Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild
Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland
og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte
Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti,
Øyvind Håbrekke, viser til at Kulturrådet ble opprettet
og utviklet for å ivareta det såkalte armlengdes avstand-prinsippet
og sørge for at det skapes muligheter og rom for kunstnerisk arbeid
upåvirket av politiske myndigheter og andre interesser. Selv om intensjonen
om faglig autonomi har vært klar, har regelverket på dette punktet
vært uklart. Det er derfor behov for å tydeliggjøre rådets faglige selvstendighet
i lovs form.
Flertallet viser til at lovforslaget
er en rammelov hvor kun det ytre rammeverket for Kulturrådets virksomhet
fastsettes. Flertallet viser videre til at formålet
med forslaget er å oppdatere og presisere det grunnleggende, organisatoriske
regelverket om Kulturrådet og avklare og tydeliggjøre rådskollegiets
faglige selvstendighet.
Flertallet viser til at lovforslaget
tar utgangspunkt i Kulturrådet slik det er i dag uten å foreslå
gjennomgripende endringer. Kulturrådet skal fortsatt være et statlig
forvaltningsorgan med hele landet som virkefelt, delt i to enheter, et
rådskollegium og en administrasjon. Flertallet merker
seg at administrasjonen skal være underlagt overordnede myndigheters instruksjonsmyndighet.
Oppgaver som legges til administrasjonen, forblir under overordnede myndigheters
styring. Rådskollegiet, som ble opprettet og utviklet for bl.a.
å ivareta det såkalte «armlengdes avstand-prinsippet», skal være
faglig uavhengig ved fordeling av tilskudd
Flertallet viser til at regler
om fordeling av tilskudd og tilskuddsordninger reguleres i forskrifter
og retningslinjer for de enkelte tilskuddsordningene, og at det
i disse regelverkene fastsettes mål for tilskuddsordningene, kriterier
som det skal legges vekt på ved fordelingen, eksempelvis kunstnerisk
kvalitet, mangfold og geografisk spredning av tilskuddsmidlene,
prosedyre- og saksbehandlingsregler så som begrunnelse for vedtak,
oppfølging og kontroll.
Flertallet merker seg at formålet
med det nye regelverket i hovedsak vil være å tydeliggjøre rådets
faglige uavhengighet og å klargjøre ansvarsdelingen mellom rådet
og politisk nivå. Etablering av rådskollegiets autonomi i tildelingssaker
gjøres gjennom å begrense de politiske og overordnede myndigheters
instruksjonsmyndighet. Flertallet vil vise til at
begrensning i instruksjonsmyndigheten kan gjøres mer eller mindre
omfattende. I dette tilfellet er det bare adgangen til å gi instrukser
om enkeltvedtak om fordeling av tilskudd som foreslås begrenset
i lovs form. Dette vil gjelde alle tilskuddssaker som rådet har
kompetanse til å avgjøre, dvs. tildelinger fra Kulturfondet og andre
bevilgninger som delegeres til rådet for fordeling etter skjønn. Flertallet merker
seg at utøvelsen av det kunst- og kulturfaglige skjønnet ved fordeling
av midlene i den enkelte tildelingssak overlates til rådet. Videre
vil flertallet vise til at generelle instrukser om
lovforståelse og rettsanvendelse, saksbehandling, skjønnsutøvelse
osv. fortsatt kan gis.
Flertallet vil vise til at lovforslaget
ikke bestemmer om andre tilskudd enn de som stammer fra Kulturfondet,
skal delegeres til rådet. Spørsmålet om hva som skal legges til
rådet utover Kulturfondet, og dermed unntas overordnede myndigheters
instruksjonsmyndighet når det gjelder det faglige skjønnet, kan fortløpende
bestemmes av politiske myndigheter.
Flertallet merker seg at det
er de politiske og overordnede myndigheter som får sin instruksjonsmyndighet
begrenset gjennom den foreslåtte lovbestemmelsen. Flertallet vil
understreke at Stortinget har sin bevilgningsmyndighet i behold
selv om instruksjonsmyndigheten begrenses i avgjørelsen av enkeltsaker.
Videre viser flertallet til at det følger av Grunnloven
§ 75 d at det er Stortinget som bevilger midlene til statsutgiftene. Stortinget
vedtar den årlige bevilgningen til Norsk kulturfond og andre avsetninger
som Kulturrådet disponerer, og står fritt til å ta inn i statsbudsjettet
også slikt som ikke er med i budsjettframlegget fra regjeringen.
Stortinget bevilger midlene som rammebevilgninger, men både Stortinget
og departementet vil kunne legge føringer på overordnet nivå. Den
nødvendige politiske styringen er ivaretatt gjennom lovgivningsmyndighet,
bevilgningsmyndighet og instruksjonsmyndighet på overordnet nivå.
Flertallet vil påpeke at Kulturrådet
er et statlig forvaltningsorgan som har hele landet som virkeområde,
og at dette innebærer at hensynet til geografisk spredning skal
ligge som et overordnet hensyn for Kulturrådets virksomhet, og at det
dermed også vil være et av kriteriene for fordeling av tilskuddsmidler.
Kriteriet om geografisk spredning forutsetter et mest mulig representativt
søknadstilfang.
Komiteen understreker
at Kulturrådet har ansvar for at alle aktuelle søkere over hele
landet får god søknadsinformasjon og veiledning som kan sikre dette
hensynet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, ber regjeringen vurdere ulike tiltak
som kan bidra til at Kulturrådet kan innta en mer aktiv rolle i
arbeidet med å sikre bedre geografisk fordeling, herunder om Kulturrådet
skal disponere utviklingsmidler for å kunne bidra i områder med
dårlig søknadstilfang gjennom samarbeid med regionale myndigheter
og informasjonsarbeid opp mot de enkelte søkerne.
Flertallet mener videre at Kulturrådet
i større grad bør se at synet på kultur, samt hvilke forutsetninger
som må være på plass for å lykkes med ulike tilbud, kan variere
fra fylke til fylke. Variasjonen av norsk kulturhistorie rundt om
i landet er eksempler på dette. Flertallet mener at
Kulturrådets virksomhet skal gjenspeile mangfoldet av kunst- og
kulturuttrykk.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at antall
rådsmedlemmer er fastsatt ut fra hensynet til at rådet ikke skal
være for stort, samtidig som det skal dekke kunst- og kulturfaglig
kompetanse på sentrale områder. I tillegg tas det hensyn til geografisk
spredning og annen representativitet, som kjønn, alder og kulturelt
mangfold. Dette flertallet viser videre til at oppnevningene
til rådet skal være rullerende slik at halvparten av medlemmene
og varamedlemmene oppnevnes hvert annet år. Dette flertallet slutter
seg til at det bør være mulighet for gjenoppnevning, men at den
bør begrenses til å gjelde én ny fireårsperiode. Dette flertallet mener
dette vil ivareta alle hensynene nevnt over og samtidig motvirke
at et bestemt kunst- og kulturfaglig syn fester seg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonens vurderinger knyttet til klageordningen,
og støtter disse. Flertallet mener det er viktig
at søkerne får en begrunnelse for eventuelle avslag, og at det er
størst mulig åpenhet rundt Kulturrådets vurderinger. Flertallet ber
regjeringen følge opp Kulturrådets arbeid med å utvikle og iverksette
rutiner som sikrer disse viktige hensynene på best mulig måte.
Flertallet viser til at Norsk
redaktørforening mener loven bør fastslå at Kulturrådet er underlagt
offentlighetsloven, forvaltningsloven og arkivloven, og at det bør
slås fast i forskrift at rådets postjournal skal publiseres på rådets
hjemmesider. Redaktørforeningen foreslår også at rådets møter som
utgangspunkt bør holdes for åpne dører, og at dette slås fast i
loven. Flertallet vil understreke viktigheten av
at dette praktiseres i dag, og at denne åpenheten fortsetter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norsk
kulturråd skal stimulere kvalitet over hele landet, og at regionene
skal gis muligheter til å utvikle kvalitetstilbud innenfor ulike
sjangre. Selv om det gis sjangerbestemt støtte til tiltak i én region,
må ikke denne støtten stå i veien for at Norsk kulturråd kan bidra
til å utvikle tilsvarende tiltak i en annen del av landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener at Kulturrådet de
senere år har fått økt makt og innflytelse over norsk kulturliv,
og samtidig som ansvaret har økt har antallet rådsmedlemmer gått
ned. Da medlemmene utnevnes av Kulturdepartementet, kan det gis
inntrykk av en nærhet mellom politikk og kultur som er negativ med
hensyn til behovet for et fritt og uhildet kulturliv. Konsekvensen
av de senere års endringer er at en stadig større andel av statens
midler forvaltes av en håndfull personer, som i tillegg har svært nære
bånd til enkelte deler av norsk kulturliv. Disse medlemmer mener
at det videre er grunn til å stille spørsmål ved det demokratiske aspektet
i den utviklingen Kulturrådet har hatt. Dette inntrykket forsterkes
gjennom den manglende åpenhet til de innvilgninger og avslag som
gis av rådet. Disse medlemmer mener at det derfor
vil være i kulturens interesse å foreta grep som sørger for at det
blir mindre makt, både ressursmessig og definisjonsmessig, til Kulturrådet
og Kulturdepartementet.
Disse medlemmer ser at hovedproblemet med
dagens finansieringsmodell er at for mye makt tillegges en liten
gruppe mennesker, som utnevnes av ledelsen i et departement. Dette
innebærer at kulturen settes i rammer som ikke nødvendigvis er til
det beste for verken enkeltkunstnere eller kulturlivet som helhet.
Kulturens vesen er grunnleggende kreativt og mangfoldig. Det å presse
kulturlivet inn i rammer som er definert av en håndfull mennesker
er derfor etter disse medlemmers syn lite hensiktsmessig.
Disse medlemmer mener at de oppgaver
som ikke har direkte nasjonale interesser, så langt det lar seg
gjøre, må tillegges kommunene. Dette vil sikre at de offentlige
kulturmidlene fordeles bedre og bredere, både hva gjelder geografi,
ulike kunstsjangre og ulike aktører. Dersom kunstmidler desentraliseres
vil man få en større såkornseffekt, gjennom at de enkelte kommunestyrer vil
satse på egne kunsttalenter. En slik demokratiseringsprosess vil
bringe kulturen nærmere folket. Dette vil i tillegg stimulere lokalt
næringsliv, slik at et offentlig-privat samarbeid lettere kommer
på plass, noe som vil gagne kulturlivet som helhet. Det vil derfor
være i kulturens interesse å endre finansieringsstrukturen på en
måte som sørger for desentralisering, såkornsmentalitet og incentiver
som stimulerer til privat deltagelse. Disse medlemmer mener
at det fortsatt vil være enkelte oppgaver som må tillegges en sentral,
uavhengig aktør. En hovedoppgave vil være å koordinere kulturlivets
interesser i samarbeid med andre aktører, som Stortinget, Kulturdepartementet,
kommuner og næringsliv. Kulturrådets sammensetning må i fremtiden være
fri og uavhengig. Dette innebærer at oppnevningen ikke må skje direkte
av Kulturdepartementet, men av aktørene selv.
Disse medlemmer mener politikken
under den sittende regjering tydelig går i retning av økt maktkonsentrasjon
rundt sentrale instanser i Oslo. Det viktigste her er utviklingen
i Norsk kulturråd, som stadig blir tilført nye oppgaver, samtidig
som regjeringen gjennom endringer i regelverket har senket antall
medlemmer i rådet og gitt disse betydelig utvidede funksjoner. Disse
medlemmer har ved mange anledninger påpekt det prinsipielt
betenkelige i dette, samt potensielle negative effekter knyttet
til faren for utvikling av herskende smaksretninger og sentralisering. Disse
medlemmer mener således at statens tildelingspolitikk, også
gjennom Norsk kulturråd, bør gjøres til gjenstand for kritisk gjennomgang,
og at en ny politisk kurs er nødvendig.
Disse medlemmer mener maktspredning
og større mangfold som utgangspunkt for et dynamisk kulturliv, oppnås
gjennom en bredde av politiske grep der endringer i Norsk kulturråd kun
er én del. Disse medlemmer mener en alternativ kulturpolitikk
må handle om å fremme norsk kulturliv gjennom å spre beslutningene geografisk
og organisatorisk, i tillegg bør skatteincentiver og et målrettet
arbeid for å mobilisere private midler bidra til å skaffe kulturlivet flere
finansieringskilder. Disse medlemmer mener en bred
gjennomgang av statens kanaler for tildeling av midler til kulturlivet
er nødvendig med sikte på tydeligere rendyrking av oppgaver og spredning
av funksjoner. Disse medlemmer vil samtidig påpeke
viktigheten av ikke å bidra til byråkratisering og ineffektiv bruk
av midler.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
nedleggelse av Norsk kulturråd og underliggende enheter i sin nåværende
form, og en påfølgende opprettelse av et nytt Råd for et levende
kulturliv basert på intensjonene i Dokument 8:37 S (2011–2012).»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014 om å innrette kulturfinansieringen etter prinsippet om
at sentrale tiltak finansieres utelukkende over statsbudsjettet, mens
Norsk kulturråd/Råd for et levende kulturliv skal stimulere til
bred kulturell deltakelse gjennom såkornsmentalitet, oppstartsincentiver og
kommunesektoren.»