I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens
behandling av Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet
2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre
saker), anmoder komiteen om departementets svar på vedlagte 6 spørsmål
gitt i vedlegg A.
Av hensyn til sakens fremdrift anmodes det om hurtig
tilbakemelding og senest innen mandag 3. juni 2013.
Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop.
136 S (2012–2013):
1. Det vises til Forsvarsdepartementets
svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 2. Forsvarsdepartementet
skriver at flyene i henhold til PSFD MoU «settes i bestilling 4
år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakten inngås 2 år før
leveranse.» Hvilke betalingsforpliktelser utløser henholdsvis «bestilling»
og «inngåelse av hovedkontrakten» pr. fly, og hvilke muligheter har
man til å justere anskaffelsen i tid og antall i tidsrommet mellom
de to?
2. Amerikanske medier meldte 21. mai at
også US Air Force vil fremskynde operativ bruk av F-35 med et år
og benytte programvare fra block 2B, fremfor å vente på block 3F
i 2017. Hvilke vurderinger gjør Forsvarsdepartementet av denne beslutningen
og eventuelle konsekvenser, særlig med tanke på forsinkelser eller
endringer i utviklingen og implementeringen av block 3F, for Norge?
3. Det vises til Forsvarsdepartementets
svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 14. Hvordan er den planlagte
leveringsplanen for F-35 lagt opp sammenlignet med den leveringsplanen
som i sin tid ble gjennomført for F-16 (antall fly pr. år og tidsrom)?
4. Det vises til Forsvarsdepartementets
svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 18. Komiteen har forståelse
for at det ikke kan gis noe helt nøyaktig svar på spørsmålet på
det nåværende tidspunkt, men ber om at det anvises en overordnet
tallstørrelse – er det snakk om potensielle kostnader i 100-millionersklassen,
milliarder? Finnes det f.eks. erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter
nasjonalt eller internasjonalt?
5. Komiteen er tidligere gjort kjent med
at anskaffelsen av F-35 medfører omfattende omdisponeringer og reduksjoner
i andre materiellanskaffelsesprosjekter.
a) Hva
er gjeldende plan for anskaffelse av nye fartøyer (både flerbruksfartøyer
og «småbåter») til Sjøheimevernet (SHV)?
b) Hvordan stemmer anskaffelsesplanen med SHVs
operative behov?
c) Hvilke oppdrag er SHV ment å skulle
løse med det materiellet man har pr. i dag og til nye fartøy er
anskaffet?
d) Medfører det riktighet at Kystjegerkommandoen
(KJK) skal overta Sjøheimevernet (SHV) sin oppdragsportefølje innenfor
kapasiteten bording?
e) Hvordan vil man i så tilfelle sikre
at denne kapasiteten videreføres på nødvendig nivå og er tilgjengelig
ved behov langs hele kysten, gitt KJKs lokalisering i Harstad og
avdelingens meget begrensede størrelse, kontra dagens plassering
i SHVs innsats-, distrikts- og områdestruktur?
f) Hvordan vil en eventuell slik endring
bidra til å øke den samlede beredskapen langs kysten?
6. Det vises til forslaget om å slå sammen
virksomhetsledelsen for spesialstyrkene. Det gjentas i flere av
Forsvarsdepartementets svar at etableringen av et virksomhetsområde
skal bygge på eksisterende ressurser i form av personell og kompetanse
i Forsvaret og kan realiseres innenfor gjeldende ressursgrunnlag
for stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.
a) Hvor
stor vil en eventuell felles virksomhetsledelse måtte være (antall
stillinger), ettersom det å flytte MJK og FSK/HJK ut av forsvarsgrenene synes
å måtte medføre at et antall administrative og forvaltningsmessige
oppgaver knyttet til budsjett, personell, langtidsplanlegging osv.
som i dag faller på Sjøforsvars- og Hærstaben flyttes over på det
nye virksomhetsområdet?
b) Er det utviklet en fullstendig kostnads
og konsekvensanalyse av hva etablering av et eget virksomhetsområde
vil innebære både for spesialstyrkene og for hhv GIS og GIH?