Komiteen viser til
høringen med Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, som
representerer etterlatte, pårørende og overlevende. Høringen bidro
til å gi større innsikt i de grufulle hendelsene og til større forståelse
for hjelpebehovet i etterkant av slike hendelser.
Komiteen har merket seg at de
pårørende stort sett ble informert om skyting på Utøya via telefon
fra sine barn. Mange pårørende fikk for dårlig og også misvisende
informasjon om hvor de kunne henvende seg etter at de ble oppmerksomme
på hva som skjedde. De pårørende er samtidig tydelige på at det
var et godt oppfølgingsapparat på Sundvolden med både leger og sykepleiere
og annet hjelpepersonell til stede.
Komiteen vil peke på at 22. juli-kommisjonen mener
at helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i
akuttfasen på en god måte. Helsetjenesten mobiliserte raskt store
ressurser da bomben eksploderte i regjeringskvartalet. Hele regionen
ble mobilisert, og også ambulanser fra Sverige var klare til å rykke
ut. Mange sykehus i området tok imot skadde. De hardt skadde fikk
god og nødvendig høyspesialisert behandling.
Komiteen vil også understreke
den heroiske innsatsen som AUF-ere selv viste for å redde sine venner
i en situasjon hvor de alle var i livsfare. Det er ingen tvil om
at disse handlingene bidro til at liv ble spart.
Komiteen viser til at det er
kommunene som har hatt ansvaret for oppfølgingen av skadelidte og
pårørende etter at de kom hjem. Det har ifølge den nasjonale støttegruppen
variert mye fra kommune til kommune hvordan oppfølgingen har vært.
Mange har opplevd at kompetansen hos hjelpepersonellet har variert,
og at det ikke alltid har vært vilje til å skaffe nødvendig tilleggskompetanse.
Andre har opplevd seg godt ivaretatt.
Komiteen har merket seg at det
også har variert fra fylke til fylke hvordan skjønnsmidlene som ble
bevilget til oppfølging av berørte, har vært fordelt til kommunene.
Det er også blitt stilt spørsmål ved bruken av midlene. Komiteen sendte
på denne bakgrunn spørsmål til kommunal- og regionalministeren og
helse- og omsorgsministeren om oppfølgingen av hjelpen som er gitt
og fordelingen av midlene. Svarene tyder på at det er til dels store
ulikheter fra kommune til kommune og fra fylke til fylke. Komiteen forutsetter
at Helse- og omsorgsdepartementet følger dette videre opp og mener
at alle som fortsatt har behov for hjelp, skal få det. Komiteen vil
også understreke at det er viktig at brukerne tas med på råd slik
at de kan få best mulig nytte av den hjelpen som tilbys.
Komiteen har merket seg at bedriftshelsetjenesten
i departementene har fungert godt overfor de ansatte i departementsfellesskapet,
og at departementenes likemannsstøttearbeid har fungert. Ofre og
pårørende etter bomben i regjeringskvartalet har ellers opplevd
litt forskjellig oppfølging ut fra hvilken bydel/kommune de bor i.
Komiteen viser til at såkalte
forsvarskommuner fikk skryt i høringen for sin oppfølging av berørte.
Der hadde de kunnskap og ekspertise. Forsvarets sanitet har mye
spesialkompetanse på dette området. Dette er en kompetanse som det hadde
vært nyttig å benytte i større grad også på landsbasis, en lærdom
det er viktig å ta med seg videre.
Komiteen mener tilbakemeldingene
fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene viser at alt
ikke har fungert godt nok i oppfølgingsarbeidet. De berørte savnet
et mer proaktivt og foroverlent helsevesen. Det er viktig at Helse-
og omsorgsdepartementet tar lærdom av tilbakemeldingene som kommer,
slik at en er enda bedre forberedt også på etterarbeidet ved denne type
hendelser.