Statens eierinteresser skal forvaltes i samsvar med
prinsipper for god eierstyring, og det skal legges særlig vekt på
måloppnåelse. Styring, oppfølging og kontroll skal tilpasses selskapenes egenart.
Eierdepartementenes oppgaver innebærer oppfølging av selskapenes
økonomiske resultater og utvikling for øvrig. Selskaper med statlige
eierinteresser som omfattes av Riksrevisjonens kontroll, hadde ved
utgangen av 2011 en egenkapital på over 750 mrd. kroner. Selskapene
hadde det samme året en omsetning på over 1 150 mrd. kroner og et
resultat etter skatt og minoritetsinteresser på over 130 mrd. kroner.
Verdien av statens eierandel i de av selskapene som er børsnoterte,
utgjorde 35 pst. av totalverdien for selskapene på Oslo Børs ved
utgangen av 2011.
Det framgår av Meld. St. 13 (2010–2011) at hovedmålet
med det statlige eierskapet i forretningsmessige selskaper er bedriftsøkonomisk lønnsomhet,
høy verdiskaping, størst mulig avkastning over tid og å legge til
rette for en god industriell utvikling.
Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge og
vurdere om statens eieroppfølging av økonomien i statlige selskaper
er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet er belyst
gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har
statlige eiere gitt konkrete mål for økonomien i selskaper med statlige
eierinteresser?
2. I hvilken grad følger statlige eiere
opp de økonomiske mål som er gitt selskaper med statlige eierinteresser?
Undersøkelsen omfatter 45 heleide og 32 deleide selskaper.
Forvaltningen av det statlige eierskapet i selskapene er underlagt
totalt 10 departementer og 18 virksomheter. Selskapene er gruppert
i to kategorier basert på selskapenes egenart, og inndelingen er
avklart med eierne. De 31 selskapene i Gruppe 1 (selskaper med forretningsmessige
mål) er kategorisert i Eierskapsmeldingen som selskaper med hovedsakelig forretningsmessige
mål, eller skal etter sin art og konkurransesituasjon styres etter
bedriftsøkonomiske prinsipper. De 46 selskapene i Gruppe 2 (selskaper
uten forretningsmessige mål) har sektorpolitiske oppgaver og formål,
og noen av selskapene er avhengige av driftstilskudd. De fleste selskapene
har forventninger om å gå i resultatmessig balanse, og deler ikke
ut utbytte til aksjonærene.
Undersøkelsesperioden dekker en femårsperiode fra
2007 til 2011. Selskaper som har hatt virksomhet i tre til fem år
innenfor perioden, er med i regnskapsanalysene. Undersøkelsen er
basert på data fra Enhetsregisteret, analyse av årsregnskaper og
statens eierberetninger for 2007–2011, gjennomgang av selskapenes
vedtekter, bekreftede regnskaps- og nøkkeltall for 2007–2011 fra selskapenes
ledelse, samt skriftlige spørsmål til samtlige eiere.
Kommunal- og regionaldepartementet
Kommunalbanken hadde et positivt avvik fra avkastningsmålet
på 21 prosentpoeng i perioden. Selskapets avkastningsmål ble justert
opp med 3,8 prosentpoeng for perioden 2010–2012 sammenlignet med
den foregående treårsperioden. Dette er et mål som ifølge Kommunal-
og regionaldepartementet samsvarer godt med den avkastningen selskapet
har oppnådd over tid. Kommunal- og regionaldepartementet oppgir ikke
at de har brukt sammenligning med andre selskaper for Kommunalbanken
i sin løpende oppfølging av selskapets resultater.
Nærings- og handelsdepartementet
Av 14 selskaper under Nærings- og handelsdepartementet
hadde sju selskaper høyere avkastning enn avkastningsmålet, mens
de andre sju selskapene hadde lavere avkastning enn avkastningsmålet.
Statkraft og tre deleide selskaper under Nærings- og handelsdepartementet
hadde en avkastning i perioden som var over 10 prosentpoeng høyere
enn avkastningsmålet, mens Argentum, Mesta Konsern og fire deleide
selskaper hadde en gjennomsnittlig avkastning som var mer enn 5
prosentpoeng lavere enn avkastningsmålet.
Nærings- og handelsdepartementet oppgir å ha formidlet
til Entra Eiendom at selskapet skal møte tilsvarende avkastningskrav
som private eiendomsbedrifter, og til Mesta Konsern at selskapet
bør gi en avkastning på linje med sammenlignbare selskaper. I oppfølgingen
av Mesta Konsern har departementet benyttet seg av ekstern bistand
til å foreta ulike vurderinger, blant annet flere verdivurderinger
og en vurdering av eierskap og strategi. Selskapet har stått overfor særlige
utfordringer knyttet til omstilling, og eier oppgir at det i perioder
har vært naturlig å fokusere dialogen på det forretningsmessige
fundamentet og tiltak for å styrke dette mer enn på avkastning og
utbytte.
Departementet bruker sammenligning med andre
selskaper i den løpende oppfølgingen av børsnoterte selskapers resultater
og utvikling. For unoterte selskaper er verdivurderinger utført av
eksterne rådgivere et viktig verktøy for at staten som eier skal
kunne vurdere den økonomiske utviklingen i sin portefølje. Departementet
oppgir at eierdialogen med unoterte selskaper, der den berører sammenlignbare
selskaper, ofte ikke dreier seg om avkastning direkte, men om observerbare
sammenlignbare måltall som driftsmargin, kapitalstruktur mv., i
tillegg til mer indirekte måltall som konkurransedyktighet og posisjonering
i markedet, bransjeutvikling, kapasitetsutnyttelse mv.
Dersom et selskap ikke oppnår tilfredsstillende industriell
utvikling over tid, kan det ifølge departementet få konsekvenser
i forbindelse med styrevalg eller tiltak basert på selskapets situasjon
og utfordringer. Departementet kan også vurdere mer særskilte tiltak
som å bringe inn andre eiere eller om konkurs eller kapitalinnskudd er
hensiktsmessig.
I sine kommentarer til undersøkelsen påpeker Nærings-
og handelsdepartementet at det vanligvis ikke gir konkrete målsettinger
(eventuelt unntatt kapitalisering) for sammenlignbare måltall, ettersom
det kan innebære en styring av selskapets daglige drift og dermed
kan være i strid med eierstyringsprinsippene.
Samferdselsdepartementet
Avinors avkastning tilsvarte i gjennomsnitt
departementets avkastningsmål for perioden. NSB og Posten hadde
en avkastning som i gjennomsnitt lå mindre enn 5 prosentpoeng under
avkastningsmålet gitt selskapene i perioden. For Baneservice lå
avkastningen mellom 5 og 15 prosentpoeng under avkastningsmålet.
Samferdselsdepartementet oppgir at løpende utvikling og tiltak for
å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet diskuteres i eierdialogen med Baneservice.
Departementet viser til at dette selskapet har vært i en omstillingsfase,
og at det har vært viktig å sikre at det finnes et seriøst norsk
selskap som kan bidra til et velfungerende marked på området. Samferdselsdepartementet
oppgir å bruke sammenligning med andre selskaper i sin vurdering av
Avinors, NSBs og Postens økonomiske utvikling. Dette utføres som
en del av verdivurderinger av selskapene, utført i forbindelse med revisjon
av avkastningsmålene.
Riksrevisjonen viser til at ett av hovedmålene med
det statlige eierskapet i forretningsmessige selskaper er at selskapene
skal ha størst mulig avkastning over tid. Forventningene i regjeringens
eierpolitikk innebærer at staten skal utforme avkastningsmål for
selskapene og følge opp selskapenes økonomiske resultater og utvikling.
Undersøkelsen viser at statlig eier ikke har satt avkastningsmål
for flere av selskapene med forretningsmessige mål, og at halvparten
av øvrige selskaper hadde en gjennomsnittlig avkastning i perioden
som var lavere enn avkastningsmålet.
Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet
i at strukturelle forhold kan være bakgrunnen for at selskapene
har hatt lavere avkastning enn departementets langsiktige forventninger.
Samtidig påpeker Riksrevisjonen at en aktiv eieroppfølging av selskapene,
der det legges vekt på å innhente et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag
til å vurdere selskapenes utvikling, er særlig viktig der utviklingen
ikke tilfredsstiller eiers forventninger. Målet med eierskapsutøvelsen
for disse selskapene er å sikre at statens kapital ikke ville vært
tjent med en alternativ plassering. Nærings- og handelsdepartementet
og Riksrevisjonen er enige om at det er rom for økt bruk av sammenligning
med andre selskaper i oppfølgingen av regjeringens eierpolitikk
overfor de forretningsmessige selskapene.
Statlig eier har ikke formidlet langsiktige
utbytteforventninger i tråd med Eierskapsmeldingen til alle selskaper
med forretningsmessige mål. For flere selskaper har gjennomsnittlig
utbytteandel i perioden ligget vesentlig høyere eller lavere enn
forventningene. Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet
og Samferdselsdepartementet i at det er eiers oppgave å vurdere
hvorvidt det er grunner til at utbytteutbetalingene i det enkelte
år bør avvike fra de langsiktige utbytteforventningene. Samtidig
viser Riksrevisjonen til at regjeringens eierpolitikk innebærer
at staten skal formidle langsiktige utbytteforventninger til selskapene
som skal være forutsigbare, ligge fast over tid, og endres dersom
selskapenes situasjon endrer seg. De langsiktige utbytteforventningene
er ett av statens virkemidler i en strategi for å nå målet om høyest mulig
verdiskaping i selskapene over tid. På bakgrunn av dette understreker
Riksrevisjonen betydningen av at eier i sin årlige avveining mellom
utbytte og tilbakeholdt overskudd legger tilstrekkelig vekt på de
langsiktige utbytteforventningene for å fremme forutsigbarhet og langsiktig
verdiskaping.
Riksrevisjonen viser også til at effektiv drift
er en del av målet for statens eierskap i selskaper som ikke har
mål om forretningsmessig avkastning. For mange av selskapene har
den statlige eieren ikke operasjonalisert og fulgt opp effektivitetskravet
på en måte som gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere måloppnåelse.
Opplysninger om hvilke selskaper dette gjelder, framgår av vedlegg
2 til Riksrevisjonens dokument. Riksrevisjonen understreker betydningen av
at disse eierne styrker sin oppfølging og kontroll av effektiv drift
i selskapene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige
selskaper for 2011 har omfattet en kartlegging og vurdering av om
statens eieroppfølging av økonomien i statlige selskaper er i tråd
med Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet er belyst gjennom
følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har
statlige eiere gitt konkrete mål for økonomien i selskaper med statlige
eierinteresser?
2. I hvilken grad følger statlige eiere
opp de økonomiske mål som er gitt selskaper med statlige eierinteresser?
Komiteen viser til at ett av
hovedmålene med det statlige eierskapet i forretningsmessige selskaper
er at selskapene skal ha størst mulig avkastning over tid. Forventningene
i regjeringens eierpolitikk innebærer at staten skal utforme avkastningsmål
for selskapene og følge opp selskapenes økonomiske resultater og
utvikling.
Komiteen merker seg at undersøkelsen
viser at statlig eier (departementene) ikke har satt avkastningsmål
for flere av selskapene med forretningsmessige mål, og at halvparten
av øvrige selskaper hadde en gjennomsnittlig avkastning i perioden
som var lavere enn avkastningsmålet. Komiteen er
enig med Riksrevisjonen i at det er rom for økt bruk av sammenligning
med andre selskaper i oppfølgingen av regjeringens eierpolitikk
overfor de forretningsmessige selskapene, og at statlig eier ikke
har formidlet langsiktige utbytteforventninger i tråd med Eierskapsmeldingen
(Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap
i en global økonomi, jf. Innst. 392 S (2010–2011)) til alle selskaper
med forretningsmessige mål.
Komiteen deler også Riksrevisjonens
syn på at effektiv drift er en del av målet for statens eierskap
også i selskaper som ikke har mål om forretningsmessig avkastning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som avgjørende
viktig at det statlige eierskapet ivaretar de særegne oppgavene
som hel- eller deleide statlige selskaper skal sikre og videreutvikle
på vegne av fellesskapet. Statlig hel- eller deleie innebærer langt
mer enn høyest mulig aksjekurs slik det er for børsnoterte selskaper.
Statlig eierskap er også et strategisk eierskap.
Eierstyringens form og innhold er formelt lovregulert
ved at eier og selskapet er tillagt forskjellig ansvar og oppgaver.
Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal
ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene
eier har gitt. Selskaper med statlige eierinteresser som omfattes
av Riksrevisjonens kontroll, hadde ved utgangen av 2011 en egenkapital
på over 750 mrd. kroner. Av Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap framgår
det at statens viktigste oppgave som eier er å sørge for godt sammensatte
og kompetente styrer som forvalter ansvaret på vegne av fellesskapet.
En samlet næringskomité var ved behandlingen av meldingen opptatt
av at staten gjennom sitt eierskap bidrar til dette.
Det framgår av statens prinsipper for godt eierskap
at styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet
og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart.
Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge styrenes
kompetanse, kapasitet og honorar i selskaper med statlige eierinteresser,
og gjøre en vurdering av dette i forhold til selskapenes formål
og egenart. Det har videre vært et mål å kartlegge eiers arbeid
med valg av styremedlemmer og oppfølging av styrene.
Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har
styrene i selskaper med statlige eierinteresser kompetanse, kapasitet
og honorar som er tilpasset selskapenes størrelse, kompleksitet,
formål og egenart?
2. I hvilken grad har eier etablert tilfredsstillende prosesser
for valg av styremedlemmer og oppfølging av styrene i selskaper
med statlige eierinteresser?
Undersøkelsen omfatter 90 selskaper. 57 av disse
er heleid av staten, og 33 er deleid. Selskapene ligger under 12
departementer og 18 virksomheter som forvalter eierskapet til totalt 32
selskaper.
I analysen er selskapene gruppert etter selskapskategori
og størrelse. Grupperingen etter selskapskategori tar utgangspunkt
i den kategoriseringen som er benyttet i Eierskapsmeldingen (Meld.
St. 13 (2010–2011)).
Riksrevisjonen viser til at det i statens prinsipper for
godt eierskap er lagt til grunn at styresammensetningen skal være
kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps
egenart. Undersøkelsen viser at styrene i 83,5 pst. av tilfellene
vurderer faktisk kompetanse lik eller høyere enn eiers vurdering
av kompetansebehovet. Videre viser undersøkelsen at det er stor
variasjon i styreledernes og styremedlemmenes tidsbruk på styrevervet.
Nærings- og handelsdepartementet og Riksrevisjonen
er enige om at sammensetningen av styrene er en svært viktig oppgave
for staten som eier, og at eier må sørge for at styrene har høy kompetanse
på de områdene som er viktige for selskapene. Departementet framhever
samtidig at departementene og selskapene kan ha hatt ulik oppfatning
om hva man legger i det enkelte kompetanseområdet og i begrepet
kompetansebehov. Riksrevisjonen har lagt til grunn at det i besvarelsene
har vært et rom for skjønn, og det er i framstillingen bare trukket
fram konkrete tilfeller hvor det synes å være stor forskjell mellom eiers
behovsvurdering og styrets vurdering av faktisk kompetanse. Etter
Riksrevisjonens vurdering har staten for mange av selskapene lyktes med
å sørge for at styrene har høy kompetanse på de områdene som er
viktige for selskapene. Samtidig er det på noen viktige områder
mangler i noen av styrenes kompetanse.
For å belyse styrenes kapasitet er styreleder
i alle selskapene blitt spurt om hvor omfattende styrearbeidet vurderes
å være. Styreleder er blitt bedt om å gi et anslag på tidsbruk i
dagsverk per år for henholdsvis styreleder og styremedlem. I de
tilfeller hvor besvarelsen er gitt som et tidsintervall, har Riksrevisjonen
benyttet høyeste verdi i sin analyse. Etter Riksrevisjonens oppfatning er
det generelt ikke grunn til å anta at styrelederne har oppgitt ressursbruk
for bare deler av styreoppgaven.
Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet
i at kapasiteten til slutt vil vise seg gjennom i hvilken grad styremedlemmene
leverer i forhold til styrets oppgaver, og her vil det selvsagt
være forskjeller mellom ulike personer. Samtidig er det Riksrevisjonens
oppfatning at de store forskjellene som er registrert i ressursbruk,
også belyser at det er svært ulik kapasitet i de undersøkte styrene. Dette
gjelder særlig for de største selskapene, der styrelederne og styremedlemmene
i stor grad har en bakgrunn som ikke gir grunn til å forvente store
systematiske forskjeller i hvor effektivt styrene arbeider.
Riksrevisjonen viser til at det er lagt til
grunn at godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets ansvar,
kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.
Riksrevisjonen er enig i at selskapets størrelse
og kompleksitet samt styrets kompetanse og ansvar er de grunnleggende
kriteriene ved fastsettelse av styrehonorar. Riksrevisjonen har
i undersøkelsen lagt til grunn at fastlønn for daglig leder i betydelig
grad gjenspeiler selskapenes størrelse og kompleksitet og det ansvar
som knytter seg til ledelse av selskapet. Riksrevisjonen mener derfor
at en vurdering av styrehonorarene opp mot tidsbruk og daglig leders
fastlønn i stor grad reflekterer de kriteriene som skal ligge til
grunn for godtgjørelsen til styrene. På bakgrunn av funnene i undersøkelsen
er det etter Riksrevisjonens vurdering ikke et rimelig grunnlag
for de store variasjonene i styrehonorarene.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens vurderinger av at det ikke er et rimelig grunnlag
for de store variasjonene i styrehonorarene. Komiteen viser
videre til at det er viktig at godtgjørelsen til styret bør reflektere
styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetenes kompleksitet. Komiteen er
enig med Riksrevisjonens vurdering av at det på noen områder er mangler
i noen av styrenes kompetanse.
Det har gjennom flere år vært et mål for spesialisthelsetjenesten
at ventetidene skal reduseres. Ved behandlingen av Dokument 3:2
(2010–2011), jf. Innst. 246 S (2010–2011) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen
at det må gis høyere prioritet til utfordringen med økte ventetider.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2011 er
det i likhet med foregående år presisert at ventetidene i spesialisthelsetjenesten
skal reduseres. Departementet har i oppdragsdokumentene satt som
mål at ventetidene skal ned mot 65 løpedager ved utgangen av 2011.
Riksrevisjonen har gjennom flere år vist at kvaliteten
på rapporteringen er mangelfull. Det har også vært en risiko for
at registreringen av ventetidene ikke er i samsvar med regelverket, og
at de oppgitte ventetidene ikke gjenspeiler de reelle ventetidene
ved alle helseforetakene.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelsen
for ventetider og hvorvidt de regionale helseforetakene har iverksatt
tilstrekkelige tiltak for å nå de fastsatte målene. Videre har undersøkelsen
hatt som formål å vurdere om ventelisterapporteringen er i henhold
til de kravene som er satt i lov om pasient- og brukerrettighetsloven,
forskrift om ventelisterapportering og rundskriv om ventelisterapportering. Formålet
er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad har
ventetidene blitt redusert?
2. I hvilken grad har de regionale helseforetakene iverksatt
tilstrekkelige tiltak for å redusere ventetidene og sikre god styring?
3. I hvilken grad er registreringen av
ventetiden i tråd med regelverket?
Resultatet av undersøkelsen bygger på data fra Norsk
pasientregister (NPR), analyser av de årlige meldingene fra de regionale
helseforetakene og dokumenter fra og intervjuer i to helseforetak, Helse
Fonna HF og St. Olavs Hospital HF, og i to regionale helseforetak,
Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF. Det er innhentet og analysert
statistikk for gjennomsnittlig og median ventetid fordelt på fagområde,
region og helseforetak for perioden 2008–2011. For 2011 er informasjon
om alle pasienter som er ordinært avviklet fra ventelister, gjennomgått.
Median ventetid gir uttrykk for midtverdien, dvs. ventetiden hvor
halvparten av pasientene har lik eller kortere ventetid, og den
resterende halvparten har lik eller lengre ventetid.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
følge utviklingen i ventetidene nøye. Riksrevisjonen understreker
at en god kobling mellom mål, risiko og tiltak i det enkelte helseforetak
er en forutsetning for å få en varig reduksjon i ventetidene. Riksrevisjonen
merker seg det arbeidet som er gjort i helseforetakene, men understreker at
det fortsatt er forbedringsmuligheter.
Ventetid til behandling i sykehus er sentral
styringsinformasjon. Det er avgjørende at ventelistestatistikken
er korrekt og at praksisen for registrering av ventetid slutt er
korrekt og ensartet. Riksrevisjonen ser alvorlig på de store avvikene
mellom faktisk påbegynt behandling og registrert ventetid slutt
for enkelte helseforetak. Feilaktig registrering av ventetid har
konsekvenser for den enkelte pasients mulighet til å planlegge behandlingsforløp
og velge behandlingssted. Videre har det konsekvenser for helseforetakenes,
departementets og Stortingets mulighet til å vurdere utviklingen
i ventetidene, da feilaktig registrering kan føre til misvisende statistikk.
Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med å sikre en korrekt og
ensartet registreringspraksis har høy prioritet.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at det
for en del pasienter og pasientgrupper ikke vil være mulig å avklare
tilstanden i vurderingsperioden. Dette kan imidlertid ikke etter
Riksrevisjonens vurdering forklare de store avvikene som undersøkelsen
viser mellom avsluttet ventetid og påbegynt behandling for enkelte
helseforetak. Riksrevisjonen vil understreke at pasientrettighetene
er et viktig virkemiddel for å styrke pasientenes rettsstilling
i møte med helsetjenesten. Det har stor betydning for pasienten
om den juridiske fristen er knyttet til behandling eller utredning.
Etter Riksrevisjonens syn er det en forutsetning for å oppfylle
intensjonen med pasientrettighetene at praksis i helseforetakene
er lik og korrekt, og at det er tydelig for pasienten når retten
til helsehjelp er oppfylt.
Komiteen ser i likhet
med Riksrevisjonen alvorlig på de store avvikene mellom faktisk
påbegynt behandling og registrert ventetid slutt for enkelte helseforetak.
Feilaktig registrering av ventetid har konsekvenser for den enkelte pasients
mulighet til å planlegge behandlingsforløp og å velge behandlingssted.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det ikke er mulig å påvise avvik mellom faktisk påbegynt behandling
og registrert ventetid slutt uten å gå inn i hver enkelt journal. Disse
medlemmer ser alvorlig på avvik mellom faktisk påbegynt
behandling og registrert ventetid, men har ikke grunnlag for å konkludere
med at det er store avvik for enkelte helseforetak.
Komiteen viser videre
til at avvikene har konsekvenser for helseforetakenes, departementets og
Stortingets mulighet til å vurdere utviklingen i ventetidene, da
feilaktig registrering kan føre til misvisende statistikk. Komiteen forutsetter
at arbeidet med å sikre en korrekt og ensartet registreringspraksis
har høy prioritet.
Komiteen vil understreke at pasientrettighetene
er et viktig virkemiddel for å styrke pasientenes rettsstilling
i møte med helsetjenesten.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 44 (2006–2007),
jf. Innst. S nr. 167 (2006–2007), støttet Stortinget regjeringens
beslutning om å slå sammen Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. Helse Sør-Øst
RHF (HSØ) ble opprettet ved kgl.res. 11. mai 2007.
HSØ fikk i oppdrag å få til en bedre samordning i
regionen og i hovedstadsområdet spesielt, jf. vedtak gitt i foretaksmøter
30. mai 2007, 27. november 2008 og 11. november 2010. Styrets vedtak,
som utgjør svar på oppdraget, er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
og bekreftet av foretaksmøtet i tråd med helseforetaksloven § 30.
HSØ har vedtatt et samlet program for utvikling og
omstilling, med Hovedstadsprosessen som ett av programmets fem innsatsområder.
Hovedstadsprosessen har blant annet ledet til at Ullevål universitetssykehus
HF, Rikshospitalet HF og Aker universitetssykehus HF ble slått sammen, og
at Oslo universitetssykehus HF (OUS) ble etablert 1. januar 2009.
Omstillingsoppdraget ble gitt til OUS på foretaksmøter
5. januar og 12. februar 2009. Oppdraget er en av landets største omstillingsprosesser
og involverer om lag 20 000 ansatte, som parallelt med omstillingen og
etableringen av nytt integrert helseforetak skal sørge for full
sykehusdrift og forsvarlige helsetjenester i samsvar med spesialisthelsetjenesteloven.
Uenighet om hvordan oppdraget skulle gjennomføres, førte til at
administrerende direktør for OUS gikk av med umiddelbar virkning
på ekstraordinært styremøte 6. juni 2011.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere kvaliteten
i planleggingen av omstillingen i Oslo universitetssykehus HF. Dette
er belyst gjennom følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad var
omstillingsoppdraget til OUS basert på en tilfredsstillende utredning?
2. I hvilken grad ble det gjennomført tilstrekkelig risikostyring
av omstillingsprosessen i 2009 og 2010 av OUS, HSØ og HOD?
I gjennomføringen er det tatt utgangspunkt i
følgende sentrale deler av omstillingsoppdraget til OUS for somatisk
virksomhet, unntatt rehabilitering:
endringer i funksjons-
og oppgavefordelingen mellom sykehus/behandlingssted
overføring av ansvaret for om lag 160 000 pasienter
i bydel Alna i Oslo og Follo i Akershus til Ahus innen 31. desember
2010 og forutsatt nedbemanning i OUS
Resultatet av undersøkelsen er basert på en
gjennomgang av dokumenter, informasjon fra intervju og data fra
Norsk pasientregister (NPR).
Riksrevisjonens dokument gir en oppsummering av
funnene fra undersøkelsen.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil
ta Riksrevisjonens funn og konklusjoner med i det videre arbeidet.
Det framheves også at det er viktig å lære av prosessen, og – når
nødvendig – justere kursen underveis. Det opplyses videre om at
det ikke er stilt noe eksakt krav til hvor raskt de ulike omstillingene
skal gjennomføres.
Riksrevisjonen har videre merket seg at ledelsen i
HSØ i rapporten for 2. tertial 2012, som ble lagt fram for styret
25. oktober 2012, bekrefter at planleggingen og gjennomføringen
av omstillingene i hovedstadsområdet har hatt svakheter, og at kompleksiteten
i sammenslåingen ble undervurdert i forberedelsene til etableringen
av OUS.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at utfordringer som
særlig har påvirket OUS sin evne og mulighet til å gjennomføre omstillingsoppdraget, var
kjent for HSØ før oppdraget ble gitt, uten at konsekvensene disse
ville kunne ha for gjennomføringsevnen til OUS og pasientbehandlingen
ble tilstrekkelig utredet eller tatt hensyn til av HSØ i planleggingen.
Utfordringene gjaldt den dårlige bygningsmessige tilstanden, spredte lokasjoner,
ulike ikt-løsninger, rekkefølgeproblematikk og økonomiske rammer.
Etter Riksrevisjonens vurdering aksepterte HSØ en meget høy gjennomføringsrisiko
allerede før omstillingsoppdraget ble gitt til OUS, og har gjennom det
bidratt til å skape urealistiske forventninger til gjennomføringen
av omstillingen.
Internrevisjonens oppsummeringsrapport 10/2012
om intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet
ble lagt fram for styret i HSØ 21. september 2012. I lys av den
betydningen det pasientadministrative arbeidet har for ivaretakelsen
av pasientsikkerheten, ser Riksrevisjonen meget alvorlig på at det
er avdekket flere vesentlige og gjennomgående mangler som gjør at
det ikke kan bekreftes at de enkelte helseforetakenes interne styring
og kontroll i det pasientadministrative arbeidet med rimelig sikkerhet
ivaretar pasientenes behandlingsbehov og rettigheter.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at det
ligger i eierrollen å følge opp at foretakenes drift og resultater
er i forhold til fastsatte krav, og i nødvendig utstrekning iverksette
korrektive tiltak. Med bakgrunn i departementets pålegg til HSØ
om å etablere system for risikostyring, har kritisk risiko ved omstillingen
i OUS blitt rapportert opp i styringslinjen fra OUS via HSØ til departementet.
Kritisk risiko som ble rapportert for 2009 og 2010, har vært gjentagende
og særlig dreid seg om kompleksiteten i omstillingsoppdraget og
de overordnede rammene for ikt og økonomi. Etter Riksrevisjonens
vurdering har verken HSØ eller departementet håndtert rapportert
kritisk risiko med å tilpasse styringen og iverksette nødvendige
korrektive tiltak tidlig nok. Siden det er eier som besitter virkemidlene for
å håndtere kritisk risiko knyttet til de overordnede rammene for
omstillingsoppdraget, innebærer dette at eierstyringen etter Riksrevisjonens
vurdering ikke er utøvd på en god nok måte innenfor de formelle
rammene som følger av helseforetaksloven.
Riksrevisjonen påpeker at gjennomføring av en omstilling
av en så komplisert karakter og et omfang som den i OUS, fordrer
at eier på begge nivå gir forutsigbare og realistiske rammer, og
at kritisk risiko knyttet til rammene aktivt blir håndtert og fulgt
opp i eierstyringen. Dette innebærer at HSØ aktivt må styre omstillingen
etter kritisk risiko og sørge for å gjøre departementet oppmerksom
på behov for nødvendige kursendringer og korrektive tiltak knyttet
til de overordnede rammene. Dersom kritisk risiko i en omstilling
knyttet til de overordnede økonomiske rammene ikke kan håndteres
av departementet, mener Riksrevisjonen dette er forhold som departementet
må gjøre Stortinget oppmerksom på. Riksrevisjonen har merket seg at
Stortinget er informert blant annet gjennom et stort antall skriftlige
spørsmål, spørretimespørsmål og Dokument 8-forslag uten at det nødvendigvis
gir en god anledning til å håndtere utfordringer ved kritisk risiko
av hovedstadsprosessen og omstillingen i OUS.
Omstillingen i OUS vil bli fulgt opp videre
av Riksrevisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ser i likhet med Riksrevisjonen alvorlig på at utfordringer som
særlig har påvirket OUS sin evne og mulighet til å gjennomføre omstillingsoppdraget,
var kjent for HSØ før oppdraget ble gitt. Allikevel ble ikke gjennomføringsevnen
til OUS og pasientbehandlingen tilstrekkelig utredet eller tatt
hensyn til. Utfordringene gjaldt den dårlige bygningsmessige tilstanden,
spredte lokasjoner, ulike IKT-løsninger, rekkefølgeproblematikk
og økonomiske rammer.
Flertallet registrerer at HSØ
aksepterte en meget høy gjennomføringsrisiko allerede før omstillingsoppdraget
ble gitt til OUS, og har gjennom det bidratt til å skape urealistiske
forventninger til gjennomføringen av omstillingen.
Flertallet ser i likhet med Riksrevisjonen meget
alvorlig på at det er avdekket flere vesentlige og gjennomgående
mangler som gjør at det ikke kan bekreftes at de enkelte helseforetakenes interne
styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet med rimelig
sikkerhet ivaretar pasientenes behandlingsbehov og rettigheter.
Flertallet er enig med Riksrevisjonen
i at det ligger i eierrollen å følge opp at foretakenes drift og
resultater er i forhold til fastsatte krav, og i nødvendig utstrekning
iverksette korrektive tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
departementet har erkjent at omstillingene både ved Oslo universitetssykehus
og andre store omstillingsprosesser har høy risiko. Samtidig har
omstilling vært påkrevd. Omstillingene har skjedd i en økonomisk
anstrengt situasjon. Helse Sør-Øst har tatt hensyn til dette gjennom
å omdisponere i alt 3,1 mrd. kroner innad i regionen til omstillingen
ved Oslo universitetssykehus i perioden 2010–2013. Dersom bemanningen
hadde vært tatt ned, som forutsatt ved Oslo universitetssykehus,
ville budsjettoverskridelsene vært mindre og fremdriften raskere. Disse
medlemmer legger til grunn at erfaringer fra omstillingsprosjektet
i hovedstadsområdet vil gi grunnlag for læring som kan benyttes
ved andre omstillinger. Disse medlemmer viser til
at departementet i ettertid har sett at tiltak knyttet til endring
av styre og ledelse ved Oslo universitetssykehus, burde ha vært
iverksatt tidligere.
Disse medlemmer viser videre
til at revisjonen som konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst har gjennomført
av intern styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet,
har avdekket avvik som påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. Disse
medlemmer viser til styrets vedtak av 21. september 2012
om tiltak for å følge opp revisjonen. Disse medlemmer viser videre
til at det er nødvendig med bevisstgjøring for å erkjenne risiko
samt endringer av holdninger og kultur for å forbedre det pasientadministrative
arbeidet. Disse medlemmer understreker at det i tillegg
må gjennomføres tilstrekkelige opplæring-, oppfølgings- og ledertiltak.
Komiteen er tilfreds
med at Riksrevisjonen følger opp omstillingen ved OUS.
Målet for statens eierskap i Norsk rikskringkasting
AS (heretter NRK) er å sørge for god allmennkringkasting i Norge. Allmennkringkastingsoppdraget
består i å produsere og formidle innhold som gir den norske befolkningen
økt innsikt, forståelse og opplevelse. Oppdraget er nedfelt i NRKs
vedtekter. NRK skal normalt gå i regnskapsmessig balanse. Kulturdepartementet
forvalter eierskapet i NRK. NRK skal ha effektiv drift.
Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere i
hvilken grad driften og forvaltningen av NRKs virksomhet er i samsvar
med målet om effektiv ressursbruk.
Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
Undersøkelsen er basert på dokumentanalyse, intervju,
skriftlige spørsmål, tidsserieanalyse av regnskapsdata og statistikk.
Undersøkelsens vurderinger er basert på analyser av produktivitet
og programsammensetning i TV, ettersom den største andelen av de
direkte henførbare kostnadene er knyttet til TV-produksjon.
Riksrevisjonens dokument gir en oppsummering av
funnene fra undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at driften til NRK
skal være effektiv. Riksrevisjonen er enig med Kulturdepartementet
i at en vurdering av effektiviteten i NRK må omfatte oppfyllelsen
av samfunnsoppdraget, oppslutningen i befolkningen og kostnadseffektivitet.
På bakgrunn av Medietilsynets vurderinger har Riksrevisjonen lagt til
grunn at samfunnsoppdraget er ivaretatt på en tilfredsstillende
måte. Videre har det ikke vært vesentlige endringer i oppslutningen
i befolkningen målt i markedsandel. Riksrevisjonen mener derfor
at det er svært relevant å gjennomføre en særskilt analyse av NRKs
produktivitet og programsammensetning.
NRKs produktivitet i TV-produksjonen ble kraftig
forbedret fra 2003 til 2008. Etter 2008 har produktiviteten blitt
redusert, samtidig som andelen sendte programmer med høye produksjonskostnader
har gått ned. Etter Riksrevisjonens vurdering har Kulturdepartementet
hittil ikke innhentet informasjon som på en god måte er egnet til
å vurdere hvorvidt NRKs drift er effektiv. Slik informasjon er viktig
i Kulturdepartementets eieroppfølging og når departementet skal
behandle forslaget til årlig kringkastingsavgift. Riksrevisjonen
har merket seg at Kulturdepartementet vil forbedre NRKs rapportering
om kostnadseffektivitet, og at departementet har som intensjon å gjøre
en selvstendig og kritisk vurdering av NRKs forslag til metode for
å rapportere bedre om effektivitet. Riksrevisjonen understreker
viktigheten av at Kulturdepartementet vurderer effektiviteten i
NRKs drift på en mer systematisk måte, og mener at departementet
har betydelige muligheter til å styrke sin oppfølging av NRKs ressursutnyttelse.
Komiteen viser til
at driften til NRK skal være effektiv, og er enig med Riksrevisjonen
i at en vurdering av effektiviteten i NRK må omfatte oppfyllelsen
av samfunnsoppdraget, oppslutningen i befolkningen og kostnadseffektivitet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at Kulturdepartementet vurderer effektiviteten
i NRKs drift på en mer systematisk måte, og finner i likhet med
Riksrevisjonen at departementet har betydelige muligheter til å
styrke sin oppfølging av NRKs ressursutnyttelse.
Studentsamskipnadenes formål er å tilby velferdstjenester
til studenter ved det enkelte lærested for å støtte opp om de særskilte
behov studentene har i kraft av sin livssituasjon som studenter.
Studentvelferdstilbudet er et sentralt virkemiddel for å tilrettelegge
for lik mulighet til høyere utdanning. Velferdstilbudet skal tilpasses studentenes
ønsker og behov, lokale tilbud, inntektsgrunnlag og samskipnadenes
økonomi.
Studentsamskipnadene finansieres gjennom brukerbetaling
og offentlig støtte blant annet i form av statlige tilskudd til
studentvelferdsformål, semesteravgift, fri stasjonsytelser og andre
ytelser fra utdanningsinstitusjonene. I 2011 hadde studentsamskipnadene
215 115 medlemmer og omsatte for om lag 3,5 mrd. kroner. Samskipnadenes
samlede inntekter var fordelt på: bolig (34 pst.), bokhandel (17
pst.), bespisning (16 pst.), barnehage (13 pst.), trening (5 pst.)
og studenthus (1 pst.). Øvrig virksomhet, inkludert ulike helse-
og sosialtjenester, sto for 14 pst. av inntektene. Offentlig støtte,
blant annet statstilskudd til drift og studentboliger, offentlige
tilskudd til helseformål og barnehagedrift, semesteravgift og annen
støtte, utgjorde nærmere 622 mill. kroner av driftsinntektene. Samskipnadenes
samlede totalkapital utgjorde 10,1 mrd. kroner, med en egenkapitalandel
på 24 pst. Bokført verdi av tomter, bygninger og anlegg under utførelse
var om lag 8,1 mrd. kroner.
Studentsamskipnadene skal på lang sikt gå i
balanse og har ikke profitt som formål.
Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvorvidt
studentsamskipnadenes drift er økonomisk forsvarlig, herunder at
den økonomiske driften er innrettet mot å gi studentene et godt velferdstilbud,
og om samskipnadenes ledelse og styre utøver tilfredsstillende økonomisk
styring.
Målet er belyst gjennom følgende problemstillinger:
Undersøkelsen omfatter 24 norske studentsamskipnader
underlagt Kunnskapsdepartementets tilsyn. Undersøkelsen er basert
på en analyse av regnskapsdata (både årsregnskap, segmentregnskap
og internregnskap), dokumentgjennomgang og to spørreundersøkelser.
Alle regnskapsdata er verifisert av samskipnadene.
For å belyse samskipnadenes økonomiske situasjon
og utvikling, er samskipnadenes årsregnskap for årene fra 2008 til
2011 analysert.
Riksrevisjonen har merket seg de tiltakene Kunnskapsdepartementet
har iverksatt de siste årene for å styrke tilsynet med studentsamskipnadene.
Dette omfatter både videreutvikling av tilsyn og oppfølging innenfor
gjeldende regelverk, endringer i lov og forskrift som vil tre i
kraft 1. januar 2013, og mer detaljerte og standardiserte krav til
samskipnadenes rapportering. Riksrevisjonen er enig med Kunnskapsdepartementet
i at studentsamskipnadenes styrer har ansvaret for at studentsamskipnadene
blir forvaltet tilfredsstillende, og at oppfølging av samskipnadene
skal foregå innenfor de rammene studentsamskipnadsloven gir. Undersøkelsen viser
at det fortsatt er betydelige svakheter på områder der Kunnskapsdepartementet
allerede har iverksatt tiltak. Etter Riksrevisjonens vurdering foreligger
det et behov for å styrke tilsynet og oppfølgingen av samskipnadene
ytterligere, og Riksrevisjonen har merket seg at departementet framover
vil ha særskilt oppmerksomhet på studentsamskipnadenes segmentregnskaper,
interne styring og økonomistyring.
Komiteen registrerer
at undersøkelsen viser at det fortsatt er betydelige svakheter på
områder der Kunnskapsdepartementet allerede har iverksatt tiltak. Komiteen finner
i likhet med Riksrevisjonen et behov for å styrke tilsynet og oppfølgingen
av samskipnadene ytterligere, og har merket seg at departementet
framover vil ha særskilt oppmerksomhet på studentsamskipnadenes
økonomistyring.
Etter helseforetaksloven § 34 og vedtektene
§ 15 skal de regionale helseforetakene hvert år utarbeide og forelegge
en årlig melding til departementet om foretaket og dets virksomhet. Meldingen
skal redegjøre for hvordan kravene som departementet har stilt i
foretaksmøte/oppdragsdokument, er fulgt opp.
Det framgår av økonomireglementet § 10 at staten
skal forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede prinsipper
for god eierstyring, blant annet at fastsatte mål for hvert enkelt
selskap nås. For å sikre god internkontroll og pålitelig styringsinformasjon
må helseforetakene sørge for å følge reglene i forskrift om internkontroll for
sosial- og helsetjenesten. Virksomhetens internkontroll skal gi
en rimelig grad av sikkerhet for at virksomheten når målene og etterlever
lover og regler, og at resultatrapporteringen er korrekt.
Riksrevisjonen har gått gjennom de regionale helseforetakenes
rapportering i årlig melding, og vurdert måloppnåelsen på enkelte
utvalgte kvalitetsindikatorer og kvaliteten på rapporteringen. Kvaliteten
på rapporteringen er vurdert som tilfredsstillende hvis den er dekkende
og relevant. Den er vurdert som mangelfull hvis den er enten upresis
og/eller ufullstendig, og dermed ikke gir god nok styringsinformasjon.
Et utkast til sak ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet
i brev 12. juli 2012. Departementets kommentarer i brev 22. august
2012 er i hovedsak tatt hensyn til av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet også
mener det fremdeles er potensial for bedre rapportering og at det
er et stykke igjen før målene gitt i oppdragsdokumentene er nådd. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at det fortsatt er stor variasjon i kvaliteten på
rapporteringen fra de regionale helseforetakene. Riksrevisjonen legger
til grunn at departementet vil ha en tett og aktiv oppfølging av
de regionale helseforetakene for å sikre tilfredsstillende rapportering.
Komiteen har i likhet
med Riksrevisjonen merket seg at det fremdeles er potensial for
bedre rapportering og at det er et stykke igjen før målene gitt
i oppdragsdokumentene er nådd. Komiteen ser også
alvorlig på at det fortsatt er stor variasjon i kvaliteten på rapporteringen,
og legger i likhet med Riksrevisjonen til grunn at departementet
har en tett og aktiv oppfølging av de regionale helseforetakene
for å sikre tilfredsstillende rapportering.
HiST kompetanse AS er heleid av staten, og statens
eierskap forvaltes av Høgskolen i Sør-Trøndelag. Selskapets regnskap
for 2011 ble godkjent i generalforsamlingen 30. april 2012. Av regnskapet
framgår det at selskapet i 2011 utbetalte lønn til styremedlemmer
for prosjektrelatert arbeidsinnsats på til sammen 167 387 kroner.
I statens prinsipper for godt eierskap slås
det fast at styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor
selskapets ledelse på vegne av eierne. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har i behandling av lignende saker presisert at selskapets styremedlemmer
ikke bør utføre konsulentoppdrag eller andre særskilte honorerte
oppdrag for det selskapet de sitter i styret i. Komiteen har videre
understreket at styremedlemmers uavhengighet er meget viktig, og
forutsatt at dette hensynet ivaretas.
Riksrevisjonen viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen
har forutsatt at det på prinsipielt grunnlag bør unngås at selskapenes styremedlemmer
utfører konsulentoppdrag eller andre særskilt honorerte oppdrag
for det selskapet der de sitter i styret. Riksrevisjonen vil på denne
bakgrunn påpeke at Høgskolen i Sør-Trøndelag, som forvalter statens
interesser i HiST kompetanse AS, burde påsett at selskapet ikke
ga prosjektrelaterte oppdrag til medlemmer av styret i selskapet.
Videre bør Kunnskapsdepartementet følge opp at universiteter og høyskoler,
som forvalter statens interesser i selskaper, påser at styremedlemmer
i disse selskapene ikke har andre honorerte oppdrag i selskapet.
Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskapsdepartementet
vil følge opp saken overfor Høgskolen i Sør-Trøndelag, og forutsetter
at styremedlemmer i framtiden ikke vil motta lønn for andre oppdrag
i selskapet.
Komiteen viser til
at den tidligere har forutsatt at det på prinsipielt grunnlag bør
unngås at selskapenes styremedlemmer utfører konsulentoppdrag eller
andre særskilt honorerte oppdrag for selskaper hvor de sitter i
styret. På denne bakgrunn vil komiteen påpeke at
Høgskolen i Sør-Trøndelag, som forvalter statens interesser i HiST
kompetanse AS, burde påsett at selskapet ikke ga prosjektrelaterte
oppdrag til medlemmer av styret i selskapet. Videre mener komiteen i likhet
med Riksrevisjonen at departementet må følge opp at universiteter
og høyskoler som forvalter statens interesser i selskaper, påser
at styremedlemmer i disse selskapene ikke har andre honorerte oppdrag
i selskapet.
Kunnskapsdepartementet har med hjemmel i universitets-
og høyskoleloven § 12-4 fastsatt rundskriv F-20-07. Reglementet
slår fast at universitetene verken direkte eller indirekte kan subsidiere
aktivitet i samarbeidende virksomhet.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011)
om at det for flere universiteter var betydelige svakheter i de
systemene som var etablert for å forhindre at kommersialiseringsselskapene
subsidieres. Ved Stortingets behandling av saken framkom det at
kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke var tilfreds med dette.
Komiteen understreket viktigheten av at Kunnskapsdepartementet sørger
for at selskapenes regnskap gir et riktig bilde av det økonomiske
mellomværendet mellom universitet og selskap, slik at det i større
grad kan etterprøves om tjenestesalget innebærer subsidiering eller ikke.
Komiteen forutsatte at departementets oppfølging i framtiden blir
på en mer aktiv måte enn bare å basere oppfølgingen på ordinært innsendt
materiale.
Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskapsdepartementet
vil invitere de aktuelle universitetene til et møte om organiseringen
av kommersialiseringsaktivitetene, og om hvordan undersøkelsen bør
følges opp videre.
Riksrevisjonen er enig i at institusjonene selv bør
avgjøre hvordan de vil organisere kommersialiseringsvirksomheten
i tråd med regelverket. Samtidig mener Riksrevisjonen at Kunnskapsdepartementet
som en del av en mer aktiv oppfølging, må føre tilsyn med at etablert finansieringspraksis
ikke medfører subsidiering. Videre er det etter Riksrevisjonens
vurdering behov for at departementet i sin oppfølging bidrar til
å synliggjøre god praksis og institusjonenes muligheter for å etablere
en robust finansiering innenfor regelverket.
Komiteen er enig med
Riksrevisjonen i at Kunnskapsdepartementet må føre tilsyn med at etablert
finansieringspraksis ikke medfører subsidiering. Komiteen mener
videre i likhet med Riksrevisjonen at det er behov for at departementet
i sin oppfølging bidrar til å synliggjøre god praksis og institusjonenes
muligheter for å etablere en robust finansiering innenfor regelverket.
I desember 2010 kjøpte Statskog SF skogeiendommer
fra Orkla for 1,725 mrd. kroner. Ved behandlingen av Prop. 11 S
(2010–2011), jf. Innst. 153 S (2010–2011), vedtok Stortinget kapitalforhøyelse
og statlig lån til Statskog SF på tilsvarende beløp. I Meld. St.
13 (2010–2011) framkommer det at virksomheten innenfor skogbruk
skal sørge for at muligheter for skogproduksjon på egen eiendom
utnyttes som grunnlag for økonomisk verdiskaping, bedriftsøkonomisk
resultat og høye skogverdier. Meldingen viser til at oppkjøpet i
2010 vil muliggjøre salg av spredte skogeiendommer foretaket eier
fra før, noe som vil effektivisere skogsdriften og styrke foretakets
økonomi. Videre påpekes det at oppkjøpet utvider foretakets skogressursbase
vesentlig, og at dette gir grunnlag for økt avvirkningsvolum.
Landbruks- og matdepartementet oppgir at økningen
av foretakets egenkapital etter kjøpet av selskapene fra Orkla ASA
gjør at avkastningskravet som i 1999 ble fastsatt til 7 pst., ikke lenger
er relevant for hele selskapskapitalen, ettersom det ved investeringen
er tatt utgangspunkt i lavere avkastningskrav enn 7 pst. Departementet
viser til at verdivurderingene og avkastningskravet som ble lagt
til grunn ved kjøpet, brukes som grunnlag for resultatoppfølging for
de nye eiendommene.
Statskogs nyinnkjøpte eiendommer hadde et resultatbidrag
på 19,1 mill. kroner i 2011. De nye eiendommene hadde samlet en
gjennomsnittlig bokført verdi i 2011 på 1,7 mrd. kroner. Dette innebærer
at totalkapitalrentabiliteten var på 1,1 pst. i 2011. Rentekostnader
for det ansvarlige lånet som ble tatt opp i forbindelse med oppkjøpet, var
på 24,4 mill. kroner.
Departementet oppgir at det er flere engangsposter
som påvirker det regnskapsmessige resultatbidraget fra de nyinnkjøpte
eiendommene. Lønnskostnader i de tre selskapene utgjorde 7,3 mill.
kroner i 2011. De tre oppkjøpte selskapene har i dag ingen lønnskostnader,
og eiendommene drives av ansatte i Statskog SF. Hovedkontoret i et
av selskapene ble solgt med en regnskapsmessig gevinst på 6,5 mill.
kroner. Datterselskapene ble belastet for sin andel av Statskog-konsernets felleskostnader
i 2011-regnskapet med 10,2 mill. kroner. I tillegg kom avskrivninger
på 2 mill. kroner. Ifølge departementet gir dette en kontantstrøm
for 2011 på 32,1 mill. kroner, noe som utgjør om lag 1,8 pst. av
kjøpesummen, og som er i tråd med forventningene fra oppkjøpet.
Foretaket presenterte resultatene for de nyinnkjøpte
eiendommene i foretaksmøtet i juni 2012. Foretaket formidlet at
både avvirkningsnivå og tømmerpriser var på nivå med det som var
forutsatt ved oppkjøpet, mens driftskostnadene var noe høyere enn
forutsatt. Departementet påpeker at resultatene fra selskapene i
stor grad vil variere med avvirkningsnivå. Departementet viser til at
resultatet for 2011 er som forventet med årlig avvirkning fra de
oppkjøpte selskapene på 200 000 m3 tømmer.
Det er gjennomført prognoser for avvirkning med en tidshorisont
på 100 år delt inn i tiårsperioder. Prognosene viser at det er forventet
et lavere avvirkningsnivå enn i 2011 de neste 20 årene. Etter dette
er avvirkningsnivået forventet å øke betydelig fram mot den sjuende tiårsperioden.
Deretter vil volumet gå noe ned igjen. De langsiktige prognosene
for tømmerpriser og driftskostnader er forventet å ligge på samme
nivå som i 2011. Departementet oppgir at foretaket forventer noen
forbedringer i de nærmeste årene med effekt av stordriftsfordeler
og bedre arrondering.
I det ordinære foretaksmøtet i 2010 vedtok departementet
å gjennomføre en ekstern vurdering av avkastningsmuligheter for
foretakets eiendommer. I Prop. 11 S (2010–2011) om oppkjøpet av
Orklas eiendommer framkommer det at departementet vil gå gjennom
avkastnings- og utbyttekravene til foretaket. Det er gjennomført en
ekstern verdivurdering av selskapet på oppdrag fra Landbruksdepartementet.
Departementet uttaler at resultatene og vurderingene fra rapporten
vil bli lagt til grunn når det skal settes nye mål for virksomheten.
Departementet oppgir at det vil legge fram sine vurderinger på en
egnet måte for Stortinget når saken er ferdigbehandlet i regjeringen.
I statsrådens beretning for 2011 vises det til at forutsetningene
for oppkjøpet av skogeiendommene fra Orkla ASA så langt er fulgt
opp.
Riksrevisjonen konstaterer at avkastningen på
de nyinnkjøpte skogeiendommene fra Orkla var lav i 2011 og ikke
dekket foretakets rentekostnader på det ansvarlige lånet som ble
tatt opp i forbindelse med oppkjøpet. Gitt foretakets fordeling
av felleskostnader på de nyinnkjøpte eiendommene var avkastningen
også lavere enn departementets forventninger fra oppkjøpet. Riksrevisjonen
har videre merket seg at verdien på disse eiendommene ligger i et
økt avvirkningsnivå 20–80 år fram i tid. Avkastningen de nærmeste
20 årene vil dermed ikke bli høyere enn i 2011. Etter Riksrevisjonens
vurdering innebærer dette en betydelig usikkerhet knyttet til om
eiendommene vil gi en tilfredsstillende avkastning på statens investerte
kapital over tid.
Riksrevisjonen har merket seg at verdien av
de oppkjøpte skogene ble fastsatt ved å beregne nåverdi av framtidige
kontantstrømmer ved et markedsmessig avkastningskrav. Etter Riksrevisjonens
oppfatning må en slik kontantstrømanalyse omfatte alle relevante
inntekter og kostnader. I beregningene som er lagt fram for Riksrevisjonen
er det lagt til grunn at de oppkjøpte selskapene ikke har lønnskostnader
til egne ansatte, men at eiendommene drives av ansatte i Statskog
SF. På denne bakgrunn mener Riksrevisjonen at de oppkjøpte selskapenes
andel av Statskog-konsernets felleskostnader må inkluderes i en
kontantstrømanalyse. Riksrevisjonen holder derfor fast ved at avkastningen
for 2011 på de nyinnkjøpte eiendommene, gitt foretakets fordeling
av felleskostnader, var lavere enn det departementet har lagt til
grunn i sin vurdering.
Riksrevisjonen er enig i at det er for tidlig
å vurdere om forutsetningene for oppkjøpet blir innfridd. Samtidig
peker Riksrevisjonen på at vurderingene av dette i flere tiår framover
vil være påvirket av at forretningsmessigheten i oppkjøpet er knyttet
til forventningen om høy inntjening i den siste delen av hundreårsperioden.
Dette innebærer at staten som eier ikke kan forvente normal markedsmessig
avkastning på disse investeringene før om mer enn 20 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at i beregningene som er lagt fram for Riksrevisjonen er
det lagt til grunn at de oppkjøpte selskapene ikke har lønnskostnader
til egne ansatte, men at eiendommene drives av ansatte i Statskog
SF. På denne bakgrunn mener flertallet som Riksrevisjonen
at de oppkjøpte selskapenes andel av Statskog-konsernets felleskostnader
må inkluderes i en kontantstrømanalyse. Avkastningen for 2011 på
de nyinnkjøpte eiendommene var lavere enn det departementet har
lagt til grunn i sin vurdering. Flertallet viser
til at saken ble behandlet i Stortinget i 2010, jf. Innst. 153 S (2010–2011)
og Prop. 11 S (2010–2011) og viser til at spørsmålet om oppkjøpets
forutsetninger stod sentralt.
Flertallet er imidlertid enig
med Riksrevisjonen i at det er for tidlig å vurdere om forutsetningene
for oppkjøpet blir innfridd. Flertallet imøteser
at departementet legger frem sine forutsetninger på en egnet måte
for Stortinget når saken er ferdigbehandlet i regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
det i statsrådens svar til Riksrevisjonens undersøkelse er pekt
på at Statskog SFs investering er av langsiktig karakter, og tiden
vil måtte vise hvordan forutsetningene slår til. Så langt er det
ikke avdekket feil i de vurderingene som er gjort av ledende nasjonal ekspertise
innen finans, økonomi og skogbruk. Det er derfor vanskelig å se
at det er grunnlag for å trekke investeringen i tvil etter ett års
drift, ettersom utviklingen så langt har vært i tråd med forutsetningene
for oppkjøpet. I forkant av investeringen ble det foretatt en grundig
prosess der verdien av selskapene for Statskog SF ble fastsatt etter
ordinære forretningsmessige prinsipper. For et selskap som ikke
er børsnotert må avkastningen av så langsiktige investeringer det her
er snakk om, vurderes ut fra årlige resultater og verdivurderinger
som gir grunnlag for å vurdere verdiutviklingen. Departementet har
med støtte i vurderingene fra PwC i forbindelse med verdivurderingen
av Statskog SF i 2011 ikke funnet grunnlag for å endre forutsetningene
som ble lagt til grunn i forkant av investeringen. Disse
medlemmer viser til at departementets forventninger for
oppkjøpet så langt er oppfylt. Med utgangspunkt i statsrådens svar
kan heller ikke komiteen se at Statskog SFs allokering av felleskostnader
i sitt regnskap har betydning for vurderingen av om investeringen
så langt har svart til forventningene. Disse medlemmer finner
på dette grunnlag ikke grunn til å anta at avkastningen for 2011
på de nyinnkjøpte eiendommene var lavere enn det departementet har lagt
til grunn i sin vurdering. Disse medlemmer viser
til at saken ble behandlet i Stortinget i 2010, jf. Innst. 153 S
(2010–2011) og Prop. 11 S (2010–2011), og viser til at spørsmålet
om oppkjøpets forutsetninger stod sentralt.
Disse medlemmer merker seg for
øvrig at også Riksrevisjonen mener at det er for tidlig å vurdere
om forutsetningene for oppkjøpet blir innfridd.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011)
at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige selskapene
har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i perioden
2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten i statlige selskaper
var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Riksrevisjonen
stilte også spørsmål ved om lønnspraksisen for de øvrige ledende
ansatte i heleide statlige selskaper i tilstrekkelig grad var åpent
kommunisert.
Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2010–2011),
jf. Innst. 246 S (2010–2011), ga kontroll- og konstitusjonskomiteen
uttrykk for at retningslinjene for lederlønn måtte følges, blant
annet ved at lederlønningene i statlige selskaper og selskaper med
statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Komiteen
vurderte at det var til dels stor variasjon i forståelsen av retningslinjene
mellom selskapene og noe ulik oppfølging av retningslinjene mellom
departementene. Komiteen fant det videre ønskelig at lønn for ledende ansatte
ble publisert i årsrapportene for selskaper der staten har eierinnflytelse.
Riksrevisjonen viser til at lederlønningene
i de 42 selskapene fortsatt øker vesentlig mer enn den generelle
lederlønnsveksten. Riksrevisjonen har samtidig merket seg at det
er gjennomført en rekke tiltak for å sikre bedre styring av lederlønnsveksten.
Disse tiltakene vil først kunne få virkning fra 2012.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011)
at mange av de undersøkte selskapene i liten grad hadde integrert
de delene av samfunnsansvaret som de selv vurderte som relevante,
i styringen av selskapet. Ved Stortingets behandling av saken, jf.
Innst. 246 S (2010–2011) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen
at den ikke var tilfreds med dette. Undersøkelsen viste videre at
flere av de selskapene det var relevant for, manglet tilfredsstillende systemer
for oppfølging av sin leveransekjede. Komiteen mente at dette var
kritikkverdig og understreket betydningen av leverandørenes samfunnsansvar
når det gjelder for eksempel sikkerhet på arbeidsplassen, miljøutslipp,
korrupsjon og barnearbeid, i og med at dette er områder med betydelig
omdømmerisiko for selskapene og for staten. Komiteen viste til at Stortinget
tidligere har forutsatt at staten gjennom aktiv eierskapsutøvelse
skal bidra til at bedrifter med statlig eierskap er ledende i å
ta samfunnsansvar, og forutsatte at departementene følger opp selskaper
med statlig eierandel når det gjelder relevante områder innenfor
samfunnsansvar. Komiteen mente i likhet med Riksrevisjonen at det
var kritikkverdig at eierdepartementene fortsatt ikke hadde god
nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.
Riksrevisjonen har merket seg at regjeringen
i den nye Eierskapsmeldingen har tydeliggjort og spisset sine forventninger
knyttet til de statlige eide selskapenes arbeid med samfunnsansvar,
og at forventningene i større grad enn tidligere omfatter problematikk
knyttet til selskapenes leverandørkjede. Riksrevisjonen framhever departementenes
ansvar for å skaffe seg kunnskap om hvordan selskapene ivaretar
sitt samfunnsansvar, og følge opp regjeringens forventninger på
dette området. Riksrevisjonen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet vil
øke kapasiteten og kompetansen i Eierskapsavdelingen og blant annet
styrke arbeidet med samfunnsansvar.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2010–2011) rapporterte Riksrevisjonen
om at det fortsatt var et uutnyttet potensial for en mer kostnadseffektiv
tjeneste, og at det burde utvikles et mer risikobasert kontrollsystem
for de økonomiske kravene som leverandørene av transporttjenesten
fremmer. Videre ble det rapportert om sterk variasjon mellom helseforetakene
når det gjelder rutiner for og omfang av kontroll og oppfølging
av kvaliteten i tjenestene som leveres fra transportørene.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 10. mars 2011, jf. Innst. 246 S (2010–2011). Komiteen
påpekte at Helse- og omsorgsdepartementet bør arbeide for at helseforetakene
får flere og mer regelmessige brukerundersøkelser siden det vil
gi helseforetakene verdifull informasjon om pasientens oppfatning av
kvaliteten på pasientreisene. Videre ønsket komiteen at det skal
utvikles et kontrollsystem som bedre avdekker risiko og kan gi helseforetakene
bedre kontroll med de økonomiske kravene som leverandørene fremmer,
siden dagens system innebærer risiko for at alvorlige feil ikke
oppdages.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det iverksatt flere
relevante tiltak som vil kunne bidra til en mer kostnadseffektiv
tjeneste, bedre kontroll av de økonomiske oppgjørene og tettere
oppfølging av kvaliteten på transportørenes leveranser.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2010–2011) rapporterte Riksrevisjonen
om at Norsk Helsenett ikke hadde tilfredsstillende rutiner og systemer
for å sikre oppetid i helsenettet, og at det var svakheter ved risikovurdering
og sikkerhetstiltak før og etter tilkobling av kunder, særlig av
små og mellomstore organisasjoner (SMO-kunder).
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 10. mars 2011, jf. Innst. 246 S (2010–2011). Komiteen
ber Helse- og omsorgsdepartementet så raskt som mulig følge opp
at Norsk Helsenett utarbeider et enhetlig og strukturert system
for sikkerhetskopiering, formelle rutiner og prosedyrer for endringshåndtering
for å sikre en kontrollert og sikker håndtering av helsenettet til
enhver tid.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det iverksatt en
rekke tiltak for å bedre informasjonssikkerheten i helsenettet.
Avvikene som Riksrevisjonens undersøkelse avdekket, er i all hovedsak lukket,
og det er satt i gang implementering av beskyttelsesprogram.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument nr. 1 (2005–2006) rapporterte Riksrevisjonen
om at tildelingen av eneretten til Helse Vest IKT AS uten forutgående
konkurranseutsetting var i strid med anskaffelsesregelverket fordi
ikke alle vilkårene i unntaksbestemmelsen om enerett var oppfylt.
I Dokument nr. 1 (2008–2009) stilte Riksrevisjonen spørsmål om vilkåret
om at vedtaket om å tildele eneretten må være begrunnet i allmenne eller
tvingende hensyn for å være forenlig med EØS-avtalen, var oppfylt.
Siden departementet opprettholdt sitt syn om at vilkåret var oppfylt, og
påpekte at rettspraksis på området verken er omfattende eller entydig,
ba Riksrevisjonen departementet forelegge gjenstående spørsmål for regelverksforvalteren,
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Saken om tildeling av enerett til Helse Vest
IKT AS ble første gang rapport til Stortinget i november 2005. Den
gang var det ingen bestemmelse om innkjøpssentraler i anskaffelsesregelverket, og
det forelå heller ikke noe domstolskapt unntak om såkalt utvidet
egenregi. Riksrevisjonen har ansett det som prinsipielt viktig at
departementet avklarte hvor grensen for unntak fra kravet om konkurranseutsetting
går for enerett og egenregi. Dette var særlig av hensyn til at en slik
juridisk avklaring kunne påvirke de øvrige foretaksgruppenes måte
å fordele oppgaver og organisere relevante deler av sin interne
virksomhet på. Av den grunn er det etter Riksrevisjonens vurdering
uheldig at departementet har latt det gå så mange år uten å sørge
for de nødvendige avklaringene. Riksrevisjonen har for øvrig merket
seg informasjonen om EUs pågående revisjonsarbeid på anskaffelsesområdet.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument nr. 1 (2008–2009) ble det rapportert om
at Riksrevisjonen ser alvorlig på at fire helseforetak i Helse Sør-Øst
praktiserer rutiner der obduksjonslaboranter mottar kontant betaling fra
begravelsesbyråer for nedleggelse av lik i kister, til tross for
at departementet i 1996 påla fylkeskommunene, Rikshospitalet og
Det norske radiumhospital å endre rutinene. Departementet uttalte
at praksisen ikke var forenlig med god virksomhetsutøvelse og gjeldende
regelverk for bierverv, og at det ville følge opp at praksisen ble endret.
Riksrevisjonen har fulgt opp saken gjennom flere
år uten at det har kommet på plass tilfredsstillende rutiner i tråd
med pålegget fra 1996 i alle helseregionene. Våren 2011 gjensto fortsatt
Helse Vest.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
til oppfølgingssaken ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S
(2011–2012). Komiteen finner det alvorlig at departementet ikke
har sørget for at alle helseregionene opptrer i samsvar med gjeldende
regelverk og god virksomhetsutøvelse, og forutsetter at dette nå
vil bli gjennomført.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i juni 2012
at Helse Vest RHF har bekreftet at tilfredsstillende rutiner er
på plass i alle helseforetakene fra mai 2012, og at det ikke forekommer
betaling fra byråene direkte til laboranter i helseregionen.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det alvorlig
at det har tatt så mange år å få avviklet ordningen med direkte
betaling til obduksjonslaboranter i alle helseregionene. Riksrevisjonen
tar informasjonen om at alle helseregionene har fått på plass rutiner
i samsvar med gjeldende regelverk og god virksomhetsutøvelse, til
etterretning.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011)
at Statskog SF i perioden 2007–2009 hadde svak lønnsomhet i den
løpende driften. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst.
246 S (2010–2011) sa kontroll- og konstitusjonskomiteen seg enig
i dette. Riksrevisjonens undersøkelse viste videre at Landbruks-
og matdepartementets styring og oppfølging av foretakets forretningsmessige
resultater ikke hadde vært tilstrekkelig tilpasset foretakets situasjon.
I behandlingen av saken forutsatte komiteen at det videre arbeidet
med mål- og resultatstyring i Statskogs forretningsmessige drift
ville bli løpende ivaretatt og fulgt opp av departementet i tråd
med de planlagte tiltakene.
Riksrevisjonen konstaterer at Statskogs SFs årsresultat
fortsatt er preget av store engangsposter knyttet til vern og salg
av eiendom. Riksrevisjonen har merket seg at lønnsomheten i den
opprinnelige driften har blitt noe forbedret, men at foretakets
tjenestesalg fortsatt gir negativt resultatbidrag. Riksrevisjonen
har videre merket seg at Landbruks- og matdepartementet i flere
år har påpekt at foretakets avkastningsmål ikke lenger er relevant,
og at departementet ennå ikke har satt et avkastningsmål som er
tilpasset foretakets virksomhet.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011)
at Norsk Eiendomsinformasjon AS’ monopolvirksomhet i den undersøkte
perioden ga betydelig overskudd, mens den øvrige virksomheten ikke
synes å ha gitt tilfredsstillende avkastning. Videre viste undersøkelsen
at selskapet ikke hadde et internregnskap som ga et tilstrekkelig
presist bilde av den faktiske kostnadsfordelingen per virksomhetsområde,
og at selskapet ikke har kunnet legge fram regnskapsinformasjon
som viser at enerettsvirksomheten ikke har subsidiert den konkurranseutsatte
virksomheten. Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 246
S (2010–2011), la kontroll- og konstitusjonskomiteen til grunn
at selskapets formidling av kartdata skulle vært lønnsom for selskapet
i den undersøkte perioden. Komiteen stilte seg også kritisk til
at lønnsnivået i selskapet lå 30 pst. høyere enn gjennomsnittet
i ikt-bransjen, til tross for departementets signaler om nøkternhet
i lønnsnivået.
Riksrevisjonen konstaterer at Norsk Eiendomsinformasjons
monopolvirksomhet ble avviklet 31. desember 2010, og har merket
seg at overgangsordningen ifølge departementet ikke innebærer noen
forlengelse av monopolsituasjonen. Riksrevisjonen har registrert
at departementet er opptatt av å motta segmentinformasjon fra selskapet
som gir et rettvisende bilde av lønnsomheten per produksjonsområde.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp selskapets
arbeid med å forbedre segmentinformasjonen. Riksrevisjonen har videre
merket seg at lønnsutviklingen i selskapet er på vei mot gjennomsnittet
i bransjen, men at nivået fortsatt ligger 20 pst. over gjennomsnittet.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2009–2010)
at den største delen av de nye arbeidsplassene i næringshageprogrammet
ble skapt ved nyetablering av bedrifter, og at andelen nyetablerte
bedrifter var lav. Oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse,
rapportert i Dokument 3:2 (2011–2012), viste at andelen nyetablerte
bedrifter fortsatt var lav i næringshageprogrammet, og at flere
av bedriftene som mottok støtte i næringshageprogrammet i 2009 og
2010, er offentlige virksomheter. Ved Stortingets behandling av
saken, jf. Innst. 255 S (2011–2012), konstaterte kontroll- og konstitusjonskomiteen
dette. Komiteen var også enig i Riksrevisjonens vurdering om at
det må stilles spørsmål ved om det er i samsvar med statsstøtteregelverket
og intensjonene med programmet at de offentlige virksomhetene mottar
støtte gjennom næringshageprogrammet. Komiteen hadde imidlertid
merket seg at en del offentlige virksomheter og større bedrifter
er med som eiere av næringshagene og kjøper tjenester fra dem på
ordinære vilkår. Komiteen var tilfreds med at det utarbeides forbedrede
målinger av SIVA SFs resultater ved oppstart av de nye programmene
og forventet en positiv utvikling.
Riksrevisjonen har merket seg at det er iverksatt nye
programmer der det er lagt større vekt på å tydeliggjøre hvilke
bedrifter som mottar offentlig støtte i form av tjenester gjennom
næringshageprogrammet, og sikre at det ikke gis støtte til offentlige
virksomheter. Riksrevisjonen registrerer at departementene og SIVA
er i ferd med å utvikle nye rapporteringssystemer knyttet til de nye
programmene, og at Nærings- og handelsdepartementet vil utarbeide
et helhetlig nytt mål- og resultatstyringssystem koblet til de overordnede
målene for SIVAs virksomhet.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011)
at Olje- og energidepartementets oppfølging av Petoros bidrag til
å nå hovedmålet i stor grad baseres på selskapets aktivitetsrapportering
og overordnede opplysninger om utviklingen i SDØE-porteføljen.
Ved Stortingets behandling av saken, jf. Innst. 246
S (2010–2011), ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for
at det kan stilles spørsmål ved om Olje- og energidepartementets
oppfølging av Petoro har vært tilstrekkelig. Komiteen fant det riktig
at departementet i større grad etablerer en oppfølging som muliggjør
en konkret vurdering av i hvilken grad Petoros arbeid bidrar til
å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje.
Riksrevisjonen har merket seg at Olje- og energidepartementet
har fått en ekstern vurdering av Petoros bidrag til å skape størst
mulig økonomiske verdier for statens olje- og gassportefølje, men
at denne vurderingen er unntatt offentlighet. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet og Petoro avklarer hvordan selskapet kan rapportere
om sitt bidrag til å skape størst mulig økonomiske verdier fra statens
olje- og gassportefølje. Videre legger Riksrevisjonen til grunn
at det på et så vesentlig område som Petoros forvaltning av SDØE
må være størst mulig åpenhet om måloppnåelsen i forvaltningen.
Saken blir fulgt opp av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2010–2011)
at NSBs internkontrollsystem på trafikksikkerhetsområdet ikke i
tilstrekkelig grad var innrettet mot å sikre at regelverket etterleves,
og at Samferdselsdepartementet i sin oppfølging må sikre at NSBs
ivaretakelse av trafikksikkerheten er i samsvar med lover og regler.
Riksrevisjonen framhevet at departementet skal følge opp at styret
fungerer tilfredsstillende, og at styret etterlever vedtektenes
bestemmelse om internkontroll. Riksrevisjonen påpekte i undersøkelsen
at departementet må sikre seg et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere
hvordan styret ivaretar sitt kontrollansvar.
Riksrevisjonen har merket seg at alle avvik
i revisjonsrapport 8-08 fra Statens jernbanetilsyn nå er lukket.
Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet i styringsdialogen
følger opp at NSB, i samsvar med vedtektene, ser til at selskapet
har tilfredsstillende styringssystem for intern kontroll.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 3:2 (2009–2010)
at avkastningen til ErgoGroup og de nye post- og logistikkselskapene
i perioden 2004–2008 ikke innfridde forutsetningen om høye krav
til lønnsomhet. Oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse, rapportert
i Dokument 3:2 (2011–2012), viste at de nye post- og logistikkvirksomhetene
i Posten-konsernet fortsatt ikke hadde oppnådd en tilfredsstillende lønnsomhet,
og at Postens it-investeringer og investeringene i Bring Citymail
så langt hadde påført konsernet betydelige tap.
Ved Stortingets behandling av Dokument 3:2 (2011–2012),
jf. Innst. 255 S (2011–2012), viste kontroll- og konstitusjonskomiteen
til Riksrevisjonens funn og merket seg at Samferdselsdepartementet
hadde iverksatt tiltak for å styrke oppfølgingen av Posten-konsernets
avkastning og lønnsomhet. Komiteen ba om at departementet i sin
eierstyring presiserer viktigheten av at aktivitet som ligger utenfor
landet eller utenfor Postens kjernevirksomhet, skal bidra til å
styrke kjernevirksomheten ved å skape enten overskudd eller synergier.
Riksrevisjonen har merket seg at det i Meld.
St. 18 (2011–2012) er gitt klare føringer om at Posten Norge AS
skal stille krav til datterselskaper om oppnåelse av selvstendig
lønnsomhet eller bidrag til konsernsynergier over tid, og at departementet
legger stor vekt på å følge opp dette overfor selskapet. Riksrevisjonen
legger til grunn at departementet i dialogen med selskapet henter
inn konkret informasjon om datterselskapenes lønnsomhet og bidrag
til konsernsynergier.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.