Proposisjonen inneholder forslag til endringer
i forsvarspersonelloven (fpl.). Departementet foreslår å lovregulere
lojalitetsplikten for personell i Forsvarsdepartementet og underliggende etater
(forsvarssektoren), hva gjelder adgangen til å ta lønnede eller
ulønnede oppdrag utenfor forsvarssektoren (kapittel 4). Det vises
i den forbindelse til hendelser hvor militært personell har blitt
rekruttert til tjeneste i vakt- og sikkerhetsselskaper, og hvor
personell med bakgrunn i Forsvarets spesialstyrker deltar i private
aksjoner for å hente hjem barn fra utlandet i barnefordelingstvister.
Forslaget til ny § 4 a er ment å gjelde alt personell ansatt i Forsvarsdepartementet
med underliggende etater, både sivilt og militært personell.
For det andre foreslår departementet å presisere reglene
om disponeringsplikten for yrkesbefal og avdelingsbefal. Dette for
å klargjøre at disponering fra stilling av personell kan skje i
situasjoner hvor dette åpenbart er påkrevet av helsemessige, sikkerhetsmessige
eller andre årsaker(kapittel 5). Departementet
foreslår å presisere ordlyden i fpl. § 7 slik at disponeringsordningen
også hjemler disponering begrunnet i et behov for å disponere noen
fra tjenestestilling. Adgangen til å kunne disponere noen fra en
tjenestestilling er begrunnet i Forsvarets behov for fleksibilitet
til å innplassere riktig kompetanse på riktig sted i organisasjonen. Forslaget
innebærer også en lovfesting av gjeldende myndighet for departementet
til å utforme nødvendige tilpasninger og regelverk innenfor befalsordningen,
som fastsatt av Kongen med Stortingets samtykke. Disponeringsordningen
er én av tre hovedpilarer i befalsordningen, som fastsettes av Kongen
med Stortingets samtykke, jf. fpl. § 4 tredje ledd.
For det tredje foreslås det en presisering i
fpl. § 10 annet ledd annet punktum (kapittel 6). Endringen vil sikre
tilstrekkelig lovgrunnlag for å ilegge refselse for alkoholpåvirkning
som følge av en utåndingsprøve ved promillekontroll. Det foreslås
presisert at større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1
milligram per liter luft, er å regne som påvirket av alkohol.
Konsekvensene av forslagene er nærmere behandlet
i kapittel 7. Departementets merknader til lovforslagene følger
av kapittel 8, og forslag til lovendringer følger av kapittel 9.
Det vises for øvrig til Prop. 57 L (2012–2013) for
ytterligere detaljer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eva Kristin Hansen, Stein Erik Lauvås, Nina Mjøberg, Sverre Myrli, Tore
Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Siv Jensen, Peter N. Myhre, Tom Staahle og Karin S. Woldseth, fra
Høyre, Ivar Kristiansen, Eivind Saga og lederen Ine M. Eriksen Søreide,
fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet,
Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen,
viser til Prop. 57 L (2012–2013) og merker seg at denne inneholder
forslag til endringer i forsvarspersonelloven. Komiteen viser
til forslaget om å endre lovens tittel fra lov om personell i Forsvaret
til lov om forsvarspersonell. Komiteen tar endringen
til etterretning. Komiteen viser til at departementet
foreslår å lovregulere lojalitetsplikten for personell i Forsvarsdepartementet
og underliggende etater (forsvarssektoren), hva gjelder adgangen
til å ta lønnede eller ulønnede oppdrag utenfor forsvarssektoren
i en ny § 4 a, samt endre definisjonen av «forsvarspersonell» i § 3
syvende ledd.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til eksisterende regelverk for militært personells adgang til å
ta bierverv, som finnes i forsvarspersonelloven, tjenestemannslovens,
samt Statens personalhåndbok (SPH).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det underlig at denne saken ikke har vært innom Ombudsmannen for
Forsvaret for uttalelse. Disse medlemmer mener det ville
vært naturlig å inkludere Ombudsmannen i høringsrunden. Disse
medlemmer er derfor glad for at Ombudsmannen likevel har
valgt å komme med en uttalelse om de foreslåtte endringene. Disse
medlemmer merker seg at Ombudsmannen i likhet med BFO, NOF
og flere er sterkt kritisk til flere av endringene som foreslås.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til den definisjonen av «forsvarspersonell» som legges til grunn
i forslaget om ny § 3 syvende ledd. Definisjonen skal omfatte «både
militært og sivilt personell i Forsvarsdepartementet med underliggende
etater». Flertallet har merket seg innsigelsene mot
en slik utvidelse av begrepet «forsvarspersonell» som har kommet
fra arbeidstakerorganisasjonene, og at dette i praksis vil åpne
for å unnta sivilt ansatte i alle deler av forsvarssektoren fra normale
bestemmelser for staten. Flertallet mener at en slik
utvidelse er unødvendig og uheldig, og vil ikke støtte forslaget.
Komiteen merker seg
at regjeringen foreslår å lovfeste Forsvarsdepartementets gjeldende
fullmakter til å utfylle regler til befalsordningen. Komiteen viser
i denne sammenheng til behandlingen av St.prp. nr. 42 (2003–2004),
jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), og behandlingen av Ot.prp. nr.
60 (2003–2004), jf. Innst. O. nr. 94 (2003–2004).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
dette vil gi Forsvarsdepartementet en utvidelse av departementets
mulighet til å gi bestemmelser til befalsordningen. Flertallet oppfatter
endringsforslaget som en omkamp om befalsordningen, slik den ble
vedtatt.
Flertallet støtter
heller ikke forslaget om endring i lovens § 4 om lovfesting av departementets
gjeldende fullmakt til å gi utfyllende regler til befalsordningen.
Befalsordningen fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke, og flertallet mener
at den tolkning av eksisterende fullmakter som Forsvarsdepartementet
legger til grunn i sin beskrivelse i proposisjonen, samt i forslaget
om lovfesting, allerede er for vid sammenlignet med Stortingets
tidligere vedtak og uttalelser i dette spørsmålet og at forslaget
vil innebære en ytterligere utvidelse. Flertallet merker
seg at høringsinstansene langt på vei deler dette syn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at Stortinget ved flere anledninger har slått fast at befalsordningen skal
fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke. Disse medlemmer vil
understreke at endringsforslaget ikke skal innebære noen materielle
endringer, men skal kun være en klargjøring av rammene for Forsvarsdepartementets
myndighet til å gi utfyllende regler for befalsordningen. Disse
medlemmer vil videre understreke at eventuelle forslag til
utfyllende regler for befalsordningen må skje i dialog med personellorganisasjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
heller ikke støtte forslaget om å endre lovens § 4 a knyttet til
bierverv, og mener at statsansattes, inkludert forsvarsansattes,
adgang til å ta bierverv allerede er godt dekket gjennom Statens
personalhåndbok (SPH) og den eksisterende adgangen til å avtale
ytterligere nødvendig meldeplikt direkte med ansatte. Om dette ikke
skulle være dekkende, så åpnes det for at partene i virksomheten
formaliserer dette ytterligere i avtaleform, noe flertallet mener Forsvarsdepartementet
bør vurdere. Flertallet ser de foreslåtte endringer
til forsvarspersonellets adgang til å ta lønnede eller ulønnede
oppdrag utenfor forsvarssektoren som unødvendige, da de er ivaretatt
av dagens regelverk. Flertallet har merket seg at
flere arbeidstakerorganisasjoner støtter dette synet, og viser for
øvrig til hva som skrives i proposisjonen vedrørende sammenhengen
mellom soldatens profesjonalitet, samfunnets tillit og lojalitetsplikt. Flertallet mener
at norske soldater i dag i all hovedsak mer enn oppfyller kravene
til lojalitet og utviser den sunne dømmekraft i denne typen saker
som regelverket bygger på, og vil derfor fortsette å vise soldatene
tillitt i denne typen spørsmål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at generelle regler for biverv i staten reguleres gjennom Statens
personalhåndbok og Hovedtariffavtalen. Disse medlemmer støtter
likevel forslaget om å innføre begrensninger for forsvarspersonells
adgang til å ta oppdrag utenfor forsvarssektoren. Disse medlemmer vil
vise til at forsvarssektorens særlige ansvar og myndighet tilsier
at personellet bør ha en skjerpet aktsomhet overfor visse biervervsaktiviteter
som kan sies å ha preg av militær karakter og identifiseres med
forsvarssektorens virksomhet, og som slik sett kan undergrave Forsvarets
legitimitet og omdømme hos befolkningen. Disse medlemmer vil
også vise til at tilsvarende lojalitetsplikt er tydeliggjort i lov
for politi- og lensmannsetaten, helsevesenet og dommere. Disse
medlemmer vil videre understreke at fastsetting av særlige
regler for biverv, må skje i dialog med personellorganisasjonene.
Komiteen merker seg
regjeringens forslag til å endre § 7 og viser til gjeldende lov:
Ǥ 7. Disponering
Yrkesbefal og avdelingsbefal
plikter å la seg disponere til stilling i Norge og i utlandet. For
tjenestegjøring i internasjonale operasjoner gjelder bestemmelsene
i kapittel III i loven her.
Befal og vervede mannskaper
plikter å rette seg etter de krav til endringer i tjenesten og forflytninger
som måtte bli nødvendige på grunn av organisasjonsendringer i Forsvaret.»
Komiteenhar
registrert at flere av personellorganisasjonene i Forsvaret har
reagert på begrepet «andre årsaker» i forslag til § 7 første ledd. Komiteen mener
Forsvaret skal kunne disponere fra stilling i de tilfeller hvor
slik disponering er nødvendig enten av helsemessige, sikkerhetsmessige
eller særskilte grunner. Komiteen vil imidlertid
presisere at fradisponering ikke skal kunne brukes som alternativ
til disiplinærforføyning/tjenesterettslig reaksjon etter disiplinærloven/tjenestemannsloven. Komiteen vil derfor
i lovteksten presisere at disponering fra stilling av slike særskilte
grunner ikke kan skje hvor grunnlaget for disponeringen faller inn
under tjenestemannsloven §§ 15 og 16 eller lov 20. mai 1988 nr.
32 om militær disiplinærmyndighet § 1, og komiteen vil
derfor at § 7 første ledd skal endres, og fremmer følgende forslag:
«§ 7 første ledd skal lyde:
Yrkesbefal og avdelingsbefal plikter å la seg
disponere til stilling i Norge og i utlandet i samsvar med Forsvarets
behov. Disponering fra stilling kan skje når dette åpenbart er påkrevd
av helsemessige-, sikkerhetsmessige- eller særskilte grunner. Disponering
fra stilling av slike særskilte grunner kan ikke skje hvor grunnlaget
for disponeringen faller inn under tjenestemannsloven §§ 15 og 16
eller lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet § 1.»
Komiteen vil understreke at betegnelsen
«særskilte grunner» er ment som en snever «sikkerhetsventil» for
de tilfeller hvor situasjonen gjør det nødvendig å foreta disponering
fra stilling av hensyn til forsvarssektorens behov. «Sikkerhetsventilen»
kan normalt kun benyttes hvor det inntreffer kvalifikasjonsmangler
under disponering. Komiteen vil videre understreke
at bestemmelsen ikke gir adgang til disponering fra stilling grunnet
arbeidsgivers misnøye med hvordan vedkommende løser oppgavene i
stillingen. Dersom arbeidsgiver er misfornøyd med hvordan oppgavene
utføres, må arbeidsgiver gjennomføre andre tiltak. Disponering fra
stilling er ikke et virkemiddel i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har med betydelig undring merket seg den argumentasjon
Forsvarsdepartementet benytter for å endre lovreglene knyttet til fradisponering. Disse
medlemmer viser til at proposisjonen inneholder flere henvisninger
til en konkret personalsak hvor angjeldende offiser i etterkant
har fått fullt medhold hos Sivilombudsmannen. Forsvarsdepartementets
anmeldelse av vedkommende og to andre offiserer ble videre henlagt,
ettersom det ikke fantes noe grunnlag for straffeforfølgning. Den
angjeldende offiser er renvasket, men opplevde en meget stor personlig
og profesjonell belastning, ikke minst med bakgrunn i Forsvarsdepartementets
håndtering. Saken utgjør etter disse medlemmers oppfatning
et eksempel på sterkt kritikkverdig personellbehandling fra Forsvarsdepartementets
side, som ikke på noen måte bør tjene som argument for endringer
i lovverket knyttet til disponering.
Disse medlemmer mener at det
er meget uheldig å benytte en sak hvor Forsvarsdepartementet har
fått sterkt kritikk for både saksbehandling og lovforståelse som
argument for å endre loven for å gi grunnlag for nettopp den lovtolkning
som departementet hadde anvendt. Disse medlemmer finner
dette prinsipielt svært betenkelig.
Komiteen viser til
at Forsvarsdepartementet skriver at dagens regler for pliktmessig
avhold i lov om personell i Forsvaret § 10 ikke i tilstrekkelig
grad hjemler at utåndingsprøve ved promillekontroll kan være grunnlag
for refselse. Komiteen merker seg videre at det er
et avvik mellom ulike lovbestemmelser knyttet til utåndingsprøve
ved promillekontroll, og ser at dette bør rettes opp. Komiteen støtter
at det tas inn en presisering i loven som sikrer tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag
for refselse med grunnlag i slik kontroll.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
I
I lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret gjøres
følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 2. juli 2004 nr. 59
om forsvarspersonell (forsvarspersonelloven)
§ 3 syvende ledd skal lyde:
Med forsvarspersonell menes
militært personell og sivilt tilsatt personell i Forsvarsdepartementet
og underliggende etater.
§ 3 nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.
Kapittel II overskriften skal lyde:
Kapittel II. Forvaltningsbestemmelser
§ 4 fjerde ledd skal lyde:
Departementet har instruksjons-
og organisasjonsmyndighet og kan utforme nødvendige tilpasninger
og regelverk innenfor hovedlinjene av befalsordningen.
§ 4 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
Ny § 4 a skal lyde:
§ 4 a Forsvarspersonellets
adgang til å ta oppdrag utenfor forsvarssektoren
Forsvarspersonell plikter
å utvise særlig aktsomhet med å påta seg oppdrag utenfor forsvarssektoren.
Forsvarspersonell plikter
av eget tiltak å gi opplysninger til hovedarbeidsgiver om lønnede
og ulønnede oppdrag utenfor forsvarssektoren som er nært beslektet
med arbeidet vedkommende utfører hos hovedarbeidsgiver.
Det skal gis opplysning
om aktivitetens art, oppdragsgiver og omfanget av forsvarspersonellets oppdrag
utenfor forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet kan
for enkelte stillinger og avdelinger innføre særskilt krav om samtykke fra
arbeidsgiver for at forsvarspersonell skal kunne ta lønnede og ulønnede
oppdrag utenfor forsvarssektoren.
Denne bestemmelsen begrenser
ikke arbeidstakers plikt til å opplyse om oppdrag som følger av avtale
eller andre rettsregler.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i forsvarspersonelloven
I
I lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret gjøres
følgende endringer:
§ 7 første ledd skal lyde:
Yrkesbefal og avdelingsbefal plikter å la seg disponere
til stilling i Norge og i utlandet i samsvar med Forsvarets behov.
Disponering fra stilling kan skje når dette åpenbart er påkrevd
av helsemessige, sikkerhetsmessige eller særskilte grunner. Disponering fra
stilling av slike særskilte grunner kan ikke skje hvor grunnlaget
for disponeringen faller inn under tjenestemannsloven §§ 15 og 16
eller lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet § 1.
§ 7 annet ledd skal lyde:
For tjenestegjøring i internasjonale
operasjoner gjelder bestemmelsene i kapittel III.
§ 7 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Tilsatt militært personell og vernepliktige skal heller
ikke møte til tjeneste påvirket av alkohol eller annet berusende
eller bedøvende middel. Som påvirket av alkohol regnes en person
som har alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,2 promille,
eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon
i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon
i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Utenriks- og forsvarskomiteen viser til Prop.
57 L (2012-2013) – Endringer i forsvarspersonelloven, og ber om
departementets snarlige svar på følgende spørsmål:
I Prop. 57 L (2012-2013) fremmes det forslag om
lovfesting av adgangen til disponering fra stilling og frabeordning
av «andre årsaker». jf § 7. Det begrunnes med at «betegnelsen andre
årsaker er ment som en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor situasjonen
gjør det nødvendig å foreta disponering fra stilling av hensyn til
Forsvarets behov». Det gis samtidig noen eksempler på hva frabeordring
av andre årsaker kan innebære. Frabeordring av andre årsaker synes
å være en meget vid og åpen fullmakt til arbeidsgiver som kan svekke
den enkeltes rettsvern. Det kan også stilles spørsmål om en slik
åpen betegnelse innebærer et rettsvern for stillingen/beordringen
som er langt under norm i henhold til arbeidsmiljøloven og staten
generelt. Komiteen ber derfor Forsvarsdepartementet komme med utfyllende
og uttømmende bestemmelser på hvordan frabeordning av «andre årsaker»
skal forstås og er tenkt praktisert. Departementet bes også vurdere
om det er mulig og hensiktsmessig å erstatte sekkebetegnelsen «andre
årsaker» med mer klargjørende og spesifikke årsaker for at en disponert
kan frabeordres fra stilling.
Jeg viser til spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen
av 22. mars 2013 om endringene i forsvarspersonelloven (fpl.), jfr.
Prop. 57 L (2012-2013).
Forslaget i proposisjonen presiserer ordlyden
i fpl. § 7 første ledd, slik at det fremgår klart av selve lovbestemmelsen
at disponeringsadgangen også hjemler disponering fra stilling.
Ordlyden nevner i dag ikke positivt disponering fra en stilling,
men dette er lagt til grunn i både forarbeider og relevant rettspraksis.
De foreslåtte endringene knyttet til disponering av befal fra stilling følger derfor allerede av
gjeldende befalsordning, og innebærer i realiteten ingen endring av
rettstilstanden. Lovfestingen er ment som et ledd i å skape større
forutsigbarhet og klarhet om disponeringsreglene.
Yrkesbefal og avdelingsbefal tilsettes i militær grad
og forsvarsgren. De disponeres deretter inn i eller fra stilling i Forsvaret. Disponeringsinstituttet
er ment å ivareta Forsvarets behov for kvalifisert personell i samtlige
tjenestestillinger. Av hensyn til personellets rettssikkerhet, anses det
nødvendig å begrense adgangen til å disponere fra stilling
til de tilfeller hvor disponeringen åpenbart er påkrevd, enten av helsemessige-, sikkerhetsmessig- eller andre
årsaker. Det er arbeidsgiver som plikter å sannsynliggjøre
dette. Adgangen til å disponere noen fra stilling forutsetter dessuten
at det foreligger et reelt og saklig behov for endring. Disponering
fra stilling endrer ikke tilsettingsforholdet til Forsvaret.
Betegnelsen andre årsaker er
ment som en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor situasjonen gjør
det nødvendig å foreta disponering fra stilling av hensyn til Forsvarets
behov. Disponering fra stilling innebærer som nevnt at vedkommende
fortsatt beholder sitt tilsettingsforhold i Forsvaret. Det presiseres
videre at disponering fra stilling på dette grunnlag ikke skal skje
hvor forholdet åpenbart faller innenfor reglene om avskjed eller
suspensjon etter tjenestemannsloven. Det vil imidlertid vanskelig
la seg gjøre eller være en hensiktsmessig ordning, positivt å oppregne
hvilke forhold som kan danne grunnlag for disponering fra stilling.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 29. mai 2013
Ine M. Eriksen Søreide |
Jan Arild Ellingsen |
leder |
ordfører |