Brev fra Arbeidsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 22. april 2013

Representantforslag 44 S (2012-2013) om gjeninnføring av særreglene for dagpengemottakere over 64 år og øvrige endringer i folketrygdloven kapittel 4

Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Vigdis Giltun om gjeninnføring av særreglene for dagpengemottakere over 64 år og øvrige endringer i folketrygdloven kapittel 4.

Forslag I

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer som innebærer at særordningen for dagpengemottakere på 64 år eller mer gjeninnføres.

Frem til 1. januar 2011 gjaldt følgende særregler for dagpengemottakere på 64 år eller mer:

• dagpenger kunne ytes uavbrutt fram til fylte 67 år

• medlem som fylte kravet til minste arbeidsinntekt etter § 4-4 første ledd ved første gangs søknad om dagpenger etter fylte 64 år, måtte ikke fylle dette kravet dersom vedkommende senere søkte dagpenger

• medlem som var godskrevet pensjonspoeng for minst tre av de siste fem årene før søknad om dagpenger ble satt fram, fikk minste dagpengegrunnlag på tre ganger grunnbeløpet

• dagpengegrunnlaget ble regulert i samsvar med endringer i grunnbeløpet for personer som hadde fylt 64 år før den årlige grunnbeløpsendringen pr. 1. mai

• næringsinntekt ble regnet med ved prøving av kravet til minsteinntekt og ved fastsetting av dagpengegrunnlaget, dersom virksomheten er opphørt og det ville være urimelig å kreve at vedkommende skulle fortsette virksomheten

Særreglene ble avviklet med virkning fra 1. januar 2011. Personer som pr. 1. januar 2011 hadde fylt 63 år og mottok dagpenger, kunne likevel motta dagpenger etter særreglene i en overgangsperiode frem til 1. januar 2012 for å få tid til å innrette seg etter endringen, jf. statsbudsjettet for 2011. Denne perioden ble ved behandlingen av statsbudsjettet for 2012 utvidet ytterligere, til 1. juli 2012. Alle som var omfattet av overgangsordningen skulle få tilbud om arbeid eller tiltak innen utløp av overgangsperioden.

Særreglene var begrunnet med at eldre arbeidssøkere tradisjonelt har hatt større vanskeligheter med å komme tilbake i arbeid etter en ledighetsperiode, enn andre arbeidssøkere. Adgangen til tidligpensjon var dessuten begrenset, noe som begrunnet behovet for inntektssikring for gruppen. Innføringen av ny, fleksibel alderspensjon gir langt flere mulighet for å ta ut alderspensjon tidlig. Det er også et uttalt ønske at flere skal ha mulighet til å stå lenger i arbeidslivet, noe den nye alderspensjonen understøtter. Behovet for særreglene i dagpengeregelverket er derfor langt mindre enn tidligere. Opphevingen var også begrunnet ut ifra å hindre tilpasninger til passive ytelser før pensjonsalderen.

Etter opphevingen av særreglene for dagpengemottakere på 64 år eller mer gjelder de samme vilkårene for rett til dagpenger for denne gruppen som for arbeidsløse ellers, med unntak av et noe mindre strengt krav om å være reell arbeidssøker, siden dagpengemottakere over 60 år kan få være lokale arbeidssøkere. Først og fremst betyr opphevingen at disse dagpengemottakere ikke lenger kan motta dagpenger i mer enn 104 uker, noe som vil kunne ha betydning for jobbsøkingsaktiviteten hos den enkelte. Dette innebærer at Arbeids- og velferdsetaten på den annen side, som når det gjelder dagpengemottakere generelt, skal følge opp den enkelte og for eksempel vurdere arbeidsrettede tiltak som kan være hensiktsmessige for å komme tilbake i jobb. Lykkes ikke den enkelte med å komme tilbake i arbeid etter endt dagpengeperiode, vil man fortsatt ha rett til å være registrert som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, og mange vil kunne være garantert tilbud om arbeid eller tiltak gjennom langtidsledighetsgarantien. Personer som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten skal også få hensiktsmessig oppfølging av etaten, uavhengig av om de inngår i ev. garantigrupper. Fører heller ikke dette den enkelte ut i arbeid, vil den enkelte kunne få orientering om alternativ inntektssikring. Det økonomiske sikkerhetsnettet er økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsetaten.

Da overgangsperioden løp ut 1. juli 2012, var det 578 overgangstilfeller igjen, dvs. dagpengemottakere som hadde mottatt dagpenger i mer enn 104 uker, som er den maksimale dagpengeperioden.

Ifølge statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, stod svært få uten noen ytelser i november 2012:

Status i november 2012 for personer som var omfattet av overgangsordningen for eldre dagpengemottakere ved utgangen av juni 2012.

Som tabellen ovenfor viser, har over halvparten av de som var omfattet av overgangsordningen 1. juli 2012 benyttet muligheten til å ta ut alderspensjon.

De aller fleste som står i arbeid, kan ta ut alderspensjon før fylte 67 år og mange allerede fra 62 år. Offentlig ansatte har en AFP-ordning som gir mulighet for å ta ut AFP fra 62 år. I privat sektor anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at blant dem som er født i 1950 og har ny AFP, så kan nesten alle menn og 7 av 10 kvinner ta ut full pensjon allerede fra 62 år. Blant kvinner vil andelen som kan ta ut full pensjon fra 62 år, øke markert for yngre årskull. Andelen kvinner som kan ta ut full pensjon fra 65 år, er over 98 prosent allerede for 1950-kullet.

Også blant sysselsatte i privat sektor som ikke har noen AFP-ordning, kan et flertall ta ut full pensjon fra 62 år. Andelen som kan gå av tidlig, er imidlertid lavere enn blant personer med AFP. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at blant personer i privat sektor født i 1950 uten AFP, så kan vel 70 prosent ta ut full pensjon ved fylte 62 år og rundt 85 prosent ved fylte 65 år. Også disse andelene er antatt å øke for de etterfølgende årskullene. Andelene som er nevnt her, gjelder muligheten til å ta ut full pensjon. De aller fleste som ikke kan ta ut full pensjon, vil kunne ta ut gradert pensjon før 67 år. Få står helt uten noen økonomiske ytelser eller inntekt.

Min vurdering er at det ikke er behov for å gjeninnføre særregler for rett til dagpenger for personer over 64 år.

Forslag II

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at man ikke kan kombinere pensjon og dagpenger når den enkelte selv sier opp jobben.

Personer på vei ut av arbeidslivet har mulighet for å motta dagpenger på grunnlag av arbeidsforhold man frivillig har sagt opp, og kan etter en venteperiode motta uavkortede dagpenger ved siden av alderspensjonen. Disse kan komme økonomisk vesentlig bedre ut enn personer uten rett til tidligpensjon.

For å ha rett til dagpenger er det et sentralt vilkår at søkeren er reell arbeidssøker, dvs. aktiv arbeidssøker og villig og i stand til å ta ethvert arbeid. Gitt at dette og øvrige vilkår er oppfylt, innvilges dagpenger og utbetales etter tre ventedager. Personer som selv er skyld i arbeidsløsheten, herunder de som frivillig har sagt opp, får en forlenget ventetid på åtte uker, jf. folketrygdloven § 4-10. Det er altså generelt noe mindre gunstige regler ved selvforskyldt ledighet i motsetning til dem som blir oppsagt, i og med at den totale perioden med dagpengeutbetalinger er åtte uker kortere

Og inntil seks måneder kortere dersom det innenfor en periode på 12 måneder har vært flere tilfeller som hver for seg betinget forlenget ventetid, se § 4-10 annet ledd..

Skillet mellom selvforskyldt og ikke selvforskyldt ledighet kan påvirkes av den enkelte i samarbeid med arbeidsgiver. Retten til dagpenger forutsetter ingen vurdering fra en uavhengig tredjeperson. Det er lett å tenke seg en situasjon hvor arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om oppsigelse, for eksempel som ledd i nedbemanning. Det er mulig å tilpasse seg dagpengerettigheter for eksempel ved å selv si opp sitt arbeid og melde seg ledig samtidig som eller like etter at man begynner å ta ut alderspensjon, og slik få rett til dagpenger.

Et alternativ til å ikke gi rett til dagpenger for dem som selvforskyldt er ledig, er å forlenge ventetiden før dagpenger utbetales. En for lang ventetid vil kunne føre til at vedkommende trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Også her er det mulig å tenke seg at regelverket lett vil kunne omgås ved at arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om at vedkommende sies opp fremfor at vedkommende sier opp selv, slik at arbeidssøker fremstår som uforskyldt ledig.

Å innføre en begrensning i retten til dagpenger knyttet til et vilkår om at ledigheten ikke skal være selvforskyldt, fremstår etter dette som lite hensiktsmessig. Jeg viser også til begrunnelsen for å oppheve de tidligere reglene om samordning mellom dagpenger og alderspensjon – inkl. tidligpensjonsordninger utenfor folketrygden - som ble opphevet ved innføringen av ny, fleksibel alderspensjon 1. januar 2011. I Prop 1 S (2010-2011) Arbeidsdepartementet

Jf. også lovproposisjonen om oppheving av samordningsreglene mv., Prop 16 L (2010-2011) heter det om dette:

”Muligheten for fleksibelt uttak av alderspensjon i alderen fra 62 til 75 år bygger på at den enkelte har tjent opp pensjonsrettigheter (en «pensjonsformue») som kan fordeles over gjenværende levetid. Samlet pensjonsutbetaling vil være den samme uavhengig av når man tar ut pensjon. Det er derfor ikke nødvendig å avkorte pensjonen mot inntekt. Etter dagens regelverk kan det gis dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon fram til fylte 67 år. [---]

Ny fleksibel alderspensjon reiser spørsmålet om hvordan forholdet mellom alderspensjonen og andre inntektssikringsordninger skal utformes når tidsrommet for når ytelsene gis kan sammenfalle. Hvis dagens aldersgrenser for de ulike korttidsytelsene (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger) videreføres, vil det være et mulig sammenfall i mottak av alderspensjon og korttidsytelser i perioden 62 år til 67 år (for sykepenger delvis også fram til 70 år). I det nye pensjonssystemet, der alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fleksibelt i alderen 62-75 år forsvinner begrepet fast pensjonsalder, noe som uansett nødvendiggjør en ny vurdering av hvor lenge en skal ha rett til korttidsytelser.

En videreføring av gjeldende regler for samordning for å hindre doble ytelser, vil slå urimelig ut. Det vil for eksempel føre til at personer som har tatt ut alderspensjon ikke vil kunne få dagpenger, mens personer som ikke har tatt ut alderspensjon, vil kunne få dagpenger. ”

En lovendring som går ut på at man i visse tilfeller ikke lenger skal kunne kombinere alderspensjon og dagpenger, vil i praksis innebære gjeninnføring av samordningsregler. I Prop 1 S (2010-2011) Arbeidsdepartementet, fremgår det at regjeringen vil vurdere forholdet mellom midlertidige trygdeytelser og fleksibel alderspensjon nærmere, og komme tilbake med et høringsnotat om dette. I forbindelse med dette vurderes behovet for begrensninger i adgangen til midlertidige ytelser, bl.a. dagpenger.

Det må legges til at sysselsettingen blant eldre er god, og det er ikke nå noe som tyder på at regelverket utnyttes i strid med intensjonen.