Telenor

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at Telenor-saken er et klart eksempel på forskjellsbehandling av aksjonærer. Flertallet viser til at nominasjonskomiteen hadde mellom 60 og 70 kandidater da den startet prosessen med å finne nye styremedlemmer. Prosessen var basert på klart definerte kriterier, og nominasjonskomiteen hadde også engasjert et London-basert firma som rådgiver. Etter 23 møter hadde nominasjonskomiteen kommet frem til syv kompetente kandidater, som den hadde intervjuet. Etter at denne grundige prosessen var avsluttet, krevde departementet å få inn to kandidater i Telenors styrende organer. Begge kandidatene hadde nær tilknytning til Arbeiderpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener denne åpenbare forskjellsbehandlingen gjør at departementet brøt forutsetningene i Meld. St. 13 (2010–2011), og at departementet på denne måten skapte usikkerhet rundt det statlige eierskapet.

Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsdepartementets representant i nominasjonskomiteen kun forholdt seg til nominasjonskomiteens kriterievalg i løpet av prosessen, før departementet i siste del av prosessen kom med nye utspill. Disse medlemmer finner også at nominasjonskomiteens kriterievalg var i tråd med «Statens prinsipper for godt eierskap» punkt 6, jf. eierskapsmeldingen.

Disse medlemmer mener at Nærings- og handelsdepartementet ikke forholdt seg til den fastlagte prosessen i nominasjonskomiteen. Minoritetsaksjonærene var forespeilet en bred prosess med forutsigbarhet rundt kandidatutvelgelsen. Innspillet fra Nærings- og handelsdepartementet var ikke i samsvar med den fastlagte prosessen, og var i strid med prinsippet om likeverdig og åpent samarbeid i aksjonærfellesskapet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at daværende leder av nominasjonskomiteen, Jan Erik Korssjøen, i kontrollhøringen fortalte at han aldri før har opplevd at det kommer innspill på kandidater så sent i prosessen. Korssjøen sa videre at:

«Jeg har vært gjennom mange innstillinger, og ved at vi har en representant fra departementet i komiteen, har vi hatt en løpende godkjenning av kandidatene.»

Flertallet understreker betydningen av at staten har en profesjonell eierskapsforvaltning, og viser til tidligere styreleder i Telenor, Harald Norviks, uttalelse i kontrollhøringen i Stortinget den 19. desember 2012. Norvik sa følgende:

«…når staten velger å invitere andre inn som eiere ved siden av seg, pålegger det staten en plikt å opptre i henhold til de prinsippene som gjelder for blandet eierskap, og for de prinsippene som staten selv har lagt opp til.»

Flertallet mener videre at Nærings- og handelsdepartementets innspill førte til at tidligere kulturminister for Arbeiderpartiet, Hallvard Bakke, ikke ble vurdert på vanlig måte av nominasjonskomiteen før han fikk fast plass i styret i Telenor i april 2011. Flertallet finner at denne fremgangsmåten representerer en «egen vei» inn i styret, som øvrige aksjonærer ikke ville hatt tilgang til.

Flertallet mener at dette ikke er profesjonelt eierskap fra departementets side.

Flertallet viser til at det under kontrollhøringen også ble tatt opp forhold rundt Telenors salg av TV2-aksjer. I den forbindelse understreket Harald Norvik følgende:

«Jeg har selv vært utsatt for utidig press av statsråden, og det er godt kjent for komiteen, for det har dere behandlet tidligere. Det var et press for å ta en annen avgjørelse enn det styret hadde bestemt seg for å ta, en avgjørelse som styret selv har ansvar for å ta, i henhold til styringsprinsippene til staten. Det er utidig press. Det har skjedd, det kan komme til å skje igjen, og det er et forhold som man er nødt til å snakke om i offentligheten, fordi det er et brudd med statens eierstyringsprinsipper.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyredeler Norviks syn på dette punkt og mener det press Norvik ble utsatt for i den aktuelle saken, var et brudd på statens eierstyringsprinsipper.

Disse medlemmerregistrerte også at Norvik i kontrollhøringen bekreftet at det var en direkte sammenheng mellom den aktuelle saken og hans avgang som styreleder for Telenor. Disse medlemmer mener denne typen saker vil sette selskapsstyrers integritet i fare, ved at styreledere som setter selskapets interesser foran Nærings- og handelsdepartementets interesser, vil bli fjernet. En slik praksis vil være ødeleggende for tilliten til selskaper hvor staten er stor eier og er etter disse medlemmersmening i strid med de statlige eierstyringsprinsippene.

Kongsberg Gruppen ASA

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til saken om Kongsberg Gruppen ASA. Innspillet fra Nærings- og handelsdepartementet om at LO-leder Roar Flåthen skulle inn i styret, selv om ingen av de fem aksjonærvalgte medlemmene av styret var på valg, kom til valgkomiteen i Kongsberg Gruppen samme dag eller dagen etter at valgkomiteens arbeidsfrist gikk ut. Flertallet vil understreke at dette er en uryddig fremgangsmåte, og viser til at valgkomiteens leder, Sverre Valvik, uttalte følgende i kontrollhøringen:

«Jeg oppfatter ikke prosessen som fullstendig ryddig når det gjelder dette med tidspunktet…»

Løsningen som ble valgt var at Roar Flåthen ble varamedlem til styret med full godtgjørelse, men uten det ansvar som følger med styremedlemskap. Dette ble betegnet som et kompromiss. Staten var representert i valgkomiteen og var selv med på å sette hele tidsplanen for prosessen. Flertallet viser til at statens representant ikke kom med noe navneforslag under prosessen.

Flertallet understreker at representantene fra valgkomiteen ga klart uttrykk for at det valgte kompromiss ikke var noen optimal løsning for selskapet. Begge representantene for valgkomiteen bekreftet at de aldri før har vurdert noen tilsvarende løsning og at de ikke trodde de ville komme opp i en lignende situasjon senere. Flertallet viser videre til at valgkomiteens representanter bekreftet at andre aksjonærer ville være avskåret fra å ha denne formen for innflytelse på valgkomiteens arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at det har vært en diskusjon om hvorvidt det er utøvd press i denne saken. Disse medlemmer viser til følgende spørsmål i kontrollhøringen:

«Men åpenbart da ikke i tråd med det som dere egentlig mente, for dere var jo ferdig med arbeidet deres? Kolberg prøver å få dette til å fremstå som om dette ikke er noe press, at dette er noe dere gjør av fri vilje, at dette egentlig er tatt fra deres hoder – er det en riktig beskrivelse av situasjonen?»

Disse medlemmer merket seg valgkomitémedlem Alexandra Morris' entydige svar på spørsmålet: «Nei».

Disse medlemmer vil videre vise til at hverken valgkomiteens representanter eller statsråd Trond Giske hadde kjennskap til at andre selskap har en konstruksjon hvor et varamedlem uten styreansvar får godtgjørelse på samme nivå som et fast styremedlem med styreansvar.

Disse medlemmer har merket seg at statsråden til media har sagt at han ikke ser en slik konstruksjon som unaturlig når det er forventet at varamedlemmet deltar på alle styremøter i selskapet. Det har ikke lyktes disse medlemmer å få oversikt over om varamedlem Flåthen har deltatt på alle møter i selskapet, men registrerer at statsrådens forutsetning ifølge media ikke samstemmer med varamedlemmets faktiske oppmøtefrekvens. Disse medlemmer viser til at dette vil bli klart når selskapets årsberetning foreligger.

Disse medlemmerforstår at slike unaturlige konstruksjoner som kommer i stand etter press fra Nærings- og handelsdepartementet, bidrar til spekulasjoner om motivet for presset fra departementet. Den usikkerheten kan representere en fare for det berørte selskapet og troverdigheten til staten som stor eier.

Disse medlemmer vil bemerke at eierskapsutøvelsen i Kongsberg Gruppen ASA ble preget av innspill på overtid og uryddighet fra statsrådens side.

Entra Eiendom

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til saken om Entra Eiendom. Stillingen som administrerende direktør i Entra Eiendom ble aldri utlyst. Ansettelsen av Rune Olsø, tidligere leder av Trondheim Arbeiderparti, som administrerende direktør i Entra Eiendom på styremøte den 26. september 2012, var ikke ønsket av tre av styrets syv medlemmer, herunder styrets leder og nestleder. Disse mente at det var andre kandidater som var bedre kvalifisert enn Olsø.

Flertallet viser til at Justisdepartementets lovavdeling allerede i april 2012 fant at statsråd Giske ville være inhabil i saker hvis avgjørelsen innebar «særlig fordel, tap eller ulempe» for Olsø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det til tross for statsrådens inhabilitet har vært kontakt mellom både tidligere og nåværende styreleder og departementet, hvor ansettelse av ny administrerende direktør ble tatt opp. Både tidligere og nåværende styreleder bekrefter at det er naturlig at en drøfter ansettelse av ny administrerende direktør i et heleid statlig selskap med eier før ansettelse, selv om det ikke endrer de formelle ansvarsforholdene. Disse medlemmer viser i den sammenheng til følgende spørsmål og svar i kontrollhøringen:

«Spørrer: Men det kan være aktuelt å ha en diskusjon om den typen forhold med eier – det er spørsmålet – selv om ansvaret formelt ligger i styret?

Grace Reksten Skaugen: Ja, det kan det, nettopp med det eksemplet kunne man være i en situasjon hvor en settestatsråd alltid måtte behandle den type spørsmål.

Spørrer: Er det en oppfatning du deler, Hatlen?

Siri Hatlen: Generelt vil jeg si at i et 100 prosent statlig eid selskap er det etter min oppfatning og min praksis, vanlig at man orienterer eier i forkant av at styret fatter sitt endelige vedtak om en ansettelse. Det er jo også for den saks skyld at det skulle finnes informasjon styret ikke var kjent med, som eier sitter på.»

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det må være kjent for statsråd Giske at det i slike saker kan være nødvendig med tett dialog med eier. Disse medlemmer mener det er statsråd Giskes eget ansvar å be om at det oppnevnes settestatsråd i tilfeller hvor han er inhabil, og i saker som departementet på en eller annen måte vil risikere å måtte diskutere eller ta stilling til.

At statsråden først gjorde selskapet oppmerksom på sin inhabilitet i august, fire måneder etter at statsråden erklærte seg inhabil, er en uforståelig unnlatelse.

Disse medlemmer viser til at tidligere styreleder Reksten Skaugen allerede i mai 2012 informerte eier om de store interne utfordringene i styret knyttet til ansettelse av ny administrerende direktør. På det tidspunktet hadde statsråden allerede erklært seg inhabil. Kontakt med eier om forhold knyttet til ny administrerende direktør, skulle derfor gått under en settestatsråds ansvar.

Ny styreleder informerte om konfliktene knyttet til ansettelse av administrerende direktør i slutten av mai. Det ble videre avholdt møte mellom ny styreleder og eier 12. juni 2012, der det også ble orientert om prosessen knyttet til ansettelse av ny administrerende direktør. Styreleder Hatlen var på disse tidspunktene ikke kjent med at statsråden var inhabil og at hun egentlig var avskåret fra å ha slik dialog med eier under statsråd Giske. Hun ble først gjort oppmerksom på dette 17. august 2012. Hatlen bekreftet også i kontrollhøringen at denne situasjonen ble krevende både for selskapet og for eier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ble utnevnt som settestatsråd for statsråd Giske den 9. oktober 2012. Flertallet påpeker at den uavklarte situasjonen i Entra Eiendom skapte uklarhet i selskapets styrende organer.

Flertallet merker seg at regjeringen brukte lang tid på å oppnevne settestatsråd for statsråd Giske. Flertallet mener at dette skapte uklarhet i de styrende organer, og derved svekket den statlige eierstyringen av Entra Eiendom.

Flertallet mener det er statsråd Trond Giske som må bære ansvaret for at settestatsråd ikke ble oppnevnt tidligere og at han ved denne unnlatelse frarøvet selskapet muligheten til dialog med eier om en svært vanskelig situasjon for selskapet. Flertallet mener dette ikke er tilfredsstillende håndtering fra en statsråds side.

I kontrollhøringen den 19. desember 2012 kom det også frem at utkastet til styreprotokollen fra 7. mai 2012 som daværende styreleder Grace Reksten Skaugen skulle hatt til signering, hadde blitt endret. Reksten Skaugen uttalte følgende i kontrollhøringen:

«Jeg har nå fått en scannet kopi av protokollen, og det er ikke mitt utkast.»

Flertallet har merket seg dette, og mener at uklarhetene rundt styreprotokollen føyer seg inn i rekken av eksempler på uryddighet i Entra Eiendom.

Konklusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det statlige eierskapet i Norge kommer til å eksistere i lang tid fremover. I enkelte tilfeller kan det være et viktig verktøy, for eksempel når det gjelder fellesskapets eierskap til naturressurser eller strategisk kontroll for å holde hovedkontorfunksjoner i Norge. Imidlertid viser denne saken at det statlige eierskapet har utfordringer som må adresseres.

Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av en mer profesjonell utøvelse av statens eierskapspolitikk i tråd med Innst. 392 S (2010–2011) og Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi.

Disse medlemmer mener Nærings- og handelsdepartementet bør gå gjennom sin praksis med hensyn til valg av styremedlemmer i selskaper der staten har store eierinteresser.

Disse medlemmer mener det er et klart behov for en parallell prosess i Nærings- og handelsdepartementet ved utvelgelse av styremedlemmer, som sikrer at alle kandidater undergis den samme kvalitetssikringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Nærings- og handelsdepartementet gjennomgå sin praksis med hensyn til valg av styremedlemmer i selskaper der staten har store eierinteresser, og sikre at Stortingets forutsetninger følges opp.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til kontrollhøringen og det som kom frem fra flere av de inviterte om at staten generelt var altfor sen til å komme med sine innspill til styrekandidater. Dette medlem vil understreke at det er viktig at departementet opptrer ryddig i sin eierskapsutøvelse og når det gir sine innspill på kandidater. Dette medlem støtter på denne bakgrunn forslaget til vedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse medlemmer stemte imot at denne saken skulle tas opp til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det forelå ingen indikasjoner på at nærings- og handelsministeren hadde gått utover sine fullmakter og sitt ansvar som statsråd. Verken i forbindelse med oppslagene om Entra Eiendom, Kongsberg Gruppen eller Telenor var det fremkommet fakta i mediene som tilsa at statsråden hadde håndtert selskapsforvaltningen i strid med god embetsutøvelse eller de etablerte rammene for statens eierskapspolitikk slik de fremgår av eierskapsmeldingen, jf. Innst. 392 S (2010–2011) og Meld. St. 13 (2010–2011). Det er også svært uvanlig at kontroll- og konstitusjonskomiteen åpner sak på bakgrunn av ubekreftede oppslag i mediene. Disse medlemmer mener en slik sak var unødvendig og i strid med komiteens rolle og oppgave.

Disse medlemmer konstaterer at behandlingen av saken og den gjennomførte kontrollhøringen til fulle har bekreftet at dette var en riktig konklusjon. I kontrollhøringen fremkom ingen påstander eller opplysninger som underbygde behovet for en slik sak i komiteen. Tvert imot bekreftet kontrollhøringen det statsråden allerede hadde svart på skriftlige spørsmål fra komiteen.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave å gå inn i ordinære saker det er politisk uenighet om. Disse hører hjemme i den vanlige politiske debatten i de ulike fagkomiteer og i Stortinget i plenum. Fagkomiteene har også et selvstendig ansvar for å føre kontroll med den politiske håndteringen av saker i de ulike departementer. At kontroll- og konstitusjonskomiteen reiser og behandler en sak som denne, undergraver den rolledelingen som må være mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortingets øvrige komiteer og deres arbeid.

Disse medlemmer vil understreke at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke skal misbrukes, da komiteens kontrollfunksjon er av stor betydning, og komiteens autoritet og seriøsitet ikke bør bringes i miskreditt. Behandlingen av denne saken har bidratt til det. Komiteens anseelse tåler ikke mange slike saker før det også rammer komiteens troverdighet og tyngde i de store og seriøse kontrollsakene som hører hjemme i komiteen.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene var imot at det i forbindelse med høringen også ble sendt invitasjon til valgkomiteene i delstatlige selskaper. En valgkomité eller nominasjonskomité i et børsnotert selskap er et av selskapets organer, forankret i selskapets vedtekter.

Arbeidet i en valgkomité er ikke en del av statsrådens embetsutøvelse som han er ansvarlig for overfor Stortinget. Valgkomiteens interne arbeid er dermed heller ikke gjenstand for kontroll av Riksrevisjonen.

Arbeidet i en valg- eller nominasjonskomité er preget av fortrolig samarbeid med andre representanter for aksjonærfellesskapet. Dette er avgjørende for å kunne gjennomføre arbeidet. Det er også nødvendig med fortrolighet om de personer som blir vurdert og drøftet i komiteen.

En praksis der valgkomiteer blir bedt om å redegjøre for sitt arbeid i Stortinget, bryter med denne fortroligheten. Om praksisen med fortrolighet endres i selskapene med statlig eierandel, og det dermed ikke kan garanteres fullstendig fortrolighet, må det forventes at mange vil se det som lite ønskelig å være kandidater til styreverv. Dette vil innebære en særegen praksis i strid med hva som er normalt for profesjonell selskapsstyring og vil kunne skade rekrutteringen til selskapenes styrer. Det vil igjen kunne svekke selskapenes stilling og verdien av selskapene. Det som i denne saken virkelig bryter med god statlig eierskapsforvaltning, er å presse valgkomiteer til å legge ut om sitt arbeid i en åpen kontrollhøring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

En konsekvens av en slik praksis, dersom staten krever at det gis innsyn i dialogen i nominasjonskomiteer og mellom komiteer og staten, kan bli at staten ikke lenger kan delta i komiteene. Det vil svekke muligheten for å videreføre en seriøs og profesjonell statlig eierskapsforvaltning i tråd med hva man gjør i dag. Valg av styremedlemmer er blant de aller viktigste beslutningene som en eier i et selskap er involvert i. Derfor er det avgjørende viktig at staten kan delta i arbeidsformer som er nødvendig for at nominasjonskomiteene kan arbeide på en god måte.

På dette grunnlaget mener disse medlemmer at det verken er tjenlig for å ivareta statens eierinteresser eller formelt korrekt at Stortinget går inn i interne drøftinger i valgkomiteene i selskaper hvor staten har eierinteresser.

Disse medlemmer registrerer at representanter fra opposisjonspartiene i ulike sammenhenger har fremmet sterke påstander og beskyldninger i denne saken. Høyre og Fremskrittspartiet har ved Erna Solberg, Per Sandberg og Siv Jensen brukt ord som «rystende», «mafiatilstander» og «korrupsjon». Disse medlemmer konstaterer at disse påstandene verken ble gjentatt eller forsøkt dokumentert gjennom komiteens behandling eller kontrollhøring. Det kom heller ikke fram noen opplysninger som underbygget Høyre og Fremskrittspartiets beskyldninger. Disse medlemmer konstaterer at Høyre og Fremskrittspartiet har lagt seg til en arbeidsform hvor det først fremmes alvorlige beskyldninger i mediene med krav om behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen, for deretter ikke å følge disse beskyldningene opp i det formelle kontrollarbeidet. En slik arbeidsmetode forsterker ytterligere inntrykket av at Høyre og Fremskrittspartiet driver negativ politisk kampanje og ikke et reelt kontrollarbeid.

Disse medlemmer konstaterer at Nærings- og handelsdepartementet og nærings- og handelsministeren i høringen fikk svært gode skussmål for utøvelsen av statens eierskapsforvaltning. Tidligere president i NHO og nåværende styreleder i Telenor, Svein Aaser sa at:

«Når det gjelder forholdet til Nærings- og handelsdepartementet i Oslo, er min oppfatning at de utøver eierskap på en veldig profesjonell måte, på linje med de eiermiljøer som jeg ellers kjenner.»

Tidligere Høyre-statsråd Børge Brende sa at:

«Jeg opplever at kommunikasjonen mellom eier og selskapet har vært etter boka og korrekt.»

Brende sa også at:

«Når jeg da omtaler departementet, innebærer det også en karakteristikk av den konstitusjonelt ansvarlige statsråd, og vi har opplevd en profesjonell oppfølging av Mesta som konsern.»

Disse medlemmer konstaterer at kontrollhøringene viste at ingen av de innkalte valgkomiteene mente at statsråden hadde brutt prinsippene for god eierstyring. Utover et synspunkt om at innspill på styremedlemmer hadde kommet noe sent, hadde ikke medlemmene i valgkomiteen noe negativt å si om eierskapsutøvelsen til statsråden og Nærings- og handelsdepartementet. Samtidig ble det understreket at også de sene innspillene ble behandlet på en god og korrekt måte i valgkomiteene.

Nåværende leder i Telenors nominasjonskomité, Anders Skjævestad sa i høringen at:

«Det står jo ingenting i retningslinjene eller i eierskapsmeldingene om tidsfrister og om når disse innspillene skal komme, så det finnes ikke noen konkret veiledning for det. Nominasjonskomiteen i Telenor var av den oppfatning på det tidspunktet at det kom sent. Det var ikke ønskelig. Men vi må også understreke at vi mener at vi håndterte situasjonen riktig.»

Tidligere leder i nominasjonskomiteen, Jan Erik Korssjøen, sa at:

«Det som har kommet fram her, er at dette innspillet om navn kom veldig sent. Men som vi har sagt: Det må vi akseptere. Som det også er blitt sagt: Jeg mener at vi håndterte det på en god måte.»

Medlem i valgkomiteen i Kongsberg, Alexandra Morris, kommenterte i høringen statens innspill på styremedlemmer slik:

«Dette er ikke noe uvanlig for en stor eier. Det er vanlig for en stor eier å uttrykke meninger om medlemmer av styret. Det var tidspunktet som var litt uheldig.»

Morris sa også at:

«Vi hadde jo flere valg, som jeg sa innledningsvis. Men vi kom frem til en god løsning for selskapet. Alle vet jo at staten har majoritet. Men jeg følte ikke noe press. Jeg følte bare at dette var en situasjon, og her måtte vi finne en god løsning, som også ivaretok alles interesser.»

Leder i valgkomiteen i Kongsberg, Sverre Valvik sa dette i høringen:

«Hele bakgrunnen er selvfølgelig at vi fikk et forslag på bordet om at Roar Flåthen skulle velges som styremedlem. Vi fant at det var vanskelig å imøtekomme, men kom fram til et kompromiss. Bakgrunnen for det er at vi ønsket å ta hensyn til samtlige aksjonærers, også statens, ønsker i denne sammenhengen, og da fant vi at i tillegg til den kompetansen som var i styret fra tidligere, ville Flåthens kompetanse bidra positivt.»

Disse medlemmer konstaterer at løsningen med å velge Roar Flåthen som fast møtende varamedlem i styret i Kongsberg med vanlig styrehonorar, ikke var et forslag fra Nærings- og handelsdepartementet, men et kompromiss foreslått av valgkomiteen. Lederen i valgkomiteen i Kongsberg sa i høringen at:

«Vi fulgte ikke departementets innspill, for det var nemlig å velge Flåthen som styremedlem.»

På spørsmål fra representanten Bekkevold om avlønningen av dette varamedlemmet var en beslutning som valgkomiteen tok alene, eller om det var et innspill fra den største aksjonæren, svarte Valvik:

«Nei, det var valgkomiteen.»

Disse medlemmer konstaterer at etter komiteens saksbehandling og en full dags kontrollhøring er det ikke fremkommet et eneste brudd på statens retningslinjer for god eierstyring. Den eneste negative anmerkningen som gjenstår er at Nærings- og handelsdepartementet ved to anledninger har kommet med innspill på kandidater noe sent, men disse medlemmer konstaterer at heller ikke dette er et brudd med retningslinjene, og at begge valgkomiteene håndterte forslagene på en god og profesjonell måte, og kom fram til enstemmige innstillinger.

Disse medlemmer konstaterer at i retningslinjene inntatt i norsk anbefaling for eierstyring bes valgkomiteen om å «gjøre aktive søk mot aksjonærfellesskapet og forankre sin innstilling hos de største aksjeeierne». Det er dermed spesifikt nedfelt at de største aksjonærene skal få mulighet til å gi til kjenne eventuelle innvendinger, synspunkter og forslag til nominasjonskomiteens innstilling i en slik forankringsprosess. Disse medlemmer viser til at en slik forankring skal være en reell prosess hvor staten utøver sitt eierskap på en grundig måte. At det i en slik prosess kan fremkomme synspunkter fra staten som stor eier som divergerer fra valgkomiteens foreløpige innstilling, er derfor helt legitimt. Det vil ikke være i statens interesse som eier at en slik forankringsprosess blir sett på som en ren sandpåstrøing uten reell mulighet for innflytelse på den endelige innstillingen.

Disse medlemmer viser til nærings- og handelseministerens redegjørelse i høringen hvor han sa:

«At staten har klare oppfatninger, betyr ikke at vi stiller ultimative krav eller kommer med en ferdig innstilling. Vi legger opp til en åpen og bred prosess i nominasjonskomiteen – det er en av grunnene til at vi ikke kommer tidlig i prosessen med en forhåndsdeklarert løsning – og vi jobber for å finne brede kompromisser som alle kan slutte seg til, og som vinner bred oppslutning blant aksjonærene.

Alle innstillinger til styrevalg fra alle nominasjonskomiteer i alle selskaper under Næringsdepartementet, i alle år jeg har vært næringsminister, har vært enstemmig. Jeg er også glad for at valgkomiteene både i Kongsberg og i Telenor ikke har underbygd denne påstanden om et utidig press fra Næringsdepartementet, men tvert imot gitt ros – bortsett fra at vi av og til er sent ute – for måten vi jobber på for å få enstemmige og gode løsninger i nominasjonskomiteene.»

Disse medlemmer konstaterer at komiteens behandling av saken og avholdte kontrollhøring gir full dekning for statsrådens redegjørelse.

Disse medlemmer konstaterer at nærings- og handelsministeren i spørsmålet om ansettelse av ny konsernsjef i Entra ikke har vært involvert overhodet. Allerede i april 2012 ba statsråden om en vurdering av sin inhabilitet, og fikk svar på dette fra Justisdepartementet samme måned. Styreleder i Entra, Siri Hatlen, redegjorde for at hun var kjent med denne inhabilitetsvurderingen allerede på forsommeren, og at styret i Entra også ble orientert om dette i et brev fra departementet i august. Disse medlemmer konstaterer at saksbehandlingen og høringen gir grunnlag for å slå fast at statsråden har forholdt seg til inhabiliteten på en korrekt måte, og at departementet har respektert rollefordelingen mellom departementet og selskapet. Det er klart nedfelt i aksjeloven at det er styret som har ansvar for å ansette en ny konsernsjef. Dette er ikke til hinder for at Nærings- og handelsdepartementet kan gi faglige råd om hvordan en ansettelsesprosess bør gjennomføres, slik det også ble gjort i dette tilfellet.

Disse medlemmer viser til nærings- og handelsministerens svar i høringen hvor han sa:

«Det er styrets fulle og hele ansvar å ansette en ny daglig leder. Det betyr ikke at man ikke kan snakke med eierskapsavdelingen på vanlig måte – og det gjorde de også – om prosesser rundt dette rent faglig. Eierskapsavdelingen er en faglig rådgiver for f.eks. å innhente mange kandidater, bruke eksterne rådgivere og den slags dialog. Det er ikke å blande seg inn i hvem som blir ansatt. Det er ikke departementet inhabil i. Men det å blande seg borti hvem som blir ansatt, er ikke bare et brudd med inhabiliteten, men et brudd med aksjeloven. Det å sette inn en settestatsråd for å bryte med aksjeloven er en veldig uhensiktsmessig idé.»

Disse medlemmer ser det som avgjørende viktig at det statlige eierskapet ivaretar de særegne oppgavene som hel- eller deleide statlige selskaper skal sikre og videreutvikle på vegne av fellesskapet. Statlig hel- eller deleie innebærer altså langt mer enn høyest mulig aksjekurs slik det er for børsnoterte selskaper. Statlig eierskap er også et strategisk eierskap.

Disse medlemmer konstaterer at synet på statlige eierskap er en dyp konfliktlinje mellom regjeringspartiene på den ene siden og Høyre og Fremskrittspartiet på den andre. Regjeringspartiene er dypt uenige i Høyre og Fremskrittspartiets forslag om kraftig nedsalg i det statlige eierskapet. I stedet bør det statlige eierskapet opprettholdes og utøves på en aktiv måte. Disse medlemmer konstaterer at dette synet har bred oppslutning i Norge, og at Høyre og Fremskrittspartiet ikke har folkelig støtte for sine privatiseringsforslag. Disse medlemmer konstaterer at det derfor er mer opportunt for Høyre og Fremskrittspartiet å angripe utøvelsen av det statlige eierskapet. Klarer man å svekke tilliten til det statlige eierskapet, vil det kunne gjøre en privatiseringsprosess lettere å gjennomføre. Disse medlemmer konstaterer at det er legitimt at Høyre og Fremskrittspartiet står for en slik privatiseringspolitikk og vil kjempe for det. Disse medlemmer fastslår samtidig at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke skal være arenaen for en slik kamp.

Disse medlemmer viser til at etter allmennaksjeloven er styret ansvarlig for fastsettelse av daglig leders lønnsbetingelser. Disse medlemmer mener derfor at staten må ha en aktiv rolle i utvelgelsen av styremedlemmer for å sikre at styrene følger opp statens retningslinjer for samlet økonomisk godtgjørelse for ledere og en moderat lederlønnsutvikling.

Komiteen viser videre til at i henhold til allmennaksjelovens bestemmelser legger styret i et allmennaksjeselskap på selskapets generalforsamling fram en redegjørelse om lederlønn, pensjonsytelser og ev. andre godtgjørelser for selskapets ledelse. I flere heleide statlige selskaper/foretak har ledelsens samlede økonomiske godtgjørelse nådd et for høyt nivå. Komiteenvil peke på at stortingsflertallet ved flere anledninger de siste årene har påpekt behovet for en samlet, moderat økonomisk godtgjørelse for ledelsen i selskaper/foretak hvor staten er eier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber på denne bakgrunn om at berørte departementer på kommende generalforsamlinger om nødvendig fremmer protokolltilførsel slik at styret gis i oppdrag å gå gjennom de samlede økonomiske godtgjørelser for administrativ leder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til statsråd Giskes gjentatte forsikringer overfor Stortinget om at lederlønninger i statlige selskaper ikke skal være lønnsledende, og forutsetter at dette blir fulgt opp.

Flertallet har merket seg regjeringspartienes angrep på komiteens kontrollarbeid i denne innstillingen. Flertallet mener det ikke finnes noe relevant grunnlag for en slik politisering og ser det som alvorlig at regjeringspartiene forsøker å undergrave komiteens viktige kontrollfunksjon i en sak som åpenbart er en kontrollsak og klart innenfor komiteens arbeidsområde og fullmakter.