Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at alle elever med fullført grunnskole har rett til videregående opplæring. Denne saken handler om den yrkesfaglige videregående opplæringen som i omfang dreier seg om ca. halvparten av elevene. Retten til videregående opplæring innen yrkesfagene kan oppfylles ved å gi elevene to år opplæring i skole og to år i bedrift, eller ved at hele opplæringsløpet gjennomføres som undervisning på skole. Komiteen understreker at det er fylkeskommunene som har ansvaret for at retten til videregående opplæring blir oppfylt og for at kvaliteten på opplæringen er i samsvar med gjeldende regelverk.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin rapport mener at Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for å sikre at nasjonale mål på opplæringsområdet nås. Komiteen deler dette synet, men understreker at et slikt statlig overordnet ansvar ikke avlaster det gjennomføringsansvaret som er pålagt fylkeskommunene.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen gjentar en allmenn oppfatning av at det er sammenheng mellom frafallet i videregående skole for yrkesfagenes vedkommende og mangelen på læreplasser. Komiteen understreker at det er viktig både for den enkelte elev og for samfunnet at flest mulig elever gis tilbud om opplæring i bedrift fordi det både gir verdifull erfaring og en praktisk rettet utdanning som er viktig for elevenes motivasjon og samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft. Komiteen mener likevel at opplæring i skole gir en fullverdig yrkesfaglig opplæring.

Komiteen viser videre til samarbeidsavtalen mellom partene i arbeidslivet og staten hvor partene har forpliktet seg til å øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 pst. innen 2015. Komiteen vil i den sammenheng understreke viktigheten av at offentlig sektor bidrar sterkt for å oppfylle dette målet. Komiteen mener kommuner, fylkeskommuner og stat har et ansvar for å sikre at andelen læreplasser innenfor viktige yrkesgrupper øker ved selv å ta inn flere lærlinger.

Komiteen mener det er viktig å fortsette det overordnede fokus på å øke andelen lærekontrakter, og mener departementet har en viktig rolle i det arbeidet. Komiteen mener imidlertid at hovedansvaret for den konkrete gjennomføringen ligger hos fylkeskommunene og at staten i første rekke må sikre nødvendige virkemidler som gir fylkeskommunene mulighet til å oppfylle dette ansvaret.

Komiteen viser til at fylkeskommunene er ansvarlige for å etablere et tilfredsstillende system for oppfølging av lærebedriftenes opplæring av lærlinger og for å sikre at lærlingene får oppfylt sine rettigheter. Komiteen mener det er kritikkverdig at flere fylkeskommuner ikke har prioritert dette arbeidet i tilstrekkelig grad. Komiteen mener videre det er alvorlig når Riksrevisjonen peker på at denne manglende oppfølgingen gir betydelig risiko for at lærlingenes rettigheter etter opplæringsloven ikke blir ivaretatt godt nok.

Komiteen mener videre det er alvorlig at flere lærebedrifter unnlater å rapportere til fylkeskommunen og at flere bedrifter ikke har tilstrekkelige systemer som sikrer kvaliteten i opplæringen. Komiteen understreker at ansvaret for å sikre tilstrekkelige systemer også i lærebedriftene ligger hos fylkeskommunen. Komiteen understreker samtidig ansvaret staten ved fylkesmannen har for å gjennomføre nødvendig kontroll av opplæringen som gis elever og lærlinger og mener departementet kan bidra til å øke kontrollfrekvensen i de fylkene hvor utfordringene er størst.

Komiteen understreker at yrkesopplæringsnemndene har et viktig oppdrag og forutsetter at fylkeskommunene gir nødvendig opplæring til medlemmene av yrkesopplæringsnemndene, slik at de blir satt i stand til å foreta de vurderinger opplæringslova forutsetter ved godkjenning av lærebedrifter.

Komiteen viser til at det gjennomføres årlige felles tilsyn på opplæringsområdet. Det er departementet som fastsetter tema og metodikk for kontrollene. Komiteen registrerer at det ikke er gjennomført tilsyn i perioden 2006–2011 hvor fag- og yrkesopplæringen har vært tema. Det er kun gjennomført ett egeninitiert tilsyn med fagopplæringen i perioden 2006–2011 fra fylkesmennenes side.

Komiteen viser til at frafallet i videregående opplæring i all hovedsak er et problem for yrkesfaglig studieretning. Komiteen mener kontroll og oppfølging er en forutsetning for å sikre rettighetene til elever og lærlinger, og forutsetter et økt fokus på kontroll og oppfølging av fag- og yrkesopplæringen.

Komiteen mener det er viktig at styringsinformasjonen fra fylkeskommunene og fylkesmennene gir et tilstrekkelig grunnlag for å innrette det politiske fokuset riktig. Det er kritikkverdig at den styringsinformasjonen som i dag gis er for svak og bidrar til å skape vanskeligheter med å få relevant informasjon for å gjennomføre riktige tiltak innen fag- og yrkesopplæringen. Komiteen mener det er positivt at departementet arbeider med å utvikle system for bedre rapportering og imøteser dette iverksatt fra 2015.

Komiteen mener det er viktig at målene i læreplanen er relevante. Komiteen har merket seg at en relativt stor andel lærebedrifter mener kompetansemålene i læreplanen er lite relevante og at nesten halvparten av de spurte bedriftene mener det er vanskelig å nå alle målene i læreplanene. Komiteen legger til grunn at departementet følger dette nøye og bidrar til å sikre relevante kompetansemål i læreplanene.

Komiteen understreker viktigheten av å sikre nødvendig kvalitet i fag- og yrkesopplæringen og viser i den sammenheng til regjeringens melding om grunnopplæringen, jf. Meld. St. 20 (2012–2013).