Forvaltningsplanen og tiltakene i denne omfatter i
hovedsak de åpne sjøområdene i norsk del av Nordsjøen – Skagerrak,
det vil si områdene utenfor grunnlinjen, i territorialfarvannet
og Norges økonomiske sone nord til 62° nord (ved Stad).
Regjeringen har med fremleggingen av denne forvaltningsplanen
for norsk del av Nordsjøen og Skagerrak etablert forvaltningsplaner
for alle norske havområder. Forvaltningsplanene er lagt fram gjennom
St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø
i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
og St.meld. nr. 37 (2008–2009) Helhetlig forvaltning av det marine
miljø i Norskehavet (forvaltningsplan). Den første oppdateringen
ble lagt fram i Meld. St. 10 (2010–2011) Oppdatering av forvaltningsplanen
for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
Forvaltningsplanene skal bidra til klarhet i
overordnede rammer, samordning og prioriteringer i forvaltningen
av havområdene. De bidrar til økt forutsigbarhet og styrket sameksistens
mellom næringene som er basert på bruk av havområdene og utnyttelse av
havområdenes ressurser. Forvaltningsplanene skal medvirke til felles
forståelse av forvaltningen av havområdet mellom næringsinteressene,
lokale, regionale og sentrale myndigheter, samt miljøvernorganisasjoner
og andre interessegrupper. Regjeringen vil videreføre, effektivisere
og videreutvikle systemet med forvaltningsplaner.
Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland
når det gjelder helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene.
Regjeringen vil derfor videreføre systemet med forvaltningsplaner.
De helhetlige rammene for petroleumsvirksomhet blir fastlagt i forvaltningsplanene
for hvert enkelt havområde.
Formålet med forvaltningsplanen her er å legge til
rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og
økosystemtjenester i Nordsjøen og Skagerrak og samtidig opprettholde
økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.
Gjennom tiltakene som presenteres i denne meldingen
vil regjeringen legge til rette for fortsatt verdiskaping gjennom
bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Nordsjøen
og Skagerrak og samtidig bidra til å forbedre miljøtilstanden og
redusere den samlede belastningen på økosystemene i havområdet.
I arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen og
Skagerrak er de samfunnsmessige vurderingene vektlagt i større grad
enn ved tidligere forvaltningsplaner. Dette vil bli videreutviklet
i de fremtidige oppdateringene av alle forvaltningsplanene.
Utredningsområdet for forvaltningsplanen omfatter
hele Nordsjøen – Skagerrak, inkludert kystområdene og de deler av
havområdet som ligger under andre lands jurisdiksjon. Selve forvaltningsplanen
og tiltakene i denne omfatter i hovedsak de åpne sjøområdene i norsk
del av Nordsjøen – Skagerrak, det vil si områdene utenfor grunnlinjen,
i territorialfarvannet og Norges økonomiske sone nord til 62° nord (ved
Stad). Forvaltningsplanen omfatter ikke det geografiske virkeområdet
til plan- og bygningsloven og vannforskriften (med unntak for overlapp
i området fra grunnlinjen og 1 nm utenfor grunnlinjen). Forvaltningsplanen
legger ikke rammer for aktiviteter som foregår i kystsonen, slik
som for eksempel fiskeoppdrett. Påvirkningen på miljøtilstanden
fra kystnære og landbaserte kilder kategoriseres derfor som en ytre
påvirkning i forvaltningsplanene.
Nordsjøen–Skagerrak er vårt mest intensivt utnyttede
havområde og et av verdens mest trafikkerte seilingsområder. Hoveddelen
av norsk produksjon av, og verdiskaping fra, olje- og gassproduksjonen foregår
i Nordsjøen.
Nordsjøen er et produktivt havområde. Det drives
et omfattende fiske, både fra kystfiskefartøy og havfiskefartøy,
og samtidig er særlig Skagerrak viktig for småskala fiskerier. Skagerrak
er vårt mest benyttede område for fritidsaktivitet knyttet til sjøen.
Et høyt aktivitetsnivå med flere kryssende interesser stiller store
krav til forvaltningen.
Nordsjøen og Skagerrak deles mellom åtte land. Havstrømmene
og de fremherskende vindretninger innebærer at forurensninger transporteres
fra de andre landene og inn i den norske delen av havområdet. Samarbeid
med de andre nordsjølandene og de tiltakene landene til sammen gjennomfører,
er avgjørende for å oppnå god miljøtilstand.
Siden 1970-tallet er det iverksatt en rekke
tiltak for å forbedre miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak,
særlig med hensyn til reduksjon i forurensningsbelastningen.
Regjeringen viser til at miljøtilstanden likevel fortsatt
er bekymringsfull og på mange områder utilfredsstillende. Havområdet
er i utgangspunktet rikt og produktivt, men har betydelige utfordringer
knyttet til ulike typer påvirkninger på miljøet. Nordsjøen og Skagerrak
har høyere konsentrasjoner av miljøgifter enn de andre norske havområdene
og det høyeste nivået av marint søppel i hele Nordøst-Atlanteren.
Vannkvaliteten i kyststrømmen er god, men overgjødsling og nedslamming
kan ha betydning for vannkvaliteten i kyst- og fjordområder. I tillegg
er flere sjøfuglbestander og enkelte fiskebestander i dårlig forfatning.
Klimaendringer og havforsuring gir nye utfordringer som gjør det
nødvendig å ha et langsiktig perspektiv i forvaltningen. Miljøsituasjonen
medfører behov for forbedring av miljøtilstanden, et mer robust
økosystem og et bedre grunnlag for fortsatt verdiskaping gjennom
bruk og høsting i havområdet.
Særlig verdifulle og sårbare områder er områder som
ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det
biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet,
også utenfor områdene selv.
I det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen
er 12 områder identifisert som særlig verdifulle områder. Av disse
ligger åtte områder langs kysten og fire områder i åpent hav i Nordsjøen.
Alle de identifiserte områdene er generelt sårbare, men sårbarheten
varierer etter hvilke påvirkninger de utsettes for og tidspunktet
dette skjer.
Det er i meldingen gitt en omtale av de særlig verdifulle
og sårbare områdene i Nordsjøen og Skagerrak, som er:
Området Bremanger
til Ytre Sula
Korsfjorden
Karmøyfeltet
Boknafjorden og Jærstrendene
Listastrendene
Siragrunnen
Transekt Skagerrak
Ytre Oslofjord
Skagerrak
Vikingbanken, tobisfelt og makrellfelt
Makrellfelt
I tillegg til de ovennevnte særlig verdifulle
områdene er kystsonen ut til 25 km fra grunnlinjen identifisert
som et generelt verdifullt område. Kystsonen har en variert og komplisert
topografi, stort mangfold av undersjøiske naturtyper og et rikt
plante- og dyreliv. Området er viktig for sjøfugl, og har forekomster av
sjøpattedyr (sel og hval). Blant viktige miljøverdier er også selve
kystlinjen med strandhabitater. Miljøverdiene i kystsonen kan være
sårbare for oljeforurensning, forsøpling, bifangst og økning i fritidsaktiviteter.
Departementet viser til at det fortsatt er nødvendig
å styrke kunnskapen om hvordan økosystemene og miljøtilstanden i
Nordsjøen og Skagerrak påvirkes av klimaendringer, gradvis forsuring
og menneskelige aktiviteter, og om konsekvensene av dette. Kunnskapsbehovene
knytter seg til både kartlegging, overvåking og forskning.
For å kunne vurdere sannsynligheten for og konsekvenser
av drastiske endringer i økosystemene (økologisk regimeskifte) er
det behov for mer kunnskap omkring økosystemenes motstandsdyktighet mot
klimaendringer, havforsuring og forurensninger.
Det observeres stadig flere nye miljøgifter
som vi ikke kjenner effekten av, og kartlegging av nye miljøgifter
og utvikling av nye metoder for tidlig å oppdage de potensielt verste
miljøgiftene er viktig. For både gamle og nye miljøgifter er det
behov for mer kunnskap om effekter av langtidseksponering og samvirkende
effekter som kan oppstå når organismer eksponeres for en blanding
av miljøgifter.
Det er behov for mer data på miljøgifter i de
åpne havområdene, og det er få undersøkelser som sier noe om miljøgiftsbelastningen
hos marine organismer.
Det er videre behov for teknologi- og kunnskapsutvikling
for å forhindre eller redusere menneskeskapt påvirkning, og det
er behov for kunnskap om økosystemtjenester som ikke er knyttet
til en bestemt næring eller marked.
De viktigste næringsaktivitetene i havområdet
er i dag fiskerier, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet og reiseliv.
Mulig fremtidig havenergi, marin bioprospektering og mineralleting
på havbunnen samt de marine økosystemtjenestenes betydning for verdiskaping
og samfunn, er også omtalt i meldingen.
Miljørisiko kan vurderes ved å se på sannsynligheten
for utslipp, influensområdet for et utslipp, forekomsten av miljøverdier
og deres sårbarhet, samt om eventuelle utslipp vil kunne medføre
konsekvenser for disse miljøverdiene. Foruten sannsynligheten for at
et utslipp skal inntreffe, er utslippets størrelse, varighet og
plassering i forhold til miljøverdier som er sårbare for akutt forurensning
av stor betydning for miljørisikoen. Miljørisikoen vil dessuten
ofte variere gjennom året ettersom de sårbare miljøverdiene kan flytte
på seg eller har en årssyklus hvor sårbarheten varierer.
En analyse av sannsynlighet for akutt forurensning
fra skipstrafikk i forvaltningsplanområdet viser at utslippsfrekvensen
er høyere i de kystnære sonene, og høyest i sonen som dekker Vestlandskysten
omtrent fra Stavanger til Sognefjorden.
Det er et høyt aktivitetsnivå i Nordsjøen sammenlignet
med andre havområder på norsk sokkel. Oversikt over historiske akutte
utslipp i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, sammenstilt med
ulike aktivitetsindikatorer, viser imidlertid at det ikke er en
direkte lineær sammenheng mellom aktivitetsnivå og antall akutte
utslipp eller størrelse på akutte utslipp.
Petroleumsvirksomheten i Nordsjøen befinner seg
i all hovedsak langt fra kysten, og sannsynligheten for oljepåslag
i flere av de kystnære særlig verdifulle og sårbare områdene er
liten. Kysten er generelt sårbar for påslag av olje fra blant annet
skipsfart og petroleumssektoren.
Næringsaktivitetene i og i tilknytning til Nordsjøen
og Skagerrak kan påvirke økosystemene, og en rekke tiltak har vært
iverksatt for å redusere påvirkningene og belastningen på miljøet.
Alle deler av økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak
påvirkes av en eller flere menneskelige aktiviteter. I meldingen
er det presentert sektoranalyser som er gjennomført i arbeidet med
forvaltningsplanen. Disse analysene indikerer at de fleste av påvirkningene
har små miljøkonsekvenser, mens et fåtall av påvirkningene har store
miljøkonsekvenser. Langsiktige trender viser at Nordsjøen og Skagerrak
har endret seg over tid. Noen av endringene kan kobles til direkte
effekter av menneskelig aktivitet, mens andre endringer er et resultat
av komplekse sammenhenger. For mange av de påvirkningene hvor årsak
og virkning er godt kjent, er det gjennomført tiltak som bidrar
til å redusere belastningen.
Den samlede belastningen er vurdert som størst på
enkelte fiskebestander og sjøfuglarter. Truede arter og naturtyper,
og bestander som har negativ utvikling, er ekstra sårbare for økning
i menneskelig påvirkning.
Den samlede belastningen er vurdert som størst på
enkelte fiskebestander og sjøfuglarter. Truede arter og naturtyper,
og bestander som har negativ utvikling, er ekstra sårbare for økning
i menneskelig påvirkning. Habitatfragmentering og ødeleggelse av
arters levested regnes i dag som en alvorlig trussel mot biologisk
mangfold, også i havområdene.
Selv om de enkelte kildene hver for seg utgjør
en liten belastning, er de sammen med påvirkningene fra andre land
i Nordsjøen og aktivitet på land samlet store nok til å gi de miljøutfordringene
vi ser i havområdet i dag. Miljøkonsekvenser som følge av uhellshendelser
vil komme i tillegg til konsekvenser ved den daglige belastningen
av regulære utslipp og aktiviteter. Dersom det skulle forekomme
større utslipp av olje, kan de største konsekvensene forventes for
sjøfugl og kystøkosystemer.
De påvirkningene som det er vanskeligst å gjøre noe
med er de som henger sammen med økte mengder klimagasser i atmosfæren,
som igjen fører til temperaturøkning, økte CO2-mengder
i havet og forsuring. For mange av de øvrige påvirkningene er det mulig
å bevege seg i en retning som vil gi god miljøtilstand på sikt.
Regjeringen fastsetter i denne meldingen et
sett med mål for forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak. Målene
skal reflektere relevante nasjonale (og internasjonale) mål for
miljø og verdiskaping. De tar samtidig utgangspunkt i formålet med
forvaltningsplanen, og skal gi en tydelig retning på arbeidet med å
forbedre miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak som grunnlag for
bevaring og bærekraftig bruk av havområdet, og for verdiskaping
og sameksistens mellom næringer. Målene gjelder for all aktivitet
i forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak.
Miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak er
bedret over de siste tiårene, men er fortsatt bekymringsfull og
på mange områder utilfredsstillende. Havområdet er i utgangspunktet
rikt og produktivt, men har betydelige utfordringer knyttet til
ulike typer påvirkninger på miljøet. Regjeringen vil arbeide for
å forbedre miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak for å ivareta
naturmangfoldet og for å sikre økosystemtjenester som grunnlag for
høsting.
Det er et nasjonalt mål at de marine økosystemenes
struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold skal opprettholdes
eller gjenopprettes og danne grunnlag for verdiskaping gjennom bærekraftig
bruk av ressurser og økosystemtjenester. Dette innebærer at man
aksepterer at virksomhet i havområdet har et «fotavtrykk» og at
også marine områder er påvirket, men at aktivitet samtidig skal
utøves slik at påvirkningen ikke medfører vesentlig forringelse
av miljøet eller grunnlaget for økosystemtjenestene. Hensikten er
altså ikke å opprette en «naturtilstand», men en tilstand der økosystemene
kan fungere normalt og være robuste og produktive.
De fleste av påvirkningene i Nordsjøen og Skagerrak
kan håndteres gjennom bruk av nasjonale virkemidler, mens for andre
er man avhengig av internasjonalt samarbeid slik som for langtransportert
forurensning, klimaendringer, havforsuring og forvaltning av fiskebestander.
Med en målrettet innsats ønsker regjeringen å sikre at den samlede
belastningen på Nordsjøen og Skagerrak dempes og ikke er større enn
at miljøtilstanden og grunnlaget for bærekraftig bruk kan utvikle
seg i en positiv retning.
For miljø og økosystem i Nordsjøen og Skagerrak
har regjeringen satt målene for tilstand og bærekraftig bruk innen
2020:
Havområdene i Nordsjøen
og Skagerrak skal forvaltes slik at mangfoldet av økosystemer, naturtyper,
arter og gener bevares, og slik at økosystemenes produktivitet opprettholdes
og forbedres. Menneskelig aktivitet skal ikke skade økosystemenes
funksjon, struktur, produktivitet eller naturmangfold.
Naturlig forekommende
arter skal finnes i levedyktige bestander som sikrer reproduksjon
og langsiktig overlevelse.
Arter som er viktige for økosystemenes
funksjon, struktur og produktivitet, skal forvaltes slik at de kan
ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet.
Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal
opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Utilsiktet
negativ påvirkning på slike arter som følge av virksomhet i Nordsjøen
og Skagerrak skal unngås.
Opprettelse av marine beskyttede og vernede områder
i norske kyst- og havområder skal bidra til et internasjonalt representativt
nettverk av marine beskyttede og vernede områder.
Levende marine ressurser
skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming,
og basert på beste tilgjengelige kunnskap.
Høsting skal ikke ha vesentlige negative
påvirkninger på andre deler av det marine økosystemet eller økosystemets
struktur.
Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl skal
reduseres til et lavest mulig nivå.
Høsting av levende marine ressurser skal
foregå med best tilgjengelige teknikker innenfor de ulike redskapstypene
for å minimere uønskede virkninger på andre deler av økosystemet
som sjøpattedyr, sjøfugl og havbunn.
For verdiskaping i Nordsjøen og Skagerrak er
regjeringens mål at:
Forvaltningen av
Nordsjøen og Skagerrak skal legge til rette for bærekraftig bruk
av områdene og ressursene.
Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak
skal legge til rette for næringsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk
lønnsom og som i størst mulig grad bidrar til verdiskaping og sysselsetting
i regionen.
Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak
skal sikre at aktivitetene i området ikke truer naturgrunnlaget
og dermed sikre mulighetene for fortsatt verdiskaping i fremtiden.
Virksomhet innenfor planområdet skal forvaltes i
sammenheng, slik at ulike næringer kan sameksistere, og slik at
den samlede virksomheten tilpasses hensynet til miljøet.
Høsting av levende
marine ressurser skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og
næringsutvikling til beste for det norske samfunnet.
Det skal legges til rette for høstingsaktivitet
og ressursutnyttelse som gir høy langsiktig avkastning innenfor
bærekraftige rammer.
Nordsjøen og Skagerrak skal være en kilde
til trygg sjømat.
Petroleumsvirksomheten
skal bidra til fortsatt verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling
til beste for det norske samfunn.
Det skal legges til rette for lønnsom produksjon av
olje og gass i området innenfor rammer og krav til helse, miljø
og sikkerhet som er tilpasset hensynet til økosystemene og annen
virksomhet.
Departementet viser til at et rent hav er en
viktig forutsetning for å oppnå en god miljøtilstand og å kunne
høste av et økosystem som gir trygg sjømat.
Regjeringens mål for tilstand og reduksjon av forurensning
i Nordsjøen og Skagerrak er:
Bruken av marine
økosystemer som karbonlagre skal ta hensyn til opprettholdelse av
naturmangfold og økosystemenes naturlige funksjoner.
De samlede menneskeskapte belastningene
på naturtyper og arter (f.eks. korallrev) som er påvirket av klimaendringer
eller havforsuring skal minimeres, slik at deres funksjoner i størst
mulig grad opprettholdes.
Konsentrasjonen av
helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer i miljøet
skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer,
og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Utslipp og tilførsler
av helse- og miljøfarlige kjemikalier eller radioaktive stoffer
fra virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal ikke bidra til overskridelser
av disse nivåene.
Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør
en alvorlig trussel mot miljøet i de norske havområdene skal kontinuerlig
reduseres med mål om å stanse utslippene innen 2020.
Utslipp og tilførsler av forurensende stoffer
til Nordsjøen og Skagerrak skal ikke føre til helseskader eller
skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse.
Operasjonelle utslipp fra virksomhet i
området skal ikke medføre skade på miljøet, eller bidra til økninger
i bakgrunnsnivåene av olje eller andre miljøfarlige stoffer over
tid.
Virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal
primært ikke bidra til forhøyede nivåer av forurensende stoffer
i sjømat.
Aktiviteter med støynivå som kan påvirke
arters adferd skal begrenses for å unngå bestandsforflytning eller
andre virkninger som kan medføre negative effekter på det marine
økosystemet.
Risikoen for skade
på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal
holdes på et lavt nivå, og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert.
Sjøsikkerhetstiltak og oljevernberedskap
skal utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til
fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene.
Som en del av det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen
er det utarbeidet et forslag til et sett med indikatorer for samordnet
overvåking av økosystemets tilstand i Nordsjøen og Skagerrak. Forslaget
til indikatorer er relatert til nasjonale og internasjonale miljømål,
og omfatter indikatorer for tilstand, men også for påvirkning og
effekter av påvirkning. Dette skal danne grunnlag for overvåkingsgruppens
videre arbeid med etablering av et samordnet overvåkingssystem for
forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Vurdering av måloppnåelse
vil gjøres blant annet med utgangspunkt i resultater fra overvåkingen.
Departementet viser til at forvaltningsplanen
skal være et viktig verktøy for å sikre at havområdet Nordsjøen
og Skagerrak fortsatt skal bidra til langsiktig velstand. Forvaltningsplanene
skal bidra til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer
i forvaltningen av havområdene.
Det legges opp til at forvaltningsplanene skal være
rullerende og oppdateres jevnlig. Regjeringen har besluttet å oppdatere
forvaltningsplanen og de arealbaserte rammene for petroleumsvirksomhet
i Norskehavet for første gang senest i 2014. Videre tas det sikte
på å revidere hele denne forvaltningsplanen i 2025 for perioden
frem mot 2040. Forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten ble lagt
frem i 2006 og oppdatert i 2011. Forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten
skal oppdateres i løpet av neste stortingsperiode. Ut fra et samlet
behov, vil det i god tid startes en prosess med sikte på å revidere
den planen i 2020 for perioden fram mot 2040.
Regjeringen vil videreføre arbeidet med en helhetlig
og økosystembasert forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak. Ut fra
et samlet behov, vil det i god tid startes en prosess med sikte
på å revidere hele planen i 2030 for perioden frem mot 2050.
Regjeringen vil:
Videreføre systemet
med forvaltningsplaner. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomhet blir
fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde.
Legge opp til at forvaltningsplanene skal
være rullerende og oppdateres jevnlig.
Oppdatere forvaltningsplanen og de arealbaserte rammene
for petroleumsvirksomhet i Norskehavet for første gang senest i
2014. Videre tas det sikte på å revidere hele denne forvaltningsplanen i
2025 for perioden frem mot 2040.
Oppdatere forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten
i løpet av neste stortingsperiode. Ut fra et samlet behov, vil det
i god tid startes en prosess med sikte på å revidere den planen
i 2020 for perioden fram mot 2040.
Videreføre arbeidet med en helhetlig og
økosystembasert forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak. Ut fra et
samlet behov, vil det i god tid startes en prosess med sikte på
å revidere hele planen i 2030 for perioden frem mot 2050.
Utvikle et arealverktøy for fremstilling
og sammenstilling av kartbaserte data for oppdatering av forvaltningsplanene
og formidling av disse, i et nært samarbeid mellom Faglig forum
og BarentsWatch, og som skal gjøres tilgjengelig gjennom BarentsWatch.
De helhetlige rammene for petroleumsvirksomheten
vil bli fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde.
Forvaltningsplanene for havområdene avklarer hvor
i åpnede områder det kan være petroleumsaktivitet og hvor det ikke
kan være aktivitet innenfor en gitt tidsperiode. Rammene for virksomhet
i åpnede områder kan omfatte miljø- og fiskerivilkår, areal- og boretidsbegrensninger
og gjelder for nye utvinningstillatelser uavhengig om de tildeles
gjennom nummererte konsesjonsrunder eller ordningen med tildeling i
forhåndsdefinerte områder (TFO).
Følgende rammer for petroleumsvirksomheten i Nordsjøen
skal gjelde frem til oppdateringen av forvaltningsplanen for Nordsjøen
og Skagerrak:
Regjeringen vil:
I et belte på 25
km fra grunnlinjen skal rettighetshaver sikre reell kapasitet innen
kystnær beredskap og strandrensing, uten at den er basert på kommunale
og statlige beredskapsressurser.
HMS-regelverkets risikotilnærming innebærer
at det vil kunne stilles mer omfattende beredskapstiltak i kystnære
områder.
Leteboring på og
i en sone rundt tobisfeltene skal gjennomføres slik at gyting i
minst mulig grad blir forstyrret og uten utslipp av borekaks slik
at kvaliteten på tobisfeltene ikke forringes gjennom nedslamming
fra boreaktivitet.
I forbindelse med mulige feltutbygginger
i området skal det brukes løsninger som i minst mulig grad endrer
bunnforholdene i tobisfeltene.
Øvrige fiskerivilkår videreføres.
I forbindelse med
nummererte konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder
(TFO), vil myndighetene ta hensyn til all tilgjengelig ny kunnskap
om virkningene av produsert vann, borekaks og andre konsekvenser
for miljøet og de levende marine ressursene.
I havvind-rapporten fra 2010 ble det identifisert seks
områder i Nordsjøen som er aktuelle for vindkraftutbygging til havs.
Rapporten er fulgt opp av en strategisk konsekvensutredning, som
anbefaler å prioritere åpning av fire av disse områdene. Det gjelder Frøyagrunnene,
Utsira Nord, Sørlige Nordsjø I og Sørlige Nordsjø II. Sørlige Nordsjø
I og II er gjensidig utelukkende. Den strategiske konsekvensutredningen
hadde høringsfrist i april 2013.
Det vises til at det ved utvelgelsen av områder
for havvind er tatt hensyn til virkninger for naturmiljøet. I den
strategiske konsekvensutredningen er det derfor gjort utredninger
for sjøfugl, fisk, sjøpattedyr og bunnsamfunn. I tillegg vil ulike
nærings- og samfunnsinteresser påvirkes av kraftproduksjon til havs. Det
er utredet hvordan utbygging vil påvirke petroleumsinteresser, skipstrafikk,
fiskeriinteresser, landskap og friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø
samt reiseliv.
Regjeringen vil:
Departementet viser til at klimaendring og havforsuring
forventes å medføre store endringer i marine økosystemers oppbygging
og funksjon, men vi har lite kunnskap om konsekvensene av slike
endringer.
Regjeringen vil:
Styrke kunnskapen
om effekter av klimaendringer og havforsuring, inkludert økt havtemperatur og
spredning av fremmede organismer (arter eller bestander som ikke
forekommer naturlig i Nordsjøen og Skagerrak), og hvordan havforsuring
virker sammen med andre påvirkninger som klimaendringer, forurensning
og annen menneskelig aktivitet i området.
Sikre et mer robust økosystem for å møte
klimaendringer og havforsuring.
Styrke kunnskapen om karbonopptak i marine vegetasjonstyper.
I Nordsjøen og Skagerrak er miljøtilstanden
vurdert som bekymringsfull på flere områder. Regjeringen ser derfor
behov for å gjennomføre nye tiltak som kan føre til forbedring av
miljøtilstanden, et mer robust økosystem og et bedre grunnlag for
fortsatt verdiskaping gjennom bærekraftig bruk og høsting i havområdet.
Bruk og utslipp av miljøgifter er en alvorlig
og langsiktig trussel mot havmiljøet. På tross av omfattende tiltak
og langvarig internasjonalt samarbeid er det fremdeles betydelige
tilførsler av miljøgifter til havområdet. Nivåene av noen av miljøgiftene
er så høye at det er grunn til bekymring, både for sjømattrygghet
og organismer som lever i Nordsjøen og Skagerrak. Fortsatt streng
regulering og kontinuerlig reduksjon i bruk og utslipp av prioriterte
miljøgifter er nødvendig for å nå målet om å stanse utslipp av miljøgifter
innen 2020.
Det vises til at hele indre kyst i Skagerrak
er identifisert som et problemområde for overgjødsling. Eutrofitilstanden
ved ytre kyst og i åpne havområder er vurdert som meget god. Økende
sjøtemperatur i kombinasjon med økte tilførsler av næringssalter
og nedslamming er sannsynlige årsaker til at sukkertare har forsvunnet
fra store deler av Skagerrakkysten.
Regjeringen vil:
Følge opp relevante
tiltak i vannforvaltningsplanene etter vannforskriften for å redusere
miljøproblemer som følger av belastning på kyst- og havmiljøet fra
nasjonale utslipp av miljøgifter, næringssalter og partikler.
Videreføre opprydningen av forurensede
sedimenter i fjorder og havner.
Videreføre screeningundersøkelser av nye
miljøgifter og utarbeide nye metoder for lettere å oppdage de potensielt
farligste miljøgiftene.
Øke kunnskapen om den samlede belastningen fra
miljøgifter, inkludert radioaktive stoffer, i havområdet.
Styrke arbeidet for et strengere internasjonalt
regelverk for miljøgifter i produkter.
Arbeide for internasjonal regulering av
nye miljøfarlige stoffer, bl.a. gjennom Stockholm-konvensjonen.
Norge skal ha en god beredskap mot akutt forurensning
som er tilpasset risikoen for utslipp, og en beredskap som beskytter
og bidrar til et rent, rikt og produktivt hav.
Beredskap mot akutt forurensning utvikles kontinuerlig,
blant annet i lys av erfaring fra hendelser og gjennomførte statlige
aksjoner. Effektiv beredskap er avhengig av at det foreligger tilstrekkelig
beredskapsressurser for bruk i aksjoner. For kyst- og strandsoneberedskap
er det videre viktig med tilgjengelig beredskapsmateriell og trenet
personell.
Regjeringen vil:
Bygge fem nye multifunksjonsfartøy
med moderne utstyr for oljeopptak, i tillegg til OV «Utvær» som
ble satt i drift høsten 2012.
Løpende vurdere gjennomføring av Kystverkets miljørisiko-
og beredskapsanalyse.
Styrke kommunenes evne til å bistå under
statlige oljevernaksjoner.
Sikre et effektivt statlig aksjonsapparat
gjennom øvelser, trening og bedre samordning.
Bidra til forsknings- og utviklingsaktivitet
innen oljevern.
Det vises til at det nedlegges stor innsats
av frivillige organisasjoner, velforeninger, skoleklasser og enkeltpersoner
med å rydde opp søppel på strender og i skjærgården. Fra statlige
og kommunale myndigheters side er det viktig å sørge for et mest
mulig hensiktsmessig regelverk og å legge til rette for fortsatt
frivillig innsats på dette området.
Regjeringen vil:
Støtte opp om frivillige
opprydningstiltak, holdningsskapende arbeid og lokalt engasjement
i arbeidet mot marint søppel blant annet ved å bidra til videreføring
av den årlige Strandryddedagen i regi av Hold Norge Rent.
Sikre det juridiske grunnlaget slik at
fiskefartøy og andre fartøy ikke påføres særskilte kostnader ved
innlevering av oppsamlet søppel fra havet.
Vurdere endring i regelverket slik at kommunene gis
adgang til å finansiere opprydding av marint søppel og forebygging
av forsøpling på utvalgte offentlige steder gjennom de kommunale
renovasjonsgebyrene.
Videreføre ordningen med opprydning av
tapte fiskegarn og annet utstyr fra fiskeflåten.
Utrede ordninger for at fritidsfartøy ikke
dumpes ulovlig i sjøområder eller hensettes langs kysten.
Opprettholde overvåking av referansestrender som
ryddes og overvåkes etter OSPARs metodikk for registrering av strandforsøpling.
Styrke det internasjonale samarbeidet,
blant annet gjennom å være pådriver for utvikling av en strategiplan
for reduksjon av marin forsøpling i OSPAR.
Nordsjøen og Skagerrak er tradisjonelt viktige fiskeområder.
Det er behov for å bygge opp noen av fiskebestandene,
og samtidig sørge for at bestander som er i god forfatning holder
seg på et bærekraftig nivå. Samtidig ønsker regjeringen å bygge
opp en mer systematisk kunnskap om bunnhabitater og påvirkning fra
fiskeriene, og dempe påvirkningen på havbunn og bunnorganismer.
Regjeringen vil:
Videreføre arbeidet
med en økosystembasert forvaltning av de levende marine ressursene.
Videreutvikle forvaltningen av tobis for
å bygge opp og sikre bærekraftige gytebestander på alle historisk
viktige tobisområder.
Fortsette oppbygging av fiskebestander
hvor bestandssituasjonen er svak, spesielt nordsjøtorsk.
Legge til rette for forskning og utvikling
av selektive og mer skånsomme fiskeredskaper.
Ivareta norske fiskeriinteresser i Nordsjøen
og Skagerrak ved kontinuerlig å effektivisere norsk fiskerikontroll
på havet.
Kontinuerlig effektivisere kontroll ved
landing og omsetning av fisk fra forvaltningsplanområdet.
Videreføre systemet med stenging og åpning
av fiskefelt for å beskytte ungfisk.
Videreutvikle den systematiske fiskeriovervåkingen.
Fortsette det langsiktige arbeidet med
kartlegging av bruskfisk som haier og skater i Nordsjøen.
Evaluere resultatene av nytt områdebasert
forvaltningssystem for tobisfiske som ledd i de årlige fiskerireguleringene.
Bidra internasjonalt til å sikre at den
samlede høstingen av ressursene i Nordsjøen blir bærekraftig.
Følge opp den nye avtalen med EU om utkastforbud
i Skagerrak i nær kontakt med EU
Generelt styrke samarbeidet med EU for
å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene i Nordsjøen og
Skagerrak. I dette ligger en spesiell oppmerksomhet på å redusere/eliminere
utkast av fisk og videreutvikling av forvaltningsstrategier innen
fiskerisektoren i tråd med føre-var-prinsippet.
Departementet viser til at mange av de norske sjøfuglbestandene
har vært i kraftig tilbakegang over lang tid. Det er etablert en
arbeidsgruppe med sjøfugleksperter og havforskere under sjøfuglprogrammet SEAPOP
som skal utrede sammenhengene mellom nedgangen i mange av sjøfuglbestandene
og tilgangen på næring, og foreslå eventuelle tiltak for å bedre næringstilgangen
for sjøfugl.
Regjeringen vil:
Videreføre sjøfuglprogrammet
SEAPOP i alle norske havområder.
Videreutvikle en systematisk overvåking
av de viktigste sjøfuglbestandene.
Videreutvikle kunnskapen om sammenhenger mellom
nedgangen i mange av sjøfuglbestandene og tilgangen på næring og
identifisere mulige tiltak for å bedre næringstilgangen for sjøfugl.
Styrke innsatsen for å redusere bestanden
av mink i strandsone og skjærgård.
Videreføre kartlegging av omfanget av bifangst av
sjøfugl i fiskeriene, samt kartlegge teknikker og teknologiske løsninger
for å redusere bifangst av sjøfugl i fiskeriene og omfanget av bruken
av disse.
Vurdere særlige krav knyttet til redskap
og fangstmetoder i fiskerier eller områder hvor bifangst av sjøfugl
er et problem.
Departementet viser til at Ytre Hvaler nasjonalpark
ble opprettet i 2009 og omfatter 354 km2,
hvorav 14 km2 er landareal og resten omfatter
hav- og sjøbunn. Nasjonalparken er opprettet for å bevare en rik marin
natur, for naturens egen skyld, men ikke minst også for å sikre
friluftsliv og naturopplevelser for befolkningen og kommende generasjoner.
Ytre Hvaler er vår første «blå nasjonalpark». Flere verneområder langs
kysten omfatter også tilknyttede sjøarealer, men det er så langt
ikke opprettet noen egne marine verneområder.
Arbeidet med marin verneplan vil bli videreført. Det
vises til forslag om etablering av tre marine verneområder etter
naturmangfoldloven § 39 – Saltstraumen i Nordland, Tautraryggen
i Nord-Trøndelag og Framvaren i Vest-Agder – som hadde høringsfrist i
april 2013.
Regjeringen vil:
Videreføre arbeidet
med marin verneplan.
I 2013 ta sikte på å opprette inntil tre
marine verneområder etter naturmangfoldloven.
Delta aktivt i internasjonalt samarbeid
(FNs generalforsamling, CBD, OSPAR mv.) knyttet til identifisering
av viktige marine områder og eventuelt vern eller beskyttelse av
disse områdene.
Regjeringen vil videreføre oppbygging av kunnskap
om miljøforhold, verdiskaping og næringsaktivitet i Nordsjøen og
Skagerrak frem mot oppdateringen av forvaltningsplanen. Et viktig
element vil være å klargjøre hva som ligger i en god miljøstand
for Nordsjøen og Skagerrak og å videreutvikle indikatorer som grunnlag
for å etablere et samordnet overvåkingssystem. Som i øvrige havområder
vil et samordnet overvåkingssystem for forvaltningsplanen for Nordsjøen–Skagerrak
være viktig for å følge miljøtilstanden og for vurdering av måloppnåelse.
Systematisk kartlegging av havbunnen gjennom MAREANO-programmet
vil være viktig.
Regjeringen vil:
Videreutvikle indikatorer
for vurdering av miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak og etablere et
samordnet overvåkingssystem for miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak.
På bakgrunn av overvåkingen identifisere:
hvilke øvrige
miljøutfordringer det er viktig å håndtere i årene fremover,
nasjonale og internasjonale tiltak som
kan bidra til å oppnå god miljøtilstand,
hva slags kostnader og nytte som er knyttet
til ulike tiltak.
Vurdere iverksetting av pilotprosjekter
for å skaffe erfaringsbasert kunnskap som grunnlag for bedre forvaltning
og forbedring av miljøtilstanden, samt hvilke økonomiske verdier
og potensial en bedre miljøtilstand kan utløse.
Videreføre MAREANO-programmet for kartlegging
av havbunn i norske havområder.
En sammenslåing til ett felles faglig forum
for alle de norske havområdene skal ledes av Miljødirektoratet som
også vil ivareta sekretariatsfunksjonen. Faglig forum skal bestå
av direktorater og rådgivende institusjoner under de berørte departementene.
Regjeringen vil:
Etablere et felles
faglig forum for helhetlig forvaltning av norske havområder.
Videreføre overvåkingsgruppen.
Videreføre og styrke samarbeidet innenfor
eksisterende internasjonale fora for å oppnå og sikre en god miljøtilstand
i Nordsjøen og Skagerrak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel
og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at formålet med forvaltningsplanen
er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av
ressurser og økosystemtjenester i Nordsjøen og Skagerrak, og samtidig
opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.
Forvaltningsplanen og tiltakene i denne omfatter i hovedsak de åpne
sjøområdene i norsk del av Nordsjøen–Skagerrak, det vil si områdene
utenfor grunnlinjen, i territorialfarvannet og Norges økonomiske
sone nord til 62grader nord ved Stad. Komiteen understreker
at forvaltningen av disse havområdene skal være basert på best tilgjengelig
kunnskap, og at forvaltningen skal styrkes videre gjennom systematisk
kunnskapsoppbygging om økosystemene.
Komiteen viser til at med fremleggelsen
av denne forvaltningsplanen, har samtlige av våre havområder blitt
omfattet av forvaltningsplaner i tråd med de føringer som ble lagt
da regjeringen Bondevik II i 2002 la frem verdens første samlede
havmiljømelding, St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav.
Komiteen viser til at Nordsjøen
og Skagerrak er vårt mest intensivt utnyttede havområde og et av verdens
mest trafikkerte seilingsområder. I 2010 stod Nordsjøen for om lag
2/3 av petroleumsproduksjonen på norsk sokkel samtidig som både
Nordsjøen og Skagerrak har stor fiskeriaktivitet med om lag 25 pst. av
nasjonal fangstverdi. Komiteen viser videre til at
kystlinjen ved Nordsjøen og Skagerrak har befolkningstette områder
som i tillegg til reiselivsnæringen benytter havområdene til friluftsliv
og rekreasjon. Skagerrak er landets mest benyttede område for fritidsaktiviteter
knyttet til sjøen.
Komiteen har merket seg det omfattende
og verdifulle arbeidet som blant annet friluftsrådene og Skjærgårdstjenesten
gjør med å sikre, tilrettelegge og forvalte de over tusen sikrede
friluftsområdene i dette området, og at de bidrar til utøvelse av
oppsynsoppgaver og rydding av søppel i naturvernområder.
Komiteen har også merket seg
det verdifulle arbeidet Skjærgårdstjenesten ved Bergen og Omland Friluftsråd
og Skjærgårdstjenesten i Oslofjorden gjorde ved opprydding av utslippene
etter skipsforlisene til henholdsvis «Server» og «Full City». Komiteen peker
på at Skjærgårdstjenesten har med sine båter og mannskap vist seg
å være effektiv ved oljeutslipp i skjærgården.
Komiteen vil videre påpeke at
Nordsjøen og Skagerrak deles mellom åtte land, nemlig Norge, Sverige,
Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia,
og at dette medfører ekstra store krav til internasjonalt samarbeid
om forvaltningen av disse havområdene. Komiteen vil understreke
betydningen av at havområder med denne type aktivitetsnivå med flere
kryssende interesser, stiller store krav til forvaltningen av disse
områdene.
Komiteen har merket seg at miljøtilstanden
i Nordsjøen og Skagerrak var tidligere betydelig dårligere enn den
er i dag, blant annet som følge av at havområdene ble benyttet som
dumpeplass for avfall.
Komiteen vil understreke betydningen
av det internasjonale miljøsamarbeidet rundt Nordsjøen og Skagerrak,
og at miljøtilstanden viser at denne type samarbeid gir resultater. Komiteen vil
imidlertid påpeke at havområdene fremdeles har miljøutfordringer.
Blant annet har Nordsjøen og Skagerrak høyere konsentrasjon av
miljøgifter enn øvrige norske havområder og det høyeste nivået av
marint søppel i hele Nordøst-Atlanteren.
Komiteen viser til at langtransportert
forurensing via luft og havstrømmer er den viktigste kilden til
miljøgifter i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak. Videre viser komiteen til
at vannkvaliteten i kyststrømmen betegnes som god, men at overgjødsling og
nedslamming kan ha betydning for vannkvaliteten i kyst- og fjordområder.
Flere sjøfugl-bestander og enkelte fiskebestander er
også i dårlig forfatning. Komiteen vil understreke
betydningen av en god og kunnskapsbasert fiskeriforvaltning og viser
til at det i 2013 er forventet at gytebestanden av for eksempel
torsk i Nordsjøen passerer kritisk nivå for første gang siden 1990-tallet. Dette
understreker betydningen av kunnskapsbasert forvaltning, samarbeid
med andre land og arbeidet gjennom Det internasjonale rådet for
havforskning (ICES) som hvert år kommer med oppdaterte råd for de
ulike fiskebestandene.
Komiteen viser til at det defineres
12 områder som særlig verdifulle i forvaltningsplanen. 8 av disse områdene
ligger ved kysten og 4 i åpent hav. Alle disse områdene karakteriseres
som generelt sårbare. Komiteen er enig i at særlig
verdifulle og sårbare områder ikke gir direkte virkninger i form
av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten
av å vise særlig aktsomhet i disse områdene. Komiteen viser
til at dette gjelder området Bremanger til Ytre Sula, Korsfjorden,
Karmøyfeltet, Boknafjorden og Jærstrendene, Listastrendene, Siragrunnen,
Transekt Skagerrak, Ytre Oslofjord, Skagerrak, Vikingbanken, Tobisfelt
sør, gyteområdet for makrell og det generelt sårbare området kystsonen
ut til 25 km fra grunnlinjen.
Komiteen viser til at Norge som
en betydelig havnasjon henter store verdier fra havområdene våre. I
Nordsjøen og Skagerrak er utnyttelsesgraden høy både når det gjelder
petroleumsaktivitet, fiskeri og skipsfart. Videre er disse områdene
aktuelle for utnyttelse av havenergi.
Komiteen vil understreke betydningen
av god ressursforvaltning, ikke minst når det gjelder å ivareta
fiskeriene i området. Nordsjøen og Skagerrak har på grunn av sin
beliggenhet mellom mange land vært utsatt for historisk overbeskatning,
og dette har medført at dagens fangstmengder ligger lavere enn i
tidligere tider. Kystfisket på Sør- og Østlandet har utfordringer
med lønnsomhet på grunn av negativ utvikling av en del bestander
som torsk, pigghå og ål. Komiteen viser til at Norge
deler det meste av sine fiskeriressurser med andre land, noe som
gjør internasjonalt samarbeid helt nødvendig. I Nordsjøen og Skagerrak
er EU den sentrale samarbeidspartneren for Norge. Komiteen vil
blant annet understreke betydningen av at det fra 2013 er innført
utkastforbud i EU for Skagerrak.
Komiteen vil understreke betydningen
av god sameksistens mellom petroleumsnæringen og fiskerinæringen.
Frem til utgangen av 2011 har Nordsjøen stått for 85 pst. av Norges
totalproduksjon av olje og gass. Videre er det forventet at Nordsjøen
har 56 pst. av de gjenværende ressursene på norsk sokkel. Komiteen viser
til at innsamling av seismikk har vært en kilde til interessekonflikt
mellom petroleums- og fiskerinæringen.
Komiteen merker seg at myndighetene
har utviklet et regelverk som skal skape forutsigbarhet og klare
rammer for begge næringene, og at dette blant annet omfatter krav
om kurs for fiskerikyndig person tilknyttet seismisk datainnsamling. Komiteen vil understreke
betydningen av god dialog, gjensidig respekt, kunnskapsbasert forvaltning
og gode rutiner for samhandling mellom disse to næringene. Det vises
til at Fiskeridirektoratet i flere år har økt innsatsen for å tilføre
rettighetshavere og seismikkselskapene kunnskap om fiskeriaktivitet,
og bistått med å gi opplæring til fiskerikyndig personell på seismikkfartøyer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at regjeringen holder
fast ved at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet i Skagerak. Flertallet merker
seg at regjeringen vil vurdere det framtidige behovet for ny kunnskap
om petroleumsressursene og miljøet i Skagerak, og at det ikke vil
bli igangsatt petroleumsvirksomhet i området før en slik vurdering
er gjennomført.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
Norge må ta sin del av ansvaret for å redusere de globale utslippene
av klimagasser, og at dette betyr at noen av de gjenværende oljeressursene
på norsk sokkel må bli liggende under havbunnen. Dette medlem mener
at det ikke skal åpnes for oljevirksomhet i sårbare havområder der
miljø- og/eller fiskerihensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig. Dette
medlem mener det bør opprettes petroleumsfrie soner i havområdene
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og
kystnære områder i Skagerak. Petroleumsfrie soner bør også opprettes
i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet.
Komiteen viser til at skipstrafikken
i Nordsjøen og Skagerrak har større omfang og er mer kompleks enn
i andre norske havområder og at grunnstøtinger utgjør halvparten
av alle skipsulykkene. De siste årene har det vært tre grunnstøtinger
med akutte oljeutslipp av et visst omfang, nemlig MS Server i 2007,
MV Full City i 2009 og MS Godafoss i 2011.
Komiteen vil understreke betydningen
av slepebåtberedskap, trafikkovervåking og trafikkseperasjonssystemer
som gode tiltak for å redusere risikoen for akutt forurensing fra
skipstrafikken langs fastlandet. Komiteen viser til
at det nå pågår en prosess for å etablere en langsiktig modell for
den samlede nasjonale slepebåtberedskapen langs hele norskekysten,
og at slepebåtberedskapen i Norge hovedsakelig er basert på tilgjengelige
private aktører i tillegg til at staten leier fem fartøyer.
Komiteen viser til at vurderinger
av miljøkonsekvenser bygger på kunnskap om miljøverdier i havområdet.
I arbeidet med forvaltningsplanen er det identifisert 12 særlig
verdifulle og sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak. Disse områdenes
sårbarhet for akutt oljeforurensning varierer fra særlig sårbar til
sårbar. Petroleumsvirksomheten i Nordsjøen befinner seg i all hovedsak
langt fra kysten og sannsynligheten for oljepåslag i flere av de
kystnære særlig verdifulle og sårbare områdene er liten. Kysten
er generelt sårbar for påslag av olje fra blant annet skipsfart
og petroleumssektoren.
Komiteen vil videre understreke
at det i perioden 2001–2011 samlet sett har vært en tydelig reduksjon
av antall akutte råoljeutslipp per år. Komiteen viser
til at effektiviteten til barrierer som skal forhindre storulykker
vurderes å være på et stabilt gjennomgående høyt nivå for sokkelen
som helhet.
Komiteen viser til at også kjernekraft
utgjør et risikopotensial for havområdene i Nordsjøen og Skagerrak,
og at de viktigste kildene til mulige akutte utslipp av radioaktive
stoffer som kan forurense havet er en ulykke eller uhellsutslipp
ved et kjernekraftverk eller gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel,
eller en ulykke med et skip om frakter denne type brensel eller
drives av atomreaktor. Komiteen vil understreke betydningen
av internasjonalt samarbeid om disse spørsmålene.
Komiteen viser til at endringer
i klimaet vil kunne få store konsekvenser for plankton, bunnlevende
planter og dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr i forvaltningsplanområdet.
Konsekvenser kan blant annet bli at nye arter fra sørlige områder
trekker inn i forvaltningsplanområdet og at nordlige arter trekker lenger
nordover. Klimaendringer kan også ha konsekvenser for forurensningssituasjonen
og vil kunne påvirke nivåene, spredningen, tilførselen og faren ved
utslipp av miljøgifter. Videre vil økt nedbør kunne føre til økt
avrenning og raskere utvasking av næringssalter fra land. Komiteen vil
understreke betydningen av kunnskap knyttet til disse sammenhengene.
Komiteen merker seg at regjeringen
går inn for at det utvikles et arealverktøy for å fremstille og sammenstille
kartbaserte data for oppdatering og formidling av forvaltningsplanene. Komiteen ser verdien
av og støtter dette.
Komiteen støtter de mål som fremkommer
i forvaltningsplanen, nemlig etablering av god miljøtilstand samt
bærekraftig høsting og bruk. Komiteen viser til de
foreslåtte rammer for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak.
Komiteen er videre enig i de
tiltak som foreslås for å:
redusere overgjødsling
og forurensing fra miljøfarlige stoffer
styrke beredskapen mot akutt forurensing
bekjempe marin forsøpling
sikre bærekraftig høsting av fiskeribestandene
sikre bestander av sjøfugl
marine verneområder og marine beskyttede
områder
kunnskapsoppbygging
forenkle organiseringen av arbeidet
styrke det internasjonale samarbeidet om
Nordsjøen og Skagerrak
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 37 (2012–2013) – helhetlig forvaltning av
det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) – vedlegges
protokollen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 13. juni 2013
Erling Sande |
Siri A. Meling |
leder |
ordfører |