Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til at Representantforslag 103 S (2012–2013) foreslår å endre dagens praksis slik at pensjonsbeløpet som utbetales, ikke påvirkes av ektefelles inntekt eller sivil status. Folketrygden skal sikre innbyggerne en god og trygg pensjon, og det er viktig at systemet er bærekraftig og stimulerer til arbeidsinnsats.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at nivået på pensjonene er økt særlig for gifte pensjonister og for enslige minstepensjonister, blant annet som en følge av regelendringer.

Flertallet viser til at opptjeningsreglene for folketrygdens alderspensjon ble lagt om i forbindelse med pensjonsforliket. Opptjeningen skjer fra første krone og baseres på inntekten gjennom hele yrkeskarrieren. Inntektspensjonen i den nye alderspensjonen er lagt opp slik at lik inntekt skal gi tilnærmet lik pensjon uavhengig av sivilstand. Inntektspensjonen påvirkes ikke av sivil status.

Flertallet viser til at garantipensjonen i folketrygden skal sikre alle en anstendig inntekt i alderdommen uavhengig av tidligere opptjente rettigheter. Garantipensjonen differensieres etter sivilstand. Flertallet merker seg i svaret fra statsråden at frem til 2003 utgjorde grunnpensjonen for gifte og samboende 75 pst. av folketrygdens grunnbeløp, mens den i dag er 85 pst. av grunnbeløpet. Tilsvarende sats for enslige utgjør 100 pst. Flertallet mener garantipensjonen, i tråd med pensjonsforliket, bør være høyere for enslige da det er rimelig å anta at en rekke utgifter er høyere for de som bor alene enn for gifte og samboende. Dette ivaretar også prinsippet om at garantipensjonen skal være en sosial sikring for å garantere alle anstendige levevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser alderspensjon fra folketrygden som en rettighet som er opptjent enten i forhold til inntekt, botid eller lovfestet regelverk på annen måte. Disse medlemmer er klar over at mange minstepensjonister/garantipensjonister ikke har opptjent pensjonsrettigheter i forhold til inntekt, men opparbeider seg rett til en alderspensjon gjennom botid i Norge. Dette illustreres blant annet, slik disse medlemmer ser det, ved at pensjonen beregnes i forhold til antall år i Norge eller som x/40. I den tidligere alderspensjonen i folketrygden, som fremdeles vil gjelde for nåværende og fremtidige pensjonister frem til 1963-kullet kan ta ut pensjon i 2025, vil også pensjonister som har grunnpensjon og inntektspensjon bli rammet av avkortingen i varierende grad. At ny alderspensjon fra folketrygden ikke innebærer avkorting for personer med kun inntektspensjon, er derfor ikke noe argument for å gå imot forslaget om å fjerne avkortingen, slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer mener det ikke er politikernes oppgave å legge til grunn en vurdering av hvilke utgifter husholdningen har, og at en slik holdning ville måtte innebære at også lønnsinntekter skulle baseres på om arbeidstakeren bodde alene eller sammen med andre. En familie med foreldre og to voksne barn som alle hadde inntekt, og som valgte å leve sammen for å spare utgifter, burde også få sine lønninger redusert med denne besparelsen dersom man skal følge flertallets argumentasjon. Etter disse medlemmers syn er ikke en lovfestet rett til opparbeidet pensjon en sosial ytelse som politikere kan legge slike vurderinger til grunn for utmålingen av. En ytelse som supplerende stønad kan for eksempel ikke sammenlignes med en opparbeidet pensjonsytelse fra folketrygden, men må betraktes som nettopp en sosial ytelse som politikere kan fastsette størrelse av fordi brukeren ikke har noen opptjent rettighet.

Disse medlemmer viser til at fra 2003 ble avkortingen redusert for første gang, fra 25 pst. til 15. pst. over tre år. Fremskrittspartiet stilte den gang dette som betingelse for å støtte regjeringen Bondevik II sitt forslag til statsbudsjett for 2003. Siden 2005 er Fremskrittspartiets forslag om ytterligere nedtrapping blitt konsekvent nedstemt av alle de andre partiene i Stortinget.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (Ny alderspensjon), hvor stortingsflertallet vedtok at garantipensjonen skulle utformes med utgangspunkt i dagens regler for minstepensjon, men slik at den avkortes gradvis mot opptjent inntektspensjon. I ny alderspensjon ytes derfor garantipensjonen etter en ordinær sats og en høy sats. Satsene utformes slik at de angir garantipensjonsnivået ved uttak av full pensjon fra 67 år og med full trygdetid. Dersom garantipensjonen tas ut før eller etter 67 år eller den tas ut gradvis, skal beløpet justeres for uttaksalder og uttaksgrad.

Disse medlemmer mener det er liten vil om at ny alderspensjon i folketrygden som trådte i kraft 1. januar 2011, har ført til en ytterligere urettferdighet når det gjelder avkorting for gifte/samboende pensjonister. Avkortingen videreføres i den nye ordningen, men gjelder nå bare de som har hatt lav inntekt i yrkeslivet.

Disse medlemmer vil illustrere dette på følgende måte: Bussjåføren med snitt inntekt på kr 378 000 (tilsvarer sluttlønn på kr 420 000) og gift med renholdsarbeideren i deltidsstilling, vil begge oppleve full avkorting fordi de er gift eller samboere. Mens direktøren med ei snittlønn på kr 900 000, gift med legen som har sluttlønn kr 700 000, vil begge slippe avkorting grunnet sivilstand, da 80 pst. av deres inntektspensjonsbeholdning vil være høyere enn hele garantipensjonsbeholdningen, noe som medfører at garantipensjonen bortfaller, og det ikke er noen garantipensjon å avkorte imot. Disse medlemmer har problemer med å forstå at dette er rettferdig omfordelingspolitikk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om lik rett til grunnpensjon/garantipensjon i folketrygden uavhengig av sivil status og ektefelles/samboers inntekt.»