3.1 Sammendrag

3.1.1 Innledning

Samlet utgiftsbevilgning til Arbeidsdepartementet i 2011 utgjorde 340 595 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011 utgjorde 10 444 mill. kroner. Arbeidsdepartementet har ansvaret for ni virksomheter.

3.1.2 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt syv revisjonsbrev uten merknad, og to revisjonsbrev med merknad til arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse (SPK).

3.1.2.1 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

3.1.2.1.1 Statens pensjonskasse

Riksrevisjonen finner svakhetene i SPKs internkontroll på pensjonsområdet kritikkverdig. Svakhetene gjelder avstemming av utbetalingstransaksjoner, regnskapsføring av for mye utbetalt pensjon, refusjoner fra andre tjenestepensjonsordninger, oppbevaring av grunnlag for pensjonsutbetalinger og styringsinformasjon om saksbehandlingsrestanser. God og effektiv internkontroll forebygger styringssvikt, feil og mangler, og bidrar til at ressursene brukes på best mulig måte for å nå hovedmålet om rett pensjon til rett tid. Riksrevisjonen merker seg de tiltakene SPK iverksetter for å styrke internkontrollen, og at departementet vil følge opp blant annet gjennom etatsstyringsmøter.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt er svakheter ved informasjonssikkerheten. SPK har ca. 1 million medlemmer, og forvalter viktig informasjon om disse. Dette stiller høye krav til informasjonssikkerhet. SPK fikk for budsjettåret 2009 kritikk for vesentlige svakheter på dette området. Riksrevisjonen merker seg at SPK er i ferd med å etablere et helhetlig styringssystem for informasjonssikkerhet. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at departementet følger opp at forutsetningene for god informasjonssikkerhet som forventet er på plass i løpet av 2013.

3.1.2.1.2 Arbeids- og velferdsetaten

Riksrevisjonen ser alvorlig på at arbeids- og velferdsetaten siden etableringen i 2006 har fått vesentlige merknader knyttet til kvaliteten på behandlingen av ulike ytelser etter folketrygdloven. I tillegg kunne heller ikke Riksrevisjonen bekrefte at etatens regnskaper for 2008 og 2009 ikke var uten vesentlige feil og mangler. Arbeids- og velferdsetaten har 2,8 millioner brukere på landsbasis og forvalter om lag 330 mrd. kroner (2011) fordelt på mer enn 50 ulike ytelser og pensjoner i folketrygden.

Revisjonen i 2011 viser at det fremdeles er utfordringer med saksbehandlingskvalitet. Riksrevisjonen ser alvorlig på omfanget av feil og understreker at selv små feil kan ha stor betydning for den enkelte bruker. Saksbehandlingskvalitet påvirker også kvaliteten på de underliggende transaksjonene til regnskapet. Arbeids- og velferdsetaten har også utfordringer med regnskaps- og økonomiforvaltningen og informasjonssikkerheten. Etaten arbeider systematisk med forbedringer, og tiltakene har effekt over tid. Riksrevisjonen er enig med Arbeidsdepartementet i at det må arbeides langsiktig, men understreker nødvendigheten av forbedringer på kort sikt.

Ytelser etter folketrygdloven som behandles i etatens fylkeslinje

Riksrevisjonen er kritisk til at det er et uakseptabelt nivå av feil i saksbehandlingen av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger. Det er alvorlig at iverksatte tiltak og forbedring av internkontrollen ikke reduserer feilratene til et akseptabelt nivå. Det er derfor viktig at etaten prioriterer å få etablert et kvalitetssystem med klare mål på dette området.

Riksrevisjonen merker seg at målet er å finne en hensiktsmessig balanse mellom saksbehandlingstid og et akseptabelt kontrollnivå. Ikt-moderniseringen, ny kompetansestrategi og jevnlig oppdatering av nøkkelkontrollene må føre til forbedringer, og Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet har en aktiv rolle i dette arbeidet.

Pensjoner

Arbeids- og velferdsetaten har redusert de betydelige utfordringene som oppstod ved innføring av nytt saksbehandlingssystem i 2008, og etaten arbeider med et kvalitetssystem på pensjonsområdet. Det er imidlertid kritikkverdig at Arbeidsdepartementet ikke har tydelige forventninger og gir konkrete føringer for et slikt kvalitetssystem. Departementet har for eksempel ikke definert hvilket omfang av feil som kan aksepteres, og har ikke satt kvalitetsindikatorer for den enkelte pensjonstype.

Riksrevisjonen har vært kritisk til kvaliteten i saksbehandlingen av utenlandssaker over flere år, og ser alvorlig på at iverksatte tiltak for pensjoner med utenlandstilsnitt ikke fører til bedre kvalitet i behandlingen. Det er positivt at Arbeids- og velferdsdirektoratet nå har bedre oversikt over kvaliteten i oppgaveløsingen i Nav Internasjonalt. Det er imidlertid kritikkverdig at arbeidet med forbedringer ikke har kommet lenger, også når det gjelder utenlandsområdet som helhet.

Inntektskontrollen er et effektivt kontrolltiltak som skal sikre at inntektsavhengige ytelser blir beregnet og utbetalt korrekt. Kontrollen er derfor viktig for tilliten til folketrygden. Det er alvorlig at Arbeids- og velferdsdirektoratet på grunn av ressurssituasjonen ikke har vært i stand til å gjennomføre inntektskontroll for inntektsåret 2010 som forutsatt. Manglende oppfølging av inntektsavvik får konsekvenser, både for pensjonisten og for etatens mulighet til å kreve feilutbetalt beløp tilbake. Riksrevisjonen merker seg at inntektskontrollene for 2011 pågår, og at kontrollen for 2012 skal gjennomføres som planlagt.

Regnskap og økonomiforvaltning

Riksrevisjonen er kritisk til at arbeids- og velferdsetaten ikke har en enhetlig og effektiv saksbehandling av saker som kan være feilutbetalinger. Utfordringene med kvalitet i saksbehandlingen av pensjoner og ytelser fører til at etaten har et stort omfang av slike saker. Det er betydelige restanser på området, og berørte brukere kan få store tilbakebetalingskrav lenge etter at feilutbetalingen ble identifisert. Videre har mange krav blitt foreldet og tapt for staten. Riksrevisjonen tar til etterretning det framlagte lovforslaget om å heve beløpsgrensen for feilutbetalinger som skal kreves tilbake.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at etaten også har betydelige utfordringer med regnskapsføringen av mulige feilutbetalinger. Etter at Riksrevisjonen påpekte vesentlige feil og mangler i 2010, har Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt disse utfordringene mer oppmerksomhet. Revisjonen i 2011 viser imidlertid at direktoratet mangler relevant og god styringsinformasjon, og at det fremdeles er vesentlige utfordringer med saksbehandling, restanser og regnskapsføring. Riksrevisjonen merker seg departementets vurdering om at direktoratet nå har bedre oversikt over utfordringene og iverksetter relevante tiltak, men understreker viktigheten av at departementet legger til rette for at forbedringsarbeidet blir prioritert.

Riksrevisjonen ser svært alvorlig på at 70 000 pensjonister ikke mottok korrekt lønns- og trekkoppgave for 2011. Feil og svakheter i innberetning av pensjoner til skatteetaten har blitt tatt opp over flere år.

Å få til en effektiv økonomiforvaltning og hensiktsmessig regnskapsrapportering for nye virksomheter forutsetter at overordnet departement avklarer det finansielle rammeverket når det etableres.

Riksrevisjonen er, med utgangspunkt i merknader til arbeids- og velferdsetatens regnskap og disposisjoner de siste årene, kritisk til at det har tatt lang tid å få på plass en langsiktig plan for arbeidet med å forbedre regnskaps- og økonomiforvaltningen. Det er fremdeles betydelige utfordringer på dette området. Revisjonen i 2011 viser at Arbeidsdepartementet gir arbeids- og velferdsetatens regnskaps- og økonomiforvaltning mer oppmerksomhet enn tidligere. Riksrevisjonen konstaterer imidlertid at departementet ikke har gitt konkrete føringer i den formelle styringsdialogen utover å slutte seg til etatens eget arbeid. Direktoratet har med betydelig innsats både oppnådd kvalitetsforbedringer og belyst flere problemstillinger som trenger avklaring. Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader til arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2011, men understreker betydningen av at departementet tar en aktiv rolle i den videre utviklingen.

Informasjonssikkerhet

Det er kritikkverdig at arbeids- og velferdsetatens informasjonssikkerhet fortsatt er preget av vesentlige mangler. Riksrevisjonen og Datatilsynet har tatt forholdene opp over flere år. Flere grunnleggende forutsetninger for god sikkerhet er ennå ikke på plass.

Det vil ta flere år før det kan forventes forbedringer som følge av ikt-moderniseringen i etaten. Riksrevisjonen merker seg at det fram til at denne er fullført vil bli arbeidet videre med å utvikle styringssystemet og dokumentasjonen innen informasjonssikkerhet for å sikre økt etterlevelse. Riksrevisjonen vil følge opp de konkrete aktivitetene som skal gjennomføres.

3.1.2.2 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Det er rapportert særskilt om Arbeidsdepartementets manglende avklaring av Arbeids- og velferdsdirektoratets rammebetingelser for regnskap og økonomiforvaltning, og at arbeids- og velferdsetaten fortsatt ikke har oppnådd en tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Sakene er omtalt under punkt 2.2.4 og 2.2.5.

Følgende saker vil også bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

• Pensjonstrygden for sjømenn

• Informasjonssikkerhet

• Nav

• Barnebidrag

3.2 Komiteens merknader

Komiteenviser til Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Arbeidsdepartementet og underliggende virksomheter. Komiteen har merket seg at det også i år er avgitt sju revisjonsbrev uten merknader og to med merknader. Riksrevisjonen påpeker svakheter ved internkontroll på pensjonsområdet og informasjonssikkerhet i Statens pensjonskasse. Komiteen ser i likhet med Riksrevisjonen alvorlig på at det fortsatt er svakheter på området informasjonssikkerhet.

Komiteen vil innledningsvis vise til Innst. 66 S (2012–2013), jf. Dokument 3:16 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse av partnerskapet mellom staten og kommunen i Nav. Komiteen viser til at driftsbudsjettet til arbeids- og velferdsetaten er blitt styrket betydelig, for å bidra til god gjennomføring av hovedprioriteringene innenfor arbeids- og velferdspolitikken, herunder bedret kapasitet og kompetanse.

Videre har Arbeids- og velferdsetaten fått merknad om mangler ved saksbehandlingen av ulike folketrygdytelser. Komiteen er klar over hvor komplisert ytelsesforvaltningen er og understreker hvor viktig etatens arbeid med forbedringer er. Komiteen vil peke på at etaten har eller skal sette i gang saksbehandling med nytt regelverk på alle de største ytelsesområdene. Dette fordrer ytterligere tiltak for å redusere feilraten. Komiteen antar at selve utformingen av regelverk kan bidra til kompliserende forhold og mener det derfor er nødvendig med systematisk gjennomgang også med dette perspektiv for øye.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har vært kritisk til kvaliteten i saksbehandlingen av utenlandssaker over flere år. Komiteen ser med bekymring på at tiltak ikke fører til bedre kvalitet. Med økt mobilitet og høy arbeidsinnvandring vil utfordringer framover gjelde kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet. Komiteen legger vekt på at direktoratet ved brev av 30. mars 2012 har tatt tak i strategiske valg og prioriteringer for Nav Internasjonal.

Komiteen er klar over omfanget i saksbehandlingen og at feil må forekomme. Feilraten i de undersøkte områdene var på mellom 11 og 21 pst. av sakene og utgjorde fra 0,45 til 2,3 pst. av samlet utbetalt beløp. Riksrevisjonen kritiserer at det ikke er satt måltall for akseptable feilrater eller kvalitetsindikatorer for den enkelte ytelse.

Komiteen viser til departementets brev av 12. februar 2013 der det blant annet framgår at arbeidet med konkrete mål for akseptable feilandeler for ytelser er krevende, og at erfaringer fra tester har vist at det ikke har vært tilstrekkelig godt metodisk grunnlag for å operere med mål for akseptable feilandeler av god nok kvalitet. Komiteen viser til at det fortsatt vil ta noe tid før kvaliteten på slike målinger vurderes som tilstrekkelig gode, men legger vekt på at dette arbeidet følges opp.

Komiteen er enig i at etatens kontrollstrategi må vektlegge både høy kvalitet og rask behandling. Komiteen viser til at også slike prioriteringer alltid må ta utgangspunkt i brukerperspektivet, og mener det var meget bra at beløpsgrensen for å unnlate å tilbakekreve feilutbetalinger ble hevet ved vedtakelse av Innst. 396 L (2011–2012) fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.

Komiteen er klar over at ikt-forbedringer og moderniseringer må foregå over mange år og i stort omfang. Dette vil gi bedre informasjonssikkerhet og minske feilrisiko. Komiteen legger vekt på at store ikt-investeringer kan frigjøre kapasitet til ytterligere kvalitet i brukeroppfølgingen på lengre sikt. Komiteen ser fram til at Riksrevisjonen følger opp de konkrete aktiviteter som skal gjennomføres.