Miljøverndepartementet viser til at meldingen om
kulturminnepolitikken inneholder en statusoppdatering per januar 2013,
og skal tydeliggjøre hvilke utfordringer som gjenstår for at man
innen 2020 skal nå målene som ble vedtatt gjennom behandlingen av St.meld.
nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner. Det er i meldingen redegjort
for arbeidet som er gjennomført siden Stortingets behandling, jf.
Innst. S. nr. 227 (2004–2005). Arbeidet skal vise hvor viktig kulturminneforvaltningen
er i et samfunn i endring, og hvordan de kulturhistoriske verdiene
kan og bør være ressurser og fellesgoder i en langsiktig, bærekraftig samfunnsutvikling.
Miljøverndepartementets viktigste satsing for
å nå 2020-målene har vært å etablere ti bevaringsprogrammer. Det
vises til at siden oppstarten i 2007 er verneplaner utformet, et
stort antall fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer
er blitt satt i stand til et ordinært vedlikeholdsnivå, og mange er
tilrettelagt og gjort tilgjengelige for publikum. Det er likevel
mye som gjenstår før man når 2020-målene. Utfordringene for de ti
programmene er ulike, men gjennomgående er mangelen på håndverkskompetanse
og ressurser til å kunne ferdigstille programmene.
For å nå 2020-målene og for å møte nye utfordringer
fram mot 2030 vil Miljøverndepartementet målrette noen av de igangsatte
tiltakene bedre, samt sette i gang nye tiltak. Det er i meldingen
gjort nærmere rede for de viktigste satsingene knyttet til virkemiddelbruk
og samarbeid, og om status og utfordringene knyttet til dette.
Målet for bevaringsprogrammet er at alle fredete bygninger
i privat eie skal være satt i stand til ordinært vedlikeholdsnivå
innen år 2020. Programmet omfatter bygninger som enten er fra før
1650 og dermed automatisk fredet etter kulturminneloven, eller som
er fredet etter særskilt vedtak. Programmet innebærer at staten,
gjennom tilskudd til å dekke antikvariske merkostnader, skal gi
et vesentlig bidrag til at bygningene blir satt i stand til et normalt
vedlikeholdsnivå. Det statlige bidraget vil normalt dekke mellom
50 og 70 pst. av de samlede kostnadene.
Per i dag inngår ca. 3 200 bygninger i bevaringsprogrammet.
Antallet øker svakt som følge av at det blir fattet nye vedtak om
fredning og fordi fredete bygninger som har vært i offentlig eie,
blir solgt til private.
Departementet vil:
Utforme en tilskuddsordning
for å gi incentiver for systematisk vedlikehold av bygninger som
er satt i stand
sikre ytterligere forutsigbarhet for eierne
prioritere istandsetting av de bygninger
og anlegg som har størst skader og mangler
videreutvikle rutiner og systemer for løpende oppdatering
av behovsanalysene
Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år,
er automatisk fredet. Bevaringsprogrammet for samiske kulturminner
har som mål at de automatisk fredete, samiske bygningene og deres
tilstand skal være kartlagt innen 2017, og at det skal foreligge
en plan for sikring, vedlikehold og istandsetting.
Departementet vil:
Målet med stavkirkeprogrammet er å sette i stand de
28 stavkirkene som er bevart, slik at de er i en bygningsmessig
god forfatning og har et ordinært vedlikeholdsnivå. Videre skal
dekoren og annen kirkekunst konserveres. Dokumentasjonen av stavkirkene skal
suppleres som grunnlag for forskning og rekonstruksjon av tapte
deler. Stavkirkeprogrammet vil bli avsluttet i 2015. Stavkirkene
inngår også i bevaringsprogrammet for brannsikring av tette trehusmiljøer og
stavkirker.
Departementet vil:
Målet med bevaringsprogrammet for verdensarven
er å utvikle de syv norske verdensarvområdene som fyrtårn for den
beste praksisen innen natur- og kulturminneforvaltning. Gjennom
programmet skal verdensarvområdene sikres en best mulig tilstand, forvaltning
og formell beskyttelse.
Departementet vil:
Dette bevaringsprogrammet omfatter brannsikring
av verneverdige, tette trehusmiljøer og stavkirker. Målet er at
sikringen av stavkirkene skal være på et høyt nivå, og at man viderefører
og styrker arbeidet med å brannsikre de tette trehusmiljøene.
Departementet vil:
prioritere arbeidet
med å avklare ansvarsforholdene i verneverdige, tette trehusmiljøer,
bedre virkemidlene og bedre informasjonen til kommunene og fylkeskommunene
gjennomføre tiltak for å sikre at stavkirkene
til enhver tid er brannsikret på en best mulig måte
Departementet vil:
arbeide for tilpassede
sikkerhetskrav knyttet til mannskap på vernede fartøy
samarbeide med relevante departement og
underliggende etater for å sikre at andre statlige sektorer tar
større ansvar for egne fartøy som kulturminner
stille krav om at det foreligger forvaltningsplaner,
tilstandsvurderinger og kostnadsoverslag for at det skal kunne gis
tilskudd til fartøyene
Målet med bevaringsprogrammet for ruiner (ruinprosjektet)
er å sikre, konservere og skjøtte ruinene og legge dem til rette
for besøkende. Ruinene skal også overvåkes systematisk og sikres
et langsiktig vedlikehold. De 12–15 største anleggene blir prioritert,
samt ruiner som engasjerer lokalmiljøet sterkt. Ut fra de opprinnelige
kriteriene – størst, nasjonalt viktig og lokal interesse – er det
valgt ut 45 objekter som skal sikres gjennom dokumentasjon, konservering,
skjøtsel og tilrettelegging.
Departementet vil:
Den norske bergkunsten består av bilder som
ble hogd, slipt eller malt i berget for mellom ca. 1 500 og 10 000
år siden. Bevaringsprogrammet for bergkunst har som mål at et representativt
utvalg lokaliteter skal sikres og gjøres tilgjengelig for publikum
innen 2020. Dette skal man oppnå gjennom årlige tiltak knyttet til
dokumentasjon, metodeutvikling, sikring og skjøtsel, samt ved å
legge til rette for publikum.
Departementet vil:
utarbeide en ny handlingsplan
for sikring av bergkunst for perioden 2016–2020, basert på de resultatene
og erfaringene man har gjort gjennom tidligere arbeid
etablere nettverksaktiviteter og forsknings-
og utviklingstiltak for å styrke og vedlikeholde relevant kunnskap
og kompetanse i den regionale kulturminneforvaltningen
Bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner
har som mål at et prioritert utvalg på minst 450 arkeologiske kulturminner
og kulturmiljøer skal ha et tilfredsstillende bevarings- og vedlikeholdsnivå,
og være tilgjengelige for publikum innen 2020.
Departementet vil:
utarbeide en nasjonal
oversikt over kulturminner som er tilrettelagte. Oversikten skal
gjøres tilgjengelig via Internett
ta initiativ til nettverksaktiviteter og
forsknings- og utviklingstiltak for å styrke og vedlikeholde relevant
kunnskap og kompetanse i den regionale kulturminneforvaltningen
Departementet viser til at innenfor dagens lovverk
er fredning det sterkeste virkemiddelet kulturminneforvaltningen
har for å sikre at nasjonalt viktige kulturminner blir tatt vare
på for ettertiden. Fredning innebærer normalt både forpliktelser
og begrensninger for eieren.
Departementet vil:
utarbeide tematiske
planer for framtidige fredninger, blant annet for kulturminnene
til nasjonale minoriteter og nyere innvandrergrupper
bidra til en mer eierorientert fredningspraksis
og forvaltning
sikre vern av underrepresenterte kulturminner som
har nasjonal verdi
vurdere behovet for å opprette nye bevaringsprogram,
som for eksempel for kulturminner fra andre verdenskrig
etablere rutiner for gode, forutsigbare
og effektive fredningsprosesser
I forbindelse med en revisjon av kulturminneloven
i 1992 ble begrepet kulturmiljø introdusert. Gjennom lovendringen
ble det mulig å frede et kulturmiljø ut fra kulturmiljøets totale
kulturhistoriske verdi, selv om de enkelte elementene i miljøet
ikke er fredingsverdige i seg selv. Dette gjelder kulturmiljøer
i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet eller i skog og utmark.
Departementet vil:
Departementet viser til at arkeologiske kulturminner
og kulturmiljøer representerer uerstattelige kilder både til kunnskap
og opplevelse, og utgjør en viktig erfarings- og kunnskapsbank for
nålevende og framtidige generasjoner.
Departementet vil:
videreføre Riksantikvarens
strategiske plan for forvaltning av arkeologiske kulturminner og
kulturmiljøer, herunder gjennomføre en vurdering av hundreårsgrensen
for skipsfunn, utarbeide en felles registreringsstandard og rutiner
for fastsettelse av omfang og kostnader ved arkeologiske registreringer,
videreføre arbeidet med faglige program som grunnlag for bedre prioriteringer, samt
utarbeide en plan for hvordan viktig etterreformatorisk arkeologisk
kildemateriale kan ivaretas
Departementet viser til at kultur- og naturarven kanskje
er Norges viktigste reiselivsprodukt, og at verdiskapingsprogrammene
på kulturminneområdet har bidratt til større oppmerksomhet og interesse
for verdiene som kultur- og naturarven representerer.
Departementet vil:
Videreutvikle satsingen
på verdiskaping med utgangspunkt i kultur- og naturarven
stimulere til at fylkeskommunene og Sametinget tar
en lederrolle i verdiskapingsarbeidet og legger til rette for en
god samordning av relevante virkemidler regionalt
utrede hvordan verdien av kulturminnene
kan konkretiseres, og synliggjøre hva som er kulturminnenes direkte
og indirekte bidrag til menneskelig velferd og utvikling. Utredningen
bør bygge på erfaringer fra verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet
og eventuelle nordiske erfaringer
Departementet viser til at kulturminner og kulturmiljøer
er viktige ressurser i byutviklingen. Den utviklingen de store byene
står overfor, krever en bevisst holdning til de verdiene og kvalitetene
som allerede finnes, og kjennskap til den historiske sammenheng
de inngår i.
Departementet vil:
Departementet vil:
heve kvaliteten på
dataene i dagens registre, gjennom å digitalisere flere viktige
arkiv, og kontrollregistrere og oppdatere kulturminnedata
etablere en kulturminneportal for å samordne
digital kunnskap og utvikle saksbehandlerverktøy som sikrer en god
styring i tråd med regjeringens digitaliseringsprogram
videreutvikle veiledningsmateriell rettet
mot kommunenes arbeid med kulturminneregistrering og planer
videreutvikle robuste kompetansemiljø lokalt
og stimulere flere kommuner til å registrere sine kulturminner og
utarbeide kulturminneplaner
videreutvikle metodene og kriteriene for
overvåking av de verneverdige kulturminnene og prioritere nye overvåkingsaktiviteter
Prosjektet Bygg og Bevar er en oppfølging av
ett av tiltakene som ble fremmet i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve
med kulturminner, om å lage et kunnskapsnettverk på kulturminneområdet.
Nettverket skal bidra til å sikre eierne bedre rammevilkår, legge grunnlaget
for at man kan nå målet om at alle fredete bygninger og anlegg skal
være sikret et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020, og bidra til
at det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer ikke overstiger 0,5
prosent.
Departementet vil at:
Bygg og Bevar skal
nå ut med produkt- og bransjenøytral informasjon til alle som eier
eller forvalter bygg som er fra før 1950. Prosjektet skal legge
vekt på å øke målgruppas bestillerkompetanse
Bygg og Bevar skal være en aktiv kompetanse- og
kunnskapsleverandør til byggebransjen og offentlige aktører i bygge-
og boligbransjen
Bygg og Bevar skal satse på energirehabilitering
Departementet vil:
videreutvikle samarbeidet
mellom museene og kulturminneforvaltningen, og – i samarbeid med Kulturdepartementet
– utnytte potensialet som ligger i fylkeskommunenes rolle
trekke museene aktivt med i arbeidet med
å registrere kulturminner og i plan- og utviklingsprosesser
videreutvikle prosjektet «Kultur- og naturreise»
Departementet vil:
utarbeide en strategi
for en nasjonal kartlegging av kulturminner og kulturmiljøer som
kan bli truet av de forventede klimaendringene
øke kunnskapen om energieffektiviserende
tiltak på bygg oppført før 1950 og stimulere til at slike tiltak
blir tatt i bruk, for eksempel gjennom god informasjon
Videreutvikle kunnskapen om hvordan forventede
klimaendringer vil påvirke kulturminner og kulturmiljøer gjennom
å prioritere kulturminneforvaltningens miljøovervåking
Det vises i meldingen til at Norge var blant
de første land som ratifiserte verdensarvkonvensjonen av 1972.
Regjeringen vil:
prioritere å sikre
verdensarven vi har i dag, og følge opp igangsatte nominasjoner
ta initiativ til et nytt nordisk samarbeid
for å se på gjennomføringen av verdensarvkonvensjonen i de nordiske
landene
tydeliggjøre sektoransvaret og koordinere
den statlige politikken for verdensarven
sikre god informasjonsflyt mellom myndighetene
og lokalsamfunnet
sikre en fortsatt bred forankring for lokal
oppfølging av verdensarven gjennom lokale samarbeidsfora og lokale
koordinatorfunksjoner
sikre at alle de norske verdensarvområdene
har gode forvaltningsplaner
sikre en samordnet og helhetlig plan for
forvaltningen av verdensarven
legge til rette for at informasjon om verdensarven er
lett tilgjengelig
legge ytterligere vekt på å utvikle og
stimulere til formidling av og utdanning om verdensarven
legge til rette for kompetanseheving, både
generell forvaltningskompetanse og ulik spisskompetanse
vektlegge helhetlig gjennomføring av vernet
av materiell og immateriell kulturarv
videreføre samarbeidet med kommuner og
andre berørte aktører om utvikling av gode sentre for formidling
av verdensarvområdene og verdensarvverdiene
En egen forskrift om den faglige ansvarsfordelingen
etter kulturminneloven regulerer hvilke instanser som har myndighet
etter de enkelte bestemmelsene i loven. Departementet viser til
at avhengig av type kulturminne er ansvaret fordelt tematisk og
geografisk. To omfattende endringer i forvaltningsstrukturen i 1990
og 2001, som blant annet førte til et klarere skille mellom forvaltning
og forskning, bidro til å tydeliggjøre rollene i dagens kulturminneforvaltning. Aktørene
som har formelle roller etter ansvarsforskriften er: Riksantikvaren,
fylkeskommunene (inkl. Oslo kommune), Sametinget, universitetsmuseene, sjøfartsmuseene
og NIKU. Kommunenes rolle er ikke formalisert gjennom ansvarsforskriften.
Kommunene er imidlertid en viktig aktør, særlig når det gjelder
arealplanlegging og forvaltning av verneverdige kulturminner og
kulturmiljøer.
Det er i meldingen tatt inn en omtale av de
enkelte aktørene og deres roller og ansvar i kulturminneforvaltningen.
Departementet vil:
videreutvikle Riksantikvarens
rolle som direktorat
underbygge og støtte opp under fylkeskommunenes
rolle som regional kulturminnemyndighet gjennom blant annet å overføre
større ansvar etter kulturminneloven
støtte kommunene i deres rolle som lokal
forvalter av kulturminner
I samarbeid med Kunnskapsdepartementet
og Kulturdepartementet styrke kunnskapsperspektivet i forvaltningen
av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn ved å sette i gang
et arbeid med å vurdere endringer i ansvarsforskriften til kulturminneloven.
Hensikten er å få en mer helhetlig organisering av forvaltningen
av arkeologiske kulturminner, blant annet basert på funn som kommer
fram i NIBR rapport 2012:30
Kulturminnefondets hovedoppgave er å fordele tilskuddsmidler
til prosjekter som omfatter verneverdige kulturminner og kulturmiljøer
i privat eie. Kulturminnefondet er den viktigste offentlige finansieringskilden
for private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.
I 2010 var fondskapitalen 1,4 mrd. kroner, jf. Stortingets vedtak
ved behandling av St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner
i 2005.
Departementet viser til at fondet har vært en
viktig bidragsyter og aktør i verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet
(fra 2006 til 2010). Her bidro fondet med i alt 39,7 mill. kroner
i støtte til 200 tiltak innenfor elleve pilotprosjekter.
Departementet vil: