Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens
brev fra 19. mars 2013 med anmodning om min vurdering av representantforslag
41 S (2012-2013) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden om å effektivisere arbeidsinnvandringen til Norge gjennom
enklere regler, bedre rutiner og raskere saksbehandling.
Representantforslaget er oppsummert i 12 punkter.
Innledningsvis vil jeg understreke at jeg deler forslagsstillernes
syn på viktigheten av å rekruttere kvalifisert arbeidskraft på en
rask og effektiv måte. Norge har de senere årene hatt rekordhøy
innvandring, og arbeid har vært den viktigste innvandringsgrunnen.
Tallene og tilbakemeldinger fra arbeidsgivere tyder ikke på at det
er store administrative barrierer som vanskeliggjør rekruttering
eller motvirker arbeidsinnvandring til Norge.
Det nye utlendingsregelverket som trådte i kraft 1. januar
2010, innførte et nytt søkegrunnlag; spesialist. Formålet med spesialistbestemmelsen var
å legge til rette for rask og effektiv rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft fra land
utenfor EØS-området. Det var en forutsetning at arbeidet som skulle
utføres, krevde kvalifikasjoner. Det ble satt enkle og oversiktlige
vilkår for tillatelsen (lønnstilbud på minimum 500 000) samtidig
som det ble overlatt til arbeidsgiver å vurdere arbeidstakerens
kompetanse. Spesialistbestemmelsen ble som kjent opphevet i januar
i år, særlig på grunn av utilsiktet bruk av ordningen. Opplysninger
fra politiet og Utlendingsdirektoratet viste at tillatelse ble gitt
til bedrifter som i liten grad trenger kvalifisert arbeidskraft og
som neppe har økonomi til å bære lønnskostnadene, slik som matvare-/restaurantnæringen. Politiet
har også avdekket at arbeidstakere har betalt tilbake store beløp
til arbeidsgiveren gjennom arbeidsåret. Høringen av forslaget om
å oppheve bestemmelsen viste at relativt få arbeidsgivere benyttet
ordningen. Behovet for en slik ordning er også mindre etter at saksbehandlingstiden
i arbeidssaker er gått vesentlig ned.
Representantene foreslår å innføre en spesialisthjemmel
som legger til rette for at norske bedrifter skal få mulighet til
å rekruttere ufaglært arbeidskraft fra
land utenfor EØS-området. Vi har en etterspørselsdrevet arbeidsinnvandringspolitikk
i Norge, og innvandringen skal bidra til å dekke etterspørselen
etter arbeidskraft slik at vi får et velfungerende arbeidsmarked.
Arbeidsmarkedet for ufaglært arbeidskraft dekkes av blant annet
nordmenn, utlendinger som er kommet som asylsøkere, familieinnvandrere
og er dessuten åpent for hele EØS-området. Behovet for ufaglært
arbeidskraft bør enkelt kunne dekkes av disse gruppene. Samtidig
er det viktig å få dem i arbeid. Dette er bakgrunnen for at vi i utgangspunktet
bare ønsker å åpne arbeidsmarkedet for faglært arbeidsinnvandring
fra tredjeland, slik St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring uttrykker.
Jeg ser ingen grunn til å utvide arbeidsinnvandringen til arbeidstakergrupper
vi allerede har god tilgang til.
Jeg er enig med representantene i at det er
viktig å lage ordninger for at faglærte fra land utenfor EØS-området
på en enkel måte skal få anledning til å komme inn på det norske
arbeidsmarkedet. Like viktig er det å treffe målgruppen som har den
kompetansen vi ønsker å tiltrekke oss. I tråd med representantforslaget
innførte det nye utlendingsregelverket en ordning med oppholdstillatelse
til faglærte arbeidssøkere. Ordningen ga arbeidssøkere fra tredjeland
på minst faglært nivå mulighet til å komme til Norge og søke arbeid
her i inntil 6 måneder, tilsvarende arbeidssøkende fra EØS-området.
Etter en omfattende økning i antall søknader fra år til år ble departementet
sommeren 2012 informert av Utlendingsdirektoratet og flere utenriksstasjoner,
blant annet India og Sri Lanka, om antatt misbruk av ordningen etter
funn av en rekke forfalskede dokumenter. En gjennomgang av ordningen
viste at få med slik tillatelse fikk ny tillatelse som faglært.
Bestemmelsen syntes heller ikke å bli brukt av arbeidsgivere til
aktiv rekruttering. Ordningen så videre ut til å bli misbrukt av
agenter som tar penger av søkerne for å få oppholdstillatelse i
Norge. Gjennomgangen førte til at ordningen ble opphevet sammen med
spesialistbestemmelsen i januar i år. Visumpliktige tredjelandsborgere
kan ikke lenger komme til Norge for å lete etter arbeid.
For utlendinger med kompetanse som faglært og som
ikke trenger visum, har vi en unntaksbestemmelse for arbeidssøkere.
De kan ta opphold i landet i inntil 6 måneder for å søke arbeid.
Etter tre måneder må de melde seg for politiet og gi informasjon
om at de søker arbeid. Det er en forutsetning at utlendingen har
tilstrekkelige midler til oppholdet og til tilbakereisen.
Under arbeidet med Arbeidsinnvandringsmeldinga
ble det vurdert å innføre en modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter.
Modellen ble ikke gjennomført i ny utlendingslov og forskrift da
den ble vurdert til å være administrativt krevende og føre til lengre
saksbehandlingstider. Utlendingsdirektoratet hadde store restanser
på den tiden. For å oppnå det samme formålet, nemlig rask og effektiv
rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, ble det innført en enklere
hurtigprosedyre kalt ”tidlig arbeidsstart”. Ordningen legger til
rette for at arbeidsgiveren raskt kan rekruttere den faglærte arbeidskraften
virksomheten har behov for. Arbeidsgiveren kan søke oppholdstillatelse
på vegne av arbeidstakeren, og arbeidstakeren kan reise inn i landet
og starte arbeidet mens søknaden er til behandling. Det er få klager
i dag om at saksbehandlingstiden er for lang. Kravene som er satt
til Utlendingsdirektoratet for saksbehandling av arbeidssaker, er
å behandle 80 % av søknadene innen fire uker. Jeg mener at ordningen
med tidlig arbeidsstart fungerer i tråd med formålet, og at behovet
for å utvide ordningen ikke er til stede siden saksbehandlingstiden
har gått ned.
Regjeringen ser viktigheten av at behandlingstiden
går ned per søknad da kvalifiserte personer med utenlandsk utdanning
kan bli en nyttig og produktiv del av samfunnet som Norge kan dra erfaringer
og kunnskaper av. Regjeringen har de seneste årene iverksatt en
rekke tiltak for å effektivisere og forbedre ordningene for godkjenning av
utenlandsk høyere utdanning, blant annet opprettelsen av et informasjonssenter,
oppdatering av database for godkjenningsvedtak og styrking av NOKUTs
ressurssituasjon.
NOKUT har over flere år opplevd en stor vekst
i antall søkere til ordningen med generell godkjenning. NOKUT mottok
til sammen 5125 søknader i 2012, en økning på nærmere 18 % fra året
før. Antallet søknader har steget hvert år fra 2006 da antallet
nye søknader var 2288. NOKUT forventer nå 6400 søknader i 2013.
Søknadsveksten har utfordret kapasiteten i NOKUT.
NOKUT fikk sommeren 2012 en tilleggsbevilgning
på 3 mill. kroner, og i statsbudsjettet for 2013 fikk de utvidet
sin årlige tildeling med 10 mill. kroner. Disse pengene skal blant
annet gå til å følge opp den økende etterspørselen etter godkjenning,
herunder å få ned restansen, og til informasjon om godkjenningsordningene.
NOKUT har påpekt overfor Kunnskapsdepartementet at de har behov
for å fornye saksbehandlersystemet sitt. NOKUT fikk derfor en tilleggsbevilgning
i 2012 på 1 mill. kroner til et prosjekt for utredning av innføring
av nytt IKT-system.
Det eksisterer i dag en nasjonal godkjenningsdatabase
(NAG) som gir informasjon om tidligere godkjenningsvedtak. Denne
fungerer som et saksbehandlerverktøy for universiteter og høyskoler
når de fatter vedtak om faglig godkjenning av utenlandsk utdanning. Kunnskapsministeren
har satt i gang et arbeid med å videreutvikle og modernisere denne
databasen. Når den moderniserte databasen tas i bruk mot slutten
av 2013, vil den bidra til å bedre kvaliteten og effektiviteten
på godkjenningsarbeidet ved universiteter og høyskoler.
NOKUT hadde i 2012 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid
på 2,8 måneder. Med den store søknadsveksten anslår NOKUT at den
gjennomsnittlige saksbehandlingstiden vil øke noe. Regjeringen ønsker
selvsagt at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden blir så lav
som mulig. Men det presiseres at all godkjenning av utenlandsk utdanning
må baseres på to bærende prinsipper. For det første har søkerne
krav på individuell, ikke-diskriminerende og transparent behandling
i tråd med Lisboa-konvensjonen. For det andre må samfunnet beskyttes
mot falske dokumenter og utdanninger som kvalitativt ikke kan sammenlignes
med norsk høyere utdanning. Uten vektlegging av begge prinsippene
vil enhver godkjenningsordning miste sin legitimitet. Lisboakonvensjonen
setter ingen bestemte krav til saksbehandlingstid, men oppfordrer
landene til å ha en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som er lavere
enn fire måneder.
Det er avgjørende å få verifisert dokumenter hvor
det fremkommer tvil. Hvis ikke, vil hele ordningen miste den høye
verdien den har for samfunnet i dag. Den som vil lide mest under det,
er den enkelte søkeren. En innføring av en tidsfrist for søknadsbehandlingen
vil derfor ha den konsekvensen at NOKUT vil måtte avslå flere saker,
som følge av at NOKUT ikke har mottatt dokumentasjon fra utdanningslandets myndigheter
eller institusjoner som NOKUT har etterspurt i forbindelse med verifiseringer.
Derfor vil innføringen av en slik tidsfrist ikke være en god løsning,
verken for samfunnet eller for søkerne.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at arbeidsgiver selv
står nærmest til å vurdere hvilken kompetanse virksomheten har behov
for, og rekruttere deretter. Med det nye regelverket fra 2010 la vi
til rette for at kravene til arbeidstakers kompetanse i større grad
bestemmes av arbeidsgiverne i tråd med dette representantforslaget. Etter
ordningen med tidlig arbeidsstart tar arbeidsgiveren ansvar for
at kompetansen er god nok. Ordningen gir arbeidsgiver, herunder
et internasjonalt selskap, som kan legge frem skatteattest og egenerklæring
om å overholde krav innen helse, miljø og sikkerhet, anledning til
å rekruttere arbeidskraft direkte og arbeidstakeren kan begynne
å arbeide før søknaden er ferdig behandlet. Ordningen gjelder for
faglærte. Som nevnt under forslag 3, synes ordningen med tidlig
arbeidsstart for faglærte å fungere i tråd med formålet, og den
legger til rette for en raskere rekruttering av kvalifisert arbeidskraft.
Utviklingsprogrammet EFFEKT er et sentralt tiltak
for bedre brukerservice og effektivisere utlendingsforvaltningen
med mål om blant annet redusert saksbehandlingstid. Som en del av
dette programmet er det innført et system for forenkling av prosedyrene
for kurante fornyelser av oppholdstillatelser. Løsningen innebærer
en enklere søknadsprosess og delvis automatisert saksbehandling
i fornyelsessaker der det erfaringsmessig ikke er behov for en skjønnsmessig vurdering.
Pr. i dag er ikke oppholdstillatelsene for å kunne arbeide inkludert
i kurante fornyelser grunnet tekniske utfordringer mellom utlendingsforvaltningen
og Skatteetaten. Det skal skje en automatisk sjekk opp mot søkernes
lønns- og trekkoppgave i forbindelse med regelsjekken, og løsningen
for dette er foreløpig ikke på plass. Etter planen skal også disse
oppholdstillatelsene inkluderes i kurante fornyelser før sommeren 2013.
Som forslagsstillerne selv skriver har saksbehandlingstiden
i Utlendingsdirektoratet gått ned de senere årene. I tildelingsbrevet
til direktoratet for 2013 er det stilt krav om at 80 prosent av
arbeidssakene skal være behandlet innen fire uker fra saken er mottatt
i Utlendingsdirektoratet, og at minimum 95 prosent av sakene skal
behandles innen åtte uker. Ingen saker skal bli eldre enn 16 uker
med mindre det foreligger særskilte grunner. I de tilfellene hvor
saksbehandlingen i 2012 tok over 16 uker, opplyser Utlendingsdirektoratet
at dette skyldtes at de ventet på avklaringer av andre forhold i
utlendingssaken eller på manglende dokumentasjon. Jeg mener at sakene allerede
i dag håndteres på en effektiv og god måte men departementet vil
til enhver tid vurdere tilpasninger og endringer som kan effektvisere
ytterligere. Departementet følger saksbehandlingstiden nøye.
Det er i dag et mål at 80 prosent av sakene
til familiemedlemmer som kommer i følge med arbeidstakere, skal
behandles innen tre måneder. Dette målet blir nå innfridd.
I mange tilfeller hvor arbeidstakeren har fått
tillatelse, vil familien få et såkalt D-visum slik at familien kan
søke om opphold fra Norge. Dersom familien søker om opphold etter
at arbeidstakeren har fått innvilget sin oppholdstillatelse, vil
familiens søknader bli behandlet innen få virkedager etter at Utlendingsdirektoratet
har mottatt søknadene. På grunn av den nylige endringen i utlendingsforskriften
§ 10-3 første ledd om at arbeidsgivere etter fullmakt kan fremme
søknad om oppholdstillatelse fra Norge på vegne av arbeidstakere
og deres nærmeste familiemedlemmer, antas det at flere av søknadene
i fremtiden vil fremmes samtidig med arbeidstakerens. Endringen
ble gjennomført for å effektivisere søknadsprosessen for arbeidstakere
som ønsker å ha med sin familie til Norge.
Siden utfallet av søknaden om oppholdstillatelse til
arbeidstakere påvirker utfallet av søknaden fra familien, må søknad
om oppholdstillatelse for å arbeide behandles først. Utlendingsdirektoratet
har gode rutiner som ivaretar samordningen av søknad om oppholdstillatelse
og søknad om opphold fra familien, slik at sakene kan behandles
umiddelbart etter hverandre. Det er også utviklet nye tekniske løsninger
gjennom EFFEKT-programmet som gjør samordningen av disse sakene
enklere.
For øvrig er det Skatteetaten som er ansvarlig
for å utstede personnummer. Det kreves personlig oppmøte på Skattekontoret,
og kan bare gjøres etter ankomst til Norge.
Regjeringen er opptatt av rask saksgang i arbeidssaker.
I tildelingsbrevet til Politidirektoratet (POD) for 2013 er det
stilt krav til politiet om å redusere saksbehandlingstiden for arbeidssaker og
familiesaker sammenlignet med 2012.
Slik førstelinjen i utlendingssaker er organisert
i dag mottar politidistriktene søknader om oppholdstillatelser fremmet
i Norge. Politiet ekspederer sakene der de ikke selv har vedtakskompetanse,
til Utlendingsdirektoratet. Politiet har ikke vedtaksmyndighet i
førstegangssøknader som faglært. Politiet skal sørge for at saken
er tilstrekkelig opplyst slik at man unngår økt saksbehandlingstid
fordi etatene må sende saken frem og tilbake. Politiet har i den forbindelsen
behov for å kontrollere ektheten av originaldokumenter før disse
oversendes til Utlendingsdirektoratet. Derfor må søkerne fremlegge
originaldokumenter for politiet.
Forslagsstillerne skriver at det kan gå flere
uker fra en søknad er levert politiet til den oversendes Utlendingsdirektoratet.
På bakgrunn av tilbakemeldinger fra noen forespurte politidistrikter
er mitt hovedinntrykk at søknader om slike oppholdstillatelser videresendes
direktoratet for avgjørelse i løpet av et par dager etter oppmøte hos
politiet. Det kan gå lengre tid dersom politiet må vente på tilleggsopplysninger
i saken. Dette vil gi et bedre grunnlag for å følge utviklingen
på området og vurdere behov for tiltak. Departementet kan ikke se
at det foreligger informasjon som tilsier at det nå er behov for
å utarbeide retningslinjer for politidistriktene med krav om rask
oversendelse av saker til Utlendingsdirektoratet.
For å sikre rask behandling av arbeidssaker
er det opprettet Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA)
i Oslo, Stavanger og Kirkenes som tar i mot søknader om oppholdstillatelse som
faglært og utsteder registreringsbevis for EØS-borgere. Behandlingstiden
av saker er her vesentlig raskere enn tilsvarende saker innlevert andre
steder. I siste halvdel av 2012 var det en gjennomsnittlig mediantid
på godt under ti dager for behandling av søknad om oppholdstillatelse ved
alle tre SUA-kontorene. Dette er raskt og i henhold til den servicegarantien
som SUA tilbyr. Mediantiden viser tiden det tar å behandle en søknad
fra den er mottatt hos SUA og til Utlendingsdirektoratet har fattet
et vedtak. Når saker ikke behandles innen fristen på ti dager, skyldes det
i hovedsak at det må innhentes ytterligere dokumentasjon.
Forslagsstillerne skriver at de er kjent med
at det kan gå 2 – 3 måneder fra søknaden er innlevert til den er
ferdigbehandlet. Til dette vil jeg bemerke at saksbehandlingstiden
regnes fra når søkeren har møtt hos politiet med nødvendige dokumenter.
Det er forståelig at hele denne tiden oppleves som saksbehandlingstid
for søkeren. Politiet har imidlertid erfart at mange ikke benytter
den første timen de blir tilbudt, og heller ikke har nødvendig dokumentasjon
når de møter til time slik at det må bookes ny time
Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med
å vurdere hvordan eventuelle endringer i oppgavefordelingen mellom
politiet og Utlendingsdirektoratet i førstelinjen kan bidra til
mer effektiv ressursbruk, kortere saksbehandlingstider og bedre
brukerservice. Oppgavefordelingen vil også bli vurdert i lys av Politianalyseutvalgets
rapport som skal avgis i juni 2013.
Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-/EFTA-området
og deres familiemedlemmer har plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men
har ikke krav på å få opplæringen gratis. Plikten for denne gruppa
er 300 timers opplæring. Personer med opphold etter EØS-/EFTA-regelverket,
samt norske og nordiske borgere, har verken rett eller plikt til
opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Regjeringen ønsker å styrke arbeidsinnvandrernes
stilling i arbeidslivet og deltakelse i samfunnet. Som en oppfølging
av Arbeidsinnvandringsmeldinga har regjeringen satt i gang flere
informasjonstiltak overfor gruppen. Arbeidsinnvandrere kan benytte
seg av ordinære tiltak og tjenester på linje med andre arbeidstakere.
Det er viktig at arbeidsinnvandrere tilegner seg norskkunnskaper
for fullt ut å kunne delta i norsk arbeids- og samfunnsliv. Det forutsettes
at arbeidsinnvandrere på grunn av sin posisjon som lønnsmottakere,
vil kunne betale for norskopplæring selv. Vi antar at det er i arbeidsgivernes
interesse å sikre at de ansatte behersker norsk og har grunnleggende
kunnskaper om det norske samfunnet, og at arbeidsgiverne derfor
ofte betaler for opplæringen.
Mange arbeidsinnvandrere deltar i norskopplæring.
I Oslo var det eksempelvis 55 prosent av deltakerne i norskopplæring
i 2011 som betalte for opplæringen. Det finnes både kommunale og
private tilbydere og noen frivillige organisasjoner som tilbyr språkopplæring.
En del kommuner har kveldsundervisning for å tilrettelegge for norskopplæring
blant arbeidstakere, herunder arbeidsinnvandrere. Nettbaserte opplæringsprogrammer
kan også være egnede tilbud for arbeidsinnvandrere, ettersom det
er en fleksibel opplæringsform som lett lar seg kombinere med arbeid.
Regjeringen har blant annet gitt støtte til Migranorsk, for å utvikle
et nettbasert norskopplæringskurs i Helse, miljø og sikkerhet.
For arbeidsledige arbeidsinnvandrere har Arbeids-
og velferdsetaten flere arbeidsrettede tiltak som blant annet kan
bidra til styrke språkferdighetene til den enkelte gjennom arbeidsmarkedsopplæring
spesielt tilrettelagt for arbeidsinnvandrere, og bistand gjennom
praksisplass for å praktisere norskferdigheter. Som en oppfølging
av Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk, har
regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet skal gjennomgå
og vurdere bruken av arbeidsmarkedstiltak for innvandrere. Som en
del av dette arbeidet vil det bli vurdert om yrkesrettet språkopplæring
bør bli en større del av det ordinære arbeidsmarkedstilbudet til
arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne og svake norskkunnskaper.
Dette vil også gjelde arbeidsinnvandrere.
Det er kommunene som har ansvar for å tilby
opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer med rett og/eller
plikt etter introduksjonsloven. Opplæringen kan gis av kommunen,
eller av andre kommunen har inngått samarbeid med, for eksempel
private tilbydere. Det er kommunen selv som avgjør dette, og som
til enhver tid har ansvaret for at opplæringen tilfredsstiller lovens
krav. Vox – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk - administrerer
en sentral ordning med godkjenning av private tilbydere. For personer
som ikke får gratis norskopplæring, vil denne godkjenningsordningen
kunne bidra til å kvalitetssikre tilbudet og være en støtte i valget
mellom flere tilbydere.
En av de viktigste betingelsene for at innvandrere
skal kunne bruke sin medbrakte kompetanse, er informasjon. Som en
oppfølging av Arbeidsinnvandringsmeldinga har regjeringen igangsatt
flere informasjonstiltak. I 2010 opprettet Regjeringen et nytt informasjonssenter; INVIA, som en del av NOKUT. Senteret gir brukerne
rask og oversiktlig informasjon om godkjenningsordninger og om ulike
veier til godkjenning av utenlandske kvalifikasjoner. Her kan søkere
få tilpasset veiledning avhengig av om de ønsker videre studier
eller arbeid i Norge. Videre kan arbeidsgivere få informasjon om hvordan
prosessen er for å håndtere arbeidssøkere med utenlandske kvalifikasjoner.
Startpakken Ny i Norge inneholder
systematisk informasjon om rettigheter og plikter og er tilgjengelig
i trykt og elektronisk form på flere språk. www.taxnorway.no er
en informasjonsside fra Skatteetaten for utenlandske arbeidstakere,
norske og utenlandske arbeidsgivere og næringsdrivende med informasjon
om skattesystemet i Norge.
Frivillige gjør en viktig og stor innsats med
å hjelpe arbeidsinnvandrere å tilpasse seg det norske samfunnet.
Regjeringen vil fortsatt støtte slikt arbeid og har videreført tilskuddet
til frivillige organisasjoners informasjons- og veiledningstiltak
rettet mot arbeidsinnvandrere og andre som ikke omfattes av introduksjonsordningen.