Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari
Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert
Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis
Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til at Representantforslag
103 S (2012–2013) foreslår å endre dagens praksis slik at pensjonsbeløpet
som utbetales, ikke påvirkes av ektefelles inntekt eller sivil status. Folketrygden
skal sikre innbyggerne en god og trygg pensjon, og det er viktig
at systemet er bærekraftig og stimulerer til arbeidsinnsats.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at nivået på pensjonene er økt særlig for gifte pensjonister og for
enslige minstepensjonister, blant annet som en følge av regelendringer.
Flertallet viser til at opptjeningsreglene
for folketrygdens alderspensjon ble lagt om i forbindelse med pensjonsforliket.
Opptjeningen skjer fra første krone og baseres på inntekten gjennom
hele yrkeskarrieren. Inntektspensjonen i den nye alderspensjonen
er lagt opp slik at lik inntekt skal gi tilnærmet lik pensjon uavhengig
av sivilstand. Inntektspensjonen påvirkes ikke av sivil status.
Flertallet viser til at garantipensjonen
i folketrygden skal sikre alle en anstendig inntekt i alderdommen
uavhengig av tidligere opptjente rettigheter. Garantipensjonen differensieres
etter sivilstand. Flertallet merker seg i svaret
fra statsråden at frem til 2003 utgjorde grunnpensjonen for gifte
og samboende 75 pst. av folketrygdens grunnbeløp, mens den i dag
er 85 pst. av grunnbeløpet. Tilsvarende sats for enslige utgjør
100 pst. Flertallet mener garantipensjonen, i tråd
med pensjonsforliket, bør være høyere for enslige da det er rimelig
å anta at en rekke utgifter er høyere for de som bor alene enn for gifte
og samboende. Dette ivaretar også prinsippet om at garantipensjonen
skal være en sosial sikring for å garantere alle anstendige levevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
alderspensjon fra folketrygden som en rettighet som er opptjent
enten i forhold til inntekt, botid eller lovfestet regelverk på
annen måte. Disse medlemmer er klar over at mange minstepensjonister/garantipensjonister
ikke har opptjent pensjonsrettigheter i forhold til inntekt, men opparbeider
seg rett til en alderspensjon gjennom botid i Norge. Dette illustreres
blant annet, slik disse medlemmer ser det, ved at
pensjonen beregnes i forhold til antall år i Norge eller som x/40.
I den tidligere alderspensjonen i folketrygden, som fremdeles vil
gjelde for nåværende og fremtidige pensjonister frem til 1963-kullet
kan ta ut pensjon i 2025, vil også pensjonister som har grunnpensjon
og inntektspensjon bli rammet av avkortingen i varierende grad.
At ny alderspensjon fra folketrygden ikke innebærer avkorting for
personer med kun inntektspensjon, er derfor ikke noe argument for
å gå imot forslaget om å fjerne avkortingen, slik disse medlemmer ser det.
Disse medlemmer mener det ikke
er politikernes oppgave å legge til grunn en vurdering av hvilke
utgifter husholdningen har, og at en slik holdning ville måtte innebære
at også lønnsinntekter skulle baseres på om arbeidstakeren bodde
alene eller sammen med andre. En familie med foreldre og to voksne
barn som alle hadde inntekt, og som valgte å leve sammen for å spare
utgifter, burde også få sine lønninger redusert med denne besparelsen
dersom man skal følge flertallets argumentasjon. Etter disse
medlemmers syn er ikke en lovfestet rett til opparbeidet
pensjon en sosial ytelse som politikere kan legge slike vurderinger
til grunn for utmålingen av. En ytelse som supplerende stønad kan
for eksempel ikke sammenlignes med en opparbeidet pensjonsytelse
fra folketrygden, men må betraktes som nettopp en sosial ytelse
som politikere kan fastsette størrelse av fordi brukeren ikke har
noen opptjent rettighet.
Disse medlemmer viser til at
fra 2003 ble avkortingen redusert for første gang, fra 25 pst. til
15. pst. over tre år. Fremskrittspartiet stilte den gang dette som
betingelse for å støtte regjeringen Bondevik II sitt forslag til
statsbudsjett for 2003. Siden 2005 er Fremskrittspartiets forslag
om ytterligere nedtrapping blitt konsekvent nedstemt av alle de
andre partiene i Stortinget.
Disse medlemmer viser videre
til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov
om endringer i folketrygdloven (Ny alderspensjon), hvor stortingsflertallet
vedtok at garantipensjonen skulle utformes med utgangspunkt i dagens regler
for minstepensjon, men slik at den avkortes gradvis mot opptjent
inntektspensjon. I ny alderspensjon ytes derfor garantipensjonen
etter en ordinær sats og en høy sats. Satsene utformes slik at de
angir garantipensjonsnivået ved uttak av full pensjon fra 67 år
og med full trygdetid. Dersom garantipensjonen tas ut før eller
etter 67 år eller den tas ut gradvis, skal beløpet justeres for
uttaksalder og uttaksgrad.
Disse medlemmer mener det er
liten vil om at ny alderspensjon i folketrygden som trådte i kraft 1. januar
2011, har ført til en ytterligere urettferdighet når det gjelder
avkorting for gifte/samboende pensjonister. Avkortingen videreføres
i den nye ordningen, men gjelder nå bare de som har hatt lav inntekt
i yrkeslivet.
Disse medlemmer vil illustrere
dette på følgende måte: Bussjåføren med snitt inntekt på kr 378 000
(tilsvarer sluttlønn på kr 420 000) og gift med renholdsarbeideren
i deltidsstilling, vil begge oppleve full avkorting fordi de er
gift eller samboere. Mens direktøren med ei snittlønn på kr 900 000,
gift med legen som har sluttlønn kr 700 000, vil begge slippe avkorting
grunnet sivilstand, da 80 pst. av deres inntektspensjonsbeholdning
vil være høyere enn hele garantipensjonsbeholdningen, noe som medfører
at garantipensjonen bortfaller, og det ikke er noen garantipensjon
å avkorte imot. Disse medlemmer har problemer med
å forstå at dette er rettferdig omfordelingspolitikk.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
lik rett til grunnpensjon/garantipensjon i folketrygden uavhengig
av sivil status og ektefelles/samboers inntekt.»