9.1 Sammendrag

9.1.1 Innledning

Samlet utgiftsbevilgning til Helse- og omsorgsdepartementet i 2011 utgjorde 136 192 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011 utgjorde 4 066 mill. kroner. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for 12 virksomheter, fire regionale helseforetak, 26 underliggende helseforetak, ett statsforetak, ett deleid aksjeselskap og ett særlovsselskap.

9.1.2 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt elleve avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.

9.1.2.1 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

9.1.2.1.1 Ikke reviderbart regnskap for Helsedirektoratet

Riksrevisjonen mener det er svært alvorlig at Helsedirektoratet for tredje år på rad ikke har et reviderbart regnskap. Det er ikke mulig å gjennomføre revisjonshandlinger og innhente bevis som anses nødvendig for å bekrefte at den delen av regnskapet som gjelder Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Svakhetene knytter seg til manglende sporbarhet og mangelfulle avstemminger mellom fagsystemer og økonomisystemet. Av direktoratets totale regnskap på 36 mrd. kroner utgjør HELFO 26 mrd. kroner. Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet i påvente av utvikling av nye elektroniske fag- og økonomisystemer i HELFO, vil følge opp direktoratets arbeid med etablering av kompenserende, manuelle kontroller. Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet sikrer seg at tiltakene har en kvalitet og får en effekt som gjør at Helsedirektoratet kan avlegge et reviderbart regnskap for 2012.

9.1.2.2 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

9.1.2.2.1 Svakheter i styringen av Pasientskadenemnda

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det har vært en negativ utvikling i saksbehandlingstiden ved Pasientskadenemnda de to siste årene. Målet som ble satt for saksbehandlingstid i tildelingsbrevet for 2011, ble ikke nådd.

Pasientskadenemnda er klageorgan for saker behandlet hos Norsk pasientskadeerstatning. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for brukere som anker erstatningssaker inn for Pasientskadenemnda er 3,2 år. Lang saksbehandlingstid kan få økonomiske konsekvenser, samt innebære en betydelig tilleggsbelastning for den enkelte søker. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. 104 S (2009–2010) at tre til fire års behandlingstid for søknader om erstatning er for lang tid, og at arbeidet må tilrettelegges for å redusere saksbehandlingstiden betydelig.

Riksrevisjonen merker seg at departementet viser til flere tiltak som det arbeides med for å redusere saksbehandlingstiden hos Pasientskadenemnda. Budsjettrammen er økt, og det er foreslått endringer av nemndsammensetninger og utvidede fullmakter for nemndene. Riksrevisjonen forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp at tiltakene som forventet reduserer den samlede ventetiden for brukerne til et akseptabelt nivå.

Videre oppfølging av saken rapporteres særskilt til neste år.

Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

• styring og intern kontroll av tilskuddsforvaltning i Helsedirektoratet

Av tidligere rapporterte forhold er følgende avsluttet:

• anskaffelser i Helsedirektoratet

9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens revisjon av Helse- og omsorgsdepartementet hvor det er avgitt elleve avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.

Komiteen ser i likhet med Riksrevisjonen alvorlig på at Helsedirektoratet for tredje år på rad ikke har levert et reviderbart regnskap. HELFOs regnskap har mangler for sporbarhet og avstemminger mellom fagsystemer og økonomisystemer. Helsedirektoratet har igangsatt et omfattende, flerårig prosjekt for utvikling av elektroniske systemer. Komiteen er klar over at dette må ta tid, men understreker viktigheten av kompenserende tiltak i mellomtiden. Komiteen har merket seg at departementet vil følge opp for å få på plass avstemmingrutiner nå og utviklingsarbeidet med ny IT-plattform, herunder resursmessige konsekvenser knyttet til systemmessige og manuelle tilpassinger.

Komiteen har videre merket seg Riksrevisjonens påpeking av svakheter ved styringen av Pasientskadenemnda. Komiteen viser til at Riksrevisjonen konstaterer at den samlede ventetid for brukerne ikke er på et akseptabelt nivå. Komiteen er klar over at det vil ta tid å bygge opp saksbehandlingskapasitet som står i rimelig forhold til vekst i antall saker. Komiteen viser til at departementet har iverksatt økonomiske tiltak samt nemndstrukturtiltak og at det også vurderes utvidede delegasjoner. Komiteen mener det er viktig at den samlede innsatsen fører til redusert ventetid, og legger til grunn at departementet følger opp dette. Komiteen slutter seg til at saken rapporteres særskilt til neste år.

Komiteen har i 2012 hatt en særskilt og omfattende gjennomgang av departementenes tilskuddsforvaltning, jf. Innst. 47 S (2012–2013). Komiteen slutter seg til at Riksrevisjonen supplerer denne med løpende revisjon med hensyn til styring og internkontroll av tilskuddsforvaltningen i Helsedirektoratet.