I Oslo den 15. april 2013 ble det undertegnet
en avtale mellom Kongeriket Norge og Amerikas Forente Stater om
forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring
av FATCA. Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon
12. april 2013. Finansminister Sigbjørn Johnsen undertegnet avtalen
på vegne av Norge og ambassadør Barry B. White undertegnet på vegne
av Amerikas Forente Stater (heretter «USA»).
Den amerikanske kongressen vedtok i mars 2010 lovgivning
som innebærer at utenlandske institusjoner pålegges en rapporteringsplikt
til amerikanske skattemyndigheter om finansielle forhold. Institusjoner
som velger å ikke rapportere de påkrevde opplysningene risikerer
å bli underlagt 30 pst. kildeskatt på betalinger med amerikansk
kilde. Lovgivningen er kjent under navnet «Foreign Account Tax Compliance
Act (FATCA)».
Fri bevegelighet av kapital har økt mulighetene til
å gjemme unna inntekter og formue i utlandet. FATCA ble innført
for å sikre riktig etterlevelse av skatteplikten og hindre skatteunndragelser
gjennom bruk av utenlandske finansinstitusjoner som forvalter midler
for amerikanske skattytere.
Finansdepartementet mottok en rekke henvendelser
fra norske institusjoner angående FATCA. På bakgrunn av disse henvendelsene
tok departementet kontakt med amerikanske myndigheter for å innlede forhandlinger
om en mellomstatlig avtale om automatisk informasjonsutveksling
og gjennomføring av FATCA.
Utkast til avtale ble parafert 7. januar 2013.
Forhandlingene ble ledet av avdelingsdirektør Per Olav Gjesti og
rådgiver Ingebjørg Brekka, begge Finansdepartementet.
Avtalen bygger på det mønster som USA har utarbeidet
i samarbeid med Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland.
Avtalen medfører at institusjoner som er omfattet av
avtalen må rapportere bestemte opplysninger om amerikanske skattytere
til norske skattemyndigheter. Avtalen fritar norske finansinstitusjoner
fra rapporteringsplikt til amerikanske skattemyndigheter, samt en
rekke øvrige plikter som følger av den amerikanske lovgivningen.
Betalinger til norske finansinstitusjoner fritas da for amerikansk
kildeskatt etter FATCA-lovgivningen. Samtidig påtar Norge seg en
forpliktelse til å innføre regler som sikrer at institusjonene skal
rapportere de opplysningene som er påkrevd etter den mellomstatlige
avtalen til norske skattemyndigheter. Avtalen pålegger norske skattemyndigheter
en plikt til automatisk å sende disse opplysningene til amerikanske
skattemyndigheter. Til gjengjeld forplikter avtalen amerikanske
myndigheter til å innhente og automatisk utveksle bestemte opplysninger
om kontoer tilhørende norske skattytere.
Norge har også tidligere utvekslet spontanopplysninger
med amerikanske myndigheter, men ikke av et slikt omfang som forutsatt
i den mellomstatlige avtalen. En slik avtale vil være et nyttig
verktøy også for norske skattemyndigheters kontrollarbeid og er
et viktig skritt for bedre internasjonalt kontrollsamarbeid på skatteområdet.
Avtalen har meget detaljerte og vidtrekkende
regler for hvilke enheter som er omfattet. I prinsippet vil alle
norske institusjoner og enheter som mottar innskudd, holder finansielle
eiendeler for andres regning eller forvalter midler for eller på
vegne av andre personer, samt livsforsikringsselskaper være omfattet
av avtalen. Uttrykket «enhet» omfatter enhver juridisk person eller
annen juridisk innretning.
Visse institusjoner og produkter er imidlertid unntatt
fra rapporteringsplikt etter avtalen, eller er underlagt et forenklet
rapporteringsregime. Dette gjelder enheter og produkter som antas
å innebære en lav risiko for bruk til unndragelse av amerikansk skatt.
Vedlegg II i avtalen inneholder en opplisting
av norske finansinstitusjoner som anses å utgjøre en slik lav risiko.
Enkelte enheter som er omfattet av opplistingen i vedlegg II er
imidlertid ikke helt unntatt fra rapporteringsplikter etter avtalen.
Avhengig av kategoriseringen, kan finansinstitusjonen likevel ha
plikt til å gjennomføre bestemte prosedyrer for å identifisere sine
kunder, samt rapportere opplysninger om kontoer som anses som rapporteringspliktige.
Eventuelle plikter fremgår av de aktuelle bestemmelsene i vedlegg
II. Vedlegg II inneholder også en opplisting av enkelte produkter
som ikke anses som en finansiell konto, og derfor ikke er rapporteringspliktige
etter avtalen.
Etter avtalen er det opplysninger om finansielle kontoer
innehatt av «spesifiserte amerikanske personer» eller av en ikke-amerikansk
enhet som har en eller flere kontrollerende personer som er en spesifisert amerikansk
person, som er rapporteringspliktige for finansinstitusjonene og
som skal formidles til amerikanske myndigheter. Begrepet «spesifisert
amerikansk person» omfatter både fysiske personer som er bosatt
i USA og personer som er amerikanske statsborgere. I tillegg omfatter
begrepet amerikanske enheter, eller andre enheter som kontrolleres
av en amerikansk person som omtalt ovenfor.
Tilsvarende forpliktes amerikanske institusjoner til
å rapportere opplysninger til amerikanske skattemyndigheter om fysiske
og juridiske personer bosatt/hjemmehørende i Norge.
I tillegg inneholder avtalen bestemmelser om rapporteringsplikt
og eventuelt plikt til å videreformidle informasjon om betalinger
til ikke-deltakende finansinstitusjoner.
Avtalens rapporteringsregler forutsetter at
de norske finansinstitusjonene identifiserer sine kunder og pålegger
institusjonene å gjennomføre bestemte aktsomhetsprosedyrer (due
diligence-prosedyrer) for å identifisere amerikanske rapporteringspliktige
kontoer, samt kontoer innehatt av ikke-deltakende finansinstitusjoner.
Avtalen inneholder detaljerte bestemmelser om hvilke
typer opplysninger som skal rapporteres om kontoer som er identifisert
gjennom aktsomhetsprosedyren som amerikanske rapporteringspliktige
kontoer.
Avtalen forutsetter at det innenfor bestemte
frister foretas de nødvendige tilpasninger i norske lover og forskrifter
for å hjemle gjennomføring og anvendelse av avtalen. I gjennomføringsperioden
før avtalen trer i kraft vil imidlertid USA behandle norske finansinstitusjoner
som å overholde sine forpliktelser, og ikke ilegge dem kildeskatt
etter den amerikanske FATCA-lovgivningen.
Avtalen forutsetter at rapporteringsplikter
vil bli pålagt en videre krets av finansinstitusjoner enn de som
er oppgavepliktige etter gjeldende rett. Oppgaveplikten må også
utvides til å omfatte nye finansielle produkter som er rapporteringspliktige
etter avtalen. Videre forutsettes det at det innføres regler som ilegger
plikter knyttet til betalinger til ikke-deltakende finansinstitusjoner,
og at det innføres regler om aktsomhetsprosedyrer for å identifisere
rapporteringspliktige kontoer og betalinger.
Finansdepartementet sendte den 15. april 2013
ut et høringsnotat med forslag til nødvendige lovendringer i norsk
rett for å gjennomføre avtalen.
Avtalen vil ha administrative konsekvenser for skatteetaten.
Blant annet må det utvikles og forvaltes systemer for å oppfylle
forpliktelsene i avtalen. Omfanget avhenger av hvilken gjennomføringsmodell som
velges.
Samtidig medfører avtalen at USA automatisk vil
sende opplysninger til Norge om norske skattytere. Mottak av slike
grunnlagsdata vil være et bidrag til økt etterlevelse. Det forventes
både riktigere proveny og redusert kontrollbehov, men gevinstene
er noe usikre. Provenyøkningen antas likevel å være betydelig. For
rapporteringspliktige vil det være kostnader ved å tilpasse og forvalte
systemer for å kunne levere informasjon til skatteetaten. På bakgrunn
av pliktene som følger av FATCA-regelverket, vil det likevel være
en forenkling for de rapporteringspliktige som ville inngått en
avtale med amerikanske skattemyndigheter om FATCA-rapportering.
Disse vil nå kunne rapportere til norske myndigheter og slipper
å rapportere direkte til amerikanske myndigheter.
Bemerkninger til de enkelte artiklene står i
proposisjonens kapittel 2.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole
Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar
Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild
Tenden, slutter seg til forslaget til avtale med USA om
forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring
av FATCA. Utkast til innstilling har blitt forelagt utenriks- og
forsvarskomiteen som har sluttet seg til innstillingen uten ytterligere
merknader.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til å sette i kraft
avtalen mellom Norge og Amerikas Forente Stater undertegnet i Oslo
15. april 2013 om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen
og gjennomføring av FATCA.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2013
Torgeir Micaelsen |
Geir-Ketil Hansen |
leder |
ordfører |