Samlet utgiftsbevilgning til Arbeidsdepartementet
i 2011 utgjorde 340 595 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 10 444 mill. kroner. Arbeidsdepartementet har ansvaret
for ni virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt syv revisjonsbrev
uten merknad, og to revisjonsbrev med merknad til arbeids- og velferdsetaten
og Statens pensjonskasse (SPK).
Riksrevisjonen finner svakhetene i SPKs internkontroll
på pensjonsområdet kritikkverdig. Svakhetene gjelder avstemming
av utbetalingstransaksjoner, regnskapsføring av for mye utbetalt
pensjon, refusjoner fra andre tjenestepensjonsordninger, oppbevaring
av grunnlag for pensjonsutbetalinger og styringsinformasjon om saksbehandlingsrestanser.
God og effektiv internkontroll forebygger styringssvikt, feil og
mangler, og bidrar til at ressursene brukes på best mulig måte for
å nå hovedmålet om rett pensjon til rett tid. Riksrevisjonen merker
seg de tiltakene SPK iverksetter for å styrke internkontrollen,
og at departementet vil følge opp blant annet gjennom etatsstyringsmøter.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt
er svakheter ved informasjonssikkerheten. SPK har ca. 1 million
medlemmer, og forvalter viktig informasjon om disse. Dette stiller
høye krav til informasjonssikkerhet. SPK fikk for budsjettåret 2009
kritikk for vesentlige svakheter på dette området. Riksrevisjonen
merker seg at SPK er i ferd med å etablere et helhetlig styringssystem for
informasjonssikkerhet. Riksrevisjonen understreker viktigheten av
at departementet følger opp at forutsetningene for god informasjonssikkerhet
som forventet er på plass i løpet av 2013.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at arbeids- og velferdsetaten
siden etableringen i 2006 har fått vesentlige merknader knyttet
til kvaliteten på behandlingen av ulike ytelser etter folketrygdloven.
I tillegg kunne heller ikke Riksrevisjonen bekrefte at etatens regnskaper
for 2008 og 2009 ikke var uten vesentlige feil og mangler. Arbeids-
og velferdsetaten har 2,8 millioner brukere på landsbasis og forvalter
om lag 330 mrd. kroner (2011) fordelt på mer enn 50 ulike ytelser
og pensjoner i folketrygden.
Revisjonen i 2011 viser at det fremdeles er
utfordringer med saksbehandlingskvalitet. Riksrevisjonen ser alvorlig
på omfanget av feil og understreker at selv små feil kan ha stor
betydning for den enkelte bruker. Saksbehandlingskvalitet påvirker
også kvaliteten på de underliggende transaksjonene til regnskapet.
Arbeids- og velferdsetaten har også utfordringer med regnskaps-
og økonomiforvaltningen og informasjonssikkerheten. Etaten arbeider
systematisk med forbedringer, og tiltakene har effekt over tid.
Riksrevisjonen er enig med Arbeidsdepartementet i at det må arbeides
langsiktig, men understreker nødvendigheten av forbedringer på kort
sikt.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er et uakseptabelt
nivå av feil i saksbehandlingen av sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og foreldrepenger. Det er alvorlig at iverksatte tiltak og forbedring
av internkontrollen ikke reduserer feilratene til et akseptabelt
nivå. Det er derfor viktig at etaten prioriterer å få etablert et kvalitetssystem
med klare mål på dette området.
Riksrevisjonen merker seg at målet er å finne
en hensiktsmessig balanse mellom saksbehandlingstid og et akseptabelt
kontrollnivå. Ikt-moderniseringen, ny kompetansestrategi og jevnlig oppdatering
av nøkkelkontrollene må føre til forbedringer, og Riksrevisjonen
understreker betydningen av at departementet har en aktiv rolle i
dette arbeidet.
Arbeids- og velferdsetaten har redusert de betydelige
utfordringene som oppstod ved innføring av nytt saksbehandlingssystem
i 2008, og etaten arbeider med et kvalitetssystem på pensjonsområdet.
Det er imidlertid kritikkverdig at Arbeidsdepartementet ikke har
tydelige forventninger og gir konkrete føringer for et slikt kvalitetssystem.
Departementet har for eksempel ikke definert hvilket omfang av feil
som kan aksepteres, og har ikke satt kvalitetsindikatorer for den
enkelte pensjonstype.
Riksrevisjonen har vært kritisk til kvaliteten
i saksbehandlingen av utenlandssaker over flere år, og ser alvorlig
på at iverksatte tiltak for pensjoner med utenlandstilsnitt ikke
fører til bedre kvalitet i behandlingen. Det er positivt at Arbeids-
og velferdsdirektoratet nå har bedre oversikt over kvaliteten i
oppgaveløsingen i Nav Internasjonalt. Det er imidlertid kritikkverdig
at arbeidet med forbedringer ikke har kommet lenger, også når det
gjelder utenlandsområdet som helhet.
Inntektskontrollen er et effektivt kontrolltiltak som
skal sikre at inntektsavhengige ytelser blir beregnet og utbetalt
korrekt. Kontrollen er derfor viktig for tilliten til folketrygden.
Det er alvorlig at Arbeids- og velferdsdirektoratet på grunn av ressurssituasjonen
ikke har vært i stand til å gjennomføre inntektskontroll for inntektsåret
2010 som forutsatt. Manglende oppfølging av inntektsavvik får konsekvenser,
både for pensjonisten og for etatens mulighet til å kreve feilutbetalt beløp
tilbake. Riksrevisjonen merker seg at inntektskontrollene for 2011
pågår, og at kontrollen for 2012 skal gjennomføres som planlagt.
Riksrevisjonen er kritisk til at arbeids- og
velferdsetaten ikke har en enhetlig og effektiv saksbehandling av
saker som kan være feilutbetalinger. Utfordringene med kvalitet
i saksbehandlingen av pensjoner og ytelser fører til at etaten har
et stort omfang av slike saker. Det er betydelige restanser på området,
og berørte brukere kan få store tilbakebetalingskrav lenge etter
at feilutbetalingen ble identifisert. Videre har mange krav blitt
foreldet og tapt for staten. Riksrevisjonen tar til etterretning
det framlagte lovforslaget om å heve beløpsgrensen for feilutbetalinger
som skal kreves tilbake.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at etaten også
har betydelige utfordringer med regnskapsføringen av mulige feilutbetalinger.
Etter at Riksrevisjonen påpekte vesentlige feil og mangler i 2010, har
Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt disse utfordringene mer oppmerksomhet.
Revisjonen i 2011 viser imidlertid at direktoratet mangler relevant
og god styringsinformasjon, og at det fremdeles er vesentlige utfordringer
med saksbehandling, restanser og regnskapsføring. Riksrevisjonen
merker seg departementets vurdering om at direktoratet nå har bedre
oversikt over utfordringene og iverksetter relevante tiltak, men understreker
viktigheten av at departementet legger til rette for at forbedringsarbeidet
blir prioritert.
Riksrevisjonen ser svært alvorlig på at 70 000 pensjonister
ikke mottok korrekt lønns- og trekkoppgave for 2011. Feil og svakheter
i innberetning av pensjoner til skatteetaten har blitt tatt opp
over flere år.
Å få til en effektiv økonomiforvaltning og hensiktsmessig
regnskapsrapportering for nye virksomheter forutsetter at overordnet
departement avklarer det finansielle rammeverket når det etableres.
Riksrevisjonen er, med utgangspunkt i merknader
til arbeids- og velferdsetatens regnskap og disposisjoner de siste
årene, kritisk til at det har tatt lang tid å få på plass en langsiktig
plan for arbeidet med å forbedre regnskaps- og økonomiforvaltningen.
Det er fremdeles betydelige utfordringer på dette området. Revisjonen
i 2011 viser at Arbeidsdepartementet gir arbeids- og velferdsetatens
regnskaps- og økonomiforvaltning mer oppmerksomhet enn tidligere.
Riksrevisjonen konstaterer imidlertid at departementet ikke har
gitt konkrete føringer i den formelle styringsdialogen utover å
slutte seg til etatens eget arbeid. Direktoratet har med betydelig innsats
både oppnådd kvalitetsforbedringer og belyst flere problemstillinger
som trenger avklaring. Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader
til arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2011, men understreker
betydningen av at departementet tar en aktiv rolle i den videre
utviklingen.
Det er kritikkverdig at arbeids- og velferdsetatens
informasjonssikkerhet fortsatt er preget av vesentlige mangler.
Riksrevisjonen og Datatilsynet har tatt forholdene opp over flere
år. Flere grunnleggende forutsetninger for god sikkerhet er ennå
ikke på plass.
Det vil ta flere år før det kan forventes forbedringer
som følge av ikt-moderniseringen i etaten. Riksrevisjonen merker
seg at det fram til at denne er fullført vil bli arbeidet videre
med å utvikle styringssystemet og dokumentasjonen innen informasjonssikkerhet
for å sikre økt etterlevelse. Riksrevisjonen vil følge opp de konkrete
aktivitetene som skal gjennomføres.
Det er rapportert særskilt om Arbeidsdepartementets
manglende avklaring av Arbeids- og velferdsdirektoratets rammebetingelser
for regnskap og økonomiforvaltning, og at arbeids- og velferdsetaten
fortsatt ikke har oppnådd en tilfredsstillende informasjonssikkerhet.
Sakene er omtalt under punkt 2.2.4 og 2.2.5.
Følgende saker vil også bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteenviser til Riksrevisjonens revisjon og kontroll
av Arbeidsdepartementet og underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at det også i år er avgitt sju revisjonsbrev uten merknader
og to med merknader. Riksrevisjonen påpeker svakheter ved internkontroll
på pensjonsområdet og informasjonssikkerhet i Statens pensjonskasse. Komiteen ser
i likhet med Riksrevisjonen alvorlig på at det fortsatt er svakheter
på området informasjonssikkerhet.
Komiteen vil innledningsvis
vise til Innst. 66 S (2012–2013), jf. Dokument 3:16 (2011–2012) Riksrevisjonens
undersøkelse av partnerskapet mellom staten og kommunen i Nav. Komiteen viser
til at driftsbudsjettet til arbeids- og velferdsetaten er blitt
styrket betydelig, for å bidra til god gjennomføring av hovedprioriteringene
innenfor arbeids- og velferdspolitikken, herunder bedret kapasitet
og kompetanse.
Videre har Arbeids- og velferdsetaten fått merknad
om mangler ved saksbehandlingen av ulike folketrygdytelser. Komiteen er
klar over hvor komplisert ytelsesforvaltningen er og understreker
hvor viktig etatens arbeid med forbedringer er. Komiteen vil
peke på at etaten har eller skal sette i gang saksbehandling med
nytt regelverk på alle de største ytelsesområdene. Dette fordrer
ytterligere tiltak for å redusere feilraten. Komiteen antar
at selve utformingen av regelverk kan bidra til kompliserende forhold
og mener det derfor er nødvendig med systematisk gjennomgang også
med dette perspektiv for øye.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
har vært kritisk til kvaliteten i saksbehandlingen av utenlandssaker
over flere år. Komiteen ser med bekymring på at tiltak
ikke fører til bedre kvalitet. Med økt mobilitet og høy arbeidsinnvandring
vil utfordringer framover gjelde kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet. Komiteen legger
vekt på at direktoratet ved brev av 30. mars 2012 har tatt tak i
strategiske valg og prioriteringer for Nav Internasjonal.
Komiteen er klar over omfanget
i saksbehandlingen og at feil må forekomme. Feilraten i de undersøkte
områdene var på mellom 11 og 21 pst. av sakene og utgjorde fra 0,45
til 2,3 pst. av samlet utbetalt beløp. Riksrevisjonen kritiserer at
det ikke er satt måltall for akseptable feilrater eller kvalitetsindikatorer
for den enkelte ytelse.
Komiteen viser til departementets
brev av 12. februar 2013 der det blant annet framgår at arbeidet
med konkrete mål for akseptable feilandeler for ytelser er krevende,
og at erfaringer fra tester har vist at det ikke har vært tilstrekkelig godt
metodisk grunnlag for å operere med mål for akseptable feilandeler
av god nok kvalitet. Komiteen viser til at det fortsatt
vil ta noe tid før kvaliteten på slike målinger vurderes som tilstrekkelig
gode, men legger vekt på at dette arbeidet følges opp.
Komiteen er enig i at etatens
kontrollstrategi må vektlegge både høy kvalitet og rask behandling. Komiteen viser
til at også slike prioriteringer alltid må ta utgangspunkt i brukerperspektivet,
og mener det var meget bra at beløpsgrensen for å unnlate å tilbakekreve
feilutbetalinger ble hevet ved vedtakelse av Innst. 396 L (2011–2012)
fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og
arbeidsmiljøloven.
Komiteen er klar over at ikt-forbedringer
og moderniseringer må foregå over mange år og i stort omfang. Dette
vil gi bedre informasjonssikkerhet og minske feilrisiko. Komiteen legger vekt
på at store ikt-investeringer kan frigjøre kapasitet til ytterligere
kvalitet i brukeroppfølgingen på lengre sikt. Komiteen ser
fram til at Riksrevisjonen følger opp de konkrete aktiviteter som
skal gjennomføres.