I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens
behandling av Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet
2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre
saker), anmoder komiteen om departementets svar på vedlagte spørsmål
gitt i vedlegg A.
Av hensyn til sakens fremdrift anmodes det om hurtig
tilbakemelding og senest tirsdag 21. mai 2013.
1. I proposisjonens
punkt 3.1.2 redegjøres det for utviklingen i partnerlandenes anskaffelsesprogrammer.
Canada, Tyrkia, Danmark og Nederland trekkes frem. Alle de nevnte
partnerlandene skyver på anskaffelsesbeslutninger og/eller tidspunkt
for anskaffelsen. I tillegg «kan det heller ikke utelukkes at USA
kjøper noen av flyene senere». Italia og UK, hvor det også er vedtatt
eller diskuteres betydelige reduksjoner i antall, er ikke nevnt
i proposisjonen. Er regjeringens vurdering likevel at summen av
endringene i fremdriftsplaner hos partnerlandene ikke får noen negative
konsekvenser for den norske anskaffelsen?
2. I høringen 7. mai uttalte programdirektør
Melheim følgende: «Det er fire partnere som får fly før oss. To
har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne, henholdsvis
tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis 2011 og
2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi får våre
første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene.»
Er flyene som
er levert / skal leveres de nevnte partnerlandene å regne som del
av testprogrammet eller som del av landenes hovedanskaffelser?
Når fattet partnerlandene de respektive
beslutninger om anskaffelse av fly som er gjort pr. i dag?
Hvilke formelle beslutninger for tidsplan
og antall har alle partnerland pr. i dag fattet for sine hovedanskaffelser?
3. Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet evalueringen
av F-35 som kommer frem i rapporten DoD Systems Engineering FY 2012
Annual Report, særlig med tanke på programvareutviklingen for flyet?
I rapporten står det blant annet: «DASD(SE) parametric software
analysis indicates the full-capability delivery of Block 3F software
at the end of System Development and Demonstration will not support
planned milestone dates.” Videre: “Software delivery for the remainder
of Blocks 2 and 3 is a challenge because of the sheer size and complexity
of software. Achieving all planned Block 3 capabilities before the
end of development poses a risk. DASD (SE) forecasts show the potential
for several-month delays for both Blocks 2 and 3 and potential for
delays and functionality to cascade into subsequent blocks.”
4. I samme rapport står det: “Although
the program has mitigated many production risks and issues over
the past 2 years, FRP (full rate production) will be a challenge.
Composite manufacturing processes are immature, parts shortages
still exist, and quality (rework and escapes) shows only slow improvement.
Three production risks remain, and the program has yet to demonstrate
its ability to meet yearly production goals (13 of 20 in CY 2011
and on track for only 30 of 40 in CY 2012).” Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet
fremdriften i den videre produksjonstakten?
5. 24. april uttalte programdirektøren,
generalløytKorr Innst 475 Lnant Bogdan, følgende til den amerikanske
Kongressen: “However, I am less optimistic about Block 3F, our final
capability. Without some form of payback of the SDD money we will
lose to Congressional cuts and sequestration, we will not be able
to deliver 3F on time with full capability. Additionally, if the
Department and the Services decide to take reductions to procurement
funding, fewer aircraft may be ordered in LRIP Lot 7 (FY13 budget)
for Department of the Navy and the Air Force. While this would slightly
lessen the cost burden imposed by concurrency, fewer aircraft in
LRIP Lot 7 would increase the unit cost of the remaining aircraft
in Lot 7. Our international partners are closely watching unit cost
and are highly sensitive to cost increases. These increases may
result in reduction of their aircraft quantities” Bogdan uttrykker
altså bekymring for kapasitetene til block 3F, med levering i 2017
og for konsekvensene av amerikanske budsjettreduksjoner.
Er dette samme
produksjons-block som de seks norske flyene skal leveres fra?
Deler Forsvarsdepartementet generalløytKorr Innst
475 Lnantens bekymring for følgeeffektene av amerikanske budsjettkutt
og «sequestration» for enhetskostnadene for internasjonale partnere?
6. I proposisjonen legges fortsatt 2019
til grunn for å oppnå Initial Operational Capability for de norske
flyene. Dette ble bekreftet i høringen 7. mai. I samme høring uttalte
programdirektør Melheim: «Vi trenger ikke 3F for å fly de flyene som
kommer i 2017»
Betyr dette
at det amerikanerne definerer som full IOC (blokk 3F SW) ikke er
et krav for den norske leveransen av seks fly i 2017?
Hvilke konsekvenser har dette for flyenes
operative kapasitet?
Hvilke konsekvenser har dette for det norske kampflyvåpenets
samlede operative evne?
Endrer dette forutsetningen om at de norske
flyene skal ha IOC i 2019 og full operativ evne i 2024?
7. Hva er status for kostnader, utvikling
og integrasjon av den særnorske bremseskjermen for F-35? Hva er
estimert endelig kostnad for utvikling og integrasjon som må dekkes
av Norge?
8. Ser Forsvarsdepartementet noen risiko
for at summen av gjenstående teknologiske problemer knyttet til
blant annet utviklingen av hjelmen og programvaren vil medføre at
F-35s endelige operative kapasiteter blir dårligere enn det man
fra norsk side la til grunn ved valget av flyet? Hvilke konsekvenser
vil det i så tilfelle ha for norsk forsvarsevne?
9. Regjeringen skriver i proposisjonen,
pkt. 3.1.4, at Norge, med dagens leveringsplan, vil betale inntil
62,6 milliarder kroner (2013-verdi) for anskaffelsen av 52 fly.
Hvilke kostnadselementer (f.eks. flyskrog, motorer, våpen og motmidler, programvare,
simulatorer, logistikk) ligger nå inne i denne summen, og vil det
påløpe noen andre kostnader knyttet til selve anskaffelsen?
10. I proposisjonens punkt 5.1.3, vedrørende våpenanskaffelse,
skriver regjeringen at man vil starte anskaffelsen av motmidler
og vernetiltak for flyene med tanke på etablering av initiell operativ
evne i 2019. Vil anskaffelsen av våpen og vernetiltak medføre ytterligere
kostnader utover hva som tidligere er presentert for Stortinget?
11. Det vises til proposisjonens punkt
5.1.4, vedrørende programmeringslaboratorium. Hvilke kostnad til
etablering og drift av et slikt laboratorium ligger inne i de samlede
anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen som tidligere
er lagt frem for Stortinget?
12. Er det gjort noen endringer eller oppdateringer
i estimerte drifts- og levetidskostnader for det norske F-35-programmet,
utover hva som tidligere har vært presentert for Stortinget?
13. Regjeringen skriver i proposisjonens
pkt. 3.1.4 at «[Kostnads]auken skuldast i hovudsak at leveringa
vert gjennomført over nokre fleire år enn tidligare lagt til grunn».
Hva er den samlede kostnadsøkningen ved endringene i den oppdaterte
leveringsplanen, sammenlignet med den opprinnelige?
14. Med regjeringens foreslåtte leveringsplan skal
det bestilles og mottas fly med løpende levering fra 2017 til 2024.
Hva er beregnet merkostnad ved at Luftforsvaret må drifte F-16 og
F-35 parallelt fra 2017, sammenlignet med en leveringsplan hvor
hovedleveransen av F-35 skjer i større kvanta over færre år, f.eks.
over tre år?
15. Regjeringen har lagt mye vekt på den
eksterne kvalitetssikringen man gjorde i 2008. Ser man for seg ny
ekstern kvalitetssikring nå som prosjektet fra norsk side har gjennomgått
så omfattende endringer?
16. I proposisjonens romertallsvedtak II
anmodes det om bestillingsfullmakt på 12.9 milliarder på kapittel
1761. Hvordan planlegges dette finansiert?
17. Gjennom Proposisjon 28 S (2012–13),
er det omdisponert 3.5 milliarder til kampflyanskaffelser til kapittel
1761. Hvordan vil departementet sikre at prosjekter som midlertidig
eller permanent mister midler, og konsekvensene av dette blir gjort
kjent for Stortinget?
18. I proposisjonens punkt 5.1.2, vedrørende
nasjonal våpenutvikling, skriver departementet at det er «svært
vanskelig» å få til kostnadsdeling på integreringen av JSM. I høringen
uttalte programdirektør Melheim om JSM: «Sånn sett har ikke de noen
formell forpliktelse i dag, og det er ingen nasjoner som sånn sett
har forpliktet sitt system og gått frem og sagt at vi skal ha den. Men
det er stor interesse også for den.»
19. Komiteen ber om
å få oversendt den mulighetsstudien som ligger til grunn for anbefalingene
knyttet til omorganiseringene av spesialstyrkene.
20. Er den modellen som nå foreslås i fullstendig utredet
som del av den forutgående mulighetsstudien?
21. Vil forslaget om å opprette et eget
DIF for spesialstyrker også medføre opprettelsen av et eget budsjettkapittel
for å sikre Stortingets innsyn og kontroll på området?
22. Hvilke konsekvenser vil forslaget om
omorganisering ha for personellrammer, årsverkshjemler og gradsstruktur
sammenlignet med i dag? Hvordan tenkes fordelingen mellom stabs- og
ledelsestillinger og operatører sammenlignet med i dag?
23. I høringen 7. mai uttalte Forsvarssjefen
at omorganiseringen av spesialstyrkene og samlingen under en ledelse
på nivå II skjer for «å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse
for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for å ha en materiellKorr
Innst 475 Lanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene,
av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk
styring gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom
like sikkerhetsbestemmelser for å ivareta personellets sikkerhet
og rammer og gi synergier i dette.» og videre at «Denne ledelsen
skal stå for budsjett og resultatstyring av denne virksomheten og
synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering av denne styrken. Det
betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk, operasjoner, materiell,
sikkerhet, økonomi og synergier.»
I « Instruks for sjef Spesialoperasjonsavdelingen i
Forsvarsstaben» fremgår det at Sjef SOA i dag har følgende myndighet
og ansvarsområder:
Det synes ut fra dette som om det eneste etableringen
av et nytt virksomhetsområde vil oppnå er muligheten til å omstrukturere
avdelingene og slå sammen seleksjon og styrkeproduksjon, noe Forsvarsministeren
i samme høring eksplisitt uttrykte at ikke skal gjøres.
24. Hvordan vil man
sikre at spesialstyrkenes evne til å løse sine rene militære oppdrag
til støtte for hhv Hærens og Marinens operasjoner opprettholdes
dersom de fjernes fra overordnet styrkeproduksjon og doktrineutvikling
i egen forsvarsgren?
25. Forsvarssjefen uttaler at han ønsker
å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å få mest mulig
ut av materiellanskaffelsene. Ville det ikke i så fall ville vært
mer naturlig å etablere en avdeling i FLO med ansvar for spesialstyrkekapasiteter,
slik man f eks har det for maritime kapasiteter osv.?
26. Ut fra det foreliggende forslaget synes
det klart at ambisjonsnivået for SOF-området nå øker utover hva
som er lagt til grunn i LTP. Hvordan er denne ambisjonsøkningen
tenkt finansiert, hva er de estimerte kostnadene og økonomiske konsekvensene
av forslaget og hvordan vil tilhørende prosjekter som kommer og
som i utgangspunktet ikke ligger inne i LTP budsjettmessig, bli
behandlet?
27. Hva er bakgrunnen for at spørsmålet
om organisering av spesialstyrkene tas inn i en sak som omhandler
investeringer i Forsvaret, og ikke fremmes som en egen sak?
28. I hvilken grad er tillitsvalgte i MJK
og FSK/HJK tatt med i diskusjonene, og har de i tilstrekkelig grad
fått anledning til å mene noe om den nye organisasjonsmodellen som
foreslås?
29. Gitt at formålet med ny organisasjonsmodell er
å oppnå en administrativ innsparing. Hva vil det medføre av nye
operative årsverk i MJK/FSK i form av operatører?
30. Er dette å anse som et steg på veien
for å slå sammen MJK og FSK i fremtiden? Dersom dette ikke er planen
hva vil hindre at MJK ved neste korsvei slås sammen med FSK/HJK?
31. I hvilken grad vil de maritime kapasiteter svekkes
ved å ta MJK ut av Sjøforsvaret?
32. Hvordan skal man sikre at Norge fortsatt
har en maritim spesialstyrke hvis det nye virksomhetsområdet domineres
av hæroffiserer med høyere grad enn sjøoffiserene?
33. Hvilken merverdi gir et virksomhetsområde/driftsenhet
i Forsvaret (DiF) for spesialstyrkene sammenlignet med den situasjonen
vi har i dag?
34. Det fremkommer ikke av Prop 136 hvor
mye et nytt virksomhetsområde vil koste og om dette vil medføre
økte kostnader sammenlignet med i dag, eller om dette gir reelle
innsparinger. Hvilke tanker har FD rundt dette spørsmålet?
35. Hvis effektivisering har vært et mål,
hvorfor har man ikke vurdert en domeneavklaring der MJK kan fokusere
på det maritime og FSK/HJK på land?
36. I hvilken grad anser man at spesialstyrkenes operative
evne styrkes eller svekkes med foreslått organisasjonsendring?
37. Hvis målsetningen er en reell styrking
er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor forslaget ikke fokuserer
på hvordan spesialstyrkene kan styrkes, men kun på det administrative.
Hva er årsaken til dette?
38. Hvilke faglige råd bygger forslaget
om endringer i organiseringen på?
39. Finnes det andre nasjoner som har tilsvarendeorganisering,
i så tilfelle hvilke og hvilke erfaringer har man eventuelt gjort?
40. Hvor mye vil et nytt virksomhetsområde
koste, og vil de bli billigere eller dyrere i drift enn dagens løsning?
41. Regjeringen skriver i proposisjonen
at endringene kan gjøre det nødvendig å styrke bevilgningene til
Sjøforsvaret over kapittel 1732, men at man vil komme tilbake til
Stortinget med inndekning for dette. Det samme gjelder informasjon
om flere tiltak som for å styrke kapasiteten og utholdenheten i
spesialstyrkene. I høringen 7. mai uttalte forsvarsministeren om
de økonomiske og administrative konsekvensene av omorganiseringen
og hvilken økonomisk beregning som ligger til grunn at «Når det
gjelder kostnadene, vil vi komme tilbake til det i forbindelse med
budsjettet.» På det amerikanske nettstedet for forsvarsnyheter,
DefenseNews, ble det 11. mai publisert en omfattende artikkel om den
foreslåtte omstruktureringen av de norske spesialstyrkene: [http://www.defensenews.com/article/20130511/SHOWSCOUT01/305110011/Norway-Revamps-Special-Operations-Capacity].
I artikkelen er forsvarsministeren og forsvarssjefen sitert, og
foruten å ta Stortingets eventuelle beslutning om vedta en omorganisering
av spesialstyrkene på forskudd, har åpenbart en eventuell ny ledelse
fått navn (National Readiness Command) og et budsjett som ikke er
presentert for Stortinget.
Er Forsvaret/Forsvarsdepartementet
kilden til den nevnte artikkelen på www.defensenews.com?
I artikkelen er det beskrevet at «National
Readiness Command» i 2016 skal ha et budsjett på 257 millioner USD,
ca. 1490 millioner NOK, og at budsjettet «vil øke med ca. 10 pst
fra 2013 til 2018». Er dette tall DefenseNews har fått fra Forsvaret
eller Forsvarsdepartementet?
Er tallet eventuelt korrekt?
De økonomiske størrelsene knyttet til speKorr Innst
475 Lsialstyrkenes aktivitet har hverken i Prop 136 eller tidligere
vært presentert for Stortinget. I svar på skriftlig spørsmål 509
fra Høyres gruppe i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 svarte
departementet at svaret på spørsmål knyttet til MJKs budsjett var
gradert. Hvordan er DefenseNews kjent med dette tallet og hvorfor er
det ikke gjort kjent for Stortinget i Prop. 136 S?
42. Regjeringen foreslår
i proposisjonens pkt. 2.7 å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon
gjennom å legge et epoxybelegg med friksjonsdekke over dagens nedslitte
banedekke.
Hvilke faglige
vurderinger ligger bak valget av denne løsningen?
I høringen 7. mai ble det nevnt at en slik
løsning har fungert på Flesland og Evenes. Hvor sammenlignbare er
disse eksemplene med hensyn til antall flybevegelser, værforhold
og det faktum at belegget i Bodø skal legges over et allerede slitt og
skadet dekke?
Hvilke andre alternativ er vurdert for
utbedring av rullebanen i Bodø, og hvilke kost/nytte-vurderinger
ble gjort av de ulike alternativene?
Departementet skriver i proposisjonen at
drifts- og investeringskostnaden vil bli fordelt mellom Forsvaret
og Avinor. Basert på antallet flybevegelser i år og Forsvarets planlagte
aktivitet i Bodø fremover, hvordan vil denne fordelingen være?
Gjennom behandlingen av Prop. 73 S (2011–2012),
jf. Innst. 388 S (2011–2012) vedtok Stortinget å legge ned Bodø
hovedflystasjon og avhende det arealet som i dag er militære områder.
Hva er status for fremdrift og identifisert kostnadsutvikling for
miljøsanering, destruksjon av bygninger og sheltere og klargjøring
for avhending av arealet?
43. I følge daværende forsvarsminister
skulle «spaden i jorda» på Evenes dagen etter Stortingets beslutning
14. juni i fjor. Hva er gjeldende tids- og fremdriftsplan for utbygging
av nødvendig EBA for å drive en fremskutt operasjonsbase på Evenes?
44. Ved behandlingen av Prop 73 S for et
år siden vurderte Forsvarsdepartementet merkostnaden ved Evenes
som fremskutt operasjonsbase til 59 MNOK i investeringer og 76 MNOK
til drift.
45. Hva er gjeldende tidsplan for overføring
av QRA fra Bodø til Evenes?
46. Hva er status, fremdriftsplan og oppdatert
kostnadsbilde knyttet til etableringen av hovedkampflybase på Ørland
sammenlignet med Prop 73 S?
47. I Prop. 73 S (2011–2012) la regjeringen
til grunn en beregnet kostnad for flytting fra Rygge til Bodø av
Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og Luftforsvarets
inspektorater på 350 mill. kroner, med påfølgende nøytral driftskostnad
sammenlignet med dagens lokalisering. Hva er estimert kostnad for
flyttingen, samt påfølgende driftskostnader, oppdatert pr. i dag?
48. Kan FD legge fram dokumentasjon for
Stortinget som viser det kostnadsbilde som er brukt for å underbygge
forslaget?
49. Kan man på noen måte bekrefte for Stortinget om
at det ikke ligger store skjulte kostnader bak opprettelsen av et
virksomhetsområde?
50. Hva er status for P3 flyene, de var
tildelt 2400 timers flytid for 2013, dette virker å være redusert
til 1800 timer?
51. Hvordan påvirker denne eventuelle reduksjonen
Kystvaktens operative tjeneste og deres forhold til 333 skvadronen?