Sammendrag

Kostnader for investeringsprosjekt på jernbane

ERTMS – stasjonstiltak Austfoldbana, Austre line

Jernbaneverket har no utarbeidd detaljplanar for dei fem stasjonane i prosjektet. På dette grunnlaget foreslår Samferdselsdepartementet ei samla kostnadsramme på 572 mill. kroner og ei styringsramme på 489 mill. kroner.

Kapasitetsaukande tiltak Oslo S–Lysaker

Prosjektet er omtalt i Prop. 1 S (2012–2013), med ei kostnadsramme på 64 mill. kroner og ei styringsramme på 51 mill. kroner.

Jernbaneverket har no utarbeidd detaljplan for prosjektet. Denne har auka omfang og kompleksitet samanlikna med tidlegare planar. Prosjektet er nødvendig for å gjennomføre ruteendring frå desember 2014. Samferdselsdepartementet foreslår å auke kostnadsramma til 91 mill. kroner og styringsramma til 80 mill. kroner. Det er ikkje behov for å auke løyvinga for 2013.

GSM-R Redundant kjernenett

Prosjektet er omtalt i Prop. 1 S (2012–2013), med ei kostnadsramme på 240 mill. kroner og ei styringsramme på 210 mill. kroner. Jernbaneverket har utarbeidd ein detaljplan for tiltaket som har auka omfang og kostnader. Samferdselsdepartementet foreslår å auke kostnadsramma til 284 mill. kroner og styringsramma til 271 mill. kroner.

I budsjettet for 2013 er det sett av i alt 156 mill. kroner til å oppgradere GSM-R og Jernbaneverkets telenett. Det er ikkje behov for å auke løyvinga for 2013.

Dobbeltspor Hell–Værnes og Værnes haldeplass

Prosjektet er omtalt i Prop. 1 S (2012–2013). Det blei der sett av 50 mill. kroner med sikte på mogeleg oppstart av prosjektet i 2013.

Jernbaneverket arbeider med detaljplanlegginga av Værnes haldeplass i samarbeid med Avinor AS. Innafor løyvinga på budsjettet for 2013 har Jernbaneverket sett av 40 mill. kroner til detaljplanlegginga og eventuell byggjestart av haldeplassen. Vidare har Jernbaneverket sett av 10 mill. kroner til å planleggje Hell–Værnes. Jernbaneverket arbeider med reguleringsplan og detaljplan for strekninga. Samferdselsdepartementet vil kome tilbake til prosjektet når nærare planavklaring med kostnads- og styringsrammer ligg føre.

Voss stasjon

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012–2013), med ei kostnadsramme på 250 mill. kroner og ei styringsramme på 230 mill. kroner. Jernbaneverkets prognose for sluttkostnaden i prosjektet er no på 344 mill. kroner etter at alle kontraktane i prosjektet er inngått.

Prosjektet blei sett i gang og er gjennomført på eit altfor dårleg plangrunnlag. Kostnadsstyringa i prosjektet har òg vore for dårleg. Ut frå erfaringa i dette prosjektet har Samferdselsdepartementet bedt Jernbaneverket om omgåande å setje i verk tiltak for å betre planlegginga og kostnadsstyringa av nye prosjekt. Særleg gjeld dette mindre prosjekt der problema har vore størst.

Samferdselsdepartementet legg til grunn at prosjektet blir gjennomført i 2013 som tidlegare planlagt, utan nye kostnadsrammer eller løyvingsendring. Behov for midlar ut over det som er sett av i budsjettet for 2013, må Jernbaneverket dekkje ved omdisponeringar innafor ramma i vedteke budsjett.

Fullmakt til restverdisikring av togmateriell

I samband med behandlinga i Stortinget av Prop. 36 S/Innst. 105 S (2012–2013) fekk Samferdselsdepartementet i 2012 fullmakt til å gi NSB AS ytterlegare restverdigaranti for oppgraderingar og nyinvesteringar innafor ei ramme på inntil 4 095 mill. kroner for det materiellet som inngår i det statlege kjøpet av persontransporttenester frå NSB.

Samferdselsdepartementet foreslår at ramma i fullmakta om å gi NSB ytterlegare restverdigaranti blir auka med 870 mill. kroner i 2013, frå 1 085 mill. kroner til 1 955 mill. kroner, jf. forslag til romartalsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen støtter regjeringens forslag innen jernbaneformål.

Komiteen mener det er positivt at man nå kommer i gang med de stasjonstiltak på Østfoldbanens østre linje som er nødvendig for å gjennomføre og ta i bruk ERTMS på erfaringsstrekningen. Komiteen er opptatt av at dette arbeidet holder god fremdrift.

Voss stasjon

Komiteen viser til at Voss stasjon er en av de mest trafikkerte stasjonene på Bergensbanen med om lag 600 000 passasjerer i året. Komiteen mener det er riktig og viktig at stasjonen rustes opp til et mer effektivt kollektivknutepunkt med økt sikkerhet og bedre tilgjengelighet. Komiteen viser til at arbeidene på Voss stasjon har blitt mer omfattende enn opprinnelig planlagt, særlig gjelder dette arbeidene med signal- og sikringsanlegg, herunder fjernstyringen, slik det ble gjort rede for i Prop. 1 S (2012–2013).

Komiteen har merket seg at prosjektet ble igangsatt og gjennomført på et altfor dårlig plangrunnlag, og at kostnadsstyringen i prosjektet har vært for dårlig. Komiteen legger til grunn at Jernbaneverket omgående setter i verk tiltak for å bedre planleggingen og kostnadsstyringen av nye prosjekter. Komiteen forutsetter at prosjektet Voss stasjon gjennomføres i 2013 som opprinnelig planlagt. Komiteen støtter departementets forutsetning om at prosjektet skal gjennomføres uten nye kostnadsrammer eller bevilgningsendring slik at eventuelle økte ressursbehov dekkes ved omdisponeringer innenfor rammen i vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at kostnadene i 2009 var anslått til 55 mill. kroner og i 2013 til 344 mill. kroner. Prosjektet fremstår som svært dårlig planlagt dersom det er korrekt at prosjektet underveis har økt så vesentlig i omfang og kostnad. Disse medlemmer legger til grunn at Samferdselsdepartementet foretar en grundig gjennomgang av prosjektet og informerer Stortinget senest i statsbudsjett for 2014. Disse medlemmer er kjent med brevet fra samferdselsministeren til Jernbanetilsynet der det heter:

«Problemene oppstår når den den reelle risiokoen er underkommunisert, ikke er ivaretatt i kostnadsrammen og i prosjektstyringen. Og når JBV har inngått eller inngår forpliktelser uten tilstrekkelige fullmakter.»

Disse medlemmer peker på at statsrådens skriftlige omtale av sakens innhold understreker alvoret og behovet for full opprydding som også må omfatte konsekvenser for de ansvarlige i Jernbaneverkets organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at det finnes effektiviseringsmuligheter i Jernbaneverket, siden budsjettsprekken på Voss stasjon tilsynelatende kan dekkes inn over allerede vedtatte budsjettrammer uten at det får dramatiske konsekvenser for organisasjonens prosjekter og drift.