Samlet utgiftsbevilgning til Helse- og omsorgsdepartementet
i 2011 utgjorde 136 192 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 4 066 mill. kroner. Helse- og omsorgsdepartementet har
ansvaret for 12 virksomheter, fire regionale helseforetak, 26 underliggende
helseforetak, ett statsforetak, ett deleid aksjeselskap og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt elleve avsluttende
revisjonsbrev uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med
merknad til Helsedirektoratet.
Riksrevisjonen mener det er svært alvorlig at Helsedirektoratet
for tredje år på rad ikke har et reviderbart regnskap. Det er ikke
mulig å gjennomføre revisjonshandlinger og innhente bevis som anses
nødvendig for å bekrefte at den delen av regnskapet som gjelder
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) ikke inneholder vesentlige feil
eller mangler. Svakhetene knytter seg til manglende sporbarhet og
mangelfulle avstemminger mellom fagsystemer og økonomisystemet.
Av direktoratets totale regnskap på 36 mrd. kroner utgjør HELFO
26 mrd. kroner. Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet
i påvente av utvikling av nye elektroniske fag- og økonomisystemer
i HELFO, vil følge opp direktoratets arbeid med etablering av kompenserende,
manuelle kontroller. Riksrevisjonen understreker betydningen av
at departementet sikrer seg at tiltakene har en kvalitet og får
en effekt som gjør at Helsedirektoratet kan avlegge et reviderbart
regnskap for 2012.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det har vært
en negativ utvikling i saksbehandlingstiden ved Pasientskadenemnda
de to siste årene. Målet som ble satt for saksbehandlingstid i tildelingsbrevet
for 2011, ble ikke nådd.
Pasientskadenemnda er klageorgan for saker behandlet
hos Norsk pasientskadeerstatning. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid
for brukere som anker erstatningssaker inn for Pasientskadenemnda
er 3,2 år. Lang saksbehandlingstid kan få økonomiske konsekvenser,
samt innebære en betydelig tilleggsbelastning for den enkelte søker.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. 104 S (2009–2010)
at tre til fire års behandlingstid for søknader om erstatning er
for lang tid, og at arbeidet må tilrettelegges for å redusere saksbehandlingstiden
betydelig.
Riksrevisjonen merker seg at departementet viser
til flere tiltak som det arbeides med for å redusere saksbehandlingstiden
hos Pasientskadenemnda. Budsjettrammen er økt, og det er foreslått
endringer av nemndsammensetninger og utvidede fullmakter for nemndene. Riksrevisjonen
forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp at tiltakene
som forventet reduserer den samlede ventetiden for brukerne til
et akseptabelt nivå.
Videre oppfølging av saken rapporteres særskilt til
neste år.
Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
avsluttet:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon av Helse- og omsorgsdepartementet hvor
det er avgitt elleve avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett
avsluttende revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.
Komiteen ser i likhet med Riksrevisjonen
alvorlig på at Helsedirektoratet for tredje år på rad ikke har levert
et reviderbart regnskap. HELFOs regnskap har mangler for sporbarhet
og avstemminger mellom fagsystemer og økonomisystemer. Helsedirektoratet
har igangsatt et omfattende, flerårig prosjekt for utvikling av elektroniske
systemer. Komiteen er klar over at dette må ta tid,
men understreker viktigheten av kompenserende tiltak i mellomtiden. Komiteen har
merket seg at departementet vil følge opp for å få på plass avstemmingrutiner nå og utviklingsarbeidet med ny IT-plattform, herunder
resursmessige konsekvenser knyttet til systemmessige og manuelle
tilpassinger.
Komiteen har videre merket seg
Riksrevisjonens påpeking av svakheter ved styringen av Pasientskadenemnda. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen konstaterer at den samlede ventetid for brukerne
ikke er på et akseptabelt nivå. Komiteen er klar
over at det vil ta tid å bygge opp saksbehandlingskapasitet som
står i rimelig forhold til vekst i antall saker. Komiteen viser til
at departementet har iverksatt økonomiske tiltak samt nemndstrukturtiltak
og at det også vurderes utvidede delegasjoner. Komiteen mener
det er viktig at den samlede innsatsen fører til redusert ventetid,
og legger til grunn at departementet følger opp dette. Komiteen slutter seg
til at saken rapporteres særskilt til neste år.
Komiteen har i 2012 hatt en særskilt
og omfattende gjennomgang av departementenes tilskuddsforvaltning,
jf. Innst. 47 S (2012–2013). Komiteen slutter seg
til at Riksrevisjonen supplerer denne med løpende revisjon med hensyn til
styring og internkontroll av tilskuddsforvaltningen i Helsedirektoratet.