I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
gjeninnføre en spesialisthjemmel slik at bedrifter får mulighet
til å ansette ikke-faglærte arbeidsinnvandrere fra land utenfor
EØS-området.
2. Stortinget ber regjeringen utvide dagens
jobbsøkervisum slik at personer utenfor EØS lettere kan få søke
jobb i Norge.
3. Stortinget ber regjeringen utvide «tidlig
arbeidsstart» ved å åpne for at bedrifter, utdannings- og forskningsinstitusjoner
forhåndsgodkjennes slik at utenlandske arbeidstakere kan påbegynne arbeidet
sitt mens Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknaden.
4. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
godkjenningssystemet for utenlandsk utdanning og innføre en tidsfrist
slik at det blir enklere og raskere å få godkjent utenlandsk utdanning.
5. Stortinget ber regjeringen endre reglene
for arbeidstillatelse som faglært, slik at kravene til kompetanse
i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.
6. Stortinget ber regjeringen forenkle prosedyrene
for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser.
7. Stortinget ber regjeringen sette i gang
et arbeid med sikte på å forenkle både regler og prosedyrer for
å sikre rask godkjenning av arbeidssøkere til Norge.
8. Stortinget ber regjeringen forenkle
regelverket og prosedyrene for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land
som ønsker å ha ektefelle/barn med til Norge.
9. Stortinget ber regjeringen sørge for
at søknader om arbeids- og oppholdstillatelse behandler familien
under ett og at personnummer utstedes til hele familien med en gang
vedtaket foreligger.
10. Stortinget ber regjeringen utarbeide
retningslinjer for politidistriktene som forenkler mottak av arbeids-
og oppholdssøknader og med krav om at søknader som mottas sendes
UDI innen en kort tidsfrist.
11. Stortinget ber regjeringen fremme en
sak om hvordan staten kan bidra til å sikre arbeidsinnvandrere grunnleggende
norskopplæring, der aktører fra frivillige og ideelle organisasjoner trekkes
inn, slik at man får en effektiv og fleksibel undervisning tilpasset
arbeidsinnvandrernes behov.
12. Stortinget ber regjeringen styrke og
modernisere informasjons- og veiledningssystemene for å tilpasse
disse til den nye virkeligheten med mange arbeidsinnvandrere. For
å løse disse utfordringene bør frivillige og ideelle organisasjoner
i større grad trekkes inn i dette arbeidet.»
Det vises i dokumentet til at det er bred politisk enighet
om at Norge trenger utenlandsk arbeidskraft. Det vises blant annet
til behandlingen av St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring,
der Stortingets flertall, alle unntatt representantene fra Fremskrittspartiet,
var enige om at regelverket på området skulle gjøres enklere og mer
oversiktlig, at saksbehandlingsprosedyrene skulle forbedres og at
det skulle iverksettes en rekke andre tiltak for å legge til rette
for å dekke behovet for utenlandsk arbeidskraft. Forslagsstillerne
viser til at norsk arbeids- og næringsliv vil ha behov for spesialkompetanse for
å klare konkurransen med internasjonale selskaper, og at det ikke
er noen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til
Norge.
Forslagsstillerne mener det fortsatt er for
vanskelig å få kvalifisert arbeidskraft til Norge.
Forslagsstillerne mener det var uheldig at utlendingsforskriften
§ 6-2 om spesialistkvoten ble opphevet 15. januar 2013. I stedet
mener forslagsstillerne at en burde ha innført en ordning hvor mennesker
som har fått et arbeid i Norge, får oppholdstillatelse på en ubyråkratisk måte
– uten å måtte avvente en søknadsbehandling. I Sverige fungerer
et slikt etterspørselstyrt system bra, men det er strenge kriterier,
og det ønsker forslagsstillerne innført her også.
Forslagsstillerne viser til at det fra bedrifter meldes
om saksbehandlingstider på opptil seks måneder for arbeidstakere
fra ikke-EU-land. Dette er en klar ulempe for norske bedrifter som er
avhengige av utenlandsk kompetanse.
Forslagsstillerne viser til at Arbeidstilsynet,
politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet har etablert tre
servicesentre for utenlandske arbeidstakere i Norge (SUA): i Oslo,
Stavanger og Kirkenes. Formålet med sentrene er at både arbeidsgivere
og arbeidstakere skal få veiledning og rask behandling av søknader.
Forslagsstillerne mener det var et fornuftig tiltak å samlokalisere disse
myndighetene. Likevel vil forslagsstillerne understreke at saksbehandlingsprosessen
i dag ikke er rask og smidig nok for å tilfredsstille næringslivets
behov for rask rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Selve saksbehandlingen i
SUA er raskere, men det hjelper søkeren lite, siden det kan ta flere
uker fra arbeidstakeren logger seg inn på SUA før vedkommende får
time. For borgere fra EU-land tar det enda lengre tid.
Forslagsstillerne viser til at det er politiet
som tar imot søknaden om arbeids- og oppholdstillatelsen i de byene
der det ikke er SUA. Forslagsstillerne er kjent med at dette er
et ledd som gjør at saksbehandlingen tar ytterligere tid.
Forslagsstillerne er glad for at det er krav
til UDI om rask saksbehandling også for familien til arbeidstakeren,
men er kjent med at det i praksis kan ta lang tid før familien får
opphold. Forslagsstillerne har stor forståelse for at en arbeidstaker
ikke ønsker å flytte til et annet land uten familien og ønsker derfor
at retningslinjene for behandling av søknader til familiemedlemmer
behandles samtidig med arbeidstakeren.
Forslagsstillerne viser til at Nasjonalt organ
for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har store utfordringer knyttet
til saksbehandlingstid. Forslagsstillerne mener det er behov for
en helhetlig gjennomgang av hele godkjenningssystemet for utenlandsk
utdanning, samt innføre en konkret tidsfrist slik at det blir enklere
og raskere å få godkjent utdanning fra et annet land. Fremtidige
budsjettbevilgninger, samt endringer i dagens finansieringsmodell
for NOKUT, må ta hensyn til dette.
Forslagsstillerne viser til at NOU 2011:14 Bedre integrering
fremhever hvor viktig det er at arbeidsinnvandrere kan nyttiggjøre
seg av medbrakt kompetanse. En viktig forutsetning for dette er norskundervisning.
Forslagsstillerne mener at staten bør ta et større finansielt ansvar
for norskundervisning til arbeidsinnvandrere, gjennom økt tilskudd
til norskopplæring i kommunene. Forslagsstillerne mener også at
det er viktig å trekke inn andre aktører i privat sektor og ideelle organisasjoner.
Forslagsstillerne viser til at det er et stort
behov for å styrke og modernisere informasjons- og veiledningssystemene
rettet mot arbeidsinnvandrere (NOU 2011:14). Det er spesielt i den
første tiden mange arbeidsinnvandrere faller utenfor. Informasjons-
og veiledningssystemene må styrkes i førstelinjen som møter arbeidsinnvandrerne
– både nettsidene og språkkunnskapen hos de ansatte må forbedres.
Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA), som yter service
for dem som har fått en arbeidskontrakt vedrørende skattekort, registrering
hos politiet samt Arbeidstilsynets virkeområde, dekker bare i begrenset
grad arbeidsinnvandrernes behov. Det offentlige bør derfor bli avlastet
når det gjelder flere av disse tjenestene gjennom privat sektor,
herunder frivillige organisasjoner.
Komiteen ba i brev av 19. mars 2013 til Arbeidsdepartementet
ved statsråd Anniken Huitfeldt om departementets vurdering av representantforslaget.
Brev fra statsråden av 14. mai 2013 følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Lise Christoffersen, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, vil understreke viktigheten av å rekruttere kvalifisert
arbeidskraft på en rask og effektiv måte. Det er derfor en forutsetning
at landet har gode rutiner, enkle regler og rask saksbehandling
for arbeidsinnvandrere.
For å opprettholde dagens velferdsnivå
og sikre verdiskapning gjennom en levende kunnskapsøkonomi, mener komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
at Norge må føre en politikk som gjør landet i stand til å hevde
seg internasjonalt i konkurransen om kompetent arbeidskraft.
Flertallet viser til at norsk
arbeids- og næringsliv vil ha behov for spesialkompetanse for å klare
konkurransen med internasjonale selskaper, og at det ikke er noen
selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Det
er derfor svært viktig at man har raske, klare og forutsigbare regler
knyttet til arbeidsinnvandring.
Flertallet viser til at kun 5
pst. av innvandrerne som søker seg til EU-landene, har høyere utdannelse
eller er faglærte, mot over 50 pst. av dem som får oppholdstillatelse
i USA.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at flere av forslagene som reises,
er identiske med forslag som Stortinget allerede har behandlet i
inneværende periode, 10. november 2011 (jf. Dokument 8:150 S (2010–2011),
representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland,
Michael Tetzschner, Siri A. Meling og Per-Kristian Foss om å sikre
vekstfremmende arbeidsinnvandring). Dette flertallet viser
i den forbindelse til sine merknader i Innst. 36 S (2011–2012).
Det gjelder forslagene om forhåndsgodkjenning av bedrifter mv.,
at kompetansekrav i større grad kan bestemmes av arbeidsgiverne,
om forenklinger av regler og prosedyrer for arbeidsgivere fra ikke-EU-land
og om å behandle søknader fra familier under ett, med samtidig utstedelse
av personnummer.
I forbindelse med det foreliggende
forslaget fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden,
viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til statsrådens
svarbrev, datert 14. mai 2013 (vedlagt), og gir sin tilslutning
til statsrådens vurderinger av hvert enkelt av de 12 forslagene
som fremmes i representantforslaget. Det framgår av statsrådens
svar at forslagene enten er gjennomført allerede, har vært vurdert
tidligere og/eller anses som en mindre effektiv løsning enn de ordningene
som gjelder i dag.
Når det gjelder forslag nr. 4 om
godkjenningsordningen for utenlandsk utdanning, viser et
annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, til at dette også
var et tema i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, som
ble behandlet i Stortinget 21. mars 2013. I tilhørende Innst. 248
S (2012–2013) viser en samlet komité til NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser
– drivkraft for vekst i hele landet og til Meld. St. 13 (2012–2013)
Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken, der en
effektiv godkjenningsordning for utdanning fra utlandet ses som
vesentlig for at arbeidsgivere skal kunne ta i bruk denne ressursen
over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument 8:150 S (2010–2011) om å sikre vekstfremmende arbeidsinnvandring,
og er positive til at mange av forslagene fra Venstre er likelydende
eller i tråd med intensjonene i Høyres tidligere foreslåtte politikk
i Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:41 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å effektivisere arbeidsinnvandringen til Norge gjennom enklere regler,
bedre rutiner og raskere saksbehandling – vedlegges protokollen.
Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens
brev fra 19. mars 2013 med anmodning om min vurdering av representantforslag
41 S (2012-2013) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden om å effektivisere arbeidsinnvandringen til Norge gjennom
enklere regler, bedre rutiner og raskere saksbehandling.
Representantforslaget er oppsummert i 12 punkter.
Innledningsvis vil jeg understreke at jeg deler forslagsstillernes
syn på viktigheten av å rekruttere kvalifisert arbeidskraft på en
rask og effektiv måte. Norge har de senere årene hatt rekordhøy
innvandring, og arbeid har vært den viktigste innvandringsgrunnen.
Tallene og tilbakemeldinger fra arbeidsgivere tyder ikke på at det
er store administrative barrierer som vanskeliggjør rekruttering
eller motvirker arbeidsinnvandring til Norge.
Det nye utlendingsregelverket som trådte i kraft 1. januar
2010, innførte et nytt søkegrunnlag; spesialist. Formålet med spesialistbestemmelsen var
å legge til rette for rask og effektiv rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft fra land
utenfor EØS-området. Det var en forutsetning at arbeidet som skulle
utføres, krevde kvalifikasjoner. Det ble satt enkle og oversiktlige
vilkår for tillatelsen (lønnstilbud på minimum 500 000) samtidig
som det ble overlatt til arbeidsgiver å vurdere arbeidstakerens
kompetanse. Spesialistbestemmelsen ble som kjent opphevet i januar
i år, særlig på grunn av utilsiktet bruk av ordningen. Opplysninger
fra politiet og Utlendingsdirektoratet viste at tillatelse ble gitt
til bedrifter som i liten grad trenger kvalifisert arbeidskraft og
som neppe har økonomi til å bære lønnskostnadene, slik som matvare-/restaurantnæringen. Politiet
har også avdekket at arbeidstakere har betalt tilbake store beløp
til arbeidsgiveren gjennom arbeidsåret. Høringen av forslaget om
å oppheve bestemmelsen viste at relativt få arbeidsgivere benyttet
ordningen. Behovet for en slik ordning er også mindre etter at saksbehandlingstiden
i arbeidssaker er gått vesentlig ned.
Representantene foreslår å innføre en spesialisthjemmel
som legger til rette for at norske bedrifter skal få mulighet til
å rekruttere ufaglært arbeidskraft fra
land utenfor EØS-området. Vi har en etterspørselsdrevet arbeidsinnvandringspolitikk
i Norge, og innvandringen skal bidra til å dekke etterspørselen
etter arbeidskraft slik at vi får et velfungerende arbeidsmarked.
Arbeidsmarkedet for ufaglært arbeidskraft dekkes av blant annet
nordmenn, utlendinger som er kommet som asylsøkere, familieinnvandrere
og er dessuten åpent for hele EØS-området. Behovet for ufaglært
arbeidskraft bør enkelt kunne dekkes av disse gruppene. Samtidig
er det viktig å få dem i arbeid. Dette er bakgrunnen for at vi i utgangspunktet
bare ønsker å åpne arbeidsmarkedet for faglært arbeidsinnvandring
fra tredjeland, slik St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring uttrykker.
Jeg ser ingen grunn til å utvide arbeidsinnvandringen til arbeidstakergrupper
vi allerede har god tilgang til.
Jeg er enig med representantene i at det er
viktig å lage ordninger for at faglærte fra land utenfor EØS-området
på en enkel måte skal få anledning til å komme inn på det norske
arbeidsmarkedet. Like viktig er det å treffe målgruppen som har den
kompetansen vi ønsker å tiltrekke oss. I tråd med representantforslaget
innførte det nye utlendingsregelverket en ordning med oppholdstillatelse
til faglærte arbeidssøkere. Ordningen ga arbeidssøkere fra tredjeland
på minst faglært nivå mulighet til å komme til Norge og søke arbeid
her i inntil 6 måneder, tilsvarende arbeidssøkende fra EØS-området.
Etter en omfattende økning i antall søknader fra år til år ble departementet
sommeren 2012 informert av Utlendingsdirektoratet og flere utenriksstasjoner,
blant annet India og Sri Lanka, om antatt misbruk av ordningen etter
funn av en rekke forfalskede dokumenter. En gjennomgang av ordningen
viste at få med slik tillatelse fikk ny tillatelse som faglært.
Bestemmelsen syntes heller ikke å bli brukt av arbeidsgivere til
aktiv rekruttering. Ordningen så videre ut til å bli misbrukt av
agenter som tar penger av søkerne for å få oppholdstillatelse i
Norge. Gjennomgangen førte til at ordningen ble opphevet sammen med
spesialistbestemmelsen i januar i år. Visumpliktige tredjelandsborgere
kan ikke lenger komme til Norge for å lete etter arbeid.
For utlendinger med kompetanse som faglært og som
ikke trenger visum, har vi en unntaksbestemmelse for arbeidssøkere.
De kan ta opphold i landet i inntil 6 måneder for å søke arbeid.
Etter tre måneder må de melde seg for politiet og gi informasjon
om at de søker arbeid. Det er en forutsetning at utlendingen har
tilstrekkelige midler til oppholdet og til tilbakereisen.
Under arbeidet med Arbeidsinnvandringsmeldinga
ble det vurdert å innføre en modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter.
Modellen ble ikke gjennomført i ny utlendingslov og forskrift da
den ble vurdert til å være administrativt krevende og føre til lengre
saksbehandlingstider. Utlendingsdirektoratet hadde store restanser
på den tiden. For å oppnå det samme formålet, nemlig rask og effektiv
rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, ble det innført en enklere
hurtigprosedyre kalt ”tidlig arbeidsstart”. Ordningen legger til
rette for at arbeidsgiveren raskt kan rekruttere den faglærte arbeidskraften
virksomheten har behov for. Arbeidsgiveren kan søke oppholdstillatelse
på vegne av arbeidstakeren, og arbeidstakeren kan reise inn i landet
og starte arbeidet mens søknaden er til behandling. Det er få klager
i dag om at saksbehandlingstiden er for lang. Kravene som er satt
til Utlendingsdirektoratet for saksbehandling av arbeidssaker, er
å behandle 80 % av søknadene innen fire uker. Jeg mener at ordningen
med tidlig arbeidsstart fungerer i tråd med formålet, og at behovet
for å utvide ordningen ikke er til stede siden saksbehandlingstiden
har gått ned.
Regjeringen ser viktigheten av at behandlingstiden
går ned per søknad da kvalifiserte personer med utenlandsk utdanning
kan bli en nyttig og produktiv del av samfunnet som Norge kan dra erfaringer
og kunnskaper av. Regjeringen har de seneste årene iverksatt en
rekke tiltak for å effektivisere og forbedre ordningene for godkjenning av
utenlandsk høyere utdanning, blant annet opprettelsen av et informasjonssenter,
oppdatering av database for godkjenningsvedtak og styrking av NOKUTs
ressurssituasjon.
NOKUT har over flere år opplevd en stor vekst
i antall søkere til ordningen med generell godkjenning. NOKUT mottok
til sammen 5125 søknader i 2012, en økning på nærmere 18 % fra året
før. Antallet søknader har steget hvert år fra 2006 da antallet
nye søknader var 2288. NOKUT forventer nå 6400 søknader i 2013.
Søknadsveksten har utfordret kapasiteten i NOKUT.
NOKUT fikk sommeren 2012 en tilleggsbevilgning
på 3 mill. kroner, og i statsbudsjettet for 2013 fikk de utvidet
sin årlige tildeling med 10 mill. kroner. Disse pengene skal blant
annet gå til å følge opp den økende etterspørselen etter godkjenning,
herunder å få ned restansen, og til informasjon om godkjenningsordningene.
NOKUT har påpekt overfor Kunnskapsdepartementet at de har behov
for å fornye saksbehandlersystemet sitt. NOKUT fikk derfor en tilleggsbevilgning
i 2012 på 1 mill. kroner til et prosjekt for utredning av innføring
av nytt IKT-system.
Det eksisterer i dag en nasjonal godkjenningsdatabase
(NAG) som gir informasjon om tidligere godkjenningsvedtak. Denne
fungerer som et saksbehandlerverktøy for universiteter og høyskoler
når de fatter vedtak om faglig godkjenning av utenlandsk utdanning. Kunnskapsministeren
har satt i gang et arbeid med å videreutvikle og modernisere denne
databasen. Når den moderniserte databasen tas i bruk mot slutten
av 2013, vil den bidra til å bedre kvaliteten og effektiviteten
på godkjenningsarbeidet ved universiteter og høyskoler.
NOKUT hadde i 2012 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid
på 2,8 måneder. Med den store søknadsveksten anslår NOKUT at den
gjennomsnittlige saksbehandlingstiden vil øke noe. Regjeringen ønsker
selvsagt at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden blir så lav
som mulig. Men det presiseres at all godkjenning av utenlandsk utdanning
må baseres på to bærende prinsipper. For det første har søkerne
krav på individuell, ikke-diskriminerende og transparent behandling
i tråd med Lisboa-konvensjonen. For det andre må samfunnet beskyttes
mot falske dokumenter og utdanninger som kvalitativt ikke kan sammenlignes
med norsk høyere utdanning. Uten vektlegging av begge prinsippene
vil enhver godkjenningsordning miste sin legitimitet. Lisboakonvensjonen
setter ingen bestemte krav til saksbehandlingstid, men oppfordrer
landene til å ha en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som er lavere
enn fire måneder.
Det er avgjørende å få verifisert dokumenter hvor
det fremkommer tvil. Hvis ikke, vil hele ordningen miste den høye
verdien den har for samfunnet i dag. Den som vil lide mest under det,
er den enkelte søkeren. En innføring av en tidsfrist for søknadsbehandlingen
vil derfor ha den konsekvensen at NOKUT vil måtte avslå flere saker,
som følge av at NOKUT ikke har mottatt dokumentasjon fra utdanningslandets myndigheter
eller institusjoner som NOKUT har etterspurt i forbindelse med verifiseringer.
Derfor vil innføringen av en slik tidsfrist ikke være en god løsning,
verken for samfunnet eller for søkerne.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at arbeidsgiver selv
står nærmest til å vurdere hvilken kompetanse virksomheten har behov
for, og rekruttere deretter. Med det nye regelverket fra 2010 la vi
til rette for at kravene til arbeidstakers kompetanse i større grad
bestemmes av arbeidsgiverne i tråd med dette representantforslaget. Etter
ordningen med tidlig arbeidsstart tar arbeidsgiveren ansvar for
at kompetansen er god nok. Ordningen gir arbeidsgiver, herunder
et internasjonalt selskap, som kan legge frem skatteattest og egenerklæring
om å overholde krav innen helse, miljø og sikkerhet, anledning til
å rekruttere arbeidskraft direkte og arbeidstakeren kan begynne
å arbeide før søknaden er ferdig behandlet. Ordningen gjelder for
faglærte. Som nevnt under forslag 3, synes ordningen med tidlig
arbeidsstart for faglærte å fungere i tråd med formålet, og den
legger til rette for en raskere rekruttering av kvalifisert arbeidskraft.
Utviklingsprogrammet EFFEKT er et sentralt tiltak
for bedre brukerservice og effektivisere utlendingsforvaltningen
med mål om blant annet redusert saksbehandlingstid. Som en del av
dette programmet er det innført et system for forenkling av prosedyrene
for kurante fornyelser av oppholdstillatelser. Løsningen innebærer
en enklere søknadsprosess og delvis automatisert saksbehandling
i fornyelsessaker der det erfaringsmessig ikke er behov for en skjønnsmessig vurdering.
Pr. i dag er ikke oppholdstillatelsene for å kunne arbeide inkludert
i kurante fornyelser grunnet tekniske utfordringer mellom utlendingsforvaltningen
og Skatteetaten. Det skal skje en automatisk sjekk opp mot søkernes
lønns- og trekkoppgave i forbindelse med regelsjekken, og løsningen
for dette er foreløpig ikke på plass. Etter planen skal også disse
oppholdstillatelsene inkluderes i kurante fornyelser før sommeren 2013.
Som forslagsstillerne selv skriver har saksbehandlingstiden
i Utlendingsdirektoratet gått ned de senere årene. I tildelingsbrevet
til direktoratet for 2013 er det stilt krav om at 80 prosent av
arbeidssakene skal være behandlet innen fire uker fra saken er mottatt
i Utlendingsdirektoratet, og at minimum 95 prosent av sakene skal
behandles innen åtte uker. Ingen saker skal bli eldre enn 16 uker
med mindre det foreligger særskilte grunner. I de tilfellene hvor
saksbehandlingen i 2012 tok over 16 uker, opplyser Utlendingsdirektoratet
at dette skyldtes at de ventet på avklaringer av andre forhold i
utlendingssaken eller på manglende dokumentasjon. Jeg mener at sakene allerede
i dag håndteres på en effektiv og god måte men departementet vil
til enhver tid vurdere tilpasninger og endringer som kan effektvisere
ytterligere. Departementet følger saksbehandlingstiden nøye.
Det er i dag et mål at 80 prosent av sakene
til familiemedlemmer som kommer i følge med arbeidstakere, skal
behandles innen tre måneder. Dette målet blir nå innfridd.
I mange tilfeller hvor arbeidstakeren har fått
tillatelse, vil familien få et såkalt D-visum slik at familien kan
søke om opphold fra Norge. Dersom familien søker om opphold etter
at arbeidstakeren har fått innvilget sin oppholdstillatelse, vil
familiens søknader bli behandlet innen få virkedager etter at Utlendingsdirektoratet
har mottatt søknadene. På grunn av den nylige endringen i utlendingsforskriften
§ 10-3 første ledd om at arbeidsgivere etter fullmakt kan fremme
søknad om oppholdstillatelse fra Norge på vegne av arbeidstakere
og deres nærmeste familiemedlemmer, antas det at flere av søknadene
i fremtiden vil fremmes samtidig med arbeidstakerens. Endringen
ble gjennomført for å effektivisere søknadsprosessen for arbeidstakere
som ønsker å ha med sin familie til Norge.
Siden utfallet av søknaden om oppholdstillatelse til
arbeidstakere påvirker utfallet av søknaden fra familien, må søknad
om oppholdstillatelse for å arbeide behandles først. Utlendingsdirektoratet
har gode rutiner som ivaretar samordningen av søknad om oppholdstillatelse
og søknad om opphold fra familien, slik at sakene kan behandles
umiddelbart etter hverandre. Det er også utviklet nye tekniske løsninger
gjennom EFFEKT-programmet som gjør samordningen av disse sakene
enklere.
For øvrig er det Skatteetaten som er ansvarlig
for å utstede personnummer. Det kreves personlig oppmøte på Skattekontoret,
og kan bare gjøres etter ankomst til Norge.
Regjeringen er opptatt av rask saksgang i arbeidssaker.
I tildelingsbrevet til Politidirektoratet (POD) for 2013 er det
stilt krav til politiet om å redusere saksbehandlingstiden for arbeidssaker og
familiesaker sammenlignet med 2012.
Slik førstelinjen i utlendingssaker er organisert
i dag mottar politidistriktene søknader om oppholdstillatelser fremmet
i Norge. Politiet ekspederer sakene der de ikke selv har vedtakskompetanse,
til Utlendingsdirektoratet. Politiet har ikke vedtaksmyndighet i
førstegangssøknader som faglært. Politiet skal sørge for at saken
er tilstrekkelig opplyst slik at man unngår økt saksbehandlingstid
fordi etatene må sende saken frem og tilbake. Politiet har i den forbindelsen
behov for å kontrollere ektheten av originaldokumenter før disse
oversendes til Utlendingsdirektoratet. Derfor må søkerne fremlegge
originaldokumenter for politiet.
Forslagsstillerne skriver at det kan gå flere
uker fra en søknad er levert politiet til den oversendes Utlendingsdirektoratet.
På bakgrunn av tilbakemeldinger fra noen forespurte politidistrikter
er mitt hovedinntrykk at søknader om slike oppholdstillatelser videresendes
direktoratet for avgjørelse i løpet av et par dager etter oppmøte hos
politiet. Det kan gå lengre tid dersom politiet må vente på tilleggsopplysninger
i saken. Dette vil gi et bedre grunnlag for å følge utviklingen
på området og vurdere behov for tiltak. Departementet kan ikke se
at det foreligger informasjon som tilsier at det nå er behov for
å utarbeide retningslinjer for politidistriktene med krav om rask
oversendelse av saker til Utlendingsdirektoratet.
For å sikre rask behandling av arbeidssaker
er det opprettet Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA)
i Oslo, Stavanger og Kirkenes som tar i mot søknader om oppholdstillatelse som
faglært og utsteder registreringsbevis for EØS-borgere. Behandlingstiden
av saker er her vesentlig raskere enn tilsvarende saker innlevert andre
steder. I siste halvdel av 2012 var det en gjennomsnittlig mediantid
på godt under ti dager for behandling av søknad om oppholdstillatelse ved
alle tre SUA-kontorene. Dette er raskt og i henhold til den servicegarantien
som SUA tilbyr. Mediantiden viser tiden det tar å behandle en søknad
fra den er mottatt hos SUA og til Utlendingsdirektoratet har fattet
et vedtak. Når saker ikke behandles innen fristen på ti dager, skyldes det
i hovedsak at det må innhentes ytterligere dokumentasjon.
Forslagsstillerne skriver at de er kjent med
at det kan gå 2 – 3 måneder fra søknaden er innlevert til den er
ferdigbehandlet. Til dette vil jeg bemerke at saksbehandlingstiden
regnes fra når søkeren har møtt hos politiet med nødvendige dokumenter.
Det er forståelig at hele denne tiden oppleves som saksbehandlingstid
for søkeren. Politiet har imidlertid erfart at mange ikke benytter
den første timen de blir tilbudt, og heller ikke har nødvendig dokumentasjon
når de møter til time slik at det må bookes ny time
Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med
å vurdere hvordan eventuelle endringer i oppgavefordelingen mellom
politiet og Utlendingsdirektoratet i førstelinjen kan bidra til
mer effektiv ressursbruk, kortere saksbehandlingstider og bedre
brukerservice. Oppgavefordelingen vil også bli vurdert i lys av Politianalyseutvalgets
rapport som skal avgis i juni 2013.
Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-/EFTA-området
og deres familiemedlemmer har plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men
har ikke krav på å få opplæringen gratis. Plikten for denne gruppa
er 300 timers opplæring. Personer med opphold etter EØS-/EFTA-regelverket,
samt norske og nordiske borgere, har verken rett eller plikt til
opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Regjeringen ønsker å styrke arbeidsinnvandrernes
stilling i arbeidslivet og deltakelse i samfunnet. Som en oppfølging
av Arbeidsinnvandringsmeldinga har regjeringen satt i gang flere
informasjonstiltak overfor gruppen. Arbeidsinnvandrere kan benytte
seg av ordinære tiltak og tjenester på linje med andre arbeidstakere.
Det er viktig at arbeidsinnvandrere tilegner seg norskkunnskaper
for fullt ut å kunne delta i norsk arbeids- og samfunnsliv. Det forutsettes
at arbeidsinnvandrere på grunn av sin posisjon som lønnsmottakere,
vil kunne betale for norskopplæring selv. Vi antar at det er i arbeidsgivernes
interesse å sikre at de ansatte behersker norsk og har grunnleggende
kunnskaper om det norske samfunnet, og at arbeidsgiverne derfor
ofte betaler for opplæringen.
Mange arbeidsinnvandrere deltar i norskopplæring.
I Oslo var det eksempelvis 55 prosent av deltakerne i norskopplæring
i 2011 som betalte for opplæringen. Det finnes både kommunale og
private tilbydere og noen frivillige organisasjoner som tilbyr språkopplæring.
En del kommuner har kveldsundervisning for å tilrettelegge for norskopplæring
blant arbeidstakere, herunder arbeidsinnvandrere. Nettbaserte opplæringsprogrammer
kan også være egnede tilbud for arbeidsinnvandrere, ettersom det
er en fleksibel opplæringsform som lett lar seg kombinere med arbeid.
Regjeringen har blant annet gitt støtte til Migranorsk, for å utvikle
et nettbasert norskopplæringskurs i Helse, miljø og sikkerhet.
For arbeidsledige arbeidsinnvandrere har Arbeids-
og velferdsetaten flere arbeidsrettede tiltak som blant annet kan
bidra til styrke språkferdighetene til den enkelte gjennom arbeidsmarkedsopplæring
spesielt tilrettelagt for arbeidsinnvandrere, og bistand gjennom
praksisplass for å praktisere norskferdigheter. Som en oppfølging
av Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk, har
regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet skal gjennomgå
og vurdere bruken av arbeidsmarkedstiltak for innvandrere. Som en
del av dette arbeidet vil det bli vurdert om yrkesrettet språkopplæring
bør bli en større del av det ordinære arbeidsmarkedstilbudet til
arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne og svake norskkunnskaper.
Dette vil også gjelde arbeidsinnvandrere.
Det er kommunene som har ansvar for å tilby
opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer med rett og/eller
plikt etter introduksjonsloven. Opplæringen kan gis av kommunen,
eller av andre kommunen har inngått samarbeid med, for eksempel
private tilbydere. Det er kommunen selv som avgjør dette, og som
til enhver tid har ansvaret for at opplæringen tilfredsstiller lovens
krav. Vox – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk - administrerer
en sentral ordning med godkjenning av private tilbydere. For personer
som ikke får gratis norskopplæring, vil denne godkjenningsordningen
kunne bidra til å kvalitetssikre tilbudet og være en støtte i valget
mellom flere tilbydere.
En av de viktigste betingelsene for at innvandrere
skal kunne bruke sin medbrakte kompetanse, er informasjon. Som en
oppfølging av Arbeidsinnvandringsmeldinga har regjeringen igangsatt
flere informasjonstiltak. I 2010 opprettet Regjeringen et nytt informasjonssenter; INVIA, som en del av NOKUT. Senteret gir brukerne
rask og oversiktlig informasjon om godkjenningsordninger og om ulike
veier til godkjenning av utenlandske kvalifikasjoner. Her kan søkere
få tilpasset veiledning avhengig av om de ønsker videre studier
eller arbeid i Norge. Videre kan arbeidsgivere få informasjon om hvordan
prosessen er for å håndtere arbeidssøkere med utenlandske kvalifikasjoner.
Startpakken Ny i Norge inneholder
systematisk informasjon om rettigheter og plikter og er tilgjengelig
i trykt og elektronisk form på flere språk. www.taxnorway.no er
en informasjonsside fra Skatteetaten for utenlandske arbeidstakere,
norske og utenlandske arbeidsgivere og næringsdrivende med informasjon
om skattesystemet i Norge.
Frivillige gjør en viktig og stor innsats med
å hjelpe arbeidsinnvandrere å tilpasse seg det norske samfunnet.
Regjeringen vil fortsatt støtte slikt arbeid og har videreført tilskuddet
til frivillige organisasjoners informasjons- og veiledningstiltak
rettet mot arbeidsinnvandrere og andre som ikke omfattes av introduksjonsordningen.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 10. juni 2013
Aksel Hagen |
Øyvind Halleraker |
leder |
ordfører |