Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til det fremlagte representantforslaget
om å heve den såkalte 70-årsaldersgrensen i arbeidsmiljøloven til
75 år. Tilsvarende forslag har vært til vurdering en rekke ganger
tidligere, senest i forbindelse med behandlingen av Representantforslag
142 L (2010–2011), jf. Innst. 59 L (2010–2011). Komiteen viser
til at det fra 1. januar 2011 er blitt iverksatt en modernisert folketrygd,
hvor ett av målene var at arbeidstakere skulle bli værende lenger
i arbeidslivet i takt med stigende forventet levealder. Endringer
i folketrygden innebærer at grensen for opptjening av pensjonsrettigheter
er hevet til 75 år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at det
er bred politisk enighet om at lovbestemte aldersgrenser i størst
mulig grad bør harmoniseres med pensjonsreformen slik at arbeidstakere
som ønsker å fortsette i arbeid utover fylte 70 år, får anledning
til det. Flertallet vil i den forbindelse vise til
lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. der offentlige
tjenestemenn tilpliktes å gå av med pensjon senest første månedsskifte
etter fylte 70 år. Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn
må selvsagt ses i sammenheng med en ny vurdering av arbeidsmiljølovens
aldersgrense.
Flertallet vil på samme måte
henstille til partene i arbeidslivet om å sørge for at aldersgrenser
som er hjemlet i tariffavtale i størst mulig grad tilpasses pensjonsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at selv om det
er et tverrpolitisk ønske at arbeidstakere skal stå lenger i arbeid,
står den lovbestemte aldersgrensen som tilsier at et arbeidsforhold
kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år, uten noen
annen begrunnelse enn alder, fortsatt ved lag.
Komiteen viser til
at arbeidsministeren i sitt svarbrev av 21. januar 2013 understreker
at seniorer er viktige bidragsytere i arbeidslivet, og at det er
et behov for å øke den reelle avgangsalderen. Arbeidsministeren
understreker videre at det ikke er gitt at en grense på 70 år er
den riktige i en tid der befolkningen blir stadig friskere, særlig
sett i lys av at 70-årsgrensen har ligget fast helt siden 1917.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at flere partier skal behandle aldersgrensespørsmålet på sine landsmøter
våren 2013 og at dette således inngår i partienes programbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at arbeidsministeren
likevel ikke går inn for å heve aldersgrensen nå. Dette begrunnes
blant annet i at dagens regler gir forutsigbarhet til begge parter
i et ansettelsesforhold, og at det å heve aldersgrensen vil kunne
føre til at arbeidsgivere vegrer seg for å ansette seniorer.
Komiteen mener det
i størst mulig grad bør være samsvar mellom de ulike aldersgrensene
i lovverket. Det er spesielt viktig å legge til rette for videre
pensjonsopptjening for årskullene som får pensjonene sine betydelig
påvirket av levealderjustering. Komiteen har merket
seg at aldersgrensen i arbeidsmiljøloven på 70 år ikke er til hinder
for et videre arbeidsforhold dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker
ser det som hensiktsmessig. Komiteen vil likevel
understreke den sterke normsettende betydning en slik aldersgrense
har, og hvilke forventninger den skaper hos både arbeidstaker og
arbeidsgiver. På bakgrunn av de endringene som er skjedd i forventet
levealder, i folkehelsen og i samfunnet for øvrig siden 70-årsgrensen
ble fastsatt i 1917, mener komiteen at den samme
grensen i dag virker lite hensiktsmessig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at selv
om de prinsipielt mener at det bør være samsvar mellom pensjonsreformen
og lovbestemte aldersgrenser, ser flertallet at det også
kan være ulemper knyttet til en heving av aldersgrensen, eksempelvis
at arbeidsgivere i økende grad vil vegre seg for å ansette eldre
arbeidskraft eller at eldre arbeidstakere blir mindre attraktive
på arbeidsmarkedet. Det kan heller ikke være slik at arbeidstakere
som selv ønsker det gis ensidig og ubetinget rett til å fortsette
i arbeid til fylte 75 år. Flertallet vil derfor understreke
betydningen av at partene i arbeidslivet trekkes med i det videre
arbeidet med aldersgrensene.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med
arbeidslivets parter komme tilbake til Stortinget med en vurdering
av konsekvensene av en heving eller fjerning av 70-årsgrensen i
arbeidslivet i løpet av våren 2014.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker at de støtter intensjonen
i det foreliggende representantforslaget, men mener en slik helhetlig gjennomgang
er nødvendig før man hever eller fjerner aldersgrensene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes
det er interessant at statsråden i sitt svarbrev til arbeids- og
sosialkomiteen av 21. januar 2013 hevder at:
«…og 70-årsregelen har praktisk betydning kun for
et fåtall arbeidstakere.»
Disse medlemmer har fått et bestemt inntrykk
av at en hovedintensjon bak pensjonsreformen er å få arbeidstakere
til å stå lenger i arbeid og at muligheten til å opptjene pensjonsrettigheter
frem til 75 år skulle kompensere for konsekvensen av reduserte ytelser
i reformen. Det virker, slik disse medlemmer ser
det, svært inkonsekvent å innføre mulighet til opptjening frem til
75 år samtidig som arbeidsgivere skal kunne si opp arbeidstakere
ved fylte 70 år kun basert på alder. Opptjening frem til 75 år blir
da en illusjon som for mange ikke vil kunne gi mulighet for full
opptjening av pensjonsrettigheter.
Ifølge tall fra Nav, presentert i en artikkel
i Aftenposten 5. oktober 2012, er det en nedgang på 40 pst. av arbeidstakere
mellom 62 og 66 år i private bedrifter med rett til AFP, som slutter
i jobben etter at pensjonsreformen ble innført. Også i bedrifter
uten rett til AFP har sluttprosenten gått ned.
Statsråden legger i sitt brev vekt på arbeidsgiverorganisasjonenes
bekymring for at en heving av aldersgrensen vil kunne føre til risiko
for at arbeidsgiverne vegrer seg for å ansette seniorer. Disse
medlemmer kan ikke se at en heving, eller fjerning, av aldersgrensen
vil bety noen praktisk endring i arbeidsgiveres holdning til seniorer.
Enten man er ung eller gammel som arbeidstaker er det en naturlig
forutsetning for arbeidsforholdet at man kan utføre jobben tilfredsstillende
– uavhengig av alder. Å skjule årsaken til avslutningen av et arbeidsforhold
bak en begrunnelse i alder er etter disse medlemmers mening
unødvendig og lite verdig.
I statsrådens svarbrev av 21. januar 2013 står følgende:
«Der både arbeidstager og arbeidsgiver ser det som
hensiktsmessig at arbeidsforholdet fortsetter også etter fylte 70
år, kan partene uten hinder i loven avtale dette. Jeg går derfor
ikke inn for å heve aldersgrensen nå.»
Disse medlemmer vil peke på at
anledningen til å stå i arbeid etter fylte 70 år ikke er like tilgjengelig
for alle selv om arbeidsgiver og -taker skulle bli enige om dette.
I offentlig virksomhet, som omfattes av Statens Pensjonskasse eller
Kommunal Landspensjonskasse, kan dette bare tillates i unntakstilfeller
og ikke samtidig med uttak av pensjon.
I Stavanger Aftenblad 15. januar 2013 uttaler Arbeiderpartiets
pensjonspolitiske talsmann, stortingsrepresentant Steinar Gullvåg,
følgende:
«I dag fungerer aldersgrensene som stengsel for pensjonsreforma.
No kan folk gå av frå dei er 62 til 75 år gamle, og ein kan arbeide
ved sida av pensjonen. Aldersgrensene er med å hindre dette.»
Også stortingsrepresentant Sylvi Graham fra Høyre
har uttalt seg til pressen i sakens anledning, og på Dagbladets
Internett-sider den 14. februar kan man lese følgende:
«Jeg mener at aldersgrensen er moden for endring
og vi må vurdere å forby anledningen til å sette slike bedriftsinterne
aldersgrenser, sier Sylvi Graham (H) som sitter i Arbeids- og sosialkomiteen.
Hun mener pensjonister er en stor ressurs for samfunnet. Friske
seniorer har statistisk lavt sykefravær, de er trofaste og bidrar
til et godt arbeidsmiljø. Folk er friskere og lever lenger i dag
enn siden 1917, sier Graham.»
Allerede under behandlingen av Innst. 59 L (2009–2010)
hadde komiteens flertall følgende merknad:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dette spørsmål
ble behandlet i 2009, i forbindelse med Ot.prp. nr. 54 (2008–2009)
om endringer i arbeidsmiljøloven, jf. Innst. O. nr. 84 (2008–2009).
Flertallet er av den oppfatning at dette er en problemstilling der
flere hensyn må veies opp mot hverandre. Av den grunn er det viktig
at partene i arbeidslivet drøfter dette spørsmålet før det gjøres
lovendringer. Flertallet mener at det er flere viktige tiltak for
å sikre at ansatte står lengre i arbeid, hvor pensjonsreformen er
den viktigste. Det er avgjørende at det utformes og etterleves god
seniorpolitikk for eldre ansatte i bedriftene og flertallet mener
at dette også er et tema som faller inn under bedriftenes arbeid
med å følge opp intensjonene i avtalen om inkluderende arbeidsliv.
Det er mulig å inngå avtale om at arbeidstaker står i arbeid utover
aldersgrensen i ny arbeidsavtale ved oppnådd alder.»
I Ot.prp. nr. 54 (2008–2009) skriver regjeringen følgende:
«Det nye pensjonssystemet har blitt anført som en
av grunnene til at det bør vurderes endringer i arbeidsmiljølovens
70-årsregel. Det tas sikte på å komme tilbake til denne problemstillingen
når arbeidet med endringer i aldersgrensene i arbeidslivet ellers
er avklart i forbindelse med pensjonsreformen. Det vil i den sammenheng
også være naturlig å se på de bedriftsbaserte pensjonsordningene.
Det vil ikke bli foreslått endringer i gjeldende rettstilstand nå.»
Disse medlemmer mener det er
på tide at uttalelser om behov for endringer og avklaringer med
arbeidslivet nå følges opp. Jo lenger pensjonsreformen får virke
uten at det foretas endringer, jo vanskeligere vil det bli for mange pensjonister
å få oppfylt intensjonene om å tjene opp pensjonsrettigheter frem
til 75 år.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets medlemmer tidligere har fremmet forslag om å
oppheve aldersgrensen på 70 år i arbeidsmiljøloven i Representantforslag
142 L (2010–2011). Disse medlemmer henleder oppmerksomheten
på at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, i en merknad uttalte følgende:
«Flertallet mener at det er flere viktige tiltak
for å sikre at ansatte står lengre i arbeid, hvor pensjonsreformen
er den viktigste.»
Disse medlemmer viser også til
at representanter for Arbeiderpartiet, stortingsrepresentantene
Gullvåg og Trettebergstuen, ved flere anledninger har uttalt i pressen
at aldersgrensen på 70 år bør endres.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren
2013 legge frem forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som gir
arbeidstakere mulighet til å stå i arbeid til fylte 75 år.»