3.1 Sammendrag

Det fremgår av meldingen at det er et mål for regjeringen at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, blir aktive og inkluderte samfunnsdeltakere og tilknyttet arbeidslivet. Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet.

Norsk er fellesspråket i utdanningsløpet. Å verdsette flerspråklighet og kulturelt mangfold er å anerkjenne den kompetansen mange mennesker har og å gi muligheter for at deres ressurser kommer til nytte i samfunnet.

Mange minoritetsspråklige barn, unge og voksne møter særskilte utfordringer i utdanningsløpet. Regjeringen ønsker å øke deltakelsen i barnehage for de yngste barna, sikre tilpasset opplæring og et godt læringsutbytte for alle i grunnskole og videregående opplæring, hindre frafall i videregående opplæring og sikre at voksne som trenger det, får et opplæringstilbud tilpasset sitt behov.

3.1.1 Mål og prinsipper for utdanningssystemet

Det pekes i meldingen på at alle barn i Norge og deres foreldre skal føle seg inkludert og respektert, uavhengig av livssyn og kulturell bakgrunn.

Det er store forskjeller på erfaringene og forutsetningene elever med innvandrerbakgrunn har når de starter i norsk skole.

Barnehagen er både en viktig barndomsarena og det første trinnet i utdanningssystemet.

Kommunene har ansvar for opplæringstilbudet på grunnskolenivå, herunder voksenopplæring. Fylkeskommunene har tilsvarende ansvar for elever i videregående opplæring. Kommunene har som barnehagemyndighet ansvar for at alle barn med rett til plass får oppfylt retten, og skal også føre tilsyn med at alle barnehager følger regelverket. Om lag halvparten av landets barnehager har ikke-kommunal eier.

Større endringer i utdanningssektoren er foreslått i en rekke meldinger til Stortinget de siste årene.

Det redegjøres i meldingen for hvilke prinsipper regjeringen vil legge til grunn for det videre arbeidet, for å sikre et godt utdanningsløp for alle barn, unge og voksne. Det pekes bl.a. på mangfold og flerspråklighet, demokrati og toleranse, tidlig innsats og langvarig språkopplæring.

3.1.2 Utfordringer i utdanningssystemet

Om lag 11 prosent av alle elever i grunnskole og videregående opplæring har innvandrerbakgrunn.

Mange minoritetsspråklige barn, unge og voksne lykkes svært bra i utdanningssystemet i Norge. Se nærmere omtale i meldingen.

Forskning viser samtidig at det er større avstand mellom elever som lykkes og ikke lykkes blant unge med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige delen av befolkningen (Birkelund og Mastekaasa 2009). For å bedre læringsutbyttet til barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn er det nødvendig å ha tiltak både for å bedre norskferdigheter og tiltak for å kompensere for sosioøkonomisk bakgrunn.

Deltakelse i barnehage blant minoritetsspråklige barn har økt i takt med barnehageutbyggingen, og blant femåringer er deltakelsen nå på 95 prosent. På barnehageområdet er det imidlertid fremdeles en utfordring å få økt andelen minoritetsspråklige barn i barnehage, særlig for de yngre barna, og å få styrket personalets kompetanse for å kunne møte behovene i en mer mangfoldig barnegruppe. I grunnskolen og videregående opplæring er det en utfordring å bedre norskferdighetene, læringsutbyttet og å redusere frafallet i videregående opplæring. Elever som kommer til Norge mot slutten av grunnskolen, kan ha store utfordringer med å lære norsk, og noen av dem har lite skolebakgrunn. Selv om en stor andel av voksne som i dag deltar i grunnskole og videregående opplæring har innvandrerbakgrunn, kan det antas at mange voksne innvandrere som har behov for slik opplæring ikke får tilbud om det, eller ikke er klar over egne muligheter og rettigheter, jf. NOU 2010:7 Mangfold og mestring.

3.1.3 Flerspråklighet og mangfold – en ressurs for samfunnet

Å verdsette flerspråklighet og kulturelt mangfold betyr å anerkjenne den kompetansen mange mennesker besitter. Det å beherske morsmålet godt gjør det enklere å lære nye språk. I barnehagen og skolen får mange barn erfaring med ulike språk og kulturelle uttrykk. Dette kan bidra til økt toleranse og gi barn og unge erfaringer med flerspråklighet og mangfold som en ressurs.

Det pekes i meldingen på at barn og unges språklige ressurser bør utnyttes bedre. I dag er det mulig å ta eksamen i en rekke fremmedspråk i videregående opplæring, enten som elev eller som privatist. Elever vil da kunne få dokumentert kompetanse i morsmålet. Det tilbys eksamen i til sammen fjorten språk, og det arbeides med å utvide antallet språk som kan tas som privatist. Å tilby tospråklige, digitale læringsressurser kan også bidra til at barn og unge får utnyttet og utviklet sin språklige kompetanse. Utviklingen av nettstedet Tema morsmål www.morsmål.no har vært et vellykket samarbeid mellom Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Skolverket i Sverige for å bedre tilgangen på digitale læringsressurser på flere språk.

Regjeringen oppfordrer kommunene og fylkeskommunene til å tilby opplæring i andre fremmedspråk enn de tradisjonelle europeiske språkene.

3.1.4 Kompetanseløft

Det pekes i meldingen på at det er behov for å styrke kompetansen hos barnehagemyndighet og barnehagepersonale, og hos lærere, ledere og skoleeiere i grunnskole og videregående opplæring.

Det vises i meldingen til at blant lærerutdanningsinstitusjonene er kompetansen innenfor flerkulturell pedagogikk og andrespråksdidaktikk varierende.

Regjeringen vil i 2013 styrke kompetanseutviklingen på det flerkulturelle området i hele utdanningssektoren.

3.1.5 Tilbud til barn i førskolealder

Barnehagen skal tilby et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud der ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig, slik at alle barn får delta aktivt i et inkluderende fellesskap. I meldingen pekes det derfor på som positivt at antallet minoritetsspråklige barn i barnehage er mer enn fordoblet siden 2005, fra ca. 13 700 barn i 2005 til ca. 30 000 barn i 2011. Likevel er deltakelsen lavere enn for andre barn.

3.1.5.1 Rett til barnehageplass

Siden 2009 har alle barn hatt rett til barnehageplass dersom de fyller ett år før 1. september det året det søkes for.

Maksimalpris og inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage er del av regjeringens helhetlige politikk for å legge til rette for at flest mulig barn skal kunne delta i barnehagen. Retten til plass og den store utbyggingen har ført til at de aller fleste barn har erfaring fra barnehage før de begynner på skolen. Enkelte innvandrerforeldre er av ulike årsaker tilbakeholdne med å bruke barnehage for de yngre barna. God og aktiv informasjon om barnehagetilbudet, gitt for eksempel på helsestasjonen, kan bidra til å øke deltakelsen.

Regjeringen er opptatt av å nå alle førskolebarn, blant annet for å sikre at de behersker norsk så godt som mulig ved skolestart. Regjeringen vil derfor utrede hvordan man, innenfor dagens regelverk og budsjettrammer, best kan nå førskolebarn i alderen tre til fem år som ikke går i barnehage, for å sikre at de med behov får stimulering i norsk språk.

3.1.5.2 Språk i barnehagen

Alle barn som går i barnehage er i utgangspunktet sikret et språkstimuleringstilbud, jf. rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver.

Alle barnehager skal følge med på barnas språklige utvikling. Undersøkelser viser at i om lag 90 prosent av kommunene benytter barnehager kartleggingsverktøy i arbeidet med barnas språk. Et statlig nedsatt ekspertutvalg påpekte i 2011 særskilte utfordringer med å kartlegge språk hos minoritetsspråklige barn. For å sikre kvaliteten på barnehagenes arbeid har Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å utarbeide en veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Det gis i dag et eget statlig tilskudd til kommunene til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Barnehagen er den viktigste integrerings- og språkopplæringsarenaen for barn i førskolealder, og språkstimuleringstiltak bør derfor tilbys i barnehagen. Tilskuddet kan også brukes til tiltak utenfor barnehage. Et delmål med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene til å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagen.

3.1.5.3 Kvalitet i førskoletilbudet: Personalets kompetanse

Førskolelærerutdanningen skal sikre at styrere og pedagogiske ledere har nødvendig kompetanse. Det fremgår av meldingen at det er en utfordring i dag at det ikke er god nok pedagogisk dekning alle steder i landet.

Den nasjonale kompetansesatsingen i regi av NAFO fra 2005–2010 har bidratt til å styrke barnehagenes forståelse for flerkulturelt og flerspråklig arbeid. Nyere undersøkelser viser imidlertid at det er grunn til å videreføre det systematiske arbeidet for å heve barnehageansattes kompetanse innenfor flerkulturell pedagogikk og språkstimulering.

Regjeringen kommer til å videreføre generell kompetanseutvikling i 2013, noe som også vil komme minoritetsspråklige barnehageansatte til gode. Barnehagesektoren vil dessuten inngå i kompetanseløftet på det flerkulturelle området fra og med 2013. Kompetansespørsmålet vil også bli behandlet i den kommende meldingen til Stortinget om framtidens barnehage og i den helhetlige kompetansestrategien som skal gjelde fra 2014.

3.1.5.4 Gratis korttidsopphold (kjernetid) i barnehage

For å øke barnehagedeltakelsen i områder med høy andel barn med innvandrerbakgrunn har staten siden 2006 finansiert forsøk med gratis kjernetid i barnehage i noen slike utvalgte områder.

I 2012 er det forsøk i seks bydeler i Oslo, i to områder i Drammen og i tre skolekretser i Årstad i Bergen. Forsøket innebærer at alle barn i aktuelle årskull i disse områdene får tilbud om gratis opphold i barnehage 20 timer per uke.

Det er satt i gang en evaluering av forsøket, og første delrapport vil foreligge i november 2012. Sluttrapporten fra evalueringen skal foreligge i 2014.

Gratis kjernetid har bidratt til at barnehagedeltakelsen har økt i forsøksområdene. Skoler i Oslo melder om at barn som begynner på skolen behersker norsk bedre enn tidligere.

En undersøkelse i 2010 finner at jenter med minoritetsbakgrunn som hadde deltatt i ordningen med gratis kjernetid i Oslo på 1990-tallet, oppnådde i gjennomsnitt en hel karakter bedre i tre fag ved avslutningen av grunnskolen. For gutter fant man ingen forbedringer i karakterer som følge av forsøksordningen.

For å legge til rette for at barn som ikke snakker norsk hjemme skal beherske norsk før de begynner på skolen, ønsker regjeringen fortsatt å stimulere til økt deltakelse i barnehage i områder med høy andel barn med innvandrerbakgrunn. Regjeringen vil derfor videreføre forsøket med gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer.

Gratis kjernetid i barnehage skal fortsatt være et virkemiddel i områdesatsing.

3.1.6 En god skole for alle

Regjeringen arbeider for å sikre at alle skal få et godt opplæringstilbud.

3.1.6.1 Skolens utfordringer

Skoleledere og skoleeiere står overfor svært ulike utfordringer i ulike deler av landet. Andelen minoritetsspråklige elever varierer sterkt fra kommune til kommune.

Det er forskjeller i læringsutbytte mellom elever med innvandrerbakgrunn og elever uten innvandrerbakgrunn. I grunnskolen er det en tredeling: Elever uten innvandrerbakgrunn oppnår de beste resultatene, mens elever som selv har innvandret, har de laveste snittkarakterene. Norskfødte med innvandrerforeldre plasserer seg mellom disse, men nærmest elever uten innvandrerbakgrunn. I tillegg viser forskning at elever med kort botid, og dermed kort tid til å lære seg norsk, har betydelig lavere prestasjoner ved avsluttet grunnskole. Det er også variasjon i skoleresultater mellom elever med ulik landbakgrunn. (Bakken og Elstad 2009).

Elevundersøkelsen 2011 viser at elevene generelt trives godt på skolen.

Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag å gjennomføre en spesialanalyse av spørsmålene om mobbing og diskriminering i de siste års elevundersøkelser. Det er en tendens til at elever med minoritetsspråklig bakgrunn legger en annen og mindre streng definisjon for mobbing til grunn. (Lødding og Vibe 2010).

En undersøkelse fra NOVA viser at elever med innvandrerbakgrunn i Oslo har en mer positiv opplevelse av læringsmiljøet på ungdomsskolen enn øvrige elever (Frøyland og Gjerustad 2012). I videregående opplæring er forholdet motsatt. Diskriminering fra jevnaldrende kan ifølge rapporten bidra til å forklare dette.

Enkelte skoler i Oslo og i noen andre større byer har en høy andel minoritetsspråklige elever. Norsk og europeisk forskning viser at dette i seg selv ikke nødvendigvis er problematisk for elevenes læringsutbytte (Heath og Rothon 2008, Fekjær og Birkelund 2007). Analyser fra NIFU viser at skoleresultatene for elever med innvandrerbakgrunn i Oslo ligger omtrent på landsgjennomsnittet for elever med slik bakgrunn (Næss 2011). Samtidig viser forskning at skoler med stort omfang av sosiale problemer har særskilte utfordringer, noe som ofte er sammenfallende med at mange av elevene har begrensede norskferdigheter, men også med lav sosioøkonomisk status blant foreldrene. I enkelte bydeler i Oslo er det en høy andel elever med innvandrerbakgrunn, og det satses bevisst på å rekruttere motiverte og høyt kompetente lærere til skoler med høy andel minoritetsspråklige og elever med lav sosial bakgrunn.

3.1.6.2 Godt læringsutbytte

Det fremgår av meldingen at å kunne lese, å kunne skrive, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne regne og å ha digitale ferdigheter er grunnleggende ferdigheter. Regjeringen styrker derfor opplæringen, blant annet med en videreføring av Lesesatsing 2010–2014 og med en egen satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving i Strategi for ungdomstrinnet.

Bibliotekene gjør en stor innsats med å legge til rette for at også innvandrere skal kunne finne bøker og informasjon på sitt morsmål. Det har også vært gjennomført samarbeid med barnehager. Målsettingen med Kulturdepartementets leseløft 2010–2014 er en nasjonal, helhetlig lesepolitikk som tar sikte på å styrke lesekompetansen i hele landet.

En del minoritetsspråklige elever får ikke den særskilte språkopplæringen de har krav på etter opplæringsloven. Bedre kompetanse og informasjon er viktige svar på denne utfordringen.

Det pekes i meldingen på at utdanningssystemet må ta hensyn til at det tar tid å lære så godt norsk at det kan fungere som et fullverdig opplæringsspråk. Det er derfor viktig at alle lærere, ikke bare norsklærere, har et bevisst forhold til hva det vil si å ha norsk som andrespråk, og at de bidrar til begreps- og språkutvikling i norsk i ulike fag. Dette krever at andrespråksperspektivet inngår i lærerutdanningene, og at skoleeiere og skoleledere sørger for at lærere har mulighet for kompetanseheving i andrespråksdidaktikk. Flerkulturell pedagogikk og andrespråksdidaktikk skal ivaretas i de nye lærerutdanningene. Andrespråkspedagogikk er dessuten fra 2012 et prioritert tema innenfor den statlige strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. Søkningen til videreutdanningen var høy våren 2012. Regjeringen legger også opp til et kompetanseløft for opplæring av minoritetsspråklige fra 2013.

Regjeringen vil innen januar 2013 utarbeide en strategi for å sikre bedre informasjon og veiledning om opplæring for minoritetsspråklige elever, herunder også informasjon og veiledning om rettigheter.

Mange fag i både grunnskolen og i videregående opplæring mangler tilrettelagte læremidler, blant annet for nyankomne elever. Staten gir tilskudd til utvikling og produksjon av læremidler i fag der det ikke er elevgrunnlag for kommersielle utgivelser. I tillegg har man utviklet nettbaserte tospråklige LEXIN-ordbøker på en rekke språk, utviklet spesielt for minoritetsspråklige. Kartleggingsverktøy er nyttig for læreren i arbeidet med å gi elevene tilpasset opplæring.

Regjeringen innførte fra høsten 2010 åtte timer gratis leksehjelp pr. uke for 1.–4. trinn. NOVAs evaluering av ordningen viser så langt at det er utfordrende å få leksehjelpen til å virke sosialt utjevnende og gi god støtte i læringsarbeidet for alle grupper barn (Seeberg mfl. 2012). SSBs barnetilsynsundersøkelse i 2010 viser imidlertid at de som deltar mest i leksehjelpen er barn med foreldre som har lav utdanning, barn fra familier med lav inntekt og barn med annet fødeland enn Norge.

Fra høsten 2013 foreslår regjeringen å innføre en uketime med kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tid. Tilbudet skal være gratis og frivillig for elevene. Regjeringen vil også prøve ut et begrenset forsøk med å øke deltakelsen i skolefritidsordningen.

3.1.6.3 Godt læringsmiljø

Det vises i meldingen til at alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Undersøkelser viser at elever med innvandrerbakgrunn, særlig de som selv har innvandret, presterer vesentlig bedre på skoler med godt læringsmiljø. Arbeidet for å motvirke rasistiske og diskriminerende holdninger skal gjennomsyre all virksomhet i skolene. Det er manglende kunnskap om minoritetsspråklige elevers læringsmiljø, og regjeringen vil derfor styrke kunnskapsgrunnlaget.

Det flerkulturelle perspektivet må være en del av det systematiske arbeidet med læringsmiljø. Regjeringen satte i 2009 i gang en femårig nasjonal satsing på bedre læringsmiljø.

Regjeringen og sentrale nasjonale parter har undertegnet et nytt manifest mot mobbing 2011–2014.

Foreldrenes positive holdning til utdanning og læring og forventninger til skoleprestasjoner har svært stor innvirkning på elevenes motivasjon og innsats. Skoleledere har en plikt til å legge til rette for et godt skole-hjem-samarbeid og for dialog og foreldrenes aktive medvirkning. Bruk av tolk vil i mange sammenhenger være nyttig i skole-hjem-samarbeidet. FUG har utarbeidet materiell på flere språk, samt filmer som er rettet mot både foreldre og skolen, om samarbeid mellom skole og hjem. NAFO har prøvd ut ulike modeller for foreldresamarbeid på skoler med mange minoritetsspråklige elever. Forsøkene er evaluert, og NAFO vil nå spre god praksis og informasjon om modellene.

3.1.6.4 Nyankomne elever og asylsøkere

For skolene er det utfordrende å møte og ivareta barn og unge som kommer til Norge i løpet av skolealder. Det er viktig med tidlig innsats overfor nyankomne elever. Det er spesielt viktig at opplæringen blir tilpasset den enkeltes bakgrunn og kompetanse.

Fra august 2012 åpnet opplæringsloven for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne opprette særskilte opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever, som for eksempel innføringsklasser. Endringene er mer utførlig omtalt i Prop. 84 L (2011–2012) Endringar i opplæringslova og privatskolelova.

Utdanningsdirektoratet arbeider med en veileder om bruk av innføringstilbud i grunnskolen og videregående opplæring som skal kunne tas i bruk i løpet av 2012. Ulike innføringstilbud vil bli evaluert for å finne ut hvilke tilbud som fungerer best.

Utdanningsdirektoratet er i gang med å revidere den ordinære læreplanen i norsk for at den blant annet skal ivareta språklæring bedre og ha et inkluderende perspektiv.

NOU 2010:7 Mangfold og mestring foreslår at ungdom i aldersgruppen 16–18 år som kommer til Norge før de fyller 18 år, bør få rett til videregående opplæring. Regjeringen vurderer spørsmålet om rett til grunnskoleopplæring for ungdom over opplæringspliktig alder (vanligvis 16 år) og rett til videregående skole for ungdom under 18 år som søker asyl eller opphold på annet grunnlag.

Utdanningsdirektoratet har fått gjennomført en egen undersøkelse for å bedre kunnskapsgrunnlaget om hva slags opplæringstilbud barn og unge asylsøkere mottar og vil i tiden framover systematisk følge med på hvilket opplæringstilbud disse elevene får.

Det pekes i meldingen på at det er behov for å styrke arbeidet med informasjon, veiledning og kompetanseheving overfor kommunene som har opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere. Det gjennomføres derfor i 2010–2012 et kompetanseutviklingsprogram for skoleledere, skoleeiere og lærere i kommuner hvor det er asylmottak, samt for pedagogisk ansvarlige ved mottak og omsorgssentre.

3.1.6.5 Gjennomføring av videregående opplæring

Det er et mål for regjeringen å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Innsats gjennom hele utdanningsløpet er av avgjørende betydning for å redusere frafallet fra videregående opplæring. Det er imidlertid også behov for tiltak rettet mot elever i videregående skole som står i fare for å falle fra.

Tall fra SSB for 2012 viser at det er en sammenheng mellom innvandrerbakgrunn og andelen som fullfører og består videregående opplæring. 50 prosent av innvandrere og 67 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre fullfører og består i løpet av fem år, mot 69 prosent for hele befolkningen. Når det tas hensyn til foreldres utdanningsbakgrunn og elevenes karakterer fra grunnskolen, forsvinner forskjellen i andelen som fullfører mellom innvandrere og øvrige elever. Andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører videregående opplæring blir noe høyere enn for øvrige, og det er i størst grad jenter med innvandrerbakgrunn som bidrar til dette (Falch mfl. 2010). Botid i Norge har også stor betydning. Frafallet er høyere blant gutter enn hos jenter, og yrkesfagene har generelt høyere frafall enn studieforberedende.

Mange minoritetsspråklige elever har problemer med å få læreplass. Samtidig er det slik at de fleste elever som til slutt får læreplass, også fullfører utdanningen.

I april 2012 undertegnet partene i arbeidslivet og kunnskapsministeren en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Kunnskapsdepartementet vil vurdere virkemidler som kan bidra til at flere minoritetsspråklige får læreplass.

For å stimulere lærebedrifter til å ta inn lærlinger med manglende norskferdigheter og kort botid i Norge, har regjeringen foreslått å utvide ordningen med tilskudd til lærlinger med særskilte behov, til også å omfatte denne gruppen elever.

Det er bevilget midler til å utvikle kompetansehevingstiltak for rådgivere i skolen.

3.1.7 Voksenopplæring

Det vises i meldingen til at å sikre voksne et opplæringstilbud av god kvalitet som tar utgangspunkt i og bygger videre på den kompetansen de har, er viktig for hver enkelt og for samfunnet. Det er behov for kompetanseheving av ansatte i voksenopplæringen. I meldingen brukes «voksenopplæring» som et samlebegrep for opplæringstilbud spesielt tilpasset voksne.

Voksne med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av deltakerne i voksenopplæringen.

Ansvaret for grunnskole- og videregående opplæring ligger på to ulike forvaltningsnivåer, i henholdsvis kommune og fylkeskommune. Ansvaret for introduksjonsordningen ligger i kommunene. Det kan derfor være utfordrende for den enkelte å finne ut av sine rettigheter og vite hvor man skal henvende seg for å få den opplæringen man ønsker og har rett til eller behov for.

En gjennomgang gjort av Riksrevisjonen fra 2007–2008 viser at flere mindre kommuner inngår interkommunale samarbeid for å gi et tilfredsstillende tilbud på grunnskolens område. Regjeringen synes det er positivt med slikt samarbeid for å sikre et best mulig opplæringstilbud til voksne. Den samme gjennomgangen viser at i en del kommuner finnes det likevel ikke tilbud som imøtekommer den enkeltes opplæringsbehov. Noen kommuner informerer heller ikke om voksnes rettigheter.

En del steder samarbeider kommune og fylkeskommune for å legge til rette for å kunne kombinere opplæring i fag fra grunnskole og videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet skal arbeide for at flere voksne i målgruppen skal bli bedre kjent med rettigheter og muligheter for grunnopplæring slik at flere vil benytte seg av retten. Direktoratet skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner er kjent med innholdet i lover og forskrifter.

Realkompetansevurdering

Mange innvandrere har kompetanse og arbeidserfaring fra hjemlandet som de ikke kan dokumentere. Realkompetansevurdering i utdanningssystemet handler om å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot faglige kriterier i det aktuelle faget i grunnskole eller videregående skole, i fagskoler eller i høyskole eller universitet.

En realkompetansevurdering er en vei inn i utdanning og arbeid. Voksne med rett til videregående opplæring har rett til realkompetansevurdering og til kompetansebevis. Det samme gjelder voksne som ikke har rett til videregående opplæring dersom de blir henvist av kommune eller Nav. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å utvikle nasjonale retningslinjer for dokumentasjon, vurdering og verdsetting av realkompetanse i grunnskole og videregående opplæring.

Yrkesprøving kan nå benyttes overfor alle voksne for å dokumentere yrkeskompetanse.

3.1.8 Høyere utdanning

Det vises i meldingen til at det er et mål at personer med innvandrerbakgrunn er bredt representert i ulike utdanninger. På relativt kort tid har det vært en svært positiv utvikling i antall personer med innvandrerbakgrunn som studerer ved universiteter og høyskoler. I 2011 studerte norskfødte med innvandrerforeldre i høyere grad enn andre grupper. Kvinner deltar i høyere grad enn menn i høyere utdanning, og noen innvandrergrupper er betydelig høyere representert enn andre. Ungdom med innvandrerbakgrunn er særlig godt representert i studier som medisin, odontologi, juss og ingeniørutdanning.

Det pekes i meldingen på at styrking av flerkulturell kompetanse i utdanningene er grunnleggende for å kunne møte en sammensatt befolkning med likeverdige tjenester. Det arbeides med å rekruttere flere studenter med innvandrerbakgrunn til lærer- og førskolelærer-/barnehagelærerutdanningene, og å tilrettelegge studiene for det mangfoldet som møter lærerne i skolehverdagen.

Det redegjøres nærmere i meldingen for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, med lærerutdanningene som eksempel.

Regjeringen vil:

• sette i verk et kompetanseløft på det flerkulturelle området for ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, herunder de som underviser voksne

• legge til rette for at flere elever skal kunne utvikle og dokumentere sin flerspråklige kompetanse, blant annet ved å utvide antallet språk for privatisteksamen i videregående opplæring

• utvikle det statlige nettstedet www.morsmål.no

• videreutvikle kartleggingsprøver knyttet til læreplanen i grunnleggende norsk og kartleggingsprøver på ulike språk

• utrede hvordan man kan sikre at førskolebarn i alderen tre–fem år, som ikke går i barnehage, får tilbud om stimulering i norsk språk

• videreføre tilbudet om gratis kjernetid i barnehage som et virkemiddel i områdesatsingen

• sikre at informasjon og veiledningsmateriell om opplæring av minoritetsspråklige elever når ut til ansvarlige aktører i utdanningssektoren

• styrke kunnskapsgrunnlaget om minoritetsspråklige elevers læringsmiljø

• forbedre kunnskapsgrunnlaget om ulike innføringstilbud og vurdere behovet for ytterligere tilpasninger for elever som kommer til Norge sent i skoleløpet med lite skolegang

• heve kompetansen for rådgivere i skolen med vekt på kjønnslikestilling og behovene til elever med innvandrerbakgrunn

• vurdere virkemidler som kan bidra til at flere minoritetsspråklige får læreplass

• utvide tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov til også å omfatte dem med svake norskferdigheter og kort botid i Norge

• utarbeide nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering i grunnskole og videregående opplæring

• rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn til lærerutdanningene

• videreføre satsingen på å utdanne flere tospråklige lærere

3.2 Komiteens merknader

Komiteen deler regjeringens mål om at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, noe som forutsetter gode norskkunnskaper. Komiteen viser til de store forskjellene det er mellom elever med innvandrerbakgrunn når det gjelder å beherske norsk. Det gjelder enten barna er født her, er kommet til Norge i førskolealder eller først i skolepliktig alder. Den enkeltes muligheter til å tilegne seg språket varierer fra elev til elev, ut fra egne evner og anlegg og ut fra foreldrenes muligheter til oppfølging. Noen barn kommer dessuten til Norge uten nære pårørende. Komiteen mener det er en viktig oppgave for det offentlige å utjevne så mye som mulig av disse forskjellene i forutsetninger, for å nå målet om lik rett til utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til høringsinnspill fra LIM, (Likestilling – Integrering – Mangfold) som advarer mot det de betegner som sosial kontroll og foreldrestyrt segregering i skolen og mener at minoritetsforeldre må møtes med klare forventninger og krav om å la sine barn være barn sammen med andre barn, samt at bruken av religiøse symboler i skolen må reguleres av hensyn til barns rett til likestilling, religionsfrihet og læring i et fellesskap av likeverd og frihet. LIM mener at en ny vurdering av det siste spørsmålet bør baseres på et bredere empirisk grunnlag enn det man har per i dag.

Flertallet viser til at slike og beslektede problemstillinger reises i NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, kapittel 19, der barns interesser og rettigheter er inngående behandlet, og forutsetter at dette blir et viktig tema også i den videre oppfølgingen av utredningen. Flertallet viser også til den nye handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016), som ble presentert 27. februar 2013. I innledningen til planen står det blant annet:

«Unge jenter og gutter skal selv kunne velge hva slags utdanning de skal ta, hvilket yrke de skal ha, og hvem de skal leve livet sitt sammen med. Barn og unge har rett til et liv uten vold og alvorlige frihetsbegrensninger.»

Flertallet viser videre til Kunnskapsdepartementets standpunkt om at bruken av heldekkende hodeplagg i skolen, som for eksempel niqab, kan forbys lokalt, og at det er opp til lokalt nivå å velge om man ønsker eget bønnerom ved skolen. Flertallet vil samtidig understreke behovet for god kommunikasjon mellom hjem og skole, som også innebærer tydelig informasjon om de verdiene den norske skolen bygger på, og viser til at regjeringen i meldingen understreker at skoleledere har en plikt til å legge til rette for et godt skole-hjem-samarbeid, dialog og foreldrenes aktive medvirkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til høringsinnspill fra LIM, som advarer mot det de betegner som sosial kontroll og foreldrestyrt segregering i skolen og mener at minoritetsforeldre må møtes med klare forventninger og krav om å la sine barn være barn sammen med andre barn, samt at bruken av religiøse symboler i skolen må reguleres av hensyn til barns rett til likestilling, religionsfrihet og læring i et fellesskap av likeverd og frihet. LIM mener at en ny vurdering av det siste spørsmålet bør baseres på et bredere empirisk grunnlag enn det man har per i dag.

Barnehage — kontantstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at for de yngste barna er barnehagen den beste arenaen for å lære norsk før skolestart, forutsatt at de starter tidlig nok, og at det er kompetent personale i alle barnehager. Tidlig innsats er nøkkelen til å lykkes seinere i skolegangen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til at flere av høringsinstansene ønsker å avvikle kontantstøtten i sin helhet (KS, Utdanningsforbundet, VIRKE og Fagforbundet). KS ønsker midlene omdisponert til gratis kjernetid i barnehage. Det samme ønsker Utdanningsforbundet. Dette flertallet viser til regjeringserklæringen (Soria Moria 2), der regjeringen vil endre kontantstøtte til en ordning for ettåringer. Dette flertallet viser også til Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjett 2013 for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Av proposisjonen fremgår det at kontantstøtten er lagt om fra barnehageåret 2012/2013. Fra 1. august 2012 blir det ikke lenger gitt kontantstøtte til nye toåringer. For barn i alderen 13–18 måneder er satsen økt til 5 000 kroner per måned. For barn i alderen 19–23 måneder er satsen videreført med 3 303 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at barnehagen er den beste arenaen for de yngste barna for å lære norsk før skolestart, både gjennom å bli kjent med og bli venner med norske barn, og bli kjent med det norske samfunn på en god måte. Disse medlemmer er likevel bekymret da det er dokumentert at mange barnehageansatte ikke behersker norsk, spesielt i store byer og kommuner. Disse medlemmer vil også minne om at siktemålet for gjennomføring av gratis kjernetid i barnehagen for barn med innvandrerbakgrunn var at de skulle lære norsk og derved lettere bli integrert i det norske samfunnet. Dette siktemålet vil være vanskelig å oppnå hvis personalet ikke behersker norsk språk. I denne sammenheng viser disse medlemmer til representantforslaget Dokument 8:36 S (2012–2013), der det foreslås krav om at utenlandske borgere som ansettes i offentlig sektor har tilfredsstillende kunnskaper i norsk slik at de kan kommunisere på en trygg måte; og at det iverksettes tiltak overfor utenlandske ansatte i offentlige virksomheter slik at de oppnår et tilfredsstillende kunnskapsnivå i norsk. Etter disse medlemmers syn er dette i særdeleshet viktig for de aller yngste barna i landets barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i høringen kom frem at noen organisasjoner ønsket å fjerne kontantstøtten. Disse medlemmer peker på at kontantstøtten er en støtte som gis til foreldre som velger å tilbringe tid sammen med barna i oppveksten, og en støtte for å gi familiene økt valgfrihet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har tiltro til at familiene best evner å fatte beslutninger i eget liv og at foreldre som velger å bruke tid sammen med barna de første årene, ikke skal straffes for dette økonomisk. Disse medlemmer mener integreringsutfordringer ikke bør løses ved å frata rettigheter, stønader eller muligheter. Disse medlemmer understreker samtidig viktigheten av å ha et bredt tilbud av tjenester, slik at det gis reell valgfrihet i kommunene. Blant annet bør tilbud om barnehage kunne kombineres med kontantstøtte, slik at familiene får økt fleksibilitet og flere muligheter å spille på.

Språk – kartlegging

Komiteen viser til at om lag 90 prosent av kommunene benytter kartleggingsverktøy i arbeidet med barnas språk og at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Komiteen mener det er viktig at slik språkkartlegging omfatter alle barn, også dem som ikke går i barnehage, og at alle får et likeverdig tilbud om språkstimulering, fortrinnsvis i barnehagen. Utviklingsarbeidet på dette området bør også kunne bygge på erfaringer fra andre land. Komiteen viser blant annet til de positive erfaringene fra Århus i Danmark, der alle barn uten dansk som førstespråk kartlegges tidlig, og der språkstøtte/språkstimulering er obligatorisk for de barna man antar ikke vil beherske språket godt nok ved skolestart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil også peke på at en rekke norske kommuner har helhetlige tiltak for å følge opp barnas språk. Erfaringene fra de ni kommunene som deltok i satsingen Språkløftet i perioden 2007–2010, kan være relevante for andre kommuner.

Flertallet viser også til innspill fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) som ønsker samme rett til barnehage for barn i asylmottak som for andre barn. Flertallet viser til dagens ordning, som sikrer barn i asylmottak et tilrettelagt tilbud på minst tre timer per dag fra fylte to år og til grunnskolealder, fortrinnsvis gitt i barnehage for fire- og femåringer. Flertallet viser videre til det pågående arbeidet med oppfølging av NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom. Mottakstilbudet for asylsøkere, der ett av forslagene er lik rett til barnehage.

PBL ønsker også gjeninnføring av øremerkede tilskudd til tospråklig assistanse. Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet fortsatt forvalter et tilskudd over kap. 231 post 63 til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Tilskuddet er omtalt i Meld. St. 6 (2012–2013) på s. 52, der det står:

«Det gis i dag et eget statlig tilskudd til kommunene til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak, herunder tospråklig assistanse i barnehage.»

PBL ønsker dessuten tilgang på flere verktøy i arbeidet med tospråklige barn, og mener at det er barnehagens personale som må vurdere bruk av språktester. Flertallet viser til det pågående arbeidet med veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Barnehagetilbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til erfaringene fra forsøkene med gratis kjernetid i barnehage i områder med høy andel fremmedspråklige. Flertallet ser positivt på at disse forsøkene fortsetter. Siktemålet må være at dette etter hvert blir en permanent ordning. I mellomtiden må det jobbes for at så mange som mulig benytter seg av dette tilbudet så tidlig som mulig.

Flertallet viser til høringen, der flere av høringsinstansene tok til orde for utvidelse av ordningen med gratis kjernetid til en generell ordning for hele landet (KS, Fellesorganisasjonen (FO), KIM). KS nevner spesielt de gode erfaringene fra forsøket i Drammen og viser til at ordningen samtidig gir innsparinger i ressursbruken til særskilt norskopplæring. Dette flertallet viser til at en slik utvidelse vil måtte behandles i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Det samme gjelder forslaget fra Fellesorganisasjonen (FO) og KIM om gratis skolefritidsordning og forslaget fra KIM og Fagforbundet om gratis leksehjelp. Dette flertallet viser i den forbindelse til at det fra høsten 2010 ble innført åtte timer gratis leksehjelp pr. uke for 1.–4. trinn, og at regjeringen fra høsten 2013 foreslår å innføre en frivillig og gratis uketime med kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tid. Dette flertallet viser dessuten til at regjeringen vil prøve ut et begrenset forsøk med å øke deltakelsen i skolefritidsordningen, i form av en gratis deltids skolefritidsordning for elever på 1.–4. trinn på en skole, som del av Oslo Sør-satsingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning.

Disse medlemmer mener ordningen med gratis kjernetid i barnehagen basert på bosted er en lite målrettet ordning, og bør erstattes med mer målrettede ordninger for de barna som har behov for styrket språklig oppfølging.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilby gratis kjernetid i barnehage for barn mens én eller begge foreldre deltar på introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at asylsøkende barn ikke har lovfestet rett til barnehageplass etter barnehageloven. Dette medlem viser til at Barneombudet uttalte følgende om barn i asylmottak til NTB 27. januar 2013: «De må ta til takke med et tilbud som er dårligere enn det andre barn får». Dette medlem understreker viktigheten av at også barn på asylmottak skal få et tilbud som er likt det barn som er utenfor mottak, får. Dette medlem viser til at FNs barnekonvensjon gir alle barn rettigheter blant annet knyttet til omsorg, utdanning, helsetilbud og levestandard. Dette medlem mener det i dette også ligger en rett til tilbud om barnehageplass for asylsøkende barn.

Kompetanseutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens planer om å videreføre den generelle kompetanseutviklingen i 2013, noe som også vil komme minoritetsspråklige barnehageansatte til gode. Barnehagesektoren vil dessuten inngå i kompetanseløftet på det flerkulturelle området fra og med 2013.

Flertallet har merket seg at dette viktige spørsmålet blir behandlet i den kommende stortingsmelding om framtidens barnehage og i den helhetlige kompetansestrategien som skal gjelde fra 2014.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til den positive mottakelsen kompetanseløftet i barnehager og skoler har fått i høringen (Fellesorganisasjonen (FO), Utdanningsforbundet, KIM, Fagforbundet). FO ønsker at det flerkulturelle kompetanseløftet også utvides til å omfatte flere tjenester. Utdanningsforbundet vil ha kompetanseløftet som en varig ordning med økte bevilgninger. Fagforbundet viser for øvrig til at flere av tiltakene i kapitlet om barnehage og utdanning forutsetter at Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) styrkes. Dette flertallet viser i den forbindelse til omtale av NAFO på side 50 i meldingen.

Dette flertallet viser også til høringsuttalelsen fra Fellesorganisasjonen (FO), som i tillegg til et kompetanseløft for ansatte i barnehagen og skole ønsker flere yrkesgrupper inn i barnehage og på alle nivåer i skolen. De viser spesielt til videregående skole, der det er viktig å fange opp problemer i skolehverdagen og hindre frafall, og at barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har erfaring med å jobbe med folk som faller utenfor. Utdanningsforbundet ønsker styrket rådgivningstjeneste i grunnopplæringen for å hindre feilvalg og frafall i det videre skoleløpet. KIM viser til frafallet i videregående skole og presiserer nødvendigheten av å se tiltak på alle trinn fra barnehage og oppover i sammenheng. Fagforbundet ønsker et kompetanseløft i barnehager og skoler velkommen og understreker at det må omfatte alle ansatte, ikke bare dem med formalisert utdanning. Dette flertalletslutter seg til disse kommentarene.

LIM forslår følgende konkrete merknad:

«For å motvirke frafall fra skolen av gutter, og som et tiltak mot radikalisering av ungdom, foreslås en foreldreveiledning via skolen. Dette anses som et viktig forebyggende tiltak, en ressurs for foreldre som er de unges nærmeste pårørende, og som kan ha større innflytelse på de unge enn andre instanser i storsamfunnet vil kunne ha.»

Dette flertallet støtter intensjonen i forslaget og viser til positiv omtale i meldingen av Program for foreldreveiledning, som siden 1995 har vært benyttet av mange kommuner, blant annet helsestasjoner, familiesentre, PP-tjenesten, barnevernstjenesten og barnehager. Erfaringene herfra bør også med fordel kunne benyttes for foreldre med barn i grunnskole og videregående skole.

Av andre innspill i høringen viser dette flertallet til Fellesorganisasjonen (FO) som ønsker minoritetsrådgivere i grunnskolen, og som i likhet med Utdanningsforbundet støtter forslaget i meldingen om en tilskuddsordning for flere lærlingplasser. VIRKE ønsker økt vekt på gründeropplæring i utdanningen. Fagforbundet framhever behovet for en helhetlig skolehverdag med læring, sosial kompetanse, fysisk aktivitet og ernæring. Helt konkret ønsker de en opprustning av skolebibliotekene. Fagforbundet viser til at regjeringen i meldingen viser til en pågående vurdering av rett til grunnskole for ungdom over opplæringspliktig alder og rett til videregående opplæring for ungdom under 18 år som søker asyl eller opphold på annet grunnlag (oppfølging av NOU 2010:7 Mangfold og mestring) og ber om at dette prioriteres. Dette flertallet slutter seg til disse kommentarene.

Dette flertallet viser til Utdanningsforbundet som vil at alle utdanningsinstitusjoner, ikke bare lærerutdanningene, må pålegges å legge planer for rekruttering av innvandrere både som ansatte og studenter. Dette flertallet støtter intensjonen i dette forslaget og viser til regjeringens varslede handlingsplan for bedre bruk av innvandreres kompetanse (jf. kap. 2 om arbeid).

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Meld. St. 6 (2012–2013) inneholder en god oppsummering av de erfaringene man så langt har vunnet gjennom ulike tiltak på alle nivåer i utdanningen.

Dette flertallet viser til at en del minoritetsspråklige elever ikke får den opplæringen de har krav på. Dette flertallet støtter derfor de tiltakene regjeringen foreslår for å styrke læringsmiljøet for minoritetsspråklige elever på alle utdanningstrinn, et kompetanseløft for alle ansatte i skolen og i de ulike lærerutdanningene, kartleggingsprøver i norsk og på ulike språk, individuell tilpasning for elever som kommer til Norge seint i skoleløpet og med liten utdanning fra før, bidra til at flere minoritetsspråklige elever får læreplass, utvide tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov til også å omfatte språk, samt utdanne og rekruttere flere lærere med flerspråklig kompetanse.

Flerspråklighet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser også til at regjeringen vil legge til rette for at flere skal kunne dokumentere sin flerspråklige kompetanse. Dette er en kompetanse både offentlig sektor og et globalisert næringsliv har bruk for. Flertallet mener det derfor gradvis bør legges til rette for at elever kan velge fordypning i sitt eget eller foreldrenes morsmål, samfunnslære og kultur i tillegg til ev. tredjespråk på ungdoms- og videregående skole, for eksempel gjennom fjernundervisning, der elevgrunnlaget i det enkelte språk ikke er stort nok. Et slikt undervisningstilbud vil bidra til at samfunnet i større grad kan dra nytte av den kompetansen minoritetsspråklige har med seg til Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til Fagforbundet som understreker at kompetanseløftet er helt nødvendig for å ivareta flerspråklighet som ressurs på en bedre måte, og til Utdanningsforbundet som vil ha morsmål som eget fag som tillegg eller alternativ til fremmedspråk. Fagforbundet etterlyser dessuten en tydeligere analyse av morsmålsopplæringens betydning og hvordan den drives.

Voksenopplæring

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at voksne med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av deltakerne i voksenopplæringen, men at mange ikke får den undervisningen de har krav på.

Flertallet viser til at Utdanningsdirektoratet skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner er kjent med innholdet i lover og forskrifter og at fylkesmannsembetene har en riktig og enhetlig forståelse av regelverket, slik at de kan gi god veiledning. I tillegg skal fylkesmannen drive tilsynsvirksomhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Utdanningsforbundet vil ha en gjennomgang av hele voksenopplæringen, blant annet med vekt på behovet for å sikre overganger mellom voksenopplæring etter introduksjonsloven og voksenopplæring etter opplæringsloven. De foreslår at voksne gjennom opplæringsloven må få lovfestet rett til egen kontaktlærer. Dette flertallet viser til merknaden over om Utdanningsdirektoratets ansvar og til at det blant annet skal utredes hvordan man bedre kan kombinere introduksjonsprogram med grunnskole og videregående opplæring, herunder utarbeide veileder til kommunene.

Høyere utdanning

Når det gjelder høyere utdanning, viser komiteen til den positive utviklingen vi ser når det gjelder norskfødte med innvandrerforeldre, som studerer i høyere grad enn andre ungdomsgrupper. Spesielt gledelig er den høye andelen jenter som tar høyere utdanning. Komiteen viser for øvrig til sine merknader ovenfor, når det gjelder viktigheten av å rekruttere innvandrere til jobber som tilsvarer deres kompetansenivå, både i offentlig og privat sektor. Komiteen har også merket seg at regjeringen har satt i gang et arbeid for å utvikle nasjonale retningslinjer for vurdering av realkompetanse fra utlandet.

Språkkartlegging

Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at systematisk språkkartlegging før skolestart er en viktig forutsetning for at alle barn skal stille best mulig forberedt i første klasse. Disse medlemmer mener derfor språkkartlegging må være obligatorisk, og viser til tidligere forslag fra Høyre om at slik kartlegging bør bli en del av 4-årskontrollen på helsestasjonen, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Disse medlemmer beklager at ordningen med SPRÅK4, innført da Høyre satt i regjering, ikke ble videreført av dagens regjering, til tross for de gode resultatene av ordningen. Disse medlemmer mener imidlertid at der forholdene ligger til rette for det, kan språkkartlegging også skje i barnehagen. Disse medlemmer vil da påpeke at barn som ikke går i barnehage, må fanges opp av helsestasjonen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at språkkartleggingen utføres av kvalifisert personell og følges opp med tiltak overfor barn som trenger det. Den raske barnehageutbyggingen de senere årene har medført betydelig knapphet på førskolelærere, og det er derfor ingen selvfølge at barnehagene alle steder har den nødvendige kompetanse til å forestå og følge opp språkkartleggingen av barnehagebarn i førskolealder. Disse medlemmer mener PP-tjenesten må ha en viktig rolle for å kvalitetssikre all språkkartlegging og etterfølgende tiltak.

Disse medlemmer mener det er viktig at foreldre som oppdrar sine barn i Norge sørger for at barna lærer norsk. Manglende norskopplæring er alvorlig, og offentlige myndigheter må komme i dialog med foreldrene til disse barna. Lov om barnevernstjenester pålegger offentlige myndigheter av eget tiltak å gi opplysninger til kommunens barnevernstjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Disse medlemmer mener at å holde et barn utenfor det norske samfunnet for eksempel når det gjelder språkopplæring, vil være ett moment som kan inngå i den konkrete og helhetlige vurderingen av om barnet er i en slik situasjon at opplysningsplikten inntrer.

Disse medlemmer mener det bør utformes retningslinjer som klargjør at manglende språkopplæring er et slikt moment som offentlige myndigheter må vurdere når det gjelder bekymringsmelding til barnevernet.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om at ordningen med språkkartlegging av 4-åringer på helsestasjonen gjøres gjeldende for hele landet.»

Språkpedagoger

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for en styrking av arbeidet med språkopplæring av førskolebarn, og ønsker å innføre ambulerende språkpedagoger som iverksetter språkstimulerende tiltak. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune fikk midler fra Kunnskapsdepartementet til å gjennomføre et prosjekt med ambulerende pedagoger som ga tilbud om språkstimulering til fire- og femåringer som ikke hadde barnehageplass. Tiltaket omfattet fire bydeler i Oslo og ble gjennomført fra høsten 2005 til sommeren 2007. I evalueringen av prosjektet (Fafo 2007) gikk det frem at de barna som deltok i prosjektet hadde et språklig utbytte av tilbudet, og for mange familier var dette et godt tilpasset tilbud ut fra deres livssituasjon.

Skole

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er av avgjørende betydning for integreringen at elever ikke tas ut av skolen uten lovlig grunn, og vil pålegge skoleeier å følge opp elevfravær som ikke er godkjent. Det må også føres kontroll med elevregisteret i skolen opp mot folkeregisteret.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at elever som kommer til Norge uten fullført grunnskole, ikke overføres fra særskilt opplæringstilbud til ordinær undervisning før de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge undervisningen. Disse medlemmer mener derfor det må vises skjønn og fleksibilitet når det gjelder overgangen til ordinær undervisning. Disse medlemmer er opptatt av at man må sikre alle lik mulighet til grunnopplæringen. Det avhenger etter disse medlemmers syn av muligheten til fleksible løsninger for den enkelte elev.

Disse medlemmer vil anbefale at man i større grad bruker leksehjelp og sommerskole for spesielt å nå innvandrerbarn.

Disse medlemmer mener tiden i innføringsklasser ikke må spise av retten til videregående opplæring. Dersom hensikten med innføringsklasser er å gi nyankomne minoritetsspråklige elever forutsetning for å følge ordinær undervisning, er det urimelig å pålegge dem å gjennomføre videregående opplæring på kortere tid enn sine norske medelever.

Godkjenning av kompetanse

Komiteens medlemmer fra Høyre ser at mange innvandrere i dag kommer til Norge med en verdifull kompetanse som ikke blir brukt på en optimal måte. Mange får ikke godkjent sin utenlandske fagkompetanse i Norge. Disse medlemmer mener det er behov for raskere godkjenningsordninger for innvandreres utdanning, bedre realkompetansevurdering og tilbud om oppdatering av kompetanse for å sikre at utdanningen innvandrerne allerede har, kan brukes i Norge. Disse medlemmer er kritiske til at det etter mange år fortsatt ikke er etablert en nasjonal database/kunnskapsbank for godkjenning av utenlandsk utdanning.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en nasjonal kunnskapsbase for godkjenning av utenlandsk utdanning.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at skolen, ved siden av hjemmet, er samfunnets største formidler av kultur og holdninger. Flertallet mener det er viktig at det holdningsskapende arbeidet for å fremme likeverd og for å forhindre diskriminering og rasisme, har en sentral plass i grunnskolen. Flertallet peker på at skolens betydning på dette området har økt i de siste årene, og mener det bør stilles store krav til skolen, både med hensyn til kunnskapsformidling, verdiformidling og omsorg.