I proposisjonen fremmes endringer i folketrygdloven
med sikte på å legge forholdene til rette for en mer effektiv innsats
mot misbruk av velferdsordninger. I høringsuttalelsene er det bred
støtte til arbeidet for å hindre og avdekke trygdesvindel, men mange
høringsinstanser peker samtidig på at det må skje en grundig vurdering
i forhold til personvernet.
Ytelser til enkeltpersoner over offentlige budsjetter
utgjør betydelige beløp. Enten vedtak om ytelser bygger på en konstatering
av enkle fakta eller vanskelige skjønnsmessige vurderinger, er det
en viss risiko for at vedtaket fremkalles ved svikaktig forhold
fra den som skal nyte godt av ytelsen. Dette kan være vanskelig
å avsløre. Norske og utenlandske studier på området regner med store
mørketall for misbruk av velferdsordningene.
I 2009 ble det vedtatt lovendringer med sikte
på å bedre mulighetene til å forebygge og avdekke trygdemisbruk
og kreve tilbake urettmessig mottatte ytelser. Blant annet fikk
Nav adgang til å utveksle informasjon med forsikringsselskaper og til
å foreta kontrollbesøk på arbeidsplasser i særlige utsatte bransjer.
Ytterligere tiltak mot trygdemisbruk bør vurderes.
En vesentlig del av dette arbeidet vil bestå i videreutvikling og
effektivisering av eksisterende kontrolltiltak.
Det er svært uheldig at velferdsytelser utbetales til
personer som ikke fyller vilkårene.
I de senere årene er det avdekket organisert
trygdemisbruk som involverer samarbeid mellom et stort antall personer
og systematisk utnyttelse av reglene. Metodene for å begå trygdebedragerier blir
stadig mer kreative og stiller kontrollorganene overfor store utfordringer.
Arbeidsinnvandring og mulighetene for å eksportere trygdeytelser
til andre land gir ekstra utfordringer for kontrollen med utbetalingene
fra norske velferdsordninger.
I årene 2006–2011 har arbeids- og velferdsetaten anmeldt
ca. 8 200 personer for misbruk av stønader fra folketrygden, hvor
de uriktige utbetalingene beløper seg til vel 1 mrd. kroner. Arbeids-
og velferdsetatens innsats mot trygdemisbruk ble styrket med 5 mill.
kroner i statsbudsjettet for 2011, for blant annet raskere behandling
av de alvorligste sakene. Videre ble etaten tilført 10 mill. kroner
på feilutbetalingsområdet i revidert budsjett i 2011, også denne økningen
bidro til økt innsats for å avdekke og anmelde misbrukssaker. Det
er viktig å avsløre bevisst svindel for blant annet å opprettholde tilliten
til velferdsordningene. Det er viktig å avsløre trygdemisbruk og
ha tilstrekkelige virkemidler til å kunne gjøre det på en effektiv måte,
samtidig som også personvernhensyn ivaretas i tilstrekkelig grad.
Datatilsynet har gjennomført tilsyn med Arbeids-
og velferdsforvaltningens kontroll av ytelser og har i den forbindelse
gitt uttrykk for behov for endringer i regelverket. Tilsynet etterlyste
en klarere angivelse av rammene for etatens kontrollvirksomhet.
Det ble blant annet pekt på at kontrollhjemlene oppleves for vide
og skaper for liten forutberegnelighet for stønadsmottakere som
blir eller kan bli utsatt for kontroll. Arbeidsdepartementet vil
vurdere mulighetene for tilpasninger i regelverket med sikte på
å imøtekomme personvernhensyn, herunder vurdere nærmere de forhold
Datatilsynet har påpekt.
Forslaget har vært ute til høring med frist 12. desember
2012. Endringene gjaldt
en mindre utvidelse
av instansene som det kan kreves opplysninger fra ved behandling
av ordinære stønadssaker (regnskapsfører og revisor føyes til)
en innskjerping av legitimasjonsplikten
for personer som krever trygdeytelser, regler om elektronisk masseinnhenting
av opplysninger ved registerkontroll
lovendringer med sikte på en automatisk
meldingsgang mellom utlendingsmyndighetene og arbeids- og velferdsetaten
i tilfelle hvor utlendingsmyndighetenes vedtak er avgjørende for trygderettighetene.
Det vises til de enkelte kapitlene i proposisjonen hvor
det er nærmere redegjort for forslaget til høring, høringsinstansenes
syn.
I proposisjonens kapittel 8 er det nærmere redegjort
for merknader til de enkelte bestemmelsene.
Folketrygdlovens regler om innhenting av opplysninger
er delt i to: § 21-4 første ledd, som gir adgang til å innhente
opplysninger fra nærmere oppregnede instanser, og § 21-4 a første
ledd, som gjelder innhenting av opplysninger fra «enhver». Den sistnevnte
hjemmelen gjelder bare ved mistanke om trygdemisbruk, og kan bare brukes
av de særskilte kontrollenhetene i etaten, mens § 21-4 første ledd
kan brukes av alle saksbehandlende enheter. Det er en viss overlapping mellom
bestemmelsene, idet opplysninger etter § 21-4 vil være aktuelle
også i misbrukssaker, og opplysninger fra banker og andre finansinstitusjoner
vil i praksis bare være aktuelle i slike tilfelle.
Spørsmålet om å utvide opplistingen i § 21-4 første
ledd til å omfatte revisor og regnskapsfører ble vurdert i forbindelse
med utarbeidelsen av Ot.prp. nr. 76 (2007–2008), men ble da vurdert hovedsakelig
som et tiltak mot trygdemisbruk, der § 21-4 a vil gi tilstrekkelig
hjemmel. Det ble derfor den gang avvist å ta med de nevnte gruppene
i oppregningen i § 21-4 første ledd.
Det foreslås at oppregningen i folketrygdloven § 21-4
første ledd andre punktum utvides til også å omfatte regnskapsfører.
Adgang til å kreve opplysninger direkte fra
regnskapsfører (loven § 21-4 første ledd) kan redusere behandlingstiden
når selvstendig næringsdrivende søker om inntektsavhengige ytelser.
Etaten vil dermed få den samme adgang og mulighet til å verifisere
inntektsopplysninger fra næringsdrivende som man har for arbeidstakere,
der kontrollpunktet er arbeidsgiver.
Bare et fåtall av høringsinstansene har uttalt
seg om forslaget. Norske autoriserte regnskapsføreres forening (NARF)
og Revisorforeningen er kritiske til forslaget, mens Arbeidsgiverforeningen
Spekter, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter
forslaget.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.4 hvor
det er redegjort for departementets vurdering av forslaget.
Over flere år har arbeids- og velferdsetaten,
blant annet i samarbeid med andre kontrolletater, avdekket en rekke
tilfeller der personer har mottatt utbetalinger av ytelser ved å
la andre personer opptre i sitt navn overfor aktuelle offentlige myndigheter
og helsepersonell.
Folketrygdloven inneholder i dag ingen regler som
eksplisitt stiller krav om at den som fremmer krav om ytelse må
legitimere seg. Loven inneholder heller ingen direkte krav om at
den som blir undersøkt av helsepersonell med hensikt om å få utarbeidet
en erklæring til arbeids- og velferdsetaten, må legitimere seg ved
fremmøtet til undersøkelsen. Det er imidlertid en underliggende
forutsetning at dokumentasjonen i en stønadssak skal referere seg
til den personen som fremsetter krav om ytelsen. Tilfeller hvor
flere personer medvirker i ulike deler av saksforløpet ved fremsettingen
av krav om ytelser er klart nok lovstridig misbruk av trygdeordningene,
og mange av de misbrukstilfelle som er avdekket, kunne ha vært avslørt
ved en enkel identitetskontroll på de ulike stadiene av saken.
Det foreslås en endring i folketrygdloven ved
at det tas inn et krav om legitimasjonsplikt ved krav om ytelser
i folketrygdloven § 21-3 nytt fjerde ledd og § 21-4 fjerde ledd
Der grunn til å tro at misbruk av ytelser i
noen tilfeller kan hindres ved at det kreves legitimasjon når krav
om ytelser fremmes eller når det innhentes erklæringer av betydning
for retten til ytelser.
I høringsnotatet ble høringsinstansene bedt
om å uttale seg om hvordan legitimasjonsplikten mest hensiktsmessig
kunne utformes. Flere har uttalt seg om dette, samt behovet for
unntak i praktisk viktige tilfeller. Ingen høringsinstanser er mot forslaget.
Det vises til proposisjonens kapittel 4.4 hvor
det er redegjort nærmere for departementets vurdering av forslaget.
Samkjøring av registre er en viktig kilde for
utvelgelse av saker til kontroll, men kan også avdekke misbrukstilfeller.
I utgangspunktet er registersamkjøring med masseinnhenting av opplysninger
først og fremst et virkemiddel ved rutinemessig kontroll. Samkjøringen
kan avdekke at ytelser kan være utbetalt eller utbetales i strid med
vilkårene. Registersamkjøring er derfor ikke et tiltak som iverksettes
ved mistanke om misbruk av trygdeordningene, men vil gi grunnlag
for å identifisere tilfelle der trygdemisbruk fremstår som en reell
mulighet.
Arbeids- og velferdsetatens masseinnhenting
av opplysninger ved elektronisk registerkontroll er i dag i hovedsak
begrenset til kjøring mot skatteetaten og opplysningene knyttet
til skatteoppgjøret. I tillegg skjer det kontroller mot Aa-registeret
og Lånekassens studentregister (ved dagpenger ved arbeidsledighet
og arbeidsavklaringspenger) og opplysningene i folkeregisteret. Etaten
benytter seg også av opplysningene i øvrige aktuelle registre, men
dette skjer da ved forespørsler i enkeltsaker.
Effekten av arbeidet med rutinemessige kontroller
kan bli bedre dersom man gjennom informasjonsinnhentingen kan få
bedre data og/eller få data på et tidligere tidspunkt. De fleste
offentlige myndigheter som er tillagt forvaltningsoppgaver har opplysninger
lagret i sine systemer som vil kunne bidra til å belyse om og i
hvilken utstrekning vilkårene for trygdeytelser er oppfylt. De mest
aktuelle registrene finnes hos følgende instanser:
Når det gjelder utlendingsmyndighetenes registre,
har imidlertid enkelte av de vedtak som treffes en så avgjørende
betydning for trygdespørsmål at det bør skje en automatisk rapportering
til Arbeids- og velferdsetaten, jf. proposisjonens kapittel 6.
Registersamkjøring må vurderes i forhold til
eksisterende hjemler og i forhold til personvernet. Aktuell hjemmel
er folketrygdloven § 21-4 første ledd, idet den aktuelle informasjonen/registeret
finnes hos andre offentlige myndigheter. § 21-4 første ledd er i
utgangspunktet innrettet mot informasjonsinnhenting i enkeltsaker,
men er også antatt å hjemle masseinnhenting av opplysninger til
bruk ved elektronisk registerkontroll.
I proposisjonens kapittel 5.2 er det redegjort
om masseinnhenting av opplysninger.
Det vises til proposisjonens kapittel 5.4 hvor
det er redegjort nærmere for departementets vurdering av forslaget.
Her blir det også vist til høringsuttalelsene hvor det spesielt
vises til at på bakgrunn av Datatilsynets synspunkter bør den nye
bestemmelsen også ivareta de personvernhensyn som gjør seg gjeldende.
I høringsnotatet hadde forslaget til ny § 21-4
d i folketrygdloven fått en utforming som medførte at noen høringsinstanser
oppfattet forslaget som en hjemmel for masseinnhenting av opplysninger.
Det antas derfor at den nye bestemmelsen så langt mulig bør inneholde
bare de bestemmelser som er spesifikke for denne kontrollformen.
Det er ikke foretatt en nærmere vurdering av
forholdet til EMK artikkel 8, jf. Datatilsynets høringsuttalelse.
Den brede støtten i høringsrunden til registerkontroll som kontrollform
viser at registerkontrollene generelt ikke oppleves som et uforholdsmessig
inngrep i personvernet.
Høringsrunden viser imidlertid også at det er vesentlig
med klare rammer for kontrollene. Dersom det etableres klare rammer
i loven, vil elektronisk masseinnhenting av opplysninger heller
ikke kunne stride mot legalitetsprinsippet.
Det foreslås nærmere regler og begrensninger ved
gjennomføringen av elektroniske registerkontroller ved masseinnhenting
av opplysninger fra andre etaters registre/databaser ved samkjøring
med arbeids- og velferdsetatens egne registre. Det foreslås også
presisert at adgangen til å innhente opplysninger i enkeltsaker og
ved registersamkjøring omfatter opplysninger om andre personer enn
stønadstaker, forutsatt at disse opplysningene ifølge reglene kan
påvirke retten til ytelser.
Det foreslås derfor at det i folketrygdloven tilføyes
et nytt tredje punktum i § 21-4 første ledd om opplysninger om andre
enn stønadstakeren og en ny § 21-4 d med regler for masseinnhenting
av opplysninger ved elektronisk registerkontroll.
En ny § 21-4 d bør gi hjemmel for en forskrift om
gjennomføringen av paragrafen. En slik forskrift vil kunne gi nærmere
vilkår og begrensninger ved masseinnhenting av opplysninger, inkludert
bestemmelser om hvilke registre det skal kunne samkjøres med. Forskriften
bør også kunne bestemme at det skal kunne foretas registerkontroller
mht. andre opplysninger enn de som konkret nevnes i lovbestemmelsen,
forutsatt at de er av samme art. Utkast til forskrift forutsettes
forelagt Datatilsynet.
Etter folketrygdloven § 21-4 fjerde ledd kan
arbeids- og velferdsetaten pålegge helseinstitusjoner, fengsler
og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige meldinger
om innskriving og utskriving av klienter. Tilsvarende kan skoler
pålegges å gi rutinemessige meldinger når elever har fravær som
kan skyldes utenlandsopphold.
Utover dette inneholder ikke loven regler som sikrer
at melding om endringer av betydning for retten til trygdeytelser
blir sendt arbeids- og velferdsetaten eller at etaten kan gi pålegg
om at slike meldinger blir sendt. Spørsmålet om hjemmel for slike
pålegg ble vurdert av lovavdelingen i en uttalelse 10. juli 1995.
Uttalelsen gjaldt bestemmelsene om opplysningsplikt i folketrygdloven
av 1966, det vil si § 18-3, som var forløperen til dagens § 21-4.
Det vises til proposisjonen hvor deler av svaret er gjengitt.
Det er på denne bakgrunn lagt til grunn at § 21-4
i folketrygdloven ikke kan benyttes til å pålegge generell meldeplikt
for offentlige eller private personer eller instanser, selv om en
slik meldeplikt ville kunne ha avgjørende betydning for retten til
ytelser.
Som et aktuelt område for slik meldeplikt kan nevnes
utlendingsmyndighetenes avgjørelser i saker om beskyttelse og oppholdstillatelse
i Norge. Vedtak om utvisning fra riket innebærer at tidligere medlemskap
i folketrygden faller bort, blant annet med den virkning at løpende ytelser
skal stanses. I praksis blir arbeids- og velferdsetaten i mange
tilfelle kjent med dette først i etterhånd, slik at løpende ytelser
blir utbetalt utover det tidspunkt da de skulle ha vært stanset.
Vedtak i andre offentlige organer har i visse
tilfelle betydning for retten til ytelser fra arbeids- og velferdsetaten.
I særlig grad gjelder dette vedtak hos utlendingsmyndighetene, som
kan ha avgjørende betydning for medlemskapet i folketrygden.
Det foreslås at det tas inn et nytt tredje punktum i
§ 21-4 nåværende fjerde ledd (som blir femte ledd etter endringene
foreslått i proposisjonens kapittel 4) om at det kan gis forskrift
om rutinemessige meldinger fra utlendingsmyndighetene til arbeids-
og velferdsetaten. Forskriften vil imidlertid først kunne gis om noen
tid.
Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot forslaget
om rutinemessige meldinger fra utlendingsmyndighetene til arbeids-
og velferdsetaten. Det fremgår imidlertid av uttalelsene fra UDI
og Arbeids- og velferdsdirektoratet at forholdene per i dag ikke
ligger til rette for en effektiv gjennomføring av slike meldingsrutiner.
Det fremgår at det arbeides med å finne løsninger.
Skattedirektoratet ba i høringsrunden om at
også skatteetaten må få tilsvarende meldinger fra utlendingsmyndighetene.
Spørsmålet er oversendt Finansdepartementet til nærmere vurdering.
Det vises til proposisjonens kapittel 6.4 hvor
det er redegjort for departementets vurdering av forslaget.
Virkningene av de foreslåtte tiltakene er svært vanskelige
å vurdere og anslå. Det vises i proposisjonen til det som er skrevet
om akkurat dette i Ot.prp. nr. 76 (2007–2008) punkt 1.5 og 8.2.
I proposisjonens kapittel 7.2 er det inngående
redegjort for mulige innsparinger på stønadsbudsjettet. Departementet
viser også til undersøkelser foretatt i Sverige og Proba-rapport
2011-03 for å underbygge mulige innsparinger.
Økt og effektivisert kontroll av stønader/ytelser gjennom
samkjøring av registre vil indirekte kunne gi administrative fordeler
og en mer rasjonell saksbehandling. Samtidig vil økt bruk av registersamkjøring
gi et økt antall saker som må sjekkes og følges opp med ordinær
saksbehandling.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, mener at det er avgjørende for tilliten til
folketrygden at det utbetales riktig ytelse under riktige vilkår til
rett tid for brukere av Nav.
Komiteen har merket seg at innsatsen
mot trygdemisbruk er trappet opp de senere årene. Nav har fått flere
verktøy og ressurser til å avdekke misbruk og feilutbetalinger,
noe som bidrar til at det nå er flere som blir anmeldt for trygdesvindel. Komiteen viser
til at det har blitt lovmessig adgang for Nav til å utveksle informasjon
med forsikringsselskaper og til å foreta kontrollbesøk på arbeidsplasser
i bransjer som er særlig utsatt for svart arbeid. Komiteen er enig
med Arbeidsdepartementet i at det er grunnlag for å se på ytterligere
tiltak for å bekjempe trygdesvindel, og er positiv til de endringer
i folketrygdloven som blir foreslått i Prop. 7 L (2012–2013). Komiteen er
videre enig med departementet i at en videreutvikling og effektivisering
av eksisterende kontrolltiltak vil bidra til bedre bruk av ressurser
i etaten.
Komiteen viser til at arbeidsinnvandring
og muligheter for å eksportere trygdeytelser til andre land gir
ekstra utfordringer med å kontrollere at riktig ytelse er gitt på
riktige vilkår.
Komiteen mener det er avgjørende
å balansere personvernet og samfunnets behov for kontrolltiltak. Komiteen mener
at innspillene til Datatilsynet har bidratt til å styrke balansen
i regjeringens forslag.
Komiteen er bekymret for mulighetene
som ligger i at enkelte kan oppgi falsk identitet og legitimasjon.
Nasjonalt ID-senter har foreslått en rekke tiltak for å bekjempe
bruken av falsk identitet. Komiteen mener at regjeringen
bør vurdere om disse tiltakene kan være egnet i det videre arbeidet
for å bekjempe trygdesvindel.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne
opprette falsk identitet i Norge.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker ikke generell innføring av karantenetid. Grovt trygdemisbruk innebærer
at det er gitt ytelser som vedkommende ikke fylte vilkårene for.
Ytelsene skal da stoppes og tilbakebetales. Flertallet viser
til at grov trygdesvindel i tillegg gir straff også etter andre
deler av lovverket og at dette har god preventiv virkning. Flertallet mener
at det om man fyller vilkårene for de ulike ytelsene, skal avgjøre
hvorvidt man har rett på den aktuelle ytelse eller ikke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til rapport av 2008, om nordmenns holdning til trygdemisbruk, utarbeidet
av Synovate Research reinvented på oppdrag fra Nav, hvor det fremkommer
at nordmenn tar større avstand fra trygdemisbruk enn befolkningen
i andre nordiske land. Mens 96 pst. av nordmenn mener trygdemisbruk
er umoralsk, mener 84 pst. av svenskene det samme.
Disse medlemmer har også merket
seg at 23 pst. av nordmennene, jf. rapport fra Synovate Research
reinvented, sier de kjenner noen som i løpet av det siste året har
mottatt mer i trygd enn de har rett til. 25 pst. av svenskene sier
det samme. 38 pst. av nordmennene svarer at det er lett å få utbetalt
mer enn hva man har krav på, mens 39 pst. av svenskene mener det
samme. Disse medlemmer har merket seg at 81 pst. av
nordmenn mener årsaken til trygdemisbruk først og fremst er dårlig
moral hos de som jukser. 61 pst. mener også at lave straffer er
en viktig årsak.
Selv om denne undersøkelsen ble gjort for noen år
siden, tyder alt på at folks holdninger til trygdemisbruk ikke er
endret. Disse medlemmer mener derfor at rapporten
gir en klar indikasjon på at det er stor legitimitet blant nordmenn
når det gjelder arbeidet med å bekjempe trygdemisbruk.
Disse medlemmer har også merket
seg at resultatene fra den nevnte undersøkelsen viser at det er
særlig tre årsaker som mange oppfatter som viktige til trygdemisbruk;
dårlig moral hos brukerne, milde straffer og manglende respekt for
systemet.
Disse medlemmer mener at strengere
straffer for alvorlig trygdemisbruk vil være et viktig og nødvendig
virkemiddel for å motvirke at dette forekommer.
Disse medlemmer mener derfor
at man bør vurdere å innføre en karantenetid i de tilfeller hvor
det er åpenbart at det har foregått organisert trygdesvindel og
i de tilfeller hvor det ligger en rettskraftig dom på at alvorlig
trygdemisbruk har skjedd.
Disse medlemmer tror en slik
karantenetid, hvor man mister retten til trygdeytelser for en gitt
periode, vil virke preventivt. Ved en eventuell innføring av en
slik karantenetid må den også omfatte dem som har medvirket til
trygdesvindel.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
en karantenetid i de tilfeller hvor det er åpenbart at det har foregått
organisert trygdesvindel og i de tilfeller hvor det foreligger en
rettskraftig dom på at alvorlig trygdemisbruk har skjedd. Det bes om
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp.
nr. 76 (2007–2008) Om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte
andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot
trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) jf. Innst. O.
nr. 35 (2008–2009).
Disse medlemmer mener videre
det er viktig at man tar tydeligere grep i kampen mot det organiserte
trygdemisbruket. Derfor mener disse medlemmer det
bør legges til rette for at det opprettes en egen enhet bestående
av Nav, skatteetaten og politiet, og at denne enheten får til oppgave
å drive etterforskning mot organisert trygdemisbruk, og da etter
samme modell som man har på andre områder for å avdekke kriminalitet
som ikke er anmeldt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med egen sak på hvordan man kan opprette og organisere en egen enhet
bestående av Nav, skatteetaten og politiet. Denne enheten må få
til arbeidsoppgave å avdekke organisert trygdemisbruk, og da etter
samme modell som man har på andre områder for å avdekke kriminalitet som
ikke er anmeldt.»
Disse medlemmer viser til oppslag
i Dagens Næringsliv i juli 2012, og til oppslag i Telemark Avis
i februar 2013, hvor det fremgår at Nav må utbetale ytelser til
utenlandske kriminelle som oppholder seg ulovlig i landet, og at
en ikke kan utveksle informasjon til politiet om at oppholdet er
ulovlig.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
innen utgangen av juni 2013 med de nødvendige lovendringer som gir
Nav hjemmel til at de blir fritatt fra taushetsplikten, slik at
de kan utveksle informasjon til politiet om personer som søker stønader
fra Nav og hvor det er helt åpenbart at de oppholder seg ulovlig
i landet.»
Komiteen støtter å
gi adgang til å kreve opplysninger direkte fra regnskapsfører.
Komiteen vil understreke
betydningen av at legitimasjonsplikten utformes mest mulig hensiktsmessig.
Komiteen vil videre legge til
grunn at forskrifter og praksis utformes på en slik måte at plikten til
å legitimere seg ikke blir til hinder for at alvorlig syke pasienter
får tilbud om helsehjelp.
Komiteen er positiv
til økt registersamkjøring. Det gir gjenbruk av allerede oppsamlede
data, og kontrollformen gir færre saker og færre personvernopplysninger
som gjennomgås av fysiske saksbehandlere. Komiteen er
enig i departementets presisering av at helseopplysninger eller andre
personopplysninger som regnes som sensitive etter personopplysningsloven,
skal unntas.
Komiteen mener at de som blir
gjenstand for videre oppfølging etter kontroll og registersamkjøring,
må få melding om dette og gis en reell mulighet til å gjøre sitt
syn gjeldende. Videre er det viktig at den enkelte gis innsyn i
hvordan opplysninger blir lagret og hvem som har tilgang til dem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Justis- og beredskapsdepartementets høringsuttalelser hvor det
blir påpekt at forslag til endring i § 21-4 første ledd om å innhente
opplysninger om andre enn stønadstaker krever en nærmere vurdering,
og peker på tolkningstvil i forslagene om registreringskontroll.
Disse medlemmer mener det er
viktig at lovtekst og forskrifter utformes på en slik måte at man
unngår unødvendig tolkningstvil.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å foreta grundige
avveininger mellom hensynet til personvernet og behovet for å avdekke
og forebygge trygdemisbruk. Det er særlig forslaget om registersamkjøring
som reiser denne problemstillingen. Disse medlemmer viser
til at et av prinsippene for personvern er at behandling av personopplysninger
i størst mulig grad skal være basert på frivillig, uttrykkelig og
informert samtykke. I tilfeller hvor det ikke er praktisk eller mulig,
må det foreligge et annet rettslig grunnlag. Disse medlemmer merker
seg at departementets opprinnelige forslag fikk kritikk i høringsrundene.
Helse- og omsorgsdepartementet stilte spørsmål ved om forslaget
var godt nok utredet. Datatilsynet påpekte i sin høringsuttalelse
at forslaget manglet klare avgrensninger, var utflytende og dermed
trolig brøt med kravet til proporsjonalitet, og også med EMK § 8. Disse
medlemmer mener det er bekymringsfullt at departementets
opprinnelige forslag i så liten grad tok opp i seg tungtveiende
personvernhensyn, men vil samtidig understreke det positive i at
departementet etter høringsrundene strammet opp og endret forslaget. Disse
medlemmer ser at Datatilsynet i sitt brev av 4. juni 2012,
nå mener at «gjeldende utkast, i kombinasjon med en utfyllende forskrift,
langt bedre ivaretar legalitetsprinsippet enn det opprinnelige utkastet gjorde».
Med andre ord er hensynet til proporsjonalitet nå ivaretatt. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at ambisjonen på personvernområdet
ikke generelt kan være å ligge like innenfor lovverkets yttergrenser.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
merker seg at departementet tar inn i loven hvilke opplysninger
som kan hentes ut gjennom masseinnhenting, men at departementet
samtidig skriver at:
«(…) det bør også være adgang til å innhente opplysninger
av tilsvarende art.»
Flertallet mener lovverket klart
og tydelig bør sette grensene for hvilke opplysninger som kan hentes
inn.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Regjeringen bes sikre at kun de opplysninger som
er eksplisitt nevnt i lovverk eller forskrift kan hentes inn gjennom
masseinnhenting.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at sammenstilte masseregistre
i andre land også har åpnet for uspesifiserte søk på befolkningskategorier hvor
individer tildeles en score rangert ut fra en antatt normaladferd,
hvoretter individene som stikker seg ut, blir gjenstand for særskilt
kontroll. Forvaltningseksperter har pekt på at slik etterretningsanalyse
rettet uspesifisert mot egne borgere uten konkret mistanke, og utenom særhjemmelen
som finnes for å beskytte rikets sikkerhet m.m., bryter med prinsippet
om informasjon og aktinnsikt. Disse medlemmer vil understreke
at det er et lovgiveransvar på ethvert tidspunkt å vurdere utbredelsen
av slike metoder, og at en slik praksis som beskrevet ovenfor, i henhold
til legalitetsprinsippet ville kreve klar lovhjemmel.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
vil understreke at også etterkontroll og straff er nødvendige virkemidler
for å sikre etterlevelse av spillereglene i samfunnet. Det er likevel
grunn til å peke på at det også finnes mer positive og fra et forebyggingssynspunkt,
mer effektive, virkemidler for å oppnå lojalitet mot reglene. Samfunnsmoralen
må understøttes av noe mer enn en kalkulert vurdering av oppdagelsesrisiko. Flertallet vil
peke på at de aller fleste borgere ønsker å opptre i samsvar med
regler og normer. Offentlige instanser kan understreke dette ved
å gi presis informasjon om rettigheter, men også plikten den enkelte
har til av eget tiltak å melde inn endringer som kan påvirke grunnlaget
for utbetalinger fra det offentlige, samt hvilket personlig ansvar
det kan medføre å bevisst tilbakeholde opplysninger som har betydning
for utbetalingene.
Flertallet vil legge til grunn
at man i forskriftene legger vekt på informasjon i forkant, og at det
utvikles en gjennomgående fullmakt til at man er innforstått med
at opplysninger kan bli hentet fra ulike registre i forbindelse
med søknad om stønad.
Flertallet viser til at prinsippet
om informert samtykke gjennomgående brukes for lite av forvaltningen
som grunnlag for myndighetsutøvelse. Samtykke har store fordeler:
Det avhjelper for det første mange av lovgivers legalitetsproblemer
ved inngrepet, i tillegg til at det bevisstgjør mottakeren og dermed
virker forebyggende.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Regjeringen bes sikre at lovverket gir den
enkelte mulighet til informert samtykke slik at det blir klart for
den enkelte hvilken informasjon som kan hentes inn dersom vedkommende
søker om en stønad fra det offentlige.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig at sensitive
personopplysninger holdes unna en registersamkjøring. Disse
medlemmer understreker at det er viktig at de som er i kontakt med
Nav, får anledning til å korrigere eventuell feil informasjon som
er lagret om dem.
Disse medlemmer ønsker en helhetlig
gjennomgang av personvernsproblemstillinger i Nav-systemet. Det
vises for eksempel til den sterke kritikken av Navs kontrollvirksomhet
i en rapport fra Datatilsynet i mai 2012.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på
egnet måte med en gjennomgang av hvordan personvernet søkes ivaretatt
i Nav-systemet med særlig fokus på spredning av og tilgang til lagret informasjon
om den enkelte.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
en karantenetid i de tilfeller hvor det er åpenbart at det har foregått
organisert trygdesvindel og i de tilfeller hvor det foreligger en
rettskraftig dom på at alvorlig trygdemisbruk har skjedd. Det bes om
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med egen sak på hvordan man kan opprette og organisere en egen enhet
bestående av Nav, skatteetaten og politiet. Denne enheten må få
til arbeidsoppgave å avdekke organisert trygdemisbruk, og da etter
samme modell som man har på andre områder for å avdekke kriminalitet som
ikke er anmeldt.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
innen utgangen av juni 2013 med de nødvendige lovendringer som gir
Nav hjemmel til at de blir fritatt fra taushetsplikten, slik at
de kan utveksle informasjon til politiet om personer som søker stønader
fra Nav og hvor det er helt åpenbart at de oppholder seg ulovlig
i landet.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
på egnet måte med en gjennomgang av hvordan personvernet søkes ivaretatt
i Nav-systemet med særlig fokus på spredning av og tilgang til lagret informasjon
om den enkelte.
Komiteens tilråding under A og B fremmes av
en samlet komité.
Komiteens tilråding under C og D fremmes av Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slike vedtak:
Avedtak til lov
om endringer i folketrygdloven (tiltak mot misbruk
av velferdsordninger)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 21-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
En person som krever eller mottar en ytelse, plikter
å legitimere seg ved å framvise pass eller annen gyldig legitimasjon
når arbeids- og velferdsetaten krever det. Han eller hun plikter
også å legitimere seg ved kontakt med helsepersonell eller andre
med sikte på erklæringer eller uttalelser mv. til etaten som grunnlag
for tilståelse eller fortsatt utbetaling av ytelser.
§ 21-4 første ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det
organ Helsedirektoratet bestemmer har rett til å innhente de opplysninger
som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er
oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder eller for
å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning. Opplysninger
kan innhentes fra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsatt
at de gjør det for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver,
postoperatør, utdanningsinstitusjon, barnetilsynsordning, offentlig
virksomhet, pensjonsinnretning, forsikringsselskap og annen finansinstitusjon og
regnskapsfører. Adgangen til å innhente opplysninger etter første
og andre punktum omfatter også opplysninger om andre enn stønadstakeren. Den
som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.
§ 21-4 fjerde ledd skal lyde:
Helsepersonell eller andre som avgir uttalelser eller
erklæringer mv. av betydning for retten til ytelser, skal ved kontakt
med stønadstakeren med sikte på slike uttalelser eller erklæringer,
kreve at han eller hun legitimerer seg ved å framvise gyldig legitimasjon.
Det skal gå fram av erklæringen eller uttalelsen at vedkommende
har legitimert seg på gyldig måte. Det er likevel ikke nødvendig
å kreve legitimasjon dersom stønadstakeren er kjent for den som
skal avgi erklæring eller uttalelse.
§ 21-4 femte ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten kan pålegge helseinstitusjoner,
fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige
meldinger om innskriving og utskriving av klienter. Skoler kan pålegges
å gi rutinemessige meldinger når elever har fravær som kan skyldes
utenlandsopphold. Videre kan departementet ved forskrift
pålegge utlendingsmyndighetene å gi rutinemessige meldinger om vedtak
av avgjørende betydning for rettigheter eller medlemskapet i folketrygden.
§ 21-4 nåværende femte og sjette ledd blir sjette
og nytt sjuende ledd.
Ny § 21-4 d skal lyde:
§ 21-4 d Masseinnhenting av
opplysninger i
kontrolløyemed
Ved arbeids- og velferdsetatens innhenting av
registrerte opplysninger om et større antall navngitte stønadstakere
i medhold av § 21-4 første og sjette ledd for elektronisk sammenligning
med opplysninger i et annet register (masseinnhenting), gjelder
følgende:
a) Masseinnhenting kan skje fra registre
hos andre offentlige myndigheter eller fra arbeids- og velferdsetatens
egne registre.
b) Masseinnhentingen kan gjelde opplysninger om inntekt
eller andre økonomiske forhold, yrkesmessig status, bosted eller
adresse, lovlig adgang til opphold eller arbeid i riket og valutatransaksjoner
i utlandet. Helseopplysninger og andre opplysninger som regnes som
sensitive etter personopplysningsloven § 2 nr. 8, kan ikke innhentes ved
masseinnhenting.
c) Masseinnhentingen skal foretas av en særskilt
utpekt enhet. Enheten kan innhente, registrere, sammenstille og
lagre opplysninger så langt det er nødvendig for å avgjøre om en
ytelse utbetales eller er utbetalt i strid med vilkårene for å motta ytelsen.
Opplysninger om den enkelte stønadsmottaker kan videreformidles
med sikte på å korrigere eller stanse feilaktige utbetalinger, kreve tilbakebetaling
av for mye utbetalt beløp og straffeforfølgning. For øvrig kan videreformidling skje
når dette følger av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov.
d) Opplysninger innhentet ved masseinnhenting skal
slettes så snart hensynet til kontroll og oppfølgning tillater det.
e) Dersom det andre offentlige organet også har opplysninger
som er uten betydning for retten til vedkommende trygdeytelse, skal
masseinnhenting gjennomføres slik at disse opplysningene ikke omfattes
eller utleveres. Innhentingen skal heller ikke medføre at det utleveres
opplysninger om andre personer enn dem som kontrollen gir grunn
til å følge opp. Dersom slike opplysninger likevel skulle bli utlevert,
skal de umiddelbart slettes hos arbeids- og velferdsetaten.
f) Offentlige myndigheter skal legge til rette
for at opplysningene de besitter, på forespørsel gjøres elektronisk
tilgjengelig for særskilt utpekt enhet i arbeids- og velferdsetaten.
Det kan ikke kreves godtgjørelse for slik tilgjengeliggjøring og
utlevering av opplysninger.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen
av masseinnhenting, herunder bestemme at masseinnhentingen skal
kunne omfatte andre opplysninger enn dem som er nevnt i første ledd
bokstav b, forutsatt at opplysningene er av tilsvarende art. Det
kan også fastsettes i forskrift hvilke registre opplysninger kan
innhentes fra.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
B
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne
opprette falsk identitet i Norge.
C
Regjeringen bes sikre at kun de opplysninger som
er eksplisitt nevnt i lovverk eller forskrift kan hentes inn gjennom
masseinnhenting.
D
Regjeringen bes sikre at lovverket gir den enkelte
mulighet til informert samtykke slik at det blir klart for den enkelte
hvilken informasjon som kan hentes inn dersom vedkommende søker om
en stønad fra det offentlige.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 14. mars 2013
Robert Eriksson |
Thor Erik Forsberg |
leder |
ordfører |