Stortingets presidentskapfremmer i denne innstillingen forslag
om endringer i lov 16. desember 2011 nr. 61 om godtgjørelse for stortingsrepresentanter
(stortingsgodtgjørelsesloven). Presidentskapetforeslår endringer i loven knyttet til
feriepenger for stortingsrepresentantene, og det foreslås å gi Stortingets
administrasjon hjemmel til å innhente opplysninger som er nødvendige
for å kontrollere om vilkårene for ytelser etter stortingsgodtgjørelsesloven
er til stede. Innstillingen omhandler også stortingsrepresentantenes
rett til reisedekning.
Presidentskapetforeslår
samtidig at det rettes en anmodning til regjeringen om å gjøre endringer
i skatteregelverket. Forslag om dette er tatt inn i en egen innstilling,
Innst. 335 S (2012–2013), som fremmes samtidig med innstillingen
her.
Stortingsrepresentantenes rett til feriepenger
er regulert i stortingsgodtgjørelsesloven § 10. Representantene
får som hovedregel beregnet og utbetalt feriepenger i januar året
etter det året de trer ut av Stortinget.
Stortingsrepresentantene får beregnet feriepenger
på bakgrunn av reglene i Hovedtariffavtalen i staten. Satsene er
i dag 12 pst. (14,3 pst. for mottakere over 60 år).
Grunnlaget for feriepengeberegningen er godtgjørelsen
utbetalt i siste kalenderår i valgperioden, inkludert eventuell
fratredelsesytelse etter loven § 8. Også eventuelle tilleggsgodtgjørelser etter
§ 4 gir grunnlag for feriepenger, da dette må anses å være en del
av arbeidsvederlaget til de representantene som har slike tillegg.
Stortingsrepresentanter som ikke fortsetter
på Stortinget etter et valg, men som går inn i regjeringen, får
ikke utbetalt feriepenger av Stortinget, jf. § 10 annet ledd.
I § 10 tredje og fjerde ledd omtales innkalte
vararepresentanters rett til feriepenger. Innkalte vararepresentanter
får utbetalt feriepenger på siste ordinære utbetalingsdag før avbrytelse
av Stortingets forhandlinger før sommeren, slik som vanlige lønnsmottakere
får etter ferieloven § 11 nr. 1. Feriepengene beregnes på grunnlag
av godtgjørelsen utbetalt foregående år, jf. tredje ledd.
Innkalte vararepresentanter som får beholde godtgjørelsen
etter at Stortinget har avbrutt forhandlingene før sommeren, i medhold
av § 3 fjerde ledd, får ikke beregnet og utbetalt feriepenger, ettersom
disse mottar alminnelig stortingsgodtgjørelse i denne perioden.
Disse får utbetalt feriepenger først året etter fratreden.
Fast møtende vararepresentanter følger i utgangspunktet
reglene som gjelder for valgte representanter, som omfattes av ordningen
med 1/12 godtgjørelse hver måned. De fast møtende vararepresentantene
får altså normalt utbetalt feriepenger i januar året etter fratredelse,
på bakgrunn av godtgjørelse utbetalt året før. Men fast møtende
vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom to valg og etter
nyttår, men før Stortinget avbryter forhandlingene i juni, får utbetalt
feriepenger før sommeren, slik som innkalte vararepresentanter som
ikke får godtgjørelse om sommeren.
I lovforslaget § 10 femte ledd er Stortinget
gitt hjemmel for å fastsette nærmere bestemmelser om beregning og
utbetaling av feriepenger. Slike regler er ikke gitt.
Etter gjeldende regler vil en valgt stortingsrepresentant
kun få utbetalt feriepenger i januar året etter et valg, mens en
fast møtende vararepresentant kan få utbetalt feriepenger i juni
dersom vedkommende trer ut av Stortinget i perioden 1. januar til
30. juni. Trer vedkommende ut i perioden 1. juli til 31. desember,
utbetales feriepengene i januar året etter. Årsaken til denne forskjellen
er at valgte stortingsrepresentanter i utgangspunktet ikke vil tre
ut av Stortinget i andre tilfeller enn dersom de trer inn i regjeringen, og
da gjelder det egne regler, jf. som nevnt stortingsgodtgjørelsesloven
§ 10 annet ledd.
Det hender likevel helt unntaksvis at en valgt representant
trer ut av Stortinget eller blir innvilget permisjon fra vervet
ut valgperioden, uten at vedkommende tiltrer regjeringen. Én årsak
til dette har vært at en representant har blitt utnevnt til eller
ansatt i en stilling som har medført at vedkommende ikke lenger
har vært valgbar som stortingsrepresentant, jf. Grunnloven § 62.
Som eksempler kan vises til at Erik Solheim gikk ut av Stortinget
1. april 2000 for å tiltre stilling som spesialrådgiver i Utenriksdepartementet,
og Reiulf Steen gikk ut av Stortinget 1. juli 1992 for å tiltre
stilling som ambassadør i Chile. Det fremgår av Grunnloven § 62
at «ansatte ved Diplomatiet eller Konsulatvæsenet» ikke er valgbare,
og da kan de heller ikke inneha slike stillinger og samtidig være
representanter.
Det har også helt unntaksvis hendt at stortingsrepresentanter
som har fått en betydelig internasjonal stilling eller verv, har
blitt innvilget permisjon ut valgperioden, selv om stillingen ikke
formelt sett har påvirket representantens valgbarhet.
Presidentskapet mener
at en valgt stortingsrepresentant som fratrer Stortinget i løpet
av en valgperiode, eller innvilges permisjon ut valgperioden, bør
få utbetalt feriepenger etter tilsvarende regler som gjelder for
fast møtende vararepresentanter. Det vil si at stortingsrepresentanten
skal utbetales feriepenger i juni dersom representanten fratrer
eller går ut i slik permisjon mellom 1. januar og 30. juni, og i
januar året deretter dersom fraværet starter etter 1. juli. Dette
gjelder ikke for stortingsrepresentanter som går inn i regjeringen.
De får som nevnt ikke utbetalt feriepenger av Stortinget.
Presidentskapet foreslår også
at gjeldende annet ledd i § 10 om feriepenger flyttes til gjeldende
fjerde ledd, og at dette leddet omformuleres noe. Hensikten med
bestemmelsen i gjeldende annet ledd er at det ikke skal utbetales feriepenger
til stortingsrepresentanter som trer inn i regjeringen. Bestemmelsen
viser imidlertid kun til det som reguleres i første ledd. Dette
kan skape tvil om det er ulike regler om feriepenger ved overgang
til regjeringen for valgte stortingsrepresentanter (første ledd)
og for faste og innkalte vararepresentanter (tredje ledd). Presidentskapet foreslår
derfor at regelen flyttes til fjerde ledd, og omformuleres noe,
slik at det gjøres klart at den gjelder for alle som trer ut av
Stortinget og går inn i regjeringen.
Stortingets administrasjon har etter gjeldende regelverk
ikke hjemmel til å hente inn opplysninger om stortingsrepresentanter
eller tidligere stortingsrepresentanter fra offentlige myndigheter
eller andre instanser. Etter den tidligere lov 6. desember 1981
nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 10 tredje
ledd hadde Stortinget hjemmel til å hente inn «nødvendige opplysninger
fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, folketrygdens organer samt
skatteetaten uten hinder av eventuell taushetsplikt disse måtte
være pålagt.» Det følger av Innst. O. nr. 128 (2008–2009) om lov
om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
at denne hjemmelen var ønskelig for Stortingets egen kontroll av
inntektsforholdene i saker om ventegodtgjørelse etter den tidligere
stortingspensjonsloven § 7.
Presidentskapet mener
at Stortinget også etter gjeldende regelverk bør ha hjemmel til
å innhente nødvendige opplysninger fra visse andre organer, uten
hinder av eventuell taushetsplikt. Hjemmelen Stortinget hadde i
den tidligere stortingspensjonsloven ble ikke videreført i den nye
stortingsgodtgjørelsesloven, men ble videreført for Statens pensjonskasse
i lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) § 8-4.
Statens pensjonskasse har rett til å hente inn opplysninger ved
behandling av krav om ytelser, og ved kontroll av løpende eller tidligere
ytelser. Presidentskapet viser til at ved søknad
om fratredelsesytelse og etterlønn er det den tidligere representanten
som har plikt til å gi opplysninger om annen inntekt og levere de dokumenter
som er nødvendige for at Stortingets presidentskap skal kunne vurdere
om vedkommende har rett til ytelsen. Videre at den som mottar fratredelsesytelse
og etterlønn, selv plikter å underrette Stortingets administrasjon
om forhold som kan føre til at ytelsen skal endres eller falle bort. Presidentskapet mener
likevel det er behov for å ha en bestemmelse i stortingsgodtgjørelsesloven
som gir Stortinget rett til å innhente opplysninger for å kunne
kontrollere at utbetaling av ytelser skjer i henhold til reglene i
denne loven.
Presidentskapet vil
foreslå at Stortinget ber regjeringen om å endre regelverket for
skattemessig klassifisering av reiser slik at reiser der stortingsrepresentanter
av hensyn til stortingsvervet må bo utenfor hjemmet anses som en yrkesreise,
uten avgrensing mot besøksreiser. Det fremmes en egen innstilling
med forslag til anmodningsvedtak og forslag til endring i stortingsgodtgjørelsesforskriften,
jf. Innst. 335 S (2012–2013).
Gjennomføringen av en slik endring i skatteregelverket
innebærer at stortingsgodtgjørelsesloven § 7 må endres.
Endringen medfører ikke endringer i reglene
om dekning av kostgodtgjørelse og losji til stortingsrepresentantene
som må bo utenfor hjemmet. Hvilke utgifter som her kan dekkes, avhenger
av om oppholdet anses som et pendleropphold eller yrkesopphold etter
skattereglene, jf. skatteloven § 6-13. Representanter som bor i
pendlerbolig under oppholdet vil fortsatt kunne motta kostgodtgjørelse
etter samme sats og regler som tidligere.
Endringen i skatteregelverket som er skissert
i punkt 4.1 ovenfor, innebærer at alle kostnader til reiser med
overnatting kan dekkes som yrkesreiser for stortingsrepresentantene.
Stortingsrepresentanten vil derfor ikke lenger ha kostnader til pendlerreiser.
Utrykket «pendling» i § 7 tas derfor ut. Reisen mellom storting
og hjemsted vil etter dette være en yrkesreise, men vil ikke alltid være
en tjenestereise, slik at «hjemreise» beholdes i ordlyden. Når reisen
er en tjenestereise, dekkes den av stortingsgodtgjørelsesloven § 6 og
stortingsgodtgjørelsesforskriften § 3. Hjemreiser dekkes av stortingsgodtgjørelsesloven
§ 7 og stortingsgodtgjørelsesforskriften § 4.
Utgifter til pendling omfatter også merkostnader til
kost under opphold i pendlerboligen. Stortinget vil fortsatt dekke
slike merkostnader til kost, og ordlyden er derfor justert for dette.
Nåværende annet ledd oppheves, og regelen flyttes
til et nytt første punktum i fjerde ledd, se nedenfor. Nåværende
tredje ledd blir annet ledd.
Det tas inn et nytt tredje ledd, med en regel
som innebærer at valgte stortingsrepresentanter som fratrer Stortinget
eller får permisjon ut valgperioden, i de sjeldne tilfellene dette
skjer, får beregnet feriepenger etter samme regler som for fast møtende
vararepresentanter (det vil si etter første ledd tredje punktum
og det nye annet ledd tredje punktum). Det betyr at en valgt stortingsrepresentant
som fratrer eller innvilges permisjon ut valgperioden, og der fraværet
starter i perioden januar til juni, mottar feriepenger i juni på
grunnlag av godtgjørelsen utbetalt i foregående kalenderår. En valgt
stortingsrepresentant som fratrer eller går ut i permisjon i perioden
juli til desember, mottar feriepenger i januar året etter.
I fjerde ledd tas det inn et nytt første punktum, som
presiserer at stortingsrepresentanter som trer inn i regjeringen
ikke utbetales feriepenger av Stortinget. Dette er en presisering
av gjeldende annet ledd, som gjør det klarere at regelen gjelder
også for eventuelle vararepresentanter som trer inn i regjeringen.
Denne nye bestemmelsen gir Stortinget rett til
å innhente nærmere opplysninger fra nåværende og tidligere arbeidsgivere,
pensjonsordninger, folketrygdens organer samt skatteetaten. Den som
blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse
og uten hinder av taushetsplikt. Stortinget kan benytte denne hjemmelen
der slike opplysninger er nødvendige for å kontrollere om vilkårene
for fratredelsesytelse og etterlønn etter stortingsgodtgjørelsesloven med
forskrifter er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder.
Presidentskapet viser
til merknadene ovenfor og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven
(reisedekning, utbetaling av feriepenger og krav om opplysninger)
I
§ 7 første ledd skal lyde:
Stortinget kan gi nærmere regler om dekning av utgifter til
flytting, kost, hjemreiser og andre særlige utgifter i
forbindelse med representantenes fravær fra hjemstedet.
§ 10 skal lyde:
§ 10 Feriepenger
Stortingsrepresentanter som etter valg
ikke fortsetter på Stortinget, utbetales i januar året deretter
feriepenger etter satsene fastsatt i Hovedtariffavtalen i staten.
Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av godtgjørelsen utbetalt
i siste kalenderår i valgperioden, inkludert eventuell fratredelsesytelse
etter § 8 i loven her. Leddet her gjelder tilsvarende for fast møtende
vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. juli og 31. desember.
Innkalte vararepresentanter får siste
ordinære utbetalingsdag før avbrytelse av Stortingets forhandlinger
i juni, utbetalt feriepenger etter satsene fastsatt i Hovedtariffavtalen
i staten. Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av godtgjørelsen
utbetalt i foregående kalenderår. Leddet her gjelder tilsvarende
for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom
1. januar og 30. juni.
For valgte stortingsrepresentanter
som trer ut av Stortinget utenom valg eller innvilges permisjon
ut valgperioden, gjelder samme regler som for fast møtende vararepresentanter
som trer ut av Stortinget.
Feriepenger utbetales ikke tilstortingsrepresentanter som trer inn
i regjeringen. Feriepenger utbetales hellerikke til innkalte vararepresentanter
som etter beslutning av Stortingets presidentskap beholder godtgjørelsen
i perioden etter at Stortinget har avsluttet forhandlingene i juni.
Disse får beregnet feriepenger etter første ledd, med utbetaling
i januar året etter fratredelse som vararepresentant.
Stortinget kan gi nærmere bestemmelser
om beregning og utbetaling av feriepenger.
Ny § 11 a skal lyde:
§ 11 a Innhenting av opplysninger
Stortingets administrasjon
har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å
kontrollere om vilkårene for fratredelsesytelse og etterlønn etter denne
loven med forskrifter er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte
perioder. Opplysninger kan innhentes fra nåværende og tidligere
arbeidsgivere, pensjonsordninger, folketrygdens organer samt skatteetaten.
Den som blir pålagt å gi opplysninger,
plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.
II
Loven trer i kraft 1. oktober 2013.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 23. mai 2013
Dag Terje Andersen |
Øyvind Korsberg |
Per-Kristian Foss |
Marit Nybakk |
Akhtar Chaudhry |
Laila Dåvøy |