Det vises i meldingen til at det brukes betydelige ressurser
på en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet og på
å rette opp både materielle og personlige skadevirkninger. Det er
en klar sammenheng mellom kriminalitet, dårlige levekår, lav utdanning
og svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Utjevning av forskjeller,
utdanning for alle og økt sysselsetting er derfor en sentral del
av regjeringens langsiktige kriminalitetsforebyggende arbeid.
Kriminalstatistikk er en viktig kilde til kunnskap om
kriminalitet. Statistikken omhandler imidlertid bare den registrerte
kriminaliteten. Det vil være mørketall, dvs. kriminalitet politiet
og rettsvesen av ulike årsaker ikke får kjennskap til. Kriminalstatistikk
krever dessuten fortolkning og analyse av eventuelle forklaringer
av sammenhenger og årsaker til kriminaliteten.
Det er flere innfallsvinkler til å beskrive
kriminalitet. Det vises i meldingen til at det ut fra rettssikkerhetsprinsipper
er nærliggende å legge vekt på statistikk som omhandler straffede.
Når kriminalitet begått av innvandrere beskrives,
er det viktig å si klart hvilke grupper som omtales. Siden denne
meldingen handler om integreringspolitikk og ikke om innvandringsregulering,
er oppmerksomheten rettet mot kriminalitet og innvandrere som er
bosatt i Norge. Samme avgrensing er dessuten gjort i den nyeste
og mest omfattende SSB-undersøkelsen av kriminalitet og straff blant
innvandrere og den øvrige befolkningen (Skardhammer mfl. 2011). Beskrivelsen
av kriminalitet i meldingen bygger i hovedsak på tallene og analysen
i denne rapporten.
SSB-rapporten viser at innvandrere i perioden 2005–2008,
sett under ett og uten å kontrollere for bakgrunnsvariabler, ser
ut til å være klart overrepresentert i statistikken over straffede.
I 2008 ble 22,2 per 1 000 innvandrere straffet, mens det tilsvarende
tallet for den øvrige befolkningen var 15,7. Innvandreres grad av
overrepresentasjon varierer noe, avhengig av kriminalitetstype.
Se nærmere omtale i meldingen.
Det er stor variasjon i kriminalitetsfrekvens
mellom ulike grupper av innvandrere. Se nærmere omtale i meldingen.
Hvis det justeres for viktige ulikheter i befolkningssammensetningen
(alder, kjønn, bosted og sysselsetting), blir innvandreres overrepresentasjon
betydelig redusert, men blir ikke helt borte.
En annen statistisk innfallsvinkel til spørsmålet om
innvandrere, kriminalitet og overrepresentasjon er å se på andel
innsatte i norske fengsler med utenlandsk statsborgerskap. I september 2012
var det om lag 3 700 innsatte i norske fengsler, av disse hadde
nærmere en tredjedel utenlandsk statsborgerskap. Statistikken skiller
ikke mellom utenlandske borgere som er innvandrere og andre utlendinger.
Voldtekt er en lovbruddskategori som har fått stor
oppmerksomhet i media, og hvor overrepresentasjon av gjerningspersoner
med innvandrerbakgrunn ofte nevnes. Voldtekt utgjør en liten del
av det totale kriminalitetsbildet, men det antas at bare om lag
10 prosent av voldtektene som begås i Norge årlig, faktisk blir
anmeldt. Det er derfor begrenset kunnskap om hvordan bildet ville
ha sett ut om gjerningsmannen i alle voldtekter som faktisk blir
begått, var kjent.
Mye av voldskriminaliteten i Norge utøves av menn
mot familiemedlemmer, eller mot andre innenfor det som gjerne betegnes
som «nære relasjoner». Noe slik vold er koblet til ulike former
for ekstrem sosial kontroll, til tvangsekteskap og til kjønnslemlestelse
som i all hovedsak skjer i enkelte innvandrermiljøer. Denne problematikken,
både forekomst og tiltak, drøftes nærmere i meldingens kapitler
6.3.6 og 6.4.
Innvandrere og barn av innvandrere er også ofre for
kriminalitet. SSBs undersøkelse fra 2005/2006 om levekår blant innvandrere
viste at gruppene som inngikk i undersøkelsen, samlet sett var noe
mer utsatte for vold, omtrent like utsatte for trusler og i mindre
grad utsatte for tyveri og skadeverk (Blom og Henriksen 2008).
Det vises i meldingen til at det er liten grunn
til å tro at årsakene til lovbrudd blant innvandrere skiller seg
vesentlig fra årsaker til lovbrudd i den øvrige del av befolkningen.
Sammenlikning på tvers av befolkningsgrupper krever imidlertid at det
tas hensyn til strukturelle ulikheter mellom gruppene. Menn begår
mer kriminalitet enn kvinner, unge mer enn eldre, arbeidsledige
mer enn sysselsatte og det er mer kriminalitet i byer enn på landsbygda.
SSB-rapporten peker på at noe av overrepresentasjonen
for enkelte grupper innvandrere også kan skyldes større sannsynlighet
for at lovbrudd blir oppdaget fordi de er mer utsatt for kontroll fra
politiets side. I rapporten understrekes det imidlertid at slike
forhold i seg selv ikke kan forklare den klare overrepresentasjonen
for enkelte grupper.
Videre nevnes botid i Norge som en mulig forklaringsfaktor.
Mange innvandrere fra de opprinnelseslandene som er mest overrepresentert
i statistikken, har også relativt kort botid her. Dette er imidlertid
ikke undersøkt nærmere i SSB-rapporten.
I meldingen vises det til at økt sysselsetting,
utdanning, ikke minst fullført videregående opplæring, og bedre
levekår generelt sett er viktig for å forebygge kriminalitet, også
blant innvandrere, og et bidrag til å styrke fellesskapsfølelsen i
samfunnet. I tillegg vises det i meldingen til at det er behov for
å gjøre en ekstra innsats for utsatte individer eller grupper, for
eksempel personer som har krigstraumer.
Den kriminalitetsforebyggende handlingsplanen Gode
krefter (Justis- og politidepartementet 2009) inneholder tiltak
innenfor følgende tre hovedområder: kunnskapsforankring, tidlig innsats,
og samarbeid og samordning.
Tiltak innenfor alle disse områdene retter seg mot
hele befolkningen, og vil også ha betydning for å redusere kriminalitet
blant innvandrere og deres norskfødte barn.
Innenfor det sistnevnte hovedområdet er styrking
av samarbeidsstrukturene politiråd og samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak
(SLT) særlig vektlagt.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med
en ny handlingsplan for forebygging av kriminalitet, spesielt rettet
mot barn og unge.
Hvordan årsaken til overrepresentasjon av kriminalitet
blant innvandrere forklares, har avgjørende betydning for hvilke
tiltak som skal iverksettes, og hvilke grupper tiltakene først og fremst
skal rettes mot. Det er av spesiell interesse å få mer kunnskap
om gruppen av gjengangere som begår mye og alvorlig kriminalitet.
Selv om voldtekt er en liten del av kriminalitetsbildet,
er det en form for kriminalitet som skaper mye frykt og utrygghet,
ikke minst de omtalte overfallsvoldtektene. Disse har stor negativ
signaleffekt og svekker tilliten mellom mennesker. Tiltak på dette
området er derfor prioritert. For å styrke arbeidet og sikre god
oppfølging av overgrepsutsatte er det i 2012 utarbeidet en handlingsplan
mot voldtekt for perioden 2012–2014, og det er satt i gang et forskningsprosjekt
om forekomst av voldtekt og kjennetegn ved voldtektsmenn i Norge.
Grenseoverskridende kriminalitet blir ofte blandet
sammen med kriminalitet begått av innvandrere som er bosatt i Norge.
Med tanke på den negative signaleffekten av kriminalitet og de negative
ringvirkningene det kan få, vil derfor også tiltak for å forebygge
og bekjempe kriminalitet blant utlendinger som ikke bor her, kunne spille
en positiv rolle for integreringsprosesser i Norge. Det gjelder
for eksempel internasjonalt politisamarbeid, tiltak mot ulovlig
innvandring og effektiv retur av kriminelle utlendinger som er vedtatt
utvist.
Komiteen viser til
at denne meldingen avgrenses mot kriminalitet begått av utlendinger som
ikke er bosatt i Norge. Samtidig vises det til at grenseoverskridende
kriminalitet ofte blandes sammen med kriminalitet begått av innvandrere bosatt
i Norge. Komiteen er derfor enig i at forebygging
og bekjempelse av begge typer kriminalitet vil ha en positiv effekt
på integreringsprosessene i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens
syn på at utjevning av forskjeller i samfunnet, som er et mål i
seg selv, også kan ses på som en del av et langsiktig kriminalitetsforebyggende
arbeid.
Flertallet understreker viktigheten
av å analysere årsakene til at innvandrere er overrepresentert i
kriminalitetsstatistikken, slik at effektive mottiltak kan iverksettes.
Tiltak basert på manglende kunnskap og feilaktige oppfatninger vil trolig
ikke ha den ønskede virkningen. Effektene av allerede igangsatte
tiltak og handlingsplaner bør evalueres løpende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert
på kriminalitetsstatistikken. Disse medlemmer mener
at manglende kravstilling til utenlandske borgere om å følge lover
og regler som dette samfunnet har bygget opp gjennom mange år, er en
forklaringsvariabel man ikke kommer utenom.
Disse medlemmer mener det er
lite heldig når det norske straffenivået for grov kriminalitet anses
som lavt i visse miljøer, spesielt når det gjelder grenseoverskridende
kriminalitet. Selv om man ikke kan skjære alle miljøer over én kam,
er det disse medlemmers oppfatning at respekten for
norske straffer blant mange utenlandske borgere er liten. Mange
av disse kommer fra land med betydelig strengere strafferettslige regler,
uavhengig av om man kommer fra den vestlige kulturkrets eller ikke.
Disse medlemmer ønsker straffer
som har en sterkere individpreventiv og allmennpreventiv virkning.
Spesielt gjelder dette for voldsforbrytelser. I denne sammenheng
mener disse medlemmer at samfunnstjeneste ikke bør
anvendes når det gjelder voldsforbrytelser.