I proposisjonens punkt
3.1.2 redegjøres det for utviklingen i partnerlandenes anskaffelses-programmer.
Canada, Tyrkia, Danmark og Nederland trekkes frem. Alle de nevnte
partnerlandene skyver på anskaffelsesbeslutninger og/eller tidspunkt
for anskaffelsen. I tillegg «kan det heller ikke utelukkes at USA
kjøper noen av flyene senere». Italia og UK, hvor det også er vedtatt eller
diskuteres betydelige reduksjoner i antall, er ikke nevnt i proposisjonen.
Er regjeringens vurdering likevel at summen av endringene i fremdriftsplaner
hos partnerlandene ikke får noen negative konsekvenser for den norske
anskaffelsen?
Den offisielle leveranseplanen (PSFD MoU, Annex
A) reflekterer gjeldende anskaffelsesplaner for de ulike partnerne,
inkludert justeringer foretatt frem til nå. Denne oppdateres årlig,
og er sist oppdatert i mars 2013. Som tidligere beskrevet vil ytterligere
endringer i anskaffelsesplanene fra partnerne kunne ha påvirkning
på prisen Norge må betale for sine fly, men det må større forskyvninger
til for at dette skal ha noen signifikant påvirkning. Bestillinger
fra FMS-kunder, der Japan foreløpig har bestilt 42 fly, og hvor
det pt. er muligheter for salg til både Sør-Korea og Singapore,
vil bidra positivt inn i et slikt bilde.
I høringen 7. mai uttalte
programdirektør Melheim følgende: «Det er fire partnere som får
fly før oss. To har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne,
henholdsvis tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis
2011 og 2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi får
våre første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene.»
Er flyene som er
levert/skal leveres de nevnte partnerlandene å regne som del av
testprogrammet eller som del av landenes hovedanskaffelser?
Når fattet partnerlandene de respektive
beslutninger om anskaffelse av fly som er gjort pr. i dag?
Hvilke formelle beslutninger for tidsplan
og antall har alle partnerland pr. i dag fattet for sine hovedanskaffelser?
Flyene som leveres partnerlandene vil i utgangspunktet
benyttes til å starte utdanning av deres flygere på samme måte som
Norge. Imidlertid vil UK og Nederland i tillegg delta i den planlagte
Initial Operational Test & Evaluation (IOT&E) som planlegges
gjennomført ved utgangen av utviklingsfasen (SDD). For å delta i denne
testingen er det et krav at nasjonene bidrar med fly som har en
noe utvidet instrumentering for testformål. Norge har valgt å ikke
selv delta i denne testfasen pga. kostnader ved å anskaffe instrumenterte
fly, men vil få nødvendig tilgang til testresultatene i ettertid.
Alle partnerne må forholde seg til prosedyrene
i PSFD MoU når det gjelder bestilling av fly og dette er også reflektert
i når deres beslutninger om anskaffelse er blitt truffet. Flyene
settes i bestilling 4 år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakt
inngås 2 år før leveranse. Siste godkjente leveranseplan for partnerne
(iht. til oppdatering av PSFD MoU Annex A, godkjent i fm. F-35 Joint
Executive Steering Board – JESB i mars 2013) er som følger:
| LRIP 1 | LRIP2 | LRIP 3 | LRIP 4 | LRIP 5 | LRIP 6 | LRIP 7 | LRIP 8 | LRIP 9 | LRIP 10 | LRIP 11 | MYB1 | MYB2 | MYB3/4 |
Delivery Year | 2010 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | 2027 | 2028 | 2029 | 30-39 | Total |
US total | 2 | 12 | 14 | 30 | 32 | 31 | 29 | 29 | 44 | 66 | 76 | 110 | 110 | 110 | 130 | 130 | 130 | 130 | 130 | 130 | 130 | 838 | 2443 |
UK | | | 2 | 1 | | | 1 | 4 | 6 | 3 | 1 | 3 | 3 | 5 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 9 | 10 | 50 | 138 |
AUS | | | | | | 2 | | | | 8 | 8 | 15 | 15 | 15 | 15 | 15 | 7 | | | | | | 100 |
CAN | | | | | | | | | 4 | 9 | 13 | 13 | 13 | 13 | | | | | | | | | 65 |
DEN | | | | | | | | | | | | 2 | 4 | 8 | 8 | 8 | | | | | | | 30 |
IT total | | | | | | 3 | 3 | 4 | 4 | 6 | 6 | 8 | 6 | 6 | 9 | 11 | 11 | 11 | 2 | | | | 90 |
NL | | | 1 | 1 | | | | | | | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 10 | 3 | | | | 85 |
NOR | | | | | | | 2 | 2 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | | | | | | | 52 |
TU | | | | | | | | | 2 | 10 | 12 | 12 | 12 | 10 | 10 | 8 | 8 | 8 | 8 | | | | 100 |
Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet
evalueringen av F-35 som kommer frem i rapporten DoD Systems Engineering
FY 2012 Annual Report, særlig med tanke på programvareutviklingen
for flyet? I rapporten står det blant annet: «DASD(SE) parametric
software analysis indicates the full-capability delivery of Block
3F software at the end of System Development and Demonstration will
not support planned milestone dates.” Videre: “Software
delivery for the remainder of Blocks 2 and 3 is a challenge because
of the sheer size and complexity of software. Achieving all planned
Block 3 capabilities before the end of development poses a risk. DASD
(SE) forecasts show the potential for several-month delays for both
Blocks 2 and 3 and potential for delays and functionality to cascade into
subsequent blocks.”
Forsvarsdepartementet vurderer at det er risiko forbundet
med utviklingen av programvare. Imidlertid har erfaringene den siste
tiden vist en positiv trend hvor de to siste programvarestegene
er levert iht. plan og med det innhold som var forutsatt. Programvareversjon
2B som planlegges ferdig i 2015 vil gi flyet kapasitet til å løse oppdrag
i både luft-til-luft og luft-til-bakke roller. United States Marine
Corps (USMC) planlegger å etablere sin initielle operative evne (IOC)
med F-35 med denne programvaren i andre halvdel av 2015, fire år
før Norge planlegger sin IOC. Etter planen skal programvareversjon 3F
være ferdigstilt før Norge planlegger sin IOC i 2019, men versjon
2B vil ha tilstrekkelig ytelse til å understøtte Norges IOC. Samtidig
planlegges det med kontinuerlige oppgraderinger av flyparken slik
at så fort ny programvare foreligger vil alle fly, inkludert de
norske, oppgraderes fortløpende med siste programvareversjon.
I samme rapport står det:
“Although the program has mitigated many production risks and issues
over the past 2 years, FRP (full rate production) will be a challenge.
Composite manufacturing processes are immature, parts shortages
still exist, and quality (rework and escapes) shows only slow improvement.
Three production risks remain, and the program has yet to demonstrate
its ability to meet yearly production goals (13 of 20 in CY 2011
and on track for only 30 of 40 in CY 2012).” Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet
fremdriften i den videre produksjonstakten?
Siden omstruktureringen av programmet i 2010 har
Lockheed Martin (LM) levert fly iht plan, med unntak av en 3 måneders
periode våren 2012, der bedriften opplevde streik. Likevel leverte
LM fly iht plan for 2012. Gjennom de siste 12 måneder har produksjonen
og leveransene av fly vært stabile. Kvaliteten på produktene øker iht.
forventningene i lavrateproduksjons-fasen (LRIP), og antallet feil
på produktene går ned. Dette kommer som en følge av tiltak som ble
innført i de deler av produksjonen man før 2010 hadde identifisert
utfordringer. Lærekurven er stabilisert iht planen for oppbygging
mot ”full rate production”. Forsvarsdepartementet har ingen grunn
til å tro at ikke den videre produksjonstakten vil følge forventet
plan.
24. april uttalte programdirektøren,
generalløytKorr Innst 475 Lnant Bogdan, følgende til den amerikanske
Kongressen: “However, I am less optimistic about Block 3F, our final
capability. Without some form of payback of the SDD money we will
lose to Congressional cuts and sequestration, we will not be able
to deliver 3F on time with full capability. Additionally, if the
Department and the Services decide to take reductions to procurement
funding, fewer aircraft may be ordered in LRIP Lot 7 (FY13 budget)
for Department of the Navy and the Air Force. While this would slightly
lessen the cost burden imposed by concurrency, fewer aircraft in
LRIP Lot 7 would increase the unit cost of the remaining aircraft
in Lot 7. Our international partners are closely watching unit cost
and are highly sensitive to cost increases. These increases may result
in reduction of their aircraft quantities” Bogdan uttrykker altså
bekymring for kapasitetene til block 3F, med levering i 2017 og
for konsekvensene av amerikanske budsjettreduksjoner.
Er dette samme produksjons-block
som de seks norske flyene skal leveres fra?
Deler Forsvarsdepartementet generalløytnantens bekymring
for følgeeffektene av amerikanske budsjettkutt og «sequestration»
for enhetskostnadene for internasjonale partnere?
De første seks norske flyene i hovedleveransen leveres
i LRIP-9 i 2017, og planlegges levert med software block 3F. Denne
softwareversjonen er, som det fremgår i svar på spørsmål 3, ikke
nødvendig for å tilfredsstille de norske kravene til flyene som
leveres til Norge i 2017. Norge planlegger leveranse av de første
to flyene fra LRIP-7, levert i andre halvdel av 2015. Forsvarsdepartementet
følger den videre utviklingen av mulige amerikanske budsjettkutt
nøye, men samtidig har amerikanske myndigheter understreket viktigheten
av F-35-programmet og at dette programmet så langt som mulig vil skjermes
for budsjettkutt. Dette understreket også general Bogdan i sitt
møte med UFK den 15. mai.
I proposisjonen legges
fortsatt 2019 til grunn for å oppnå Initial Operational Capability
for de norske flyene. Dette ble bekreftet i høringen 7. mai. I samme
høring uttalte programdirektør Melheim: «Vi trenger ikke 3F for
å fly de flyene som kommer i 2017».
Betyr dette at det
amerikanerne definerer som full IOC (blokk 3F SW) ikke er et krav
for den norske leveransen av seks fly i 2017?
Hvilke konsekvenser har dette for flyenes
operative kapasitet?
Hvilke konsekvenser har dette for det norske kampflyvåpenets
samlede operative evne?
Endrer dette forutsetningen om at de norske
flyene skal ha IOC i 2019 og full operativ evne i 2024?
De forskjellige partnernasjonene i programmet har
ulike definisjoner av initiell operativ evne (IOC). USMC planlegger
å etablere sin IOC i andre halvdel av 2015 med programvareversjon 2B.
For Norge er definisjonen av IOC koblet til når F-35 kan etablere
og ivareta et oppdrag om nasjonal beredskap i både en luft-til-luft
og luft-til-bakke rolle. For å være i stand til dette kreves et
antall F-35 med tilhørende piloter og vedlikeholdspersonell som
er tilstrekkelig øvet og trenet for oppgaven. F-35 vil med programvareversjon 2B
være i stand til å løse slike oppdrag, med et begrenset utvalg av
våpentyper. Programvareversjon 3F er derfor ikke et krav for de
flyene som leveres i 2017, og heller ikke for etablering av IOC
for Norge. Fly som allerede er levert vil også fortløpende oppdateres
med ny programvare når denne blir tilgjengelig. Dette endrer ikke planene
om IOC i 2019 og FOC i 2025.
Hva er status for kostnader,
utvikling og integrasjon av den særnorske bremseskjermen for F-35?
Hva er estimert endelig kostnad for utvikling og integrasjon som
må dekkes av Norge?
Kampflyprogrammet har samarbeidet med Canada
og Nederland om å ta frem bremseskjermløsningen. De oppdaterte kostnadene
for utvikling og integrasjon av bremseskjerm er innenfor gjeldende
kostnadsberegninger. Som en konsekvens av revidert fremdriftsplan
forseres utvikling og integrering av bremseskjerm. Utviklingen av
bremseskjermsystemet gjennom LRIP-7 kontrakten har god fremdrift
og skal kunne ta frem en tilfredsstillende løsning for bremseskjerm
på våre fly.
De estimerte kostnadene er basert på at de totale kostnadene
kan deles mellom Norge, Canada og Nederland og den norske andelen
har en forventet verdi på om lag 626 mill. kroner.
Ser Forsvarsdepartementet
noen risiko for at summen av gjenstående teknologiske problemer knyttet
til blant annet utviklingen av hjelmen og programvaren vil medføre
at F-35s endelige operative kapasiteter blir dårligere enn det man
fra norsk side la til grunn ved valget av flyet? Hvilke konsekvenser
vil det i så tilfelle ha for norsk forsvarsevne?
Når det gjelder de kjente teknologiske utfordringene
knyttet til hjelmen og andre forhold, er det identifisert og utviklet
løsninger for disse. Det er derfor ingenting som tyder på at F-35
flyene Norge anskaffer ikke vil være i stand til å løse de oppgavene
som er forutsatt.
Regjeringen skriver i proposisjonen,
pkt. 3.1.4, at Norge, med dagens leveringsplan, vil betale inntil
62,6 milliarder kroner (2013-verdi) for anskaffelsen av 52 fly.
Hvilke kostnadselementer (f.eks. flyskrog, motorer, våpen og motmidler, programvare,
simulatorer, logistikk) ligger nå inne i denne summen, og vil det
påløpe noen andre kostnader knyttet til selve anskaffelsen?
62,6 mrd. kroner inkluderer alle forventede
kostnader knyttet til selve anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly.
Investeringskostnadene inkluderer ikke allerede påløpte kostnader
fra beslutningen i 2008 til og med 2011. Regnet opp til 2013-verdi
utgjør dette 1,43 mrd. kroner, og består bl.a. av medlemskap i det
flernasjonale partnerskapet og påløpte investeringskostnader til
nasjonal våpenutvikling.
Følgende kostnadselementer inngår i forventet kostnad
på 62,6 mrd. kroner:
Flyinvestering
Simulatorer og trenere
Logistikkutstyr
Våpeninvesteringer
PRL (programmeringslaboratorium)
ALIS (Logistikkstøttesystem)
Nasjonal NBF (Nettverksbasert forsvar)
Deployable Spares Package
Initielle reservedeler
Initielle transport- og handling-kostnader
Etablering og initiell drift av ALGS (Logistikkorganisasjonen)
Logistikkrelaterte driftskostnader i investeringsfasen
HLB (Høy luftberedskap)
Initiell utdanning
Nasjonal våpenutvikling
Generelle gjennomføringskostnader over
post 45
I proposisjonens punkt
5.1.3, vedrørende våpenanskaffelse, skriver regjeringen at man vil
starte anskaffelsen av motmidler og vernetiltak for flyene med tanke
på etablering av initiell operativ evne i 2019. Vil anskaffelsen
av våpen og vernetiltak medføre ytterligere kostnader utover hva
som tidligere er presentert for Stortinget?
Anskaffelsen av de planlagte våpen og vernetiltak
til F-35 vil ikke medføre ytterligere kostnader utover det som tidligere
har vært presentert Stortinget.
Det vises til proposisjonens
punkt 5.1.4, vedrørende programmeringslaboratorium. Hvilke kostnad
til etablering og drift av et slikt laboratorium ligger inne i de
samlede anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen
som tidligere er lagt frem for Stortinget?
Det er satt av om lag en 1 mrd. kroner til etablering
av et programmeringslaboratorium for F-35, jf. Prop. 1 S (2012–2013).
I levetidskostnadene er det i tillegg beregnet driftsutgifter på
om lag 90 mill. kroner årlig gjennom levetiden.
Er det gjort noen endringer
eller oppdateringer i estimerte drifts- og levetidskostnader for
det norske F-35-programmet, utover hva som tidligere har vært presentert
for Stortinget?
Stortinget ble i Prop. 73 S (2011–2012) informert
om levetidskostnadene for programmet. I 2013-kroner utgjør dette
om lag 235 mrd. kroner. Levetidskostnadene har, som opplyst i Prop. 73
S (2011–2012), økt noe pga. utvidet leveranseperiode, som igjen
gir en lengre driftsperiode. Investeringskostnadene med basis i
ny leveranseplan ble presentert i Prop. 1 S (2012–2013).
Beregning av levetidskostnader er et viktig
redskap programmet bruker i sin kontinuerlige styring og oppfølging.
Arbeidet med en ny kostnadsanalyse er startet og Forsvarsdepartementet
vil igjen komme tilbake til Stortinget i Prop. 1 S høsten 2013 når
disse kostnadene er oppdatert og kvalitetssikret.
Regjeringen skriver i proposisjonens
pkt. 3.1.4 at «[Kostnads]auken skuldast i hovudsak at leveringa
vert gjennomført over nokre fleire år enn tidligare lagt til grunn».
Hva er den samlede kostnadsøkningen ved endringene i den oppdaterte
leveringsplanen, sammenlignet med den opprinnelige?
I Prop. 1 S (2012–2013) ble det informert om
at med en leveringsplan som strekker seg fra 2015 til 2024 vil den
forventede investeringskostnaden for inntil 52 fly øke fra om lag
60 mrd. kroner til 61,2 mrd. kroner. Den samlede økningen som følge
av en lengre leveringsperiode er således om lag 1,2 mrd. 2012-kroner.
Med regjeringens foreslåtte
leveringsplan skal det bestilles og mottas fly med løpende levering fra
2017 til 2024. Hva er beregnet merkostnad ved at Luftforsvaret må
drifte F-16 og F-35 parallelt fra 2017, sammenlignet med en leveringsplan
hvor hovedleveransen av F-35 skjer i større kvanta over færre år,
f.eks. over tre år?
Operasjons- og styrkeproduksjonsmønsteret for F-16
vil tilpasses innføringstakten for F-35 slik at akseptabel operativ
evne opprettholdes og at innsparinger som følge av utfasing av F-16,
kan bidra til å finansiere driften av F-35 som forutsatt. Slik det
er gjort rede for i Prop. 73 S (2011–2012), vil merkostnadene for
full drift av F-35 beløpe seg til om lag 375 mill. 2012-kroner årlig sammenlignet
med driften av F-16. En leveringsplan hvor hovedleveransen av F-35
skulle skje i store kvanta over få år, ville – ved siden av den budsjettmessige
utfordringen – vært organisatorisk og personellmessig svært krevende
å gjennomføre når det samtidig skal opprettholdes en kontinuerlig
nasjonal kampflyevne slik Stortinget har forutsatt.
Regjeringen har lagt mye
vekt på den eksterne kvalitetssikringen man gjorde i 2008. Ser man for
seg ny ekstern kvalitetssikring nå som prosjektet fra norsk side
har gjennomgått så omfattende endringer?
All de sentrale programdokumentene som lå til grunn
for anbefalingene i Prop. 73 S (2011–2012) om anskaffelsen av F-35
var underlagt ekstern kvalitetssikring. Ekstern kvalitetssikrer
ferdigstilte sitt arbeid i februar 2012. Justeringen som en endret
leveranseprofil medfører er beregnet etter ekstern kvalitetsKorr
Innst 475 Lsikrers metodikk. Det er således ikke behov for en ny ekstern
kvalitetssikring av investeringsrammen.
I proposisjonens romertallsvedtak
II anmodes det om bestillingsfullmakt på 12.9 milliarder på kapittel
1761. Hvordan planlegges dette finansiert?
Proposisjonens kostnader vil, avhengig av hvilket
kostnadselement den dekker, forfalle til betaling i hele investeringsperioden,
fra og med 2013 og helt til 2025. Kostnader som forfaller i 2013
og 2014 finansieres utelukkende med midler omdisponert fra Forsvarets
ordinære investeringsbudsjett. Fra og med 2015 vil deler av kostnadene
også finansieres med den midlertidige styrkningen av forsvarsbudsjettet
for kampflyanskaffelsen.
Gjennom Proposisjon 28
S (2012–13), er det omdisponert 3.5 milliarder til kampflyanskaffelser
til kapittel 1761. Hvordan vil departementet sikre at prosjekter
som midlertidig eller permanent mister midler, og konsekvensene
av dette blir gjort kjent for Stortinget?
Gjennom Stortingets behandling av Innst. 157
S (2012–2013) jf. Prop. 28 S (2012–2013) - om endringer i statsbudsjettet
for 2012, ga Stortinget sin tilslutning til at det kunne holdes
tilbake 3,185 mrd. kroner på kapittel 1760 post 45 til kampflyinvestering
i etterfølgende år. Konsekvensene av de tiltak som ble gjort for
å kunne frigjøre disse midlene ble gjort kjent for Stortinget gjennom
svar på spørsmål nr. 5 fra Utenriks- og forsvarskomitéen til forsvarsministeren. Spørsmål
og svar er vedlagt Innst 157 S (2012–2013).
I proposisjonens punkt
5.1.2, vedrørende nasjonal våpenutvikling, skriver departementet
at det er «svært vanskelig» å få til kostnadsdeling på integreringen
av JSM. I høringen uttalte programdirektør Melheim om JSM: «Sånn
sett har ikke de noen formell forpliktelse i dag, og det er ingen
nasjoner som sånn sett har forpliktet sitt system og gått frem og
sagt at vi skal ha den. Men det er stor interesse også for den.»
Dersom det blir nødvendig at Norge går alene med
integreringen, må det gjennomføres en kostnadsanalyse for denne
situasjonen. En forutsetning for å kunne gjennomføre en slik analyse,
er at forhandlingene om integreringskostnader for JSM mellom Forsvaret
og KDA er gjennomført. Disse forhandlingene er planlagt sommeren 2013.
Det er således for tidlig å gi et estimat på kostnader ved en slik
situasjon. Regjeringen planlegger å fremme en egen proposisjon for JSM
trinn 3 hvor kostnadene vil bli behandlet.
Komiteen ber om å få oversendt
den mulighetsstudien som ligger til grunn for anbefalingene knyttet
til omorganiseringene av spesialstyrkene.
Dokumentene som lå til grunn for anbefalingene knyttet
til omorganiseringen av spesialstyrkene er gradert informasjon og
er oversendt i egen ekspedisjon datert 16. mai 2013.
Er den modellen som nå
foreslås fullstendig utredet som del av den forutgående mulighetsstudien?
Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen
av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med senere justeringer i notat
av 8. februar 2013, utgjorde hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering
av aktuelle tiltak knyttet til utvikling av spesialstyrkene. Den
organiseringen av spesialstyrkene som er foreslått i Prop. 136 (2012–2013)
den 26. april 2013 har følgelig tatt utgangspunkt i de foreliggende
fagmilitære tilrådningene med tilhørende utredningsgrunnlag. Det vises
i denne sammenhengen til de dokumenter som ble oversendt komitéen
i brev av 16. mai 2013 som svar på spørsmål 19. Det har i den grundige
prosessen i månedene etter at departementet mottok forsvarssjefens
tilrådning, vært gjennomført besøk hos begge avdelinger og gjennomført
møter med de tillitsvalgte.
Vil forslaget om å opprette
et eget DIF for speKorr Innst 475 Lsialstyrker også medføre opprettelsen
av et eget budsjettkapittel for å sikre Stortingets innsyn og kontroll
på området?
Forsvarets spesialstyrker planlegges budsjettert på
kapittel 1720 på lik linje med FOH, FSAN, CYFOR og FHS, som alle
er nivå 2-sjefer og vil bli gitt tilsvarende budsjett- og resultatansvar som
disse.
Hvilke konsekvenser vil
forslaget om omorganisering ha for personellrammer, årsverkshjemler og
gradsstruktur sammenlignet med i dag? Hvordan tenkes fordelingen
mellom stabs- og ledelsestillinger og operatører sammenlignet med i
dag?
Omorganiseringen, som følge av etableringen
av et eget virksomhetsområde, vil ikke endre personellrammer, årsverkshjemler
eller gradsstruktur i de to taktiske avdelingene, MJK og FSK/HJK. Virksomhetsledelsen
etableres med basis i dagens Spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben samt
stabsoffiserer fra forsvarsgrenene. Forholdet mellom stabs-/ledelsesstillinger
og operatører forblir i praksis uendret.
I høringen 7. mai uttalte
Forsvarssjefen at omorganiseringen av spesialstyrkene og samlingen
under en ledelse på nivå II skjer for «å knytte spesialstyrkene
inn under én ledelse for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for
å ha en materiellanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene,
av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk
styring gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom
like sikkerhetsbestemmelser for å ivareta personellets sikkerhet
og rammer og gi synergier i dette.» og videre at «Denne ledelsen
skal stå for budsjett og resultatstyring av denne virksomheten og
synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering av denne styrken. Det
betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk, operasjoner, materiell,
sikkerhet, økonomi og synergier.»
I « Instruks for sjef Spesialoperasjonsavdelingen i
Forsvarsstaben» fremgår det at Sjef SOA i dag har følgende myndighet
og ansvarsområder:
Utarbeide og formidle
militærstrategiske rammer, ordrer og direktiver på vegne av FSJ
for spesialstyrkenes virksomhet
Koordinere og utarbeide overordnede rammer og
føringer for utvikling og styrkeproduksjon av kapasiteten på tvers
av forsvarsgrenene
Koordinere overfor respektive generalinspektører
oppfølging av aktiviteter og ressursbehov, herunder trening, øving,
investering av EBA og materiell og flernasjonalt samarbeid.
Sjef FST/SOA har følgende ansvar:
Fagansvar for spesialoperasjoner
og spesialstyrkenes virksomhet
Bistå FSJ i å utforme fagmilitære råd innen
eget ansvarsområde
Planlegge og anbefale bruk av nasjonale
militære spesialstyrker i operasjoner på militærstrategisk nivå
.
På ordre planlegge operasjoner og utøve
operativ kommando direkte fra militærstrategisk nivå.
vareta helhetlig styring av spesialstyrkene
Forsterke det operasjonelle kommandonivået ved
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
Utarbeide militærstrategiske krav, rammer
og regelverk
Støtte krisehåndtering for Forsvarsdepartementet
(FD) og FSJ gjennom tiltak som Krisehåndteringsgruppen beslutter
på vegne av Forsvarsministeren og FSJ
Samarbeide med FD innen sitt ansvarsområde.
I saker av prinsipiell karakter påligger informasjonsplikt ovenfor
FSJ/Sj FST
Samarbeide med sivile myndigheter og organisasjoner
om oppgaver av betydning for ansvarsområdet.»
Det synes ut fra dette som om det eneste etableringen
av et nytt virksomhetsområde vil oppnå er muligheten til å omstrukturere
avdelingene og slå sammen seleksjon og styrkeproduksjon, noe Forsvarsministeren
i samme høring eksplisitt uttrykte at ikke skal gjøres.
Hvilke oppgaver,
som i dag ikke kan utøves av Sjef SOA innenfor gjeldende instruks,
skal utøves av ledelsen for et eventuelt nytt virksomhetsområde?
Forsvarsministeren antydet i høringen at
det var nødvendig med en felles ledelse for at avdelingene skal
kunne tilnærme seg beredskap likt. All den tid det er Sjef FOH som
definerer operative behov og krav som avdelingene skal styrkeproduseres
i henhold til og hvilke operasjonelle konsepter som skal legges
til grunn, synes dette merkelig. Mener forsvarsministeren at det
ikke kan utvikles og gjennomføres identiske operative kapasiteter
i avdelinger uten organisatorisk sammenslåing i samme DIF?
Hvilken operativ gevinst oppnås med en
sammenslåing som ikke kan oppnås innenfor dagens organisering?
Etableringen av en felles ledelse for Forsvarets spesialstyrker
markerer en tydelig styrking av dette miljøet. Den koordinerende
funksjonen vi i dag finner i Forsvarsstaben gjennom Spesialoperasjonsavdelingen
gir ikke grunnlag for å plassere et enhetlig ansvar innenfor tildelte
ressurser.
Sjefen for Forsvarets spesialstyrker vil kunne fastsette
felles faglige standarder og utvikle felles teknikker, taktikker
og prosedyrer. Dette gir større fleksibilitet i bruk av styrkene,
legger til rette for rotasjon av oppdrag og beredskap og danner
grunnlag for felles operasjoner på tvers av avdelingene.
Opprettelse av et virksomhetsområde, der MJK og
FSK/HJK overføres fra henholdsvis Sjøforsvaret og Hæren, legger
til rette for en fleksibel bruk av hele strukturen og en helhetlig
utvikling av spesialstyrkene. Opprettelse av et virksomhetsområde
bidrar til økt operativ evne og effektivitet gjennom en styrket
evne til å nytte de to avdelingenes særegne støttekapasiteter (combat support og combat
service support) og kompetanse som understøtter hele spesialstyrkestrukturen.
Et eget virksomhetsområde legger også til rette for
utnyttelse av felles ressurser fra øvrige deler av Forsvaret samt
felles konseptutvikling innenfor spesialstyrkene. Materiell- og
konseptutvikling med forsvarsgrener og felleskapasitetene finner
sted i allerede etablerte programområder og brukerforum på tvers
av alle Forsvarets kapasiteter.
Sjefen for Forsvarets spesialstyrker vil ha
ansvaret for det totale budsjettet for spesialstyrkene. Budsjett-
og resultatansvaret innebærer at vedkommende sjef holdes ansvarlig
for måloppnåelsen innenfor sitt område. Dette ansvaret utøves på DIF-nivå
i Forsvaret, som også er det reelle nivået for tverrprioriteringer
og økonomiske satsninger. Forsvarets spesialstyrker vil eventuelt
bli budsjettert på kapittel 1720, på lik linje med FOH, FSAN, CYFOR
og FHS, og vil bli gitt tilsvarende budsjett- og resultatansvar
som disse.
Etablering av et virksomhetsområde for spesialstyrkene
gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag
knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.
Dette muliggjør en helhetlig utvikling, bedret ressursutnyttelse
og rasjonell drift.
Det er sjef FOH som utleder de operative behovene,
men det er forsvarssjefen som fastsetter de operative kravene.
Hvordan vil man sikre at
spesialstyrkenes evne til å løse sine rene militære oppdrag til
støtte for hhv Hærens og Marinens operasjoner opprettholdes dersom
de fjernes fra overordnet styrkeproduksjon og doktrineutvikling
i egen forsvarsgren?
Hæren og Sjøforsvaret leder ikke operasjoner. Militære
operasjoner er av natur fellesoperative, normalt med bidrag fra
to eller flere forsvarsgrener og er helt avhengig av fellesressurser. Slike
operasjoner ledes av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Spesialstyrkeoperasjoner kan
gjennomføres selvstendig eller til støtte for andre operasjoner
og bygger på NATOs doktriner og operative konsepter, tilpasset norske
forhold og særskilte behov. Spesialstyrkene er en strategisk ressurs
med evne til å integrere og samordne ressurser og innsats med konvensjonelle
kapasiteter, som eksempel den maritime kapasiteten Norwegian
Task Group eller Brigade Nord.
Forsvarssjefen uttaler
at han ønsker å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for
å få mest mulig ut av materiellanskaffelsene. Ville det ikke i så
fall ville være mer naturlig å etablere en avdeling i FLO med ansvar
for spesialstyrkekapasiteter, slik man f.eks. har det for maritime
kapasiteter osv.?
Forsvarssjefens uttalelse knytter seg til muligheten
for effektiv utnyttelse av spesialstyrkemateriellet som anskaffes
når spesialstyrkene kommer under en felles ledelse.
Det anses ikke nødvendig eller hensiktsmessig
å endre organiseringen i FLO med bakgrunn i etableringen av en felles
ledelse for spesialstyrkene.
Ut fra det foreliggende
forslaget synes det klart at ambisjonsnivået for SOF-området nå
øker utover hva som er lagt til grunn i LTP. Hvordan er denne ambisjonsøkningen
tenkt finansiert, hva er de estimerte kostnadene og økonomiske konsekvensene
av forslaget og hvordan vil tilhørende prosjekter som kommer og
som i utgangspunktet ikke ligger inne i LTP budsjettmessig, bli
behandlet?
Behovet for en videreutvikling av spesialstyrkene
er omtalt i de to siste langtidsplanene St.prp. nr. 48 (2007–2008)
og Prop. 73 S (2011–2012). I Prop. 1 S (2012–2013) ble Stortinget
informert om at “Forsvarsdepartementet har
gitt forsvarssjefen (FSJ) i oppdrag å vurdere fremtidig beredskap
og tiltak i spesialstyrkene for å sikre best mulig operativ effekt
av disse.”
Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret
for spesialstyrkene gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det
gjeldende ressursgrunnlaget knyttet til stabs- og støttefunksjoner
i dagens spesialstyrker og forsvarsgrenene.
Tiltaket som knytter seg til å sette MJK på
nasjonal beredskap er beregnet til å ha en årlig merutgift på 8,5
mill. 2014-kroner. Som regjeringen har informert Stortinget om i
Prop. 136 S (2012–2013) kan tiltaket medføre et behov for bevilgningsendringer.
Regjeringen vil i så fall komme tilbake til Stortinget i den alminnelige
budsjettprosessen.
Regjeringen har så langt ikke tatt stilling
til en eventuell ytterligere styrking av spesialstyrkene.
Hva er bakgrunnen for at
spørsmålet om organisering av spesialstyrkene tas inn i en sak som omhandler
investeringer i Forsvaret, og ikke fremmes som en egen sak?
I tråd med den mer kontinuerlige tilnærmingen
i langtidsplanleggingen, som Stortinget er orientert om i St.prp.
nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011–2012), vurderes det fortløpende
hvilke saker som det er grunnlag for å presentere for Stortinget.
Bl.a. på denne bakgrunn var det naturlig for regjeringen å fremme
forslag om tiltak knyttet til spesialstyrkene med utgangspunkt i
de fagmilitære tilrådningene fra forsvarssjefen i en allerede planlagt
proposisjon, hvor også EBA-prosjekter for spesialstyrkene inngår.
I hvilken grad er tillitsvalgte
i MJK og FSK/HJK tatt med i diskusjonene, og har de i tilstrekkelig grad
fått anledning til å mene noe om den nye organisasjonsmodellen som
foreslås?
Forsvarssjefens anbefaling av 1. februar 2013 ble
utarbeidet med bred involvering fra forsvarsgrenene, fellesavdelinger
og de taktiske avdelingene. Anbefalingene ble også behandlet i forsvarssjefens
ledergruppe. Utredningen ble videre gjennomført i henhold til Hovedavtalen,
og med deltagelse fra de tillitsvalgte i alle arbeidsgrupper. De
tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK har deltatt i disse arbeidsgruppene
og har hatt tilgang til utredningsmateriale som lå til grunn for
det fagmilitære rådet.
Som del av den politiske beslutningsprosessen har
statsråden gjennomført besøk til de taktiske avdelingene og hatt
dialog med tillitsvalgte om de fagmilitære tilrådningene i sakens
anledning.
Gitt at formålet med ny
organisasjonsmodell er å oppnå en administrativ innsparing. Hva
vil det medføre av nye operative årsverk i MJK/FSK i form av operatører?
Etableringen av et eget virksomhetsområde er ikke
anbefalt for å gi en administrativ innsparing. Årsverksrammene i
MJK og FSK/HJK endres ikke, og derav endres heller ikke antall operatører.
Operative årsverk er imidlertid ikke bare operatører. En spesialstyrkeenhet
fungerer først når det er et riktig forhold mellom ledelse, operatører
og støttekapasiteter. Den totale kapasiteten i spesialstyrkene kan
derfor øke, selv om antall operatører ikke øker.
Er dette å anse som et
steg på veien for å slå sammen MJK og FSK i fremtiden? Dersom dette ikke
er planen hva vil hindre at MJK ved neste korsvei slås sammen med
FSK/HJK?
Det vises her til at regjeringen i Prop. 136
S (2012–2013) tydelig har lagt til grunn at «FSK/HJK og MJK vert
vidareførte som to separate avdelingar og lokalisert som i dag.».
I hvilken grad vil de maritime
kapasiteter svekkes ved å ta MJK ut av Sjøforsvaret?
Maritime kapasiteter styrkeproduseres i Sjøforsvaret
og disponeres av sjef FOH for operasjoner. Dersom slike operasjoner
krever spesialstyrkebidrag, fra MJK eller FSK/HJK, stilles disse
i fremtiden av Forsvarets spesialstyrker. Disse vil være trent og
utrustet for å operere sammen med alle typer avdelinger, fartøyer
eller transportmidler gjennom samordnet styrkeproduksjon og tette
bånd til de respektive forsvarsgrener. De maritime kapasitetene
svekkes derfor ikke, tvert i mot er hensikten at disse skal styrkes.
Hvordan skal man sikre
at Norge fortsatt har en maritim spesialstyrke hvis det nye virksomhetsområdet
domineres av hæroffiserer med høyere grad enn sjøoffiserene?
MJK og FSK/HJK produserer i dag svært kompetente
offiserer og mannskaper, med gode muligheter for vertikal og horisontal
karriere. Rekrutteringsgrunnlaget for stillinger i hele spesialstyrkestrukturen
er derfor meget godt. Ved opprettelsen av en felles ledelse for
virksomhetsområdet vil stillingene være åpne for søkere fra alle
forsvarsgrener. Tilsetting av personellet må balansere flere forhold,
herunder erfaring, kompetanse, mangfold og faglig balanse, slik
det praktiseres både i Forsvarsstaben og ved FOH, hvor målsettingen
er en optimal sammensetning av personellet.
Hvilken merverdi gir et
virksomhetsområde/driftsenhet i Forsvaret (DIF) for spesialstyrkene sammenlignet
med den situasjonen vi har i dag?
Viser til svar på spørsmål nr. 23.
Det fremkommer ikke av
Prop. 136 hvor mye et nytt virksomhetsområde vil koste og om dette
vil medføre økte kostnader sammenlignet med i dag, eller om dette
gir reelle innsparinger. Hvilke tanker har FD rundt dette spørsmålet?
Etablering av et eget virksomhetsområde for spesialstyrkene
gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag
knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr. 23.
Hvis effektivisering har
vært et mål, hvorfor har man ikke vurdert en domeneavklaring der
MJK kan fokusere på det maritime og FSK/HJK på land?
En domeneavklaring ble vurdert som ett av flere alternativer
i grunnlaget for forsvarssjefens anbefaling av 1. februar 2013.
En slik løsning ble ikke anbefalt, bl.a. i lys av at den ikke ville
være i tråd med NATOs konseptuelle grunnlag som fokuserer på at
spesialstyrkene skal være full-spektrum, det vil si kunne operere
i alle domener.
I hvilken grad anser man
at spesialstyrkenes operative evne styrkes eller svekkes med foreslått organisasjonsendring?
Det vises til svar på spørsmål 23.
Hvis målsetningen er en
reell styrking er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor forslaget ikke
fokuserer på hvordan spesialstyrkene kan styrkes, men kun på det
administrative. Hva er årsaken til dette?
Spesialstyrkene har vært et satsningsområde over
flere år. De taktiske enhetene er utviklet fra små nisjekapasiteter
til en viktig strategisk ressurs med betydelige kapasiteter både
for militær innsats og for kontraterroroperasjoner nasjonalt. Når
spesialstyrkene nå samles i ett virksomhetsområde er ikke dette
kun en administrativ organisering av virksomheten, men en bevisst satsning
for å videreutvikle spesialstyrkene ytterligere gjennom helhetlig
prioritering og ressursbruk.
Hvilke faglige råd bygger
forslaget om endringer i organiseringen på?
Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen
av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med påfølgende justering i
notat av 8. februar 2013 utgjør hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering
av aktuelle tiltak og de forslagene som er fremmet i proposisjonen.
Finnes det andre nasjoner
som har tilsvarende organisering, i så fall hvilke og hvilke erfaringer har
man eventuelt gjort?
Forsvarsdepartementet viser til at NATO Special Operations
Headquarters (NSHQ) i 2008 utarbeidet NATOs
Special Operations Forces Study som peker på betydningen av
en klar og tydelig ledelse av spesialstyrkene forankret på strategisk nivå.
Studien anbefalte at nasjonene etablerte en organisasjon som ivaretar
en helhetlig styring av denne strategiske kapasiteten, samt et ledelseselement
som har direkte tilgang til militær og politisk ledelse.
Videre pekte studien på at ledelsen av spesialstyrkene
må tilrettelegges slik at den sikrer en effektiv styring og måloppnåelse
for styrkeproduksjon av spesialstyrkeavdelingene, herunder evne
og mulighet til nødvendig tverrprioritering. Dette innebærer blant
annet forsterket samarbeid mellom avdelinger og tilrettelegging
av kompetansetilgang innenfor rammen av NATO og bilateralt samarbeid.
Forsvarssjefen opprettet på bakgrunn av dette Spesialoperasjonsavdelingen
i Forsvarsstaben (FST/SOA), 1. jan 2012 på strategisk nivå. . Tiltaket
har bidratt til en gjenkjennbar organisasjon som styrker samvirket
mellom nasjonenes strategiske nivåer. I forbindelse med etableringen
på strategisk nivå så man også på hvordan organisering og utvikling
av spesialstyrkene har blitt løst hos andre NATO nasjoner.
Storbritannia etablerte i 1988 en Director of
Special Forces (DSF) som en overbygning for de britiske spesialstyrkene.
DSF er en del av Ministry of Defence og samordner all aktivitet
for spesialstyrkene fra et strategisk nivå. Det operasjonelle nivået
ivaretar operasjoner fra det fellesoperative nivå og samordner fellesoperative
støtteressurser for spesialstyrkene.
Spesialstyrkene har tilknytning til sine forsvarsgrener,
men har siden midten av 1990-tallet hatt en samordnet seleksjon
og grunnutdanning. Denne utviklingen har bidratt til en styrket
samhandling mellom spesialavdelingene, noe som igjen har medført
at det er en flyt av kompetanse, nøkkelpersonell og karriereoffiserer
på tvers av forsvarsgrenene.
De danske spesialstyrkene er fordelt på Frømannskorpset
i Søforsvaret og Jægerkorpset i Hæren. De danske spesialstyrkene
har frem til i dag ikke hatt en dimensjonert strategisk ledelse, men
et spesialstyrkeelement ved Forsvarskommandoen har støttet den strategiske
styringen av spesialstyrkene.
I 2012 besluttet den danske regjeringen å slå sammen
Frømannskorpset og Jægerkorpset og i tillegg etablere en strategisk
overbygning for på denne måten ivareta en helhetlig og styring av denne
strategiske ressursen. Forsvarskommandoen har fått i oppdrag å starte
omorganiseringen av spesialstyrkene i løpet av 2013.
Polen har samordnet spesialstyrkene innenfor
et eget virksomhetsområde. Strategisk ledelse ivaretas av POLSOFCOM
som har ansvaret for operasjoner, styrkeproduksjon og støttevirksomhet.
Polen har valgt å slå Sjøforsvarets og Hærens avdelinger sammen
innenfor et virksomhetsområde, men har beholdt strukturene i den
nye organisasjonen.
Litauen har etablert sine spesialstyrker i tråd med
de anbefalinger som NSHQ gav i sin NATOs Special Operations Forces
Study. Litauen har organisert alle spesialstyrkene innenfor et eget
virksomhetsområde som ivaretar operativ ledelse, styrkeproduksjon
og støttevirksomhet. Den strategiske spesialstyrkeledelsen er direkte underlagt
forsvarssjefen. Avdelingene, med sin opprinnelige tilhørighet i
Hæren og Sjøforsvaret, er i dag samlet innenfor virksomhetsområdet.
Tyskland og Nederland vurderer modeller hvor man
ser på å samle styrkene under en helhetlig ledelse.
Hvor mye vil et nytt virksomhetsområde
koste, og vil de bli billigere eller dyrere i drift enn dagens løsning?
Etableringen av et virksomhetsområde bygger på
en omdisponering av allerede eksisterende ressurser i form av personell
og kompetanse i Forsvaret og kan realiseres innenfor den gjeldende
forsvarsrammen.
Regjeringen skriver i proposisjonen
at endringene kan gjøre det nødvendig å styrke bevilgningene til
Sjøforsvaret over kapittel 1732, men at man vil komme tilbake til
Stortinget med inndekning for dette. Det samme gjelder informasjon
om flere tiltak som for å styrke kapasiteten og utholdenheten i
spesialstyrkene. I høringen 7. mai uttalte forsvarsministeren om
de økonomiske og administrative konsekvensene av omorganiseringen
og hvilken økonomisk beregning som ligger til grunn at «Når det
gjelder kostnadene, vil vi komme tilbake til det i forbindelse med
budsjettet.» På det amerikanske nettstedet for forsvarsnyheter,
DefenseNews, ble det 11. mai publisert en omfattende artikkel om den
foreslåtte omstruktureringen av de norske spesialstyrkene: [http://www.defensenews.com/article/20130511/SHOWSCOUT01/305110011/Norway-Revamps-Special-Operations-Capacity].
I artikkelen er forsvarsministeren og forsvarssjefen sitert, og
foruten å ta Stortingets eventuelle beslutning om vedta en omorganisering
av spesialstyrkene på forskudd, har åpenbart en eventuell ny ledelse
fått navn (National Readiness Command) og et budsjett som ikke er
presentert for Stortinget.
Er Forsvaret/Forsvarsdepartementet
kilden til den nevnte artikkelen på www.defensenews.com?
I artikkelen er det beskrevet at «National
Readiness Command» i 2016 skal ha et budsjett på 257 millioner USD,
ca. 1490 millioner NOK, og at budsjettet «vil øke med ca. 10 pst
fra 2013 til 2018». Er dette tall DefenseNews har fått fra Forsvaret
eller Forsvarsdepartementet?
Er tallet eventuelt korrekt?
De økonomiske størrelsene knyttet til spesialstyrkenes
aktivitet har hverken i Prop 136 eller tidligere vært presentert
for Stortinget. I svar på skriftlig spørsmål 509 fra Høyres gruppe
i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 svarte departementet
at svaret på spørsmål knyttet til MJKs budsjett var gradert. Hvordan
er DefenseNews kjent med dette tallet og hvorfor er det ikke gjort
kjent for Stortinget i Prop. 136 S?
Departementet er ikke kjent med grunnlaget for de
beskrivelser og tall som fremkommer i artikkelen i Defense News.
Artikkelen blander tilsynelatende sammen flere forhold.
«National readiness command (NRC)», som det henvises til, er ikke
sammenfallende med virksomhetsledelsen for Forsvarets spesialstyrker
som foreslås opprettet gjennom Prop. 136 S (2012–2013). Et nytt
beredskapssenter for politiets nasjonale ressurser beskrives i Meld.
St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap i pkt. 8.9.1 fra Justis- og beredskapsdepartementet,
hvilket antas å kunne være journalistens tolkning av et NRC.
Regjeringen foreslår i
proposisjonens pkt. 2.7 å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon
gjennom å legge et epoxybelegg med friksjonsdekke over dagens nedslitte
banedekke.
Hovedårsakene til at det har oppstått skader
i betongdekket på Bodø hovedflystasjon er fryse-/tine-prosesser
i betong med høy fuktighet. Skadene består i hovedsak av at dekket
forvitrer, sprekker opp og at biter av dekket løsner. Forsvarsbygg
har benyttet spesialrådgivere med bred internasjonal kompetanse
innenfor flyplassdekker til å vurdere de tekniske alternativene. Det
er gjort laboratorieanalyse av kjerneprøver av betongdekket. Anbefalt
løsning er diffusjonsåpen slik at fuktighet slipper ut av betongen, noe
som vil bidra til å redusere vanninnholdet og forebygge problemet
med fryse-/tineskader. Overflatens friksjon vil økes betydelig.
Alternativet er relativt enkelt å gjennomføre,
har kort gjennomføringstid, og vil i liten grad påvirke flytrafikken.
Avinor og Bodø kommune har gitt sin tilslutning til anbefalt løsning.
Løsningen vil ikke legge føringer eller begrensninger for Avinors
og Bodø kommunes fremtidige planer for videreutvikling av flyplassen
i Bodø.
Både på Flesland, Evenes og Værnes er det lagt epoxybelegg
på slitte og forvitrede betongoverflater for å forlenge dekkenes
levetid og bedre flysikkerheten. Flesland har vesentlig flere flybevegelser
enn Bodø. Det er mer nedbør og noe mildere klima. Evenes har færre
flybevegelser enn Bodø. Nedbør og klima er sammenlignbart. Værnes
har flere flybevegelser enn Bodø og sammenlignbart klima. På disse
flyplassene er løsningen benyttet på deler av de flyKorr Innst 475
Loperative flatene. Disse flyoperative flatene er mindre i utstrekning
enn i Bodø, men områdene er utsatt for belastning og slitasje som kan
sammenlignes med områdene som skal fornyes i Bodø.
I tillegg til valgt løsning, har Forsvarsbygg
vurdert fem alternative løsninger for å utbedre hovedrullebanen
ved Bodø hovedflystasjon. Investerings- og driftskostnadene for
alle alternativene er vurdert med en tidshorisont på 7 år og 15
år. Med denne tidshorisonten sikres det at Forsvarets og Avinors
behov for å opprettholde en forsvarlig tilstand på hovedrullebanen
ivaretas og det legges ikke føringer eller begrensninger for fremtidige
planer for videreutvikling av flyplassen i Bodø. De ulike alternativene
har forskjellig forventet levetid, og krever ulike tiltak og ev.
reinvesteringer for å sikre at hovedrullebanen skal kunne holdes
operativ. Følgende alternativer er vurdert i tillegg til det valgte:
fortsette som i dag
ved at det gjennomføres reparasjoner, større vedlikeholdstiltak
og hyppige investeringer for å utbedre skader i betongdekket,
etablering av overlag med 50 mm asfaltdekke,
etablering av overlag med 200 mm asfaltdekke,
etablering av overlag med rapid betong
og
avspenningknusing av betongplater og etablering
av 200 mm asfaltdekke.
Det er foretatt nåverdiberegninger av de ulike
alternativene. Alternativet som innebærer å fortsette som i dag
anbefales ikke grunnet meget høy kostnads- og operativ risiko ut
over 4-5 års sikt. De resterende alternativene har en nåverdi som
i stor grad er minimum dobbelt så høy som valgt alternativ. Basert
på en helhetlig vurdering av alternativenes økonomi, risiko og levetid,
vurderes derfor etablering av epoxybelegg med friksjonsdekke å være
den beste løsningen både i et 7 og 15 års perspektiv.
Når Forsvaret investerer i felles infrastruktur fastsettes
et årlig avskrivningsbeløp for investeringsobjektet. Dette fordeles
mellom partene etter andel flybevegelser. Det årlige avskrivningsbeløpet
baseres på økonomisk levetid og på en lineær avskrivningsmodell.
Avinor skal også betale en årlig rente tilsvarende effektiv løpende rente
på 10 årige statsobligasjoner på sin andel av det til enhver tid
gjeldende avskrivningsgrunnlaget. I 2012 utgjorde militær flytrafikk
ca. 20 % av den samlede flytrafikken på Bodø. Forsvarets andel
av de årlige flybevegelsene vil synke markant utover i omstillingsperioden
etter hvert som Forsvarets aktivitet i Bodø avvikles. Utviklingen
av den sivile aktiviteten vil også kunne påvirke den prosentvise
fordelingen mellom partene. Det er derfor ikke på nåværende tidspunkt
mulig å tallfeste fordelingen av kostnadene.
Gjennom behandlingen
av Prop. 73 S (2011-2012), jf. Innst. 388 S (2011-2012) vedtok Stortinget
å legge ned Bodø hovedflystasjon og avhende det arealet som i dag
er militært område. Hva er status for fremdrift og identifisert kostnadsutvikling
for miljøsanering, destruksjon av bygninger og sheltere og klargjøring
for avhending av arealet?
Forsvarsbygg er i gang med å klargjøre for avhending
av arealet som i dag er militære områder. Dialogen med Avinor AS
om eiendomsbehov og planlagt sivil utvikling er etablert, og tilsvarende
er det etablert dialog med Bodø kommune om kommunens planer og perspektiver
for området. Hensikten med dialogene er å bidra til en vellykket
avhendingsprosess.
Som grunnlag for avhendingen av arealer som
i dag er militære områder, pågår miljøkartlegging fase 1, herunder
informasjonsinnhenting, intervjuer, dokumentgjennomgang og historikk.
Den skal være ferdig sommeren 2013. Miljøkartlegging fase 2, som
innebærer prøvetaking, gjennomføring av analyser, utvikling av tiltaksplaner med
budsjett, og fremsending av nødvendige søknader blant annet til
miljøvernmyndighetene, er planlagt gjennomført i perioden august
2013 til desember 2014. Miljøkartleggingen danner grunnlaget for
gjennomføringen av miljøtiltak, som planlegges gjennomført i 2015
og 2016. Det planlegges med at avhending for mindre deler av eiendommen
kan starte opp i 2015. Den endelige tidsplanen for avhendingen av
arealet som i dag er militære områder vil avhenge av resultatene fra
miljøkartleggingen.
Ifølge daværende forsvarsminister
skulle «spaden i jorda» på Evenes dagen etter Stortingets beslutning
14. juni i fjor. Hva er gjeldende tids- og fremdriftsplan for utbygging
av nødvendig EBA for å drive en fremskutt operasjonsbase på Evenes?
Forsvarsbygg har fått oppdrag om å planlegge
og gjennomføre byggingen av en ny kampflybase på Ørland og tilrettelegge
for en fremskutt operasjonsbase på Evenes. De første årene etter
vedtaket vil planleggings- og prosjekteringsoppgaver være i fokus.
Forsvarsdepartement har i investeringsplanen for eiendom, bygg og
anlegg, som er et vedlegg til iverksettingsbrevet til Forsvarsbygg,
lagt til grunn at en fremskutt operasjonsbase på Evenes skal være
etablert slik at gjennomføring av QRA-oppdraget kan gjennomføres
med F-16 innen utgangen av 2016. Som angitt i svar på spørsmål 45
har Forsvarsdepartementet nå til behandling en anbefaling fra forsvarsjefen
vedrørende justering av visse av de tidsfrister som er gitt av departementet
i iverksettingsbrevet for langtidsperioden 2013-2016.
Ved behandlingen av Prop
73 S for et år siden vurderte Forsvarsdepartementet merkostnaden ved
Evenes som fremskutt operasjonsbase til 59 MNOK i investeringer
og 76 MNOK til drift.
I svar på spørsmål nummer 34 fra Utenriks- og forsvarskomiteen
av 2. mai 2012 redegjorde Forsvarsdepartementet detaljert for kostnadsestimatene
som er lagt til grunn for etablering av en fremskutt operasjonsbase
for F-35 på Evenes. Estimatene er gjort for hvilke merkostnader en fremskutt
operasjonsbase på Evenes innebærer sett i forhold til alle kampfly
samlet på Ørland.
Som omtalt i Prop. 1 S (2012–2013) er det gjort en
fornyet vurdering av kostnadene knyttet til basetiltak ved Ørland
og Evenes. Her har bygg- og anleggskostnadene fått en mindre justering fra
112 til 120 mill. kroner. Samlet estimert investeringsbehov på Evenes
blir da 202 mill. kroner. Driftsestimatet er fortsatt på 81 mill.
kroner pr. år etter etablering med F-35 (tall i 2012-kroner). Merkostnaden ved Evenes som fremskutt operasjonsbase
blir da 67 mill. kroner i investeringer og 76 mill. kroner til drift.
Hva er gjeldende tidsplan
for overføring av QRA fra Bodø til Evenes?
Forsvarsdepartementet har mottatt og behandler nå
en anbefaling fra forsvarssjefen vedrørende justering av visse av
de tidsfrister som er gitt av departementet i iverksettingsbrevet
for langtidsperioden 2013–2016. I iverksettingsbrevet er det gitt
oppdrag om å etablere en tilpasset organisasjon for gjennomføring
av QRA-oppdraget med F-16 samt støtte til gjennomføring av styrkeproduksjon
og øvingsaktivitet på Evenes, innen utgangen av 2016. Evenes angis
videre å skulle være i stand til å støtte operasjoner med F-16 snarest
mulig, og med F-35 senest innen utgangen av 2019.
Forsvarssjefen anbefaling innebærer at tidspunktet
for overføring av det faste QRA-oppdraget til Evenes skyves noe
ut i tid og at det i noe lengre tid videreføres en viss vedlikeholdsvirksomhet
på Bodø ut over det som tidligere har blitt lagt til grunn.
Forsvarssjefens anbefalte justeringer er innenfor de
rammer som følger av Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.
388 S (2011–2012), jf. Prop 73 S (2011–2012).
En vellykket omstilling av Luftforsvaret avhenger
av at ulike satsinger, endringstiltak og prioriteringer som den
nye langtidsplanen inneholder, og som henger nært sammen med hverandre,
ses innenfor en helhet. Det er således å forvente at det innenfor
de overordnede rammer vil kunne skje tilpasninger for å sikre at etableringen
av en ny helhetlig basestruktur i Luftforsvaret kan gjennomføres
på en godt koordinert og effektiv måte. Ikke minst vil det være viktig
at den helhetlige gjennomføringen bidrar til at innføringen av det
nye kampflyet F-35 skjer så smidig og rasjonelt som mulig, samtidig
som forutsigbarhet for personellet ivaretas i størst mulig utstrekning.
Som angitt er forsvarssjefens anbefaling til
behandling i Forsvarsdepartementet.
Hva er status, fremdriftsplan
og oppdatert kostnadsbilde knyttet til etableringen av hovedkampflybase
på Ørland sammenlignet med Prop. 73 S?
Forsvarsbygg har fått oppdrag av Forsvarsdepartementet
om å planlegge for bygging av en ny kampflybase på Ørland. Som et
ledd i forberedelse har Forsvarsbygg etablert kontakt med berørte
kommuner, fylkesmannen, fylkeskommunen og andre relevante offentlige
myndigheter. Forsvarsbygg og Ørland kommune forbereder nå utarbeidelse
av en reguleringsplan med konsekvensutredning for etablering av kampflybasen.
Videre vil det parallelt med nødvendige planprosesser
pågå prosjektering av selve byggetiltakene. Forsvarsbygg har opplyst
at løsningsalternativer i de første byggeprosjektene forventes å
være ferdige høsten 2013. Nødvendige bygg og anlegg planlegges klare
i tredje kvartal 2017, dvs. når de første F-35 flyene ankommer Norge.
Med unntak av justeringen av kostnadsbildet knyttet
til basetiltak, som Stortinget ble informert om i Prop. 1 S (2012–2013),
er planen for etablering i overenstemmelse med Prop. 73 S (2011–2012).
I Prop. 73 S (2011–2012)
la regjeringen til grunn en beregnet kostnad for flytting fra Rygge til
Bodø av Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og Luftforsvarets
inspektorater på 350 mill. kroner, med påfølgende nøytral driftskostnad
sammenlignet med dagens lokalisering. Hva er estimert kostnad for
flyttingen, samt påfølgende driftskostnader, oppdatert pr. i dag?
Tiltaket med flytting av Luftforsvarets staber
til Reitan legger grunnlaget for et robust fagmiljø og fremtidsrettede
utviklingsmuligheter for styrkeproduksjon av luftkapasiteter og
ledelse av luftoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Tiltaket skal
ses i sammenheng med opprettelsen av et nasjonalt luftoperasjonssenter
på Reitan og nedleggelse av Bodø hovedflystasjon. Tiltaket er videre
en naturlig oppfølging av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp.
nr. 48 (2007–2008), der Stortinget sluttet seg til regjeringens
anbefaling om at generalinspektørene og deres stabsfunksjoner, som
lå under Forsvarsstaben, skulle lokaliseres til de respektive tyngdepunkt
for deres virksomhet.
Flyttingen omfatter om lag 200 personell som skal
skifte tjenestested fra Rygge til Bodø/Reitan. Det er ikke lagt
til grunn endringer i total bemanning eller driftsintensitet. Tiltakets kostnader
er derfor knyttet til nødvendige investeringer for å etablere virksomheten
på ny lokasjon.
Kostnadselementene som er lagt til grunn for
det beregnede investeringsbehovet i Bodø/Reitan er bygget opp med
utgangspunkt i bygningsrelaterte krav til personell og infrastruktur
for den aktuelle virksomheten.
Planlegging og prosjektering av bygg og anlegg for
Luftforsvarets totale omstilling er pågående. Basert på en oppdatert
gjennomgang av tiltaket, estimeres det i dag en noe lavere investeringskostnad
enn oppgitt i Prop. 73 S (2011–2012). Detaljene i denne beregningen
fremkommer i svar på spørsmål 48.
Kan FD legge fram dokumentasjon
for Stortinget som viser det kostnadsbilde som er brukt for å underbygge
forslaget?
Tiltaket er planlagt gjennomført i to trinn:
Først flytter Generalinspektøren med tilpasset stab til Reitan for
blant annet å støtte etableringen av nytt luftoperasjonssenter.
Resterende organisasjon flytter i sammenheng med avvikling av aktiviteten
på Bodø hovedflystasjon.
For første flyttetrinn kreves oppføring av forlegninger
for befal. Behov for kontorfasiliteter skal dekkes ved tilpasninger
innenfor eksisterende bygningsmasse.
For andre flyttetrinn kreves mer omfattende
økning i kapasitet innenfor administrasjonsbygg/ kontorer og forlegning.
Her vil betydelige deler av forlegningsbehovet dekkes av frigjorte kvarter
og boliger knyttet til dagens aktivitet ved Bodø hovedflystasjon.
Beregnede investeringskostnader fremkommer som
følger:
Flyttetrinn | Bygningstype | Prosjektkostnad
(mill. 2012-kr) |
I | Befalsforlegninger | 31 |
II | Administrasjonsbygg | 95 |
II | Messebygg | 2 |
II | Befalsforlegninger | 71 |
II | Mannskapsforlegninger | 5 |
II | Boliger | 3 |
II | Oppgradering Nordvern | 13 |
Sum grunnkalkyle | 220 |
Påslag for infrastruktur, mindre
tilleggsprosjekter og usikkerhet | 110 |
Sum | 330 |
Kan man på noen måte bekrefte
for Stortinget om at det ikke ligger store skjulte kostnader bak opprettelsen
av et virksomhetsområde?
Etableringen av et virksomhetsområde er ikke
et tiltak for å spare penger, men et tiltak for å bedre operativ
evne innenfor dagens rammer. Etablering av virksomhetsområdet kan
realiseres innenfor den gjeldende forsvarsrammen. Det vises også
til svar på spørsmål 23 og 40.
Hva er status for P3-flyene,
de var tildelt 2400 timers flytid for 2013, dette virker å være
redusert til 1800 timer?
Maritime patruljefly er en prioritert ressurs
i løsningen av Forsvarets militære oppdrag i nordområdene. Flytimer
er en av flere variabler som understøtter trening, øving og operative
leveranser. I iverksettingsbrevet til forsvarssektoren for perioden
2013-2016 er det fastsatt en målsetting om flytimeproduksjon for
maritime patruljefly på 2100 timer årlig. Forsvarsdepartementet
har ikke justert denne målsettingen. I gjennomføring av virksomheten vil
imidlertid den faktiske flytimeproduksjonen bli påvirket av en rekke
forhold av operativ, teknisk, personellmessig eller ressursmessig karakter.
I disse avveiningene vil evnen til å understøtte andre deler av
Forsvaret veie tungt. Forsvarets oppdrag ligger fast, og flyaktiviteten for
de maritime patruljeflyene vil i 2013 ikke påvirkes av forhold i
Prop. 136 S (2012–2013).
Hvordan påvirker denne
eventuelle reduksjonen Kystvaktens operative tjeneste og deres forhold til
333 skvadronen?
Det vises til svar på spørsmål 50.