Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram
eit forslag om delvis bompengefinansiering av trinn 2 av Miljøpakke
Trondheim.
Utviklinga av transportinfrastrukturen i Trondheim
er basert på prioriteringane i Miljøpakke for transport i Trondheim
som blei vedtatt i Trondheim bystyre i 2008. Ved behandlinga av
St.prp. nr. 85 (2008–2009), jf. Innst. S nr. 347 (2008–2009), slutta Stortinget
seg til det lokale forslaget til miljøpakke for transport i Trondheim.
Miljøpakka har ti hovudmål. Mellom anna skal CO2-utsleppa frå transport reduserast med
minst 20 pst. innan 2018, den delen som reiser med privatbil skal
reduserast frå 58 til 50 pst., talet på personar som er plaga av
vegtrafikkstøy skal reduserast med 15 pst. og talet på trafikkulykker
skal reduserast med minst 20 pst.
Dei tiltaka som inngår i miljøpakka, skal bidra
til å nå desse måla.
Det vart lagt til grunn at miljøpakka skulle
fremjast for Stortinget i to trinn. Tiltak og verkemiddel som blei
fremja i trinn 1, jf. St.prp. nr. 85 (2008–2009) og Innst. S nr.
347 (2008–2009), var avklarte i forhold til lovverk og økonomiske
rammer. I trinn 2 er det føresett å komme tilbake til dei forholda
som kravde meir avklaring, i tillegg til å omtale heilskapen i pakka.
På bakgrunn av dette blei det gjennomført ei
tilleggsutgreiing for trinn 2 av miljøpakka, som supplement til
tidlegare KVU og KS1 for vegsystemet på Sluppen i Trondheim. I denne
utgreiinga er ulike løysingar for tilleggsfinansiering av miljøpakka
vurdert, saman med andre tiltak som kan bidra til å redusere bilbruken
i Trondheimsområdet.
Ved behandlinga av St.prp. nr. 85 (2008–2009) blei
ramma for trinn 1 av miljøpakka sett til om lag 4,8 mrd. 2009-kroner.
Av dette skulle 700 mill. kroner finansierast med statlege midlar,
150 mill. kroner med kommunale midlar, 75 mill. kroner med fylkeskommunale
midlar og 3,9 mrd. kroner med bompengar. I tillegg har fylkeskommunen/kommunen
hatt ein 4-årig avtale med Samferdselsdepartementet innafor belønningsordninga
for betring av kollektivtransport og mindre bilbruk. Bidraget på
370 mill. kroner i perioden 2009–2012 kjem i tillegg til midlane
frå miljøpakka, men bruken er samordna med tiltaka som inngår i
pakka.
Ein stor del av midlane så langt er nytta til
to store riksvegprosjekt på E6 og rv. 706. I tillegg er det m.a.
gjennomført ei rekke tiltak innafor programområda.
Som del av mål- og resultatstyringa av miljøpakka
er det utvikla indikatorar for å følgje opp dei ti måla for pakka.
Desse er i ferd med å bli implementerte. Nokre førebelse resultat
ligg likevel føre. Til dømes viser trafikkteljingar at det vart
ein reduksjon i biltrafikken på om lag 10 pst. gjennom bomstasjonssnitta
då innkrevjinga starta i 2010. Sidan har det vore tilnærma nullvekst
i desse snitta. Vidare har kollektivtrafikken auka med om lag 40
pst. sidan 2008.
Trinn 2 inneber i hovudsak ei vidareføring og
utviding av trinn 1. Dei viktigaste prosjekta og tiltaka i forslaget
er E6 Jaktøya–Tonstad, rv. 706 Sluppen–Stavne, tiltak på det lokale
vegnettet, kollektivtrafikktiltak, tiltak for gåande og syklande
og andre tiltak som m.a. trafikktryggleikstiltak og støytiltak.
Trinn 2 inneheld mange store prosjekt som ikkje har
endeleg godkjende reguleringsplanar. Det er derfor viktig for Samferdselsdepartementet
å understreke at prosjekta må prioriterast etter eit system for porteføljestyring,
slik at gjennomføringa av Miljøpakke Trondheim blir i samsvar med
overordna mål og tilgjengeleg finansiering.
I staden for innføring av lokal avgift på omsetjing av
drivstoff blir det no foreslått omfattande endringar i innkrevjingsopplegget.
Dette vil gi rom for auka satsing både på utbygging av hovudvegsystemet
og på tiltak for å legge forholda til rette for kollektivtransporten
og gåande og syklande.
I dei lokalpolitiske vedtaka om trinn 2 er det
lagt til grunn ei samla finansieringsramme for heile miljøpakka
på om lag 9,7 mrd. 2012-kroner, inkl. tildelte midlar frå belønningsordninga.
Det er føresett å etablere 16 nye bomstasjonar i tillegg til dei
7 stasjonane som alt er etablerte. Dette vil føre til auka inntekter.
Vidare vil det føre til at trafikantane i Trondheim vil betale bompengar
i større omfang enn i dag. Det er også foreslått endringar i takst-
og rabattsystemet for å gjere bompengesystemet meir akseptabelt
for brukarane. Vidare er det foreslått at bompengane også skal kunne
nyttast til andre formål enn investeringar i vegnettet. Det er lagt
opp til å nytte bompengar til drift av kollektivtransport.
Bruk av bompengar til drift av lokal kollektivtransport
skal vere eit supplement til den ordinære innsatsen over fylkeskommunen
sitt budsjett.
Den lokalpolitiske behandlinga går fram av pkt. 4
i proposisjonen.
Det er lagt opp til at miljøpakka skal styrast
gjennom porteføljestyring der mål- og resultatstyring er ein viktig
del. Porteføljestyring inneber at prosjekt og tiltak blir prioriterte
på bakgrunn av fleire kriterium. I tillegg til mål og resultat blir
det lagt vekt på samfunnsøkonomi, planstatus, disponible midlar
og kapasitet på planlegging og gjennomføring.
Framtidig styringsmodell for miljøpakka må tilpassast
resultata av regjeringa sitt arbeid med å vurdere kva modellar som
bør leggast til grunn for heilskaplege bymiljøavtalar.
Dersom det blir aktuelt å inngå ein bymiljøavtale mellom
staten og Trondheim kommune, kan det bli nødvendig å tilpasse mål-
og resultatstyringa til dei krava som vil bli stilt til slike avtalar.
Finansieringsopplegget går fram av tabell 8.1
i proposisjonen.
Tabell 8.1. Mill. 2013-kroner
| før 2014 | 2014–2017 | etter 2018 | sum |
| | | | |
Statlege midlar | 200 | 580 | 990 | 1 770 |
Fylkeskommunale/kommunale midlar | 200 | 270 | 470 | 940 |
Bompengar1 | 1 040 | 2 040 | 3 710 | 6 790 |
Belønningsmidlar | 380 | | | 380 |
Sum | 1 820 | 2 890 | 5 170 | 9 880 |
1 Ekskl. nettoinntekter
frå bomstasjonane mot Klæbu kommune.
Det foreslåtte takst- og rabattsystemet er svært komplekst.
Forslaget er imidlertid ein viktig føresetnad for lokal semje om
eit opplegg som er venta å ha store positive effektar i forhold
til både trafikk og miljø. I tillegg vil det kunne gi nyttige erfaringar
i forhold til det arbeidet som er varsla i Meld. St. 26 (2012–2013)
om eit nytt felles regelverk for trafikkbetaling i by.
Det er ikkje lagt til grunn trafikkvekst i innkrevjingsperioden.
Dette er i samsvar med målet om at den delen av trafikken som reiser
med privatbil, skal reduserast. Innkrevjingsperiode er rekna til
15 år frå 2010.
Basert på føresetnadene i proposisjonen er dei samla
bompengeinntektene berekna til om lag 7,9 mrd. kroner i 2013-prisnivå.
Takstane som er lagt til grunn er i tråd med dei lokalpolitiske
vedtaka (herunder rabattar og fritaksordningar).
Det er rekna med om lag 100 mill. kroner til
etablering av nye bomstasjonar og nytt innkrevjingsutstyr, om lag
350 mill. kroner til å dekke finansieringskostnader og om lag 750
mill. kroner til å dekke innkrevjingskostnader og drift av bompengeselskapet.
Samferdselsdepartementet legg til grunn eit
maksimalt låneopptak på 1,0 mrd. kroner. Samferdselsdepartementet
føreset at fordelinga av garantiar blir endeleg avklara mellom Trondheim
kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune før låneopptak.
Etter at Stortinget har gjort vedtak om delvis bompengefinansiering
av Miljøpakke Trondheim trinn 2, vil det bli inngått avtale mellom
Vegdirektoratet og bompengeselskapet i tråd med gjeldande standardavtale
og dei føresetnadene som er lagt til grunn i proposisjonen.