Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har fulgt opp tolv saker som tidligere har blitt
rapportert i Dokument 3:2 (2010–2011) og Dokument 3:2 (2011–2012). Komiteen merker
seg at ni av sakene er avsluttet, mens tre saker følges opp videre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
finner det alvorlig at lederlønningene i de 42 selskapene fortsatt
øker vesentlig mer enn den generelle lederlønnsveksten, men registrerer
at det er gjennomført en rekke tiltak for å sikre bedre styring
av lederlønnsveksten. Flertallet forutsetter at det videre
arbeidet med disse forhold blir nøye fulgt opp av departementet
i tråd med Stortingets forutsetninger som omtalt i Innst. 246 S
(2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
etter allmennaksjeloven er styret ansvarlig for fastsettelse av
daglig leders lønnsbetingelser. Disse medlemmer mener
derfor at staten må ha en aktiv rolle i utvelgelsen av styremedlemmer
for å sikre at styrene følger opp statens retningslinjer for samlet
økonomisk godtgjørelse for ledere og en moderat lederlønnsutvikling.
Disse medlemmer viser videre
til at i henhold til allmennaksjelovens bestemmelser legger styret
i et allmennaksjeselskap på selskapets generalforsamling fram en
redegjørelse om lederlønn, pensjonsytelser og eventuelle andre godtgjørelser
for selskapets ledelse. I flere heleide statlige selskaper/foretak
har ledelsens samlede økonomiske godtgjørelse nådd et for høyt nivå. Disse
medlemmer vil peke på at stortingsflertallet ved flere anledninger
de siste årene har påpekt behovet for en samlet, moderat økonomisk
godtgjørelse for ledelsen i selskaper/foretak hvor staten er eier. Disse
medlemmer ber på denne bakgrunn om at berørte departementer på
kommende generalforsamlinger om nødvendig fremmer protokolltilførsel
slik at styret gis i oppdrag å gå gjennom de samlede økonomiske godtgjørelser
for administrativ leder.
Komiteen har også
merket seg at Statskog SFs årsresultat fortsatt er preget av store
engangsposter knyttet til vern og salg av eiendom. Dette er i seg
selv ikke et problem, men stiller krav til eierstyringen og vurderingen
av de årlige resultatene. Komiteen forutsetter at
departementet setter avkastningsmål som er tilpasset foretakets virksomhet,
og at dette blir fulgt opp nøye av departementet.
Komiteen registrerer at Olje-
og energidepartementet har fått en ekstern vurdering av Petoros bidrag
til å skape størst mulig økonomiske verdier for statens olje- og
gassportefølje, men at denne vurderingen er unntatt offentlighet. Komiteen forutsetter
i likhet med Riksrevisjonen at departementet og Petoro avklarer
hvordan selskapet kan rapportere om sitt bidrag til å skape størst
mulig økonomiske verdier fra statens olje- og gassportefølje. Videre
legger komiteen til grunn at det på et så vesentlig
område som Petoros forvaltning av SDØE, må være størst mulig åpenhet
om måloppnåelsen i forvaltningen.