Jeg viser til brev av 15.mars 2013 fra Stortingets justiskomite
v/komitesekretær Trude Lyng, vedlagt dok.nr. 8:39 S (2012-2013)
- Representantforslag fra stortingsrepre-sentantene André Oktay
Dahl, Anders B.Werp, Elisabeth Aspaker og Bent Høie om ovennevnte.
Som forslagstillerne påpeker har ønske om tilrettelegging
for flere aktører, herunder konkurranseutsetting og kommersielle
aktører vært tatt opp flere ganger. Hvem som skal foreta DNA-analyser
i Norge på oppdrag fra politiet har som kjent vært gjenstand for
utredning og politisk avklaring. Et flertall i Stortinget mener at
håndtering og analyse av DNA som et potensielt bevis i en straffesak,
skal skje i offentlig regi, jf. bl.a. Innst.O.nr. 23 (2007-2008),
jf. Ot.prp. nr. 19 (2006-2007).
Målet med sammenslåingen av tidligere Rettsmedisinsk
institutt (RMI) og Folkehelseinstituttet (FHI) har vært å samle
rettsmedisinske miljøer for å styrke kvaliteten på de rettsmedisinske
tjenestene, jf. Prop. 1 S (2012-2013) Helse-
og omsorgsdepartementet. Det siste året har det vært en betydelig
nedgang i restanser og saksbehandlingstid for DNA-saker. FHI gjennomfører
tiltak for ytterligere å redusere behandlingstiden. De tilsatte
har utvist både endringsvilje og endringsdyktighet i disse prosessene.
Det er investert betydelig i analysekapasitet ved FHI. Norge har
et relativt beskjedent saksomfang på området, og det tar tid å opparbeide
nødvendig erfaring med den type høyspesialisert arbeid, som undersøkelse
av biologiske spor innebærer. Det er grenser for hvor mye som kan
stykkes på flere leverandører før det blir uforholdsmessig kostbart
og erfaringsgrunnlaget for lite til å opprettholde nødvendig kompetanse og
kvalitet på undersøkelsene. Danmark og Sverige har også bare et
offentlig laboratorium. Jeg konstaterer at det ikke har vært aktuell
problemstilling å avvikle «analysemonopolet» i våre naboland til
tross for skiftende regjeringer med ulikt politisk ståsted.
Helse- og omsorgsdepartementet har etablert gode
organisatoriske strukturer og kvalitetssystemer (akkreditering)
for arbeidet, med direkte statlig, sentral finansiering. FHI ivaretar
i dag politiets behov for kvalitet, effektivitet og sikker levering
av rettsgenetiske tjenester. Der det er aktuelt å få flere vurderinger
av samme materiale, bør en benytte miljøer med minst samme kompetansenivå
og erfaringsgrunnlag som det primære analyselaboratoriet.
På bakgrunn av det ovennevnte er jeg av den
oppfatning at så vel rettssikkerheten om kvaliteten på DNA-arbeidet
i straffesaker er godt ivaretatt med dagens ordning, og anser det
derfor ikke som nødvendig å få flere akkrediterte aktører på det
nåværende tidspunkt.
Avslutningsvis viser jeg til at ved Stortingets
behandling av Prop. 1 S (2012-2013) og 1 S Tillegg 1 (2012-2013)
ble det årlige tilskuddet til Rettsgenetisk senter (RGS)ved universitetet
i Tromsø overført fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjett
til helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I forlengelsen av
dette har Helse- og omsorgskomiteen bedt om en helhetlig, faglig
og økonomisk, vurdering av hvordan arbeidet med rettsgenetiske tjenester
hensiktsmessig kan organiseres, jfr. (Innst.11 S(2012-2013). Jeg
har tillit til at helse- og omsorgsministeren følger dette opp.