I dokumentet ble følgende forslag fremmet 30. april
2013:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre et såkalt ROS- og ROT-fradrag for å bekjempe svart arbeid,
grov utnyttelse av arbeidskraft ('sosial dumping'), samt å tilrettelegge
for økt sysselsetting.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole
Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar
Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild
Tenden, viser til at finansministeren har uttalt seg om
forslaget i brev av 16. mai 2013 til finanskomiteen. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens
brev i saken og til at den har behandlet spørsmålet om de såkalte
ROS- og ROT-fradrag i Innst. 315 S (2011–2012) og i Innst. 440 S
(2010–2011). Svart arbeid og skatteunndragelser er, som også komiteen
har understreket ved en rekke anledninger, en stor utfordring som
det må fokuseres på kontinuerlig.
Flertallet vil også bemerke at
Norge er i en helt annen situasjon enn Sverige med hensyn til konjunkturer,
prisutvikling på bolig og ungdomsarbeidsledighet. Situasjonen i
Norge tilsier ikke enda sterkere incentiver til å investere i egen
bolig.
Flertallet viser for øvrig til
sine merknader i de to tidligere innstillingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bakgrunnen for opprettelsen av ROT- og RUT-fradraget har
vært å stimulere til økt aktivitet i byggenæringen og skape flere
arbeidsplasser. I tillegg er det en klar målsetting i tiltaket om
å få ned bruken av svart arbeid. Innføringen av disse fradragene
har vært en suksess i Sverige og har ført til at mange flere har
benyttet seg av ordningen.
Disse medlemmer mener at fradraget
handler om mye mer enn et skattefradrag, og registrerer at det i
svarbrevet fra statsråden uttrykkes en form for bekymring for at
skattefradraget vil ha uheldige fordelingsvirkninger, og viser med
det til følgende sitat:
«Det er grunn til å anta at skattytere med høye inntekter
vil utnytte fradraget i større grad enn de med lave inntekter, slik
tilfellet er i Sverige.»
Disse medlemmer har liten forståelse
for et slikt argument, og kan vise til at i Sverige var dette kun
tilfelle da fradraget ble innført i 2007, mens det etterpå viser
seg å være flest barnefamilier med 2 barn og som er dobbeltarbeidende,
som nå benytter seg av fradraget, jf. det svenske firmaet HomeMaid.
Disse medlemmer registrerer også
at det i svarbrevet uttrykkes at det vil bli færre håndverkere, og
at det vil medføre mer byråkrati å innføre et slikt fradrag. Disse
medlemmer finner det underlig at dette er momenter som tas
med i betraktningen mot å innføre et slikt fradrag, uten at det
foreligger en dokumentasjon for påstanden, sett i lys av at det
i Sverige har gått greit, og at det ikke har ført til mindre tilgang
på håndverkere, men derimot har ført til at flere virksomheter har
blitt opprettet og med det skapt flere arbeidsplasser.
Disse medlemmer påpeker at gjennom
å åpne opp for at private husholdninger skal få skattefradrag på
tjenester som gjøres i hjemmet, bolig og fritidseiendom, vil det
kunne føre til at flere som står utenfor arbeidslivet pga. lav eller
ingen utdannelse, får en mulighet til å komme seg inn på det formelle arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer bemerker at flere og flere unge dropper ut av
videregående skole og havner som passive mottakere av sosialstønad. Disse
medlemmer er av den oppfatning at et slikt fradrag vil kunne
være med og gi større muligheter for både praksisplasser og lærlingplasser
gjennom seriøse aktører i både renhold og i bygg- og anleggsbransjen.
Norge vil i fremtiden få et økende behov for blant annet fagarbeidere.
Inntaket av lærlinger er svært konjunktursensitivt, og næringslivet
risikerer å støte på store utfordringer de kommende år. Disse
medlemmer viser til at ledigheten blant unge mellom 15 og
24 år har økt, iht. siste tall fra Statistisk sentralbyrå, og mener
at det er bekymringsfullt at flere unge blir gående passive på offentlige ytelser
fremfor å være i et arbeidsrelatert forhold.
Disse medlemmer viser til en
undersøkelse utført av Norstat på vegne av Finn oppdrag som viste at
28 prosent av de spurte har betalt, eller vurderer å betale håndverkeren
svart. Ifølge Norstat-undersøkelsen er det malearbeid (36 prosent),
snekker- og tømrerarbeid (35 prosent) samt grovarbeid (34 prosent)
som kommer på topp i oversikten over hvilke tjenester som i størst
grad kjøpes svart. Disse medlemmer mener det er urovekkende
at så mange velger å kjøpe håndverkertjenester svart, og mener at
et slikt fradrag handler om mye mer enn skatt, men også om å bekjempe
svart arbeid som er kimen til organisert kriminalitet, menneskehandel
og ulovlig arbeidsinnvandring.
Disse medlemmer viser også til
at det i undersøkelsen kom frem at fire av ti nordmenn pusser opp
boligen i løpet av året, ifølge Finn oppdrag. Videre oppga 35 prosent
at norske myndigheter må innføre skattefradrag for kjøp av tjenester
til hjemmet.
Disse medlemmer henviser til
Byggenæringen i Sverige, som melder om at svart arbeid så og si har
forsvunnet. I Sverige har denne ordningen ført til at holdningene
er betydelig endret. I 2008 opplevde 45 prosent av bedriftene å
bli spurt om å gjøre svart arbeid. Tilsvarende tall i dag er 3 prosent.
Disse medlemmer fremmer med dette
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre et såkalt ROS- og ROT-fradrag for å bekjempe svart arbeid,
grov utnyttelse av arbeidskraft ('sosial dumping'), samt å tilrettelegge
for økt sysselsetting.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er
av den oppfatning at svart arbeid og skatteunndragelser best avverges
gjennom lave skattesatser, gode og effektive skattekontrollrutiner
og ikke gjennom spesifikke skattefradrag som er rettet mot en spesiell
type tjenester.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre et såkalt ROS- og ROT-fradrag for å bekjempe svart arbeid,
grov utnyttelse av arbeidskraft («sosial dumping»), samt å tilrettelegge
for økt sysselsetting.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:127 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen,
Vigdis Giltun, Per Sandberg, Harald T. Nesvik og Ketil Solvik-Olsen
om å innføre ROS- og ROT-skattefradrag for håndverkstjenester og
serviceoppdrag utført i egen bolig og fritidsbolig som tiltak mot svart
arbeid og sosial dumping – vedtas ikke.
Jeg viser til brev av 8. mai 2013 med vedlagt
representantforslag 8: 127 S (2012-2013) fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun, Per Sandberg,
Harald T. Nesvik og Ketil Solvik-Olsen om å innføre skattefradrag
for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig og
fritidsbolig for å bekjempe svart arbeid, grov utnyttelse av arbeidskraft
("sosial dumping") og å tilrettelegge for økt sysselsetting. Det
foreslås at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre
skattefradrag for renhold, omsorg, håndverkertjenester og andre
serviceoppdrag i hjem og fritidsbolig, et såkalt ROS- og ROT-fradrag.
Representantene viser til det svenske HUS-fradraget,
som består av ROT-fradraget ("Reparasjon, Ombyggnad og Tillbyggnad")
og RUT-fradraget ("Rengöring, Underhåll og Tvätt"). ROT-fradraget omfatter
bl.a. vedlikeholds- og påkostningsarbeid, mens RUT-fradraget omfatter
husholdningstjenester som husrengjøring, klesvask, enklere hagearbeid samt
barnepass og annet tilsyn. Forslagsstillerne betegner RUT-fradraget
som ROS-fradraget på norsk, som da er en forkortelse for renhold,
omsorg og serviceoppdrag.
Jeg vil først vise til at Stortinget har behandlet
og avvist forslag om å innføre denne type fradrag i Norge tidligere,
og viser til dokument 8:95 S (2011-2012) og mitt svar av 27. april
2012. Jeg viser også til mine svar på forslagene dokument 8:92 S
(2011-2012) og dokument 8:140 S (2010-2011).
I den svenske ordningen er den offentlige støtten 50
pst. av arbeidskostnadene. Maksimalt støttebeløp er SEK 50 000 per
person per år og gjelder samlet for ROT og RUT. Støtten kan ikke
overstige personens skatt samme år. Støtten betales direkte fra
Skatteverket til oppdragstakeren (håndverksbedriften). På grunnlag
av kjennskap til støttereglene legger håndverksbedriften støtten
inn som reduksjon i sin faktura til kjøperen av tjenesten (huseieren),
og innberetter oppdraget til Skatteverket som grunnlag for støtten (med
10 dagers betalingsfrist for Skatteverket). Huseieren får altså
støtten umiddelbart ved faktureringen, uten å måtte vente til ligningen
året etter. Huseieren skal dermed heller ikke ha noen særskilt skattelettelse
gjennom føring av fradrag i selvangivelsen. Men i Skatteverkets
forhåndsutfylling av huseierens selvangivelse vil støttebeløpet
framgå, på grunnlag av innberetningen fra håndverksbedriften. Får
huseieren utlignet mindre ordinær skatt enn støttebeløpet, beregnes
et skattetillegg ("kvarskatt") tilsvarende differansen.
Håndverksbedriften skal behandle både den halvpart
som huseieren betaler, og den andre halvparten som staten betaler,
som skattepliktig næringsinntekt. Gjennom innberetningen som grunnlag
for statens utbetaling vil håndverksfirmaets oppdrag hos huseieren
være kjent for Skatteverket, slik at firmaet normalt ikke vil kunne
unndra seg denne beskatningen.
I forbindelse med den svenske regjeringens økonomiske
vårproposisjon 2013 er skatteutgiftene knyttet til ROT og RUT-tjenester
(HUS-fradraget) anslått til hhv. SEK 13,7 mrd. og 2,5 mrd. i 2013.
Bortsett fra visse tidsforskjeller har denne
svenske tilskuddsordningen samme økonomiske virkning som et ligningsmessig
skattefradrag for huseiere på 50 pst. av fakturerte kostnader inntil
SEK 100 000. Pga. dette og Skatteverkets rolle i utbetalings- og kontrollfasen
kalles støttebeløpene "skattefradrag" eller "skattereduksjon". Jeg
bruker også her begrepet "skattefradrag" og "skatteutgift" om en
statlig subsidiering overfor de aktuelle huseiere, uansett om subsidieringen
teknisk sett har form av tilskudd eller av skattelettelse.
Det er grunn til å anta at skatteutgiften ved
ROT- og RUT-tjenester vil bli betydelig også i Norge. Et moment
som kan bidra til ytterligere å øke skatteutgiften knyttet til ROT-fradraget
i Norge sammenlignet med Sverige, er at andelen selveiere er større
i Norge (leietakere har ikke adgang til ROT-fradrag i Sverige).
Skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester vil vri forbruket
i retning av de sektorer som omfattes av skattefradragsordningen,
og bort fra de sektorer som ikke er omfattet. På den annen side
kan innføring av en slik fradragsordning ha positive sider ved at
det kan redusere vridninger i retning av ikke beskattet arbeid,
enten i form av husholdningenes arbeid i eget hjem eller ved "svart"
arbeid. På grunn av skatt kan arbeid i den uformelle økonomien være
privatøkonomisk lønnsomt, selv om det er mindre produktivt enn arbeid
i den regulære markedsøkonomien. Det er rimelig å anta at husfradrag
over tid vil kunne bidra til å øke arbeidstilbudet i den regulære
økonomien og redusere omfanget av den "svarte" økonomien. På den
annen side vil fradraget også omfatte tjenester som til nå er blitt
utført hvitt og uten skattefradrag.
En fradragsordning for vedlikehold og påkostninger
av bolig vil forsterke incentivene til å investere i bolig, og kan
dermed bidra til høyere boligpriser. Fradraget er ikke knyttet til
opptjening av skattepliktig inntekt på vedkommende eiendom, og innebærer dermed
et brudd på prinsippet om symmetri i skattesystemet. Det svenske
ROT-fradraget må forøvrig ses i sammenheng med øvrige sider av det
svenske skattesystemet. I Sverige skattlegges gevinst ved salg av
helårs- og fritidsboliger. I Norge er derimot gevinst ved salg av
helårs- og fritidsbolig i de fleste tilfeller skattefri, og boliger
er lavt verdsatt ved formuesbeskatningen. En ordning med fradrag
for kostnader knyttet til vedlikehold og påkostninger på egen bolig vil
innebære fradragsrett på et område som er unntatt fra inntektsbeskatning,
og hvor skattereglene allerede er gunstige gjennom fradraget for
gjeldsrenter. Forslaget vil derfor bidra til å gjøre det enda gunstigere
å investere i bolig framfor andre, samfunnsnyttige formål.
Fradraget vil videre ha uheldige fordelingsvirkninger.
Det er grunn til å anta at skattytere med høye inntekter vil utnytte
fradraget i større grad enn de med lave inntekter, slik tilfellet
er i Sverige. Minstepensjonister uten skatt vil falle utenfor fradragsordningen,
og det samme vil gjelde utleiere og leietakere
Et fradrag for oppussingstjenester vil ventelig føre
til økt knapphet på håndverkere og økte priser på håndverkertjenester.
Innføringen av ordningen i Sverige var knyttet til lav aktivitet
i byggnæringen og høy arbeidsledighet under finanskrisen i 2009.
Slik er ikke situasjonen i Norge i dag.
Skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester
vil videre gi et omfattende administrativt merarbeid for oppdragsgivere,
oppdragstakere og skattemyndigheter og bidra til å komplisere skattesystemet.
Omfanget av arbeidet og hvordan byrden vil bli fordelt, vil avhenge
av den konkrete utformingen av ordningen. En må uansett forvente
at skattemyndighetene vil få økt arbeidsbyrde, og at de må tilføres
ressurser dersom ordningen innføres.
Ordningen vil kreve innføring av nye manuelle registreringsrutiner
ved behandlingen av selvangivelsene, og det må tas stilling til
om kostnader er innenfor eller utenfor fradragsordningen. Det må kontrolleres
at fradragene korresponderer med inntektsføring hos den som har
utført arbeidet. For at ordningen ikke skal føre til omgåelser,
må det legges opp til forholdsvis høy kontrollhyppighet på dette punktet.
Et meget høyt antall saker må behandles hvert år.
Dersom fradragsordningen skal være et effektivt tiltak
mot svart arbeid, bør ordningen baseres på en så omfattende oppgaveplikt
at verken håndverksfirmaene eller huseierne får anledning til å
misbruke ordningen. Dermed vil fradragsordningen kunne innpasses
i systemet med forhåndsutfylt selvangivelse. Et slikt opplegg vil
også kunne bidra til å hindre misbruk. Men uansett vil en fradragsordning
med nye innberetningsrutiner mv. virke kompliserende og medføre
økte utgifter også for håndverksfirmaene.
Et potensielt problem er knyttet til avgrensningen
av hvilke typer tjenester som faller innenfor og utenfor en slik
skatteletteordning. Slik avgrensning kan være vanskelig, og vil
også kunne føre til at ulike bransjer stadig vil arbeide for å påvirke
utformingen og praktiseringen av ordningen. Vanskelige avgrensninger
kan også medføre at ordningen vil friste til misbruk og nye former
for skatteunndragelser.
Forslagsstillerne mener også at materialkostnader
skal holdes utenfor fradraget. I praksis vil det være betydelige
utfordringer knyttet til en slik avgrensning mellom arbeid og materialer,
når leverandøren er den samme.
Jeg viser videre til at omfanget av en skattefradragsordning,
i motsetning til en tilskuddsordning, vil være etterspørselsdrevet
og uten budsjettmessige begrensninger, og at subsidieomfanget ikke
vil bli prioritert opp mot andre tiltak på utgiftssiden.
Som påpekt er det en rekke betenkeligheter knyttet
til et slikt tiltak. Det vil også være i strid med hovedprinsippet
om brede skattegrunnlag og lave skattesatser, som lå til grunn for
de norske skattereformene av 1992 og 2006.
Jeg viser også til Skatteunndragelsesutvalgets
utredning NOU "Tiltak mot skatteunndragelser" 2009:4 punkt 10.3.4.5,
hvor flertallet gikk imot å innføre slikt fradrag i Norge.
Som gjennomgangen over viser, kan verken effektivitetshensyn,
fordelingshensyn eller administrative hensyn forsvare å bruke et
beløp i milliardklassen, som må finansieres gjennom økning i andre skatter
og avgifter, på skattefradrag for håndverks- og husholdningstjenester
i Norge.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2013
Torgeir Micaelsen |
Gunnar Gundersen |
leder |
ordfører |