Det vises til brev av 8. februar i år med ovenfor nevnte
dokument. I Dokument 8:33 (2012-2013) foreslås det å opprette en
produktivitetskommisjon i Norge, slik bl.a. Danmark har gjort.
Vår velferd i framtiden er helt avhengig av
en fortsatt produktiv økonomi. Representantene bak forslaget viser
til at veksten i produktiviteten falt noe tilbake i årene etter
2006. Det er riktig både for Norge og handelspartnerne. Jeg mener imidlertid
at utviklingen bør ses på i et litt lengre tidsperspektiv.
Norge er blant de land i verden som har høyest inntekt
per innbygger. Det høye inntektsnivået er et resultat av mange tiår
med god økonomisk vekst. Det skyldes først og fremst høy produktivitet.
BNP per utførte timeverk er høyt i Norge, også dersom man holder
oljevirksomheten utenfor, jf. figur 1. Ser vi på de siste 20 årene,
har veksten i produktiviteten i norsk fastlandsøkonomi vært på linje
med veksten i Sverige og USA, og klart bedre enn i Danmark og de
store kontinentale EU-landene, Australia og New Zealand. I tillegg
til at vi bruker arbeidskraft og produksjonsmidler effektivt, har
vi de siste årene også vært heldige og oppnådd gode priser på viktige produkter.
Figur 1: BNP per utførte
timeverk i 2011. Målt i USD, kjøpekraftsjustert, løpende priser[Figur:]
Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Veksten i produktiviteten varierer over tid
og mellom næringer. På 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet
hadde Norge uvanlig sterk produktivitetsvekst, bl.a. som følge av
strukturendringer og teknologisk framgang. Framvekst og bruk av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skjøt fart på 1980-tallet
og økte videre utover på 1990-tallet. Samtidig ble nye selskapsstrukturer
med større konsern og kjeder etablert, bl.a. innenfor varehandel.
I årene etter 2006 gikk veksten i produktiviteten ned,
både i norsk økonomi og blant de fleste av våre handelspartnere,
jf. figur 2. Dette skyldtes hovedsaklig konjunkturelle forhold.
Ved tilbakeslag, som under finanskrisen, faller ofte produksjonen
mer enn sysselsettingen fordi mange bedrifter velger å holde på
ansatte og kompetanse i påvente av bedre tider. Dermed faller veksten
i produktiviteten.
Lavere kapitalbeholdning per timeverk kan også ha
bidratt til å trekke ned veksten i produktiviteten i norsk økonomi
de senere årene. Siden 2004 har veksten i dette forholdstallet vært
lavere enn i tidligere år. Det må dels ses i sammenheng med at økt
tilgang på arbeidskraft fra nye EU-land trolig har bidratt til å
gjøre arbeidskraft relativt billigere. Siden 2004 har arbeidsinnvandrere
stått bak om lag to-tredeler av oppgangen i sysselsettingen i Norge.
Videre har fastlandsbedriftene vært varsomme med nye investeringer
etter finanskrisen, som følge av den usikre økonomiske situasjonen
internasjonalt.
Figur 2: Bruttoprodukt
per utførte timeverk. Faste priser. Indeksert. 1990=100[Figur:]
Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.
Etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi
har tiltatt etter finanskrisen, har også veksten i produktiviteten
tatt seg opp igjen. I 2012 var veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien på
1,6 pst. Dette er på linje med gjennomsittet i perioden 2001- 2011,
jf. tabell 1.
Tabell 1. Vekst i bruttoprodukt
per utførte timeverk. Gjennomsnitt, årlig volumendring.
| 2006-2011 | 2001-2005 | 2001-2011 | 1991-2011 | 1981-2011 |
Fastlands-Norge | 0,6 | 2,8 | 1,6 | 1,9 | 1,9 |
USA | 1,3 | 2,4 | 1,8 | 1,8 | 1,7 |
Storbritannia | 0,9 | 2,3 | 1,5 | 2,1 | 2,0 |
Tyskland | 1,0 | 1,4 | 1,2 | 1,6 | 1,8 |
Sverige | 0,6 | 2,9 | 1,6 | 2,0 | 1,7 |
Danmark | 0,2 | 1,2 | 0,7 | 1,3 | 1,6 |
Australia | 0,6 | 1,6 | 1,1 | 1,5 | 1,5 |
New Zealand | 0,5 | 1,0 | 0,7 | 1,0 | 1,4 |
Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.
I Dokument 8:33 er det vist til at både Danmark, New
Zealand og Australia har opprettet produktivitetskommisjoner. Mens
kommisjonen i Australia ble satt ned allerede i 1998, er kommisjonene
i de to øvrige landene av nyere dato. Alle disse landene har til
felles at veksten i produktiviteten over mange år har vært lavere enn
veksten i produktiviteten i vår egen fastlandsøkonomi, jf. figur
2 og tabell 1. Utviklingen har vært særlig svak i Danmark i kjølvannet
av finanskrisen.
Det er viktig å bidra til at produktiviteten
i norsk økonomi er høy. Regjeringen jobber kontinuerlig med å utvikle
arbeidskraften, slik at vi også i framtiden har en omstillingsdyktig,
velkvalifisert og produktiv arbeidsstyrke:
Regjeringen prioriterer
investeringer i den framtidige arbeidskraften, fra barnehage via grunnskole
og videregående skole til høyskoler og universitet. De siste internasjonale
undersøkelsene om elevenes kunnskaper viser at vi får resultater
av satsingen i grunnskolen.
Forskning og utvikling er et annet viktig
felt for å fremme innovasjon og produktivitet. Om man ser på offentlig
finansiert forskning per innbygger, rangerer Norge helt i toppen
blant OECD-landene, og klart høyest av de nordiske landene.
Vi jobber for et godt pensjonssystem, gode
regler for uføretrygd og gode inntektssikringsordninger som stimulerer
til arbeid, og gir den enkelte tilstrekkelig trygghet.
Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk,
med vekt på tett oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak
for å lette overgangen til jobb.
Med betydelige bevilgninger til vei og
jernbane over flere år har Regjeringen overoppfylt nasjonal transportplan
som nå snart utløper. En ny plan legges fram denne våren.
I Dokument 8:33 (2012-2013) vises det også til utfordringene
ved det høye kostnadsnivået i Norge. Flere år med høyere lønnsvekst
her hjemme enn ute har, sammen med en sterkere krone, brakt timelønnskostnadene
i industrien i Norge opp på et nivå som er over 60 pst. høyere enn
tilsvarende kostnader hos våre handelspartnere i EU (målt i felles
valuta). I en situasjon med sviktende etterspørsel i eksportmarkedene gjør
dette situasjonen krevende for mange tradisjonelle eksportbedrifter.
Det høye kostnadsnivået ville bli ytterligere krevende å bære dersom for
eksempel oljeprisen skulle falle markert. Dette er utfordringer
både myndighetene, partene i arbeidslivet og næringsliv må ta inn over
seg.
Vi har begrensede muligheter til å skjerme oss fra
forstyrrelser og sjokk som kommer utenfra. Vi må imidlertid innrette
oss slik at vi er så motstandsdyktige som mulig. Vårt rammeverk
for den økonomiske politikken bidrar til dette:
Statens pensjonsfond
utland og handlingsregelen bidrar til en stabil økonomisk utvikling
og til å skjerme kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter
fra store, og varierende oljeinntekter.
En flytende valutakurs gjør det lettere
å få til nødvendige omstillinger og bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen
uten å måtte gå veien om høy ledighet, slik vi nå ser flere eksempler
på i Sør-Europa.
Det inntektspolitiske samarbeidet og frontfagsmodellen
bidrar til at lønnsveksten over tid kan holdes innenfor rammer konkurranseutsatt
sektor kan leve med.
Solide banker og en velfungerende finansnæring er
grunnleggende for både robusthet og vekstevne i økonomien.
Et effektivt skattesystem med brede grunnlag
gir mulighet for lavere satser og er viktig for både vekstevne og
en rettferdig fordeling.
En stabil økonomisk utvikling og stabile rammebetingelser
er viktig for at bedrifter skal kunne planlegge og investere for
framtiden. Etter hvert som veksten hos våre handelspartnere tar
seg opp, vil også markedsforholdene for norsk eksport bedres. Det
kan gi grunnlag for at også veksten i produktiviteten kan ta seg
videre opp.
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg
som skal se på lønnsdannelsen i Norge, det såkalte Holden III-utvalget.
Utvalget skal se på lønnsdannelsen i lys av makroøkonomiske utviklingstrekk
som kan skape utfordringer framover. Utviklingen i produktiviteten
de senere årene, petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi
og det høye kostnadsnivået i Norge er blant de utfordringene utvalget
er gitt i oppgave å se på. Utvalget skal levere sin rapport innen
16. desember i år.
Produktiviteten er høy i Norge. Etter noen år med
noe lavere vekst i produktiviteten enn i de foregående årene, ser
utviklingen etter 2009 ut til å peke i riktig retning. Jeg mener
alt i alt at det ikke bør settes ned en produktivitetskommisjon
i Norge nå.