2.1 Videreutvikling av Forsvarets spesialstyrker

Komiteen viser til regjeringens forslag om å opprette en felles ledelse for Forsvarets spesialstyrker og overføre FSK/HJK og MJK fra respektive Hæren og Sjøforsvaret til et nytt driftsområde med navnet Forsvarets spesialstyrker.

Komiteen viser videre til at FSK/HJK og MJK i dag leverer spesialstyrker med svært høy kvalitet, og at disse løser særdeles viktige oppgaver for Norge, både i form av militære oppdrag og, for FSK/HJK, også støtte til sivil kontraterrorberedskap. Komiteen mener at enhver eventuell videreutvikling av spesialstyrkene må ha som utgangspunkt at den reelle operative evnen forbedres ytterligere.

Komiteen merker seg at regjeringen ønsker å styrke kontraterrorkapasiteten ved også å sette Marinejegerkommandoen (MJK) på beredskap for håndhevingsbistand til politiet, og at inntil nå er det kun Forsvarets Spesialkommando/Hærens Jegerkommando (FSK/HJK) som har hatt et slikt beredskapsoppdrag.

Komiteen merker seg at FSK/HJK og MJK foreslås videreført som to separate avdelinger og lokalisert som i dag, men at de blir overført fra henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret til den nye spesialstyrkeenheten – Forsvarets spesialstyrker. Komiteen merker seg videre at forslaget innebærer at personellet i spesialstyrkene fortsatt vil bli rekruttert fra hele Forsvaret og skal opprettholde sin forsvarsgrensemessige tilknytning, samt at ansvaret for nivådannende utdanning og karriereutvikling skal ligge til de respektive generalinspektører for forsvarsgrenene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at regjeringens forslag medfører en dyptgripende omorganisering av norske spesialstyrker. Det er derfor av avgjørende betydning at Stortinget i en så viktig sak får seg forelagt et beslutningsgrunnlag hvor konsekvenser, kostnadsbilde og premisser er synliggjort og etterprøvbare. Flertallet anser at regjeringens redegjørelse for forslaget i Prop. 136 S (2012–2013) ikke på noen måte oppfyller disse kravene. I den særdeles kortfattede saksfremstillingen mangler bakgrunn, premisser og kostnads- og konsekvensanalyser. Saken føyer seg slik dessverre inn i en serie saker hvor regjeringen, ved Forsvarsdepartementet, presenterer et mangelfullt beslutningsgrunnlag for Stortinget i viktige forsvarsspørsmål. Flertallet finner dette uheldig og kritikkverdig.

Flertallet viser til at komiteen har forsøkt å avhjelpe situasjonen og opplyse saken gjennom en åpen høring med forsvarsministeren og forsvarssjefen, samt en rekke skriftlige spørsmål. Likevel anser flertallet at saken ikke er opplyst på en måte som setter Stortinget i stand til å fatte en beslutning på et tilstrekkelig godt grunnlag. Den uro og kontrovers som synes å ha preget den interne prosessen som har ledet frem til regjeringens forslag er et tilleggsmoment som ikke på noen måte er egnet til å inngi tillit til at alle sakens premisser og konsekvenser er belyst, og kan peke i retning av at sentrale faglige argumenter er utelatt ved valg av løsning.

På denne bakgrunn mener flertallet at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en ny sak knyttet til spørsmålet om spesialstyrkene, med utgangspunkt i tiltak som rent faktisk øker den operative evnen og hvor premisser, kostnader og konsekvenser er redegjort for på en tilstrekkelig god måte.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Prop. 136 S (2012–2013) kapittel 4, med forslag til vedtak III, sendes tilbake til regjeringen.»

Dersom flertallet i Stortinget likevel skulle ønske å behandle spørsmålet om en omorganisering av spesialstyrkene, mener flertallet at det ikke i tilstrekkelig grad er synliggjort at regjeringens forslag om å opprette et eget virksomhetsområde med felles ledelse for dagens to spesialstyrkeavdelinger, faktisk vil medføre reelle operative gevinster. Flertallet mener at det bør tilstrebes bedre koordinering, samarbeid og eventuelt større grad av integrering av spesialavdelingene, men med bakgrunn i de nevnte mangler i beslutningsgrunnlaget og usikkerheten rundt kvaliteten på den interne prosessen, finner flertallet derfor ikke å kunne støtte regjeringens forslag på det nåværende tidspunkt.

Fremfor i dag å gjennomføre en dyptgripende organisatorisk endring, som i tillegg synes å medføre mer omfattende administrativt ansvar med behov for tilhørende organisasjon – men innenfor dagens ressursrammer, mener flertallet at en videreutvikling av spesialstyrkene bør starte med konkrete grep på taktisk og operativt nivå knyttet til samvirke og styrkeutvikling basert på spesialstyrkenes oppdrag og rolle i samfunnets samlede beredskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en slik omorganisering må forankres i de berørte avdelinger og i et nært samarbeid med de tillitsvalgte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti, mener at det å sette MJK på beredskap for å kunne bistå med kontraterroroppgaver er et tiltak som er egnet til å styrke den samlede beredskapen, og støtter dette. Flertallet forutsetter at et slikt nytt beredskapsoppdrag følges opp med tilstrekkelige driftsmidler. Flertallet støtter videre de EBA-investeringene som gjøres for å forbedre spesialstyrkenes fasiliteter ved Haakonsvern og på Rena.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslaget om å utsette behandlingen av etablering av et felles virksomhetsområde for spesialstyrkene. Disse medlemmer viser til at MJK på beredskap vil kreve en omfattende øving og trening med fellesoperative ressurser, som allerede i utgangspunktet er en begrensende faktor. De gjelder bl.a. tilgang på helikopter, taktiske transportfly, maritime patruljefly og tilgang på øvingspartnere, herunder politiet. For å utnytte disse ressursene best mulig er det viktig med en bedre samordning av utvikling og styrkeproduksjon, herunder trening og øving, for MJK og FSK/HJK. Disse medlemmer viser til at etableringen av et felles virksomhetsområde nettopp legger til rette for en slik felles utvikling av spesialstyrkene og synergier mellom de taktiske enhetene på områder som beredskap, trening og øvelser, og at felles ledelse også vil styrke evnen til helhetlig prioritering og ressursanvendelse. En utsettelse av behandlingen av etablering av et felles virksomhetsområde for spesialstyrkene vil derfor etter disse medlemmers syn skape utfordringer for videreutvikling av beredskapen i spesialstyrkene generelt og for MJK spesielt.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å opprette et eget virksomhetsområde for Forsvarets spesialstyrker. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens forslag for å styrke og videreutvikle våre spesialstyrker består av følgende tre hovedtiltak:

• MJK settes på beredskap for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterror-oppgaver.

• Det etableres et felles virksomhetsområde som skal sikre synergier mellom Forsvarets to spesialstyrkeavdelinger.

• Ny bygningsmasse både i Bergen og på Rena til spesialstyrkemiljøet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet kan opprette ei felles leiing for Forsvarets spesialstyrkar og overføre Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og Marinejegerkommandoen frå respektive Hæren og Sjøforsvaret til Forsvarets spesialstyrkar.»

Disse medlemmer vil samtidig vise til at de to taktiske spesialstyrkeavdelingene FSK/HJK og MJK fortsatt skal være lokalisert som i dag på henholdsvis Rena/Vealøs og Haakonsvern/Ramsund, og at de skal opprettholde sin nære tilknytning til forsvarsgrenene. Disse medlemmer vil understreke at dette innebærer at seleksjon, grunnutdanning og grunnleggende befals- og offisersutdanning fortsatt skal foregå i forsvarsgrenene, og at personellet i spesialstyrkene skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning. I tillegg vil spesialstyrkene rekruttere fra hele Forsvaret.

Disse medlemmer vil understreke at etableringen av et felles virksomhetsområde legger til rette for felles utvikling av spesialstyrkene og synergier mellom de taktiske enhetene på områder som beredskap, trening og øvelser, samt at en felles ledelse også vil styrke evnen til helhetlig prioritering og ressursanvendelse.

Disse medlemmer vil fremheve at dette tiltaket både synliggjør viktigheten av, og øker statusen til våre spesialstyrker. Disse medlemmer ber derfor Forsvarsdepartementet om at det opprettes et eget budsjettkapittel for det nye virksomhetsområdet for spesialstyrkene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at det opprettes et eget budsjettkapittel for det nye virksomhetsområdet for spesialstyrkene.»

Disse medlemmer viser også til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 152 (1999–2000) jf. St.meld. nr. 38 (1998–1999) hvor det ble fattet vedtak om at

«I forbindelse med de årlige budsjettene forelegges Stortingets forsvarskomité en oversikt over krigsstrukturens operative status, herunder også den operative status til Forsvarets innsatsstyrke for internasjonale operasjoner og eventuelle forslag til endringer i denne styrkens sammensetning.»

Disse medlemmer ber om at spesialstyrkenes evner, kapasiteter og ressursbruk inngår i denne orienteringen. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I forbindelse med de årlige budsjettene forelegges Stortingets utenriks- og forsvarskomité en oversikt over spesialstyrkenes operative status, evner, kapasiteter og ressurser.»