Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Abrahamsen,
Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans
Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
fremmer i denne innstillingen tilråding om skatte-, avgifts- og
tollvedtak etter at Stortinget i vedtak 24. oktober, 8. november
og 12. november 2013 fordelte rammeområde 21 (skatter, avgifter
og toll) til finanskomiteen.
Komiteen presiserer at saksomtaler
i innstillingen generelt er sammendrag fra proposisjonene. For dekkende
saksomtaler vises det til proposisjonene.
Komiteen viser til brev av 11. november
2013 fra finansministeren om korrigering av feil i Prop. 1 LS (2013–2014).
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen henviser til Innst.
4 L (2013–2014) for behandlingen av lovsaker.
Tabellen viser regjeringens
forslag fordelt på budsjettkapitler og poster under rammeområde
21:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Skatter og avgifter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | 247 600 000 000 |
| 70 | Toppskatt mv. | 34 600 000 000 |
| 72 | Fellesskatt | 213 000 000 000 |
5506 | | Avgift av arv og gaver | 1 750 000 000 |
| 70 | Avgift | 1 750 000 000 |
5507 | | Skatt og avgift på
utvinning av petroleum | 181 600 000 000 |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 67 800 000 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 111 900 000 000 |
| 74 | Arealavgift mv. . | 1 900 000 000 |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 4 900 000 000 |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 4 900 000 000 |
5509 | | Avgift på utslipp
av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 10 000 000 |
| 70 | Avgift | 10 000 000 |
5511 | | Tollinntekter | 3 095 000 000 |
| 70 | Toll | 2 900 000 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 195 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift | 251 000 000 000 |
| 70 | Merverdiavgift | 251 000 000 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | 12 540 000 000 |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 540 000 000 |
5531 | | Avgift på tobakksvarer
mv. . | 7 000 000 000 |
| 70 | Avgift på tobakksvarer mv. . | 7 000 000 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. . | 33 472 000 000 |
| 71 | Engangsavgift | 21 160 000 000 |
| 72 | Årsavgift | 10 090 000 000 |
| 73 | Vektårsavgift | 372 000 000 |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 850 000 000 |
5537 | | Avgifter på båter
mv. . | 166 000 000 |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 166 000 000 |
5538 | | Veibruksavgift på
drivstoff | 17 230 000 000 |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 6 100 000 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 11 130 000 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | 7 670 000 000 |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 670 000 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. . | 1 523 000 000 |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. . | 1 400 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. . | 123 000 000 |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. . | 5 434 000 000 |
| 70 | CO2-avgift | 5 400 000 000 |
| 71 | Svovelavgift | 34 000 000 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 47 000 000 |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 47 000 000 |
5547 | | Avgift på helse- og
miljøskadelige kjemikalier | 2 000 000 |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 000 |
5548 | | Miljøavgift på visse
klimagasser | 415 000 000 |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 415 000 000 |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | 105 000 000 |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 105 000 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 000 |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 000 |
5551 | | Avgift knyttet til
mineralvirksomhet | 11 000 000 |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 000 000 |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter
mineralloven | 10 000 000 |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv. . | 1 250 000 000 |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. . | 1 250 000 000 |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. . | 2 050 000 000 |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. . | 2 050 000 000 |
5557 | | Avgift på sukker mv. . | 197 000 000 |
| 70 | Avgift på sukker mv. . | 197 000 000 |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | 1 582 000 000 |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 350 000 000 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 71 000 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 25 000 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 55 000 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 81 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift | 7 800 000 000 |
| 70 | Dokumentavgift | 7 800 000 000 |
5568 | | Sektoravgifter under
Kulturdepartementet | 75 260 000 |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 22 364 000 |
| 72 | Vederlag TV2 | 10 509 000 |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 36 887 000 |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm | 5 500 000 |
5571 | | Sektoravgifter under
Arbeidsdepartementet | 86 870 000 |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 86 870 000 |
5572 | | Sektoravgifter under
Helse- og omsorgsdepartementet | 153 222 000 |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 73 000 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 75 322 000 |
5574 | | Sektoravgifter under
Nærings- og fiskeridepartementet | 341 205 000 |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 150 000 000 |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 30 655 000 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 151 000 000 |
5576 | | Sektoravgifter under
Landbruks- og matdepartementet | 125 000 000 |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 |
5577 | | Sektoravgifter under
Samferdselsdepartementet | 773 453 000 |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 773 453 000 |
5578 | | Sektoravgifter under
Klima- og miljøverndepartementet | 105 520 000 |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 12 320 000 |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 75 200 000 |
| 72 | Fiskeravgifter | 18 000 000 |
5580 | | Sektoravgifter under
Finansdepartementet | 329 800 000 |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 329 800 000 |
5582 | | Sektoravgifter under
Olje- og energidepartementet | 149 000 000 |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging | 149 000 000 |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | 297 400 000 |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. . | 297 400 000 |
|
Folketrygden |
5700 | | Folketrygdens inntekter | 287 800 000 000 |
| 71 | Trygdeavgift | 122 300 000 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 165 500 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
21 | 1 078 735 730 000 |
| | Netto rammeområde
21 | -1 078 735 730 000 |
I Stortingets vedtak 26. november 2013 ble netto inntektsramme
for rammeområde 21 fastsatt til 1 079 504 930 000 kroner, jf. Innst.
2 S (2013–2014).
Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2014
fra regjeringen Stoltenberg II samt skatte- og avgiftssystemets
hovedelementer og utviklingstrekk er det redegjort for i kapittel
1 og 2 i Prop. 1 LS (2013–2014).
Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2014
fra regjeringen Solberg omtales i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)
kapittel 1 og 2.
Komiteen viser til fraksjonenes
respektive merknader nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 2 S
og 4 L for 2013–2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at budsjettforliket
av 15. november 2013 mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre omtales i sin helhet i Innst. 2 S (2013–2014). Forhold
i avtalen som berører skatter, avgifter og toll 2014 er gjeninnføring
av skatteklasse 2 med lavere fradragssats, økt skattefradrag for
gaver til frivillige organisasjoner, økt bunnbeløp i reisefradraget,
merverdiavgiftsfritak for leasing av elbil og kjøp av elbil-batterier,
rentereduksjon i Husbanken, økning i mineraloljeavgiften og endring i
elavgiften. Lovendringer som følge av disse endringene behandles
i Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet baserer sin skatte- og avgiftspolitikk
på at verdier må skapes før de kan deles, jf. samarbeidsavtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre
av 30. september 2013.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil bruke skattesystemet til å finansiere fellesgoder,
og oppnå mer effektiv ressursutnyttelse. Det private eierskapet
skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Disse
medlemmer vil stimulere til mer miljøvennlig atferd. Disse
medlemmer vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået
for å spre makt, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier
og enkeltmennesker. Disse medlemmer vil arbeide for
å forenkle dagens skatte- og avgiftsregler. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har lagt frem et skatte- og avgiftsopplegg for
2014 som markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig
og trygge grunnlaget for velferd også i fremtiden. Disse
medlemmer peker på at regjeringen vil bidra til å skape
et robust og mangfoldig næringsliv gjennom å føre en skatte- og
avgiftspolitikk som øker fremtidig verdiskaping. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med målrettede tiltak for å lette skattebyrden
for bedriftene. Disse medlemmer viser til at skatt
ikke er et mål, men et middel. De offentlige midlene skal forvaltes
effektivt for å sikre innbyggerne mest mulig velferd, og på en måte
som viser respekt for skattebetalernes penger.
Disse medlemmer peker på at en
av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet og gründere
er å få på plass risikovillig kapital. Disse medlemmer mener
at det er hensiktsmessig å gi folk insentiver til sparing og investering,
istedenfor å straffe sparing og investering gjennom særnorske skatter
og avgifter.
Disse medlemmer mener at spredning
av makt og selveierdemokrati er viktige verdier i det norske samfunnet. Disse
medlemmer viser til at det betyr at kapitalmakt ikke bør
være konsentrert på for få hender, inkludert statlig eierskap. Disse medlemmer ønsker
at hver enkelt borger skal ha muligheter til å øve innflytelse på
sin egen hverdag, både privat og i arbeidslivet. Å bedre vanlige
privatpersoners muligheter til sparing og arbeidstakernes muligheter
for eiermessig medbestemmelse over egen bedrift vil styrke disse
verdiene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen går inn for å redusere den alminnelige skattesatsen for
personer og selskaper til 27 prosent, formuesskatten settes ned
og arveavgiften fjernes. Disse medlemmer viser til
at regjeringens forslag også prioriterer en rekke andre positive
skattelettelser. Samlede skattelettelser fra 2013 til 2014 utgjør
etter inngåelse av budsjettforlik mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre om lag 7,3 mrd. kroner påløpt og 4,2 mrd.
kroner bokført.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
avgåtte regjeringen Stoltenberg IIs skatte- og avgiftsopplegg presentert
i Prop. 1 LS (2013–2014). Disse medlemmers mål for
skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet
på en effektiv måte, bidra til rettferdig fordeling og et bedre
miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens
virkemåte.
Disse medlemmer viser til at
det gjennom de siste åtte årene er gjennomført flere viktige skatteendringer
som har bidratt til å få bukt med omfattende skattetilpasning. Skattesystemet
har gjennom disse årene også blitt mer omfordelende, blant annet som
følge av innføring av utbytteskatt, omlegging av pensjonsbeskatningen
og målretting av formuesskatten. Disse medlemmer peker
på at tendensen til økende inntektsulikhet i Norge er snudd i perioden etter
2005. Gini-koeffisienten, det internasjonalt mest brukte målet på
inntektsulikhet, har vært svakt synkende. Dette var spesielt tydelig
etter skattereformen i 2006.
Disse medlemmer viser til tabell
1.3 i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014), som viser at personer i den
laveste inntektsgruppen (0–150 000 kroner) får et gjennomsnittlig
skattekutt på 300 kroner i året med regjeringens skatteopplegg.
For personer med inntekt over 2 mill. kroner, er den tilsvarende
summen 39 000 kroner. Disse medlemmer viser videre til
svar på skriftlig spørsmål nr. 9 fra finanskomiteen/ Arbeiderpartiets
fraksjon av 10. november 2013. Der skriver finansministeren at man
anslår at Gini-koeffisienten vil øke svakt neste år som følge av
regjeringens skatteendringer.
Disse medlemmer er skuffet over
at tendensen til fallende inntektsulikhet nå snur. Med de ambisjonene
regjeringen har uttrykt på skatteområdet, frykter disse medlemmer at
vi nå ser starten på en ny kurs i retning av stigende ulikhet i
Norge.
Disse medlemmer har også merket
seg at styrket produktivitet i norske bedrifter fremholdes som det
viktigste argumentet for regjeringens skatteendringer. Disse
medlemmer finner det derfor påfallende at regjeringens foreslåtte
skattekutt i svært liten grad tilfaller norske bedrifter. I finansministerens
svar på skriftlig spørsmål nr. 128 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets
fraksjon av 10. november 2013 fremgår det at skatte- og avgiftskutt
for privatpersoner utgjør 7,482 mrd. kroner sammenlignet med gjeldende
skattesystem. Til sammenligning får bedriftene en lettelse på 0,847
mrd. kroner. Denne lettelsen inkluderer regjeringen Stoltenberg
IIs forslag om å redusere selskapsskatten til 27 prosent med en
effekt på 1,26 mrd. kroner. Sittende regjering gjør med andre ord
skattegrep som er svært lite målrettede dersom hensikten er å styrke
norske bedrifters konkurransekraft. Disse medlemmer påpeker
at det fortsatt er stor usikkerhet rundt hvordan endringen av arveavgiften
vil slå ut for selvstendig næringsdrivende.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping,
sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til
å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i utgangspunktet har en annen innretning på viktige punkt
i skattepolitikken enn Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Kristelig
Folkepartis primære ønske er ikke å fjerne formuesskatten generelt,
kun skatten på arbeidende kapital som svekker norske investeringer og
norsk verdiskaping. Dette medlem vil fjerne den halvparten
av formuesskatten som rammer driftsmidler som maskiner, traktorer
og fisketrålere. Da får staten fortsatt inntekter til familie, skole
og eldre, samtidig som vi fremmer verdiskaping og sysselsetting
over hele landet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti også har en egen modell når det gjelder arveavgiften som
i utgangspunktet ikke fjerner hele avgiften, men kun fjerner arveavgiften
ved generasjonsskifte i familiebedrifter der virksomheten drives
videre i minst ti år.
Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid
slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger
av budsjettforliket. Dette medlem er særlig glad
for at det usosiale forslaget fra regjeringen Stoltenberg II og
regjeringen Solberg om å fjerne skatteklasse 2, ikke blir gjennomført.
Dersom skatteklasse 2 hadde blitt fjernet ville 140 000 familier
fått en skatteskjerpelse på opp til 13 000 kroner. Mange av familiene det
er snakk om har lave inntekter, og mange har ikke anledning til
å arbeide mer, slik som minstepensjonister. Dette medlem ser
integreringsutfordringene ved at mange innvandrerfamilier med hjemmeværende
kvinner er i skatteklasse 2, men mener utfordringer i integreringspolitikken
bør løses med mer målrettede grep enn å fjerne hele velferdsordninger eller
skatteklasser.
Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene innebærer en sterkere satsing på grønne skatter
som virkemiddel for å bidra til nødvendig omstilling av samfunnet
i miljøvennlig retning. Elavgiften økes med 1/2 øre, noe som vil gjøre
det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging.
Mineraloljeavgiften økes med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge
opp klimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring i offentlige
bygninger innen 2018 og øvrige bygg innen 2020. Det innføres også
momsfritak på leasing av elbil for å gjøre elbiler til et konkurransedyktig
alternativ også i leasingmarkedet.
Dette medlem er også tilfreds
med at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner heves fra
12 000 kroner til 16 800 kroner som følge av budsjettforliket.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte,
hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere
miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap
og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte
miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for
å styre adferd som etter Venstres syn i altfor liten grad har blitt
brukt de siste 8 årene. Venstre har i så måte store forventninger
til den nye regjeringen og ser særlig fram til det arbeidet som
skal skje gjennom en ny grønn skattekommisjon – som er helt i tråd
med Venstres tankegang. Dette medlem foreslår i Venstres
alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på
om lag 7,5 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre
endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe
10 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 349 mill.
kroner i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs skatte- og avgiftsopplegg
og en netto skatte- og avgiftsskjerpelse på ca. 4,3 mrd. kroner
i forhold til forslagene fra regjeringen slik de framgår av Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød
til grønn skatt foreslår dette medlem to tydelige grep
i skattepolitikken.
Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt
og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 prosent samtidig
som prosentsatsen økes med 5 prosent og beløpsgrenser i minstefradraget
økes betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 200 kroner)
og innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 17 500 kroner). Dette
har tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt
(jf. tabellen under), for det andre bidrar det til underfinansieringen
av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid
og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).
Som det framgår av tabellen under vil en slik
omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1
mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over
1 mill. kroner.
Tabell 1: Effekter av
omlegging av trygdeavgift/minstefradrag mv.
Inntekt | Økt trygdeavgift 7,8
til 8,3
prosent | Økt
prosentsats, Minstefradrag 42 til 47 prosent | Økt maksbeløp, minstefradrag kr 84 150,-
til 93 500,- | Økt beløp
personfradrag
kr 48 800,-
til 50 000,- | Økt innslagpunkt toppskatt kr 527 400,-
til 550 000,- | Sum skatteendring |
| | | | | | |
100 000 | 500 | -1 400 | 0 | -336 | 0 | -1 236 |
200 000 | 1 000 | -2 660 | 0 | -336 | 0 | -1 996 |
300 000 | 1 500 | 0 | -2 618 | -336 | 0 | -1 454 |
400 000 | 2 000 | 0 | -2 618 | -336 | 0 | -954 |
500 000 | 2 500 | 0 | -2 618 | -336 | 0 | -454 |
600 000 | 3 000 | 0 | -2 618 | -336 | -1 017 | -971 |
700 000 | 3 500 | 0 | -2 618 | -336 | -2 034 | -1 488 |
800 000 | 4 000 | 0 | -2 618 | -336 | -2 034 | -988 |
900 000 | 4 500 | 0 | -2 618 | -336 | -2 034 | -488 |
1 000 000 | 5 000 | 0 | -2 618 | -336 | -2 034 | 12 |
2 000 000 | 10 000 | 0 | -2 618 | -336 | -2 034 | 5 012 |
Det andre er en omlegging, fornying og forenkling
av momssystemet.
Konkret foreslår dette medlem at
økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en
kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig
landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer
(i dag 15 prosent) oppheves og at den generelle momssatsen reduseres med
ett prosentpoeng til 24 prosent. Samlet vil dette innebære en avgiftslette
for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på
ca. 1,5 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår videre
en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsopplegget, bl.a. økt bunnfradrag
i formuesskatten, gjeninnføring av 10 prosent aksjerabatt, styrking
av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking
av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig
næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes,
at det innføres et eget skattestimuli (Kapitalfunn) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det
en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og
miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til
spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom
62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet
mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon
mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.
I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres
opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger
til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts-
som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker
at dette er et svært nøkternt anslag. Dette medlem viser
til nærmere samlet omtale av Venstres forslag om tiltak for å få
flere i arbeid under rammeområde 7 i denne innstilling.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett
en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. en
egen Kapitalfunn-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 prosent. I tillegg foreslår dette
medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende
(nærmere omtalt under rammeområde 7 i denne innstilling) og gjeninnføring
av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere
omtalt under rammeområde 16).
Dette medlem mener at forslagene
fra regjeringen Stoltenberg II om redusert selskapsskatt kombinert
med innstramminger i fradrag for gjeldsrenter mellom nærstående
selskaper har negative konsekvenser som vi i dag ikke har oversikt
over. Disse forslagene burde etter dette medlems syn
vært sendt til Scheel-utvalget som utreder disse og andre viktige
skattespørsmål. Særlig er dette aktualisert etter det nye og utvidede
mandatet den nye regjering har gitt utvalget. Disse forslagene henger
sammen med forslaget fra regjeringen om å redusere den alminnelige
skattesatsen på inntekt til 27 prosent. Dette medlem støtter
helt og fullt tankegangen om at det skal være lik skattesats på
inntekts- og næringsbeskatning, men stemmer primært mot disse forslagene
nå.
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. 2 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014) for en detaljert
beskrivelse av dette medlems forslag til endringer
i skatte- og avgiftsopplegget og til tabellen under både i forhold
til den avgåtte regjering og i forhold til den sittende.
Selv om endringene i det samlede skatte- og
avgiftsnivået er større i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
enn i forhold til Prop. 1 S (2013–2014), er det ingen tvil om at
den nye regjeringen har foreslått en rekke endringer i skatte- og
avgiftsopplegget som Venstre er grunnleggende enig i. Dette gjelder bl.a.
avvikling av arveavgiften, styrking av BSU og Skattefunn. Dette
medlem er også grunnleggende enig med regjeringen om å trekke
det svært byråkratiske og lite treffsikre forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om å innføre botidsmodell for gevinstbeskatning av bolig.
Tabell 2: Venstres primærforslag
til skatte- og avgiftsopplegget for 2014
Venstres skatte- og avgiftsopplegg 2014 (Alle tall i bokført mill. kr.) | Endring i forhold til
Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) H/Frp |
| |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til kr.
93 500 og økt prosentsats til 47 prosent | -5 285,0 |
Opprettholde sats på 28 pst på alminnelig
inntekt | 8 430,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
til kr. 72 500 og økt prosentsats til 28 prosent | -435,0 |
Ingen reduksjon i maksimalt beløp i
skattefradraget for pensjonister | -610,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til kr. 50 000 | -890,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -25,0 |
Videreføre skatteklasse 2, men med halvt
«tillegg» | - 310,0 |
Økt innslagspunkt i toppskatten til
kr. 545 000. Gir om lag kr. 85 000 færre
toppskattebetalere. | -1 120,0 |
Heve nedre grense for å betale trygdeavgift
(fribeløpet) til kr. 49 600
(dvs. teknisk kr. 50 000,-) | -130,0 |
Økt maksimalt skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner til kr. 25 000 | -25,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til kr. 5 000 | -45,0 |
Økning av satsen for skattefradrag i
BSU-ordningen fra 20 pst til 28 pst samt heve
årlige sparebeløp til kr. 25 000 og heve samlet sparebeløp til kr.
300 000 | -90,0 |
Eget skattefradrag på kr. 6 000 for
aldersgruppen 62-67 år som bare mottar lønnsinntekt
(ikke pensjon eller trygd) | -320,0 |
Senke sjablongbeløpet vedr. arbeidsgiverbetalte
EKOM-tjenester til kr. 3 500 | -250,0 |
Øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til kr. 8 000 | -15,0 |
Øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
til kr. 60 000 per ansatte/kr. 600 000 per frivillig organisasjon | -24,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til kr. 3 000 | -60,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil kr. 50 000 per bolig | -500,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 501,0 |
Øke nedre grense for fradrag for reise
mellom hjem og arbeid til kr. 15 000 | 100,0 |
Flatt foreldrefradrag kr. 20 000 | 60,0 |
Ikke skattlegge overgangsstønad for
enslig forsørgere som lønn | -17,0 |
Ikke innføre botidsmodell for gevinstbeskatning
av bolig | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2 000
færre AFP-pensjonister | 195,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3 000
flere fra dagpenger til arbeid | 85,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,3 prosent | 970,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0
prosent | 120,0 |
Sum endringer lønns-
og pensjonsinntekt | 310,0 |
| |
Økt bunnfradrag i formuesskatten til
kr. 1 150 000,-. Et slikt forslag innebærer at
anslagsvis 90 000 færre betaler formuesskatt | -725,0 |
Gå mot forslaget om å øke ligningsverdiene
av næringseiendom i formuesskatten | -90,0 |
Gå mot forslaget om å øke ligningsverdiene
av fritidsbolig i formuesskatten | -30,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt på 10 pst. i
formuesbeskatning av aksjer | -700,0 |
Gå mot forslaget fra regjeringen om
å redusere formuesskattesatsen til 1 prosent | 1 090,0 |
Sum endringer i formuesskatten | -455,0 |
| |
«Herreløs arv» tilfaller frivillige
org. | -20,0 |
Sum endringer i arveavgiften | -20,0 |
| |
Gå mot forslaget om redusert selskapsskatt | 0,0 |
Gå mot forslaget om å begrense fradrag
for gjeldsrenter mellom nærstående selskap | 0,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 prosent | -470,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst under forutsetning av at investeringen
har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering | -50,0 |
Innføre «grønne avskrivninger» for elsertifikatkraft | 0,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels) | 0,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag
for kostnader | -1 000,0 |
Lønnsjustere jordbruksfradraget | -24,0 |
Lønnsjustere fiskerfradraget | -33,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på kr. 20 000
for bønder som driver eller legger om til
økologisk produksjon | -2,0 |
Innføre fondsordning for å likebehandle/likebeskatte
enkeltpersonforetak og as | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 530 kroner | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern støtte | 0,0 |
Innføre adgang til direkte utgiftsføring
av FoU-kostnader | -200,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil kr. 100 000 | -15,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -140,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. | -310,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 |
Unnta lønnskostnader fra reglene for
oljeselskap om fradrag på 78 prosent for kostnader før skatt | 0,0 |
Sum endringer næringsbeskatning | -2 244,0 |
Økt bensinavgift | 470,0 |
Økt autodieselavgift | 1 320,0 |
Reversering av økt autodieselavgift
for biodiesel | -310,0 |
Økt elavgift 2,5 øre | 1 110,0 |
Øke grunnavgiften i fyringsolje med
1 kr literen | 1 140,0 |
Gi Oslo kommune anledning til å innføre
lokal avgift på fyringsolje i perioden 2014–2018 | 0,0 |
Økt CO2-avgift
på mineralske produkter med 20 øre literen for de anvendelser som
ikke er berørt av regjeringen Stoltenberg IIs forslag (bensin og
autodiesel) | 660,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit | 220,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 18,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
prosent | 29,0 |
Økt NOx-avgift, ca. 10 prosent | 8,0 |
10 pst. økning av miljøavgiftene på
drikkevareemballasje | 33,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr.
pose | 800,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 |
Sum endringer miljøavgifter | 7 488,0 |
| |
Omlegging av matmomsen: Null moms på frukt og grønt og økologiske
matvarer Full moms på all øvrig mat, men
den generelle mva.-satsen reduseres fra 25 til 24 prosent | -1 300,0 |
Mva.-fritak på leasing/langtidsleie
av elbiler | -17,0 |
Mva.-fritak for batterier til elbiler | -30,0 |
Heve grensen for tollfri import til
kr. 500 | -100,0 |
Heve plikt til momsregistrering for
allmennyttige og veldedige organisasjoner til
kr. 500 000 | -4,0 |
Heve omsetningsgrensen til 2 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin vedr mva. | 0,0 |
Sum endringer momssystemet | -1 451,0 |
| |
Toll- og kvotefri adgang for Vietnam,
Nigeria og Pakistan | -40,0 |
Heve alle tobakksavgifter med ca. 11
prosent | 485,0 |
Gå mot regjeringen Stoltenberg IIs forslag
om å redusere omregistreringsavgiften | 250,0 |
Sum øvrige skatte-
og avgiftsendringer | 695,0 |
| |
Sum alle endringer
i skatte- og avgiftssystemet | 4 323,0 |
Dette medlem viser videre til
at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 2 S (2013–2014)
vedtok en annen rammebevilgning for ramme 21 Skatter, avgifter og
toll enn den som framgår av Venstres forslag i tabellen over. Dette
medlem fremmer derfor endringer i denne innstilling som
er provenynøytrale og som dermed forholder seg til den rammen Stortinget
har vedtatt. Konkret fremmer dette medlem følgende
forslag som har provenyeffekt over statsbudsjettet i 2014:
Økt minstefradrag lønnsinntekt til kr.
93 500 | -4 833,0 |
Økt minstefradrag i pensjonsinntekt
til kr. 72 500 | -180,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 1
til kr. 50 000 | -890,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -25,0 |
Øke personfradraget i skatteklasse 2
til kr. 75 000,- (tilsvarende 1,5 ganger klasse 1) | -10,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn 5 ansatte | -140,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,3 prosent | 970,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 4,7 til 6,0
prosent | 120,0 |
Gå mot forslaget om å øke ligningsverdiene
av næringseiendom i formuesskatten | -90,0 |
Heve alle tobakksavgifter med ca. 10
prosent | 485,0 |
Økt bensinavgift | 470,0 |
Økt autodieselavgift | 1 320,0 |
Økt elavgift 2,5 øre | 495,0 |
Øke grunnavgiften i fyringsolje med
1 kr literen (dvs. 48 øre ut over budsjettforliket) | 540,0 |
Økt CO2-avgift
på mineralske produkter med 20 øre literen for de anvendelser som
ikke er berørt av regjeringen Stoltenberg IIs forslag (bensin og
autodiesel) | 660,0 |
Samme CO2-avgift
på gasskraftverkene ved Kårstø og Mongstad som Snøhvit | 220,0 |
Økt miljøavgift på HFK og PFK, ca. 10
pst | 29,0 |
Økt svovelavgift, 5 øre liter | 18,0 |
Økt NOx-avgift, ca. 10 pst | 8,0 |
10 pst. økning av miljøavgiftene på
drikkevareemballasje | 33,0 |
Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr.
pose | 800,0 |
Sum alle endringer | 0,0 |
Dette medlem viser til omtale
og konkrete forslag under de ulike kapitler i denne innstilling.
Tabellen har kun opplysninger
fra partifraksjoner ved avvik fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2013–2014)
med endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014):
| Prop. 1 LS (2013–2014) | Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) | H, FrP og KrF | A og SV | Sp | V |
| | | | | | |
Skatt på alminnelig
inntekt | | | | | | |
Personer1 | 28 pst. | 27 pst. | | 28 pst. | 28 pst. | 28 pst. |
Bedrifter2 | 27 pst. | 27 pst. | | | | 28 pst. |
| | | | | | |
Toppskatt | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 527 400 kr | 527 400 kr | | | | 545 000 kr |
Sats3 | 9,0 pst. | 9,0 pst. | | | | |
Trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 857 300 kr | 857 300 kr | | | | |
Sats | 12,0 pst. | 12,0 pst. | | | | |
| | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | |
Nedre grense for å betale trygdeavgift | 39 600 kr | 39 600 kr | | | | 49 600 kr |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | 25,0 pst. | | | | |
Sats | | | | | | |
Lønnsinntekt | 7,8 pst. | 8,2 pst. | | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 8,3 pst. |
Fiske, fangst og barnepass4 | 7,08 pst. | 8,2 pst. | | 7,08 pst. | 7,08 pst. | 7,08 pst. |
Annen næringsinntekt | 10,28 pst. | 11,4 pst. | | 10,28 pst. | 10,28 pst. | 10,28 pst. |
Pensjonsinntekt mv. | 4,7 pst. | 5,1 pst. | | 4,7 pst. | 4,7 pst. | 4,7 pst. |
Pensjonsinntekt som følge av AFP | | | | | | 6,0 pst. |
| | | | | | |
Arbeidsgiveravgift5 | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | 14,1 pst. | | | | |
Sone Ia6 | 14,1 pst. | 14,1 pst. | | | | |
Sone II | 10,6 pst. | 10,6 pst. | | | | |
Sone III | 6,4 pst. | 6,4 pst. | | | | |
Sone IV | 5,1 pst. | 5,1 pst. | | | | |
Sone IVa | 7,9 pst. | 7,9 pst. | | | | |
Sone V | 0,0 pst. | 0,0 pst. | | | | |
| | | | | | |
Høyeste effektive
marginale skattesatser |
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift | 47,8 pst. | 47,2 pst. | | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 48,3 pst. |
Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift
| 54,3 pst. | 53,7 pst. | | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,8 pst. |
Pensjonsinntekt7 | 44,7 pst. | 44,1 pst. | | 44,7 pst. | 44,7 pst. | 44,7 pst. |
AFP-pensjonsinntekt | | | | | | 46,0 pst. |
Primærnæringsinntekt4 | 50,28 pst. | 50,4 pst. | | 50,28 pst. | 50,28 pst. | 50,28 pst. |
Annen næringsinntekt | 50,28 pst. | 50,4 pst. | | 50,28 pst. | 50,28 pst. | 50,28 pst. |
Utbytte og uttak8 | 47,44 pst. | 46,7 pst. | | 47,44 pst. | 47,44 pst. | 47,44 pst. |
| | | | | | |
Personfradrag | | | | | | |
Klasse 1 | 48 800 kr | 48 800 kr | | | | 50 000 kr |
Klasse 2 | Utgår | Utgår | 72 000 kr | | | 75 000 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag i
lønns- og trygdeinntekt |
Sats | 42,0 pst. | 43,0 pst. | | 44,7 pst. | 42,0 pst. | 45,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | | | | 4 000 kr |
Øvre grense10 | 84 150 kr | 84 150 kr | | | | 93 500 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag i
pensjonsinntekt | | | | | | |
Sats | 26,0 pst. | 27,0 pst. | | | 26,0 pst. | 28,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | | | | |
Øvre grense | 70 400 kr | 70 400 kr | | | | 72 500 kr |
| | | | | | |
Særskilt fradrag
i arbeidsinntekt11 | 31 800 kr | 31 800 kr | | | | |
| | | | | | |
Særfradrag for
uførhet mv. | 32 000 kr | 32 000 kr | | | | |
| | | | | | |
Særfradrag for
enslige forsørgere | 48 804 kr | 48 804 kr | | | | 50 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt skattefradrag
for pensjonister | | | | | | |
Maksimalt beløp | 31 200 kr | 30 000 kr | | 31 200 kr | 31 200 kr | 31 200 kr |
Nedtrapping, trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 175 900 kr | 175 900 kr | | | | |
Sats | 15,3 pst. | 15,3 pst. | | | | |
Nedtrapping, trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 266 900 kr | 266 900 kr | | | | |
Sats | 6,0 pst. | 6,0 pst. | | | | |
| | | | | | |
Skattebegrensningsregelen
for
uførepensjonister mv.12 |
Avtrappingssats | 55,0 pst. | 55,0 pst. | | | | |
Skattefri nettoinntekt | | | | | | |
Enslig | 131 400 kr | 131 400 kr | | | | |
Gift13 | 120 800 kr | 120 800 kr | | | | |
Formuestillegget | | | | | | |
Sats | 1,5 pst. | 1,5 pst. | | | | |
Enslig | 200 000 kr | 200 000 kr | | | | |
Gift | 100 000 kr | 100 000 kr | | | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag
i Finnmark og
Nord-Troms |
Klasse 1 | 15 000 kr | 15 000 kr | | | | |
Klasse 2 | Utgår | Utgår | 15 000 kr | | | 30 000 kr |
| | | | | | |
Sjømannsfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | 30,0 pst. | | | | |
Øvre grense | 80 000 kr | 80 000 kr | | | | |
| | | | | | |
Fiskerfradraget | | | | | | |
Sats | 34,0 pst. | 30,0 pst. | | 34,0 pst. | 34,0 pst. | |
Øvre grense | 167 000 kr | 150 000 kr | | 167 000 kr | 167 000 kr | 167 000 kr |
Særskilt fradrag
i næringsinntekt for
jordbruk mv. |
Inntektsuavhengig fradrag | 65 700 kr | 63 500 kr | | 65 700 kr | 65 700 kr | 65 700 kr |
Fradrag for økologisk produksjon | | | | | | 20 000 kr |
Sats utover inntektsuavhengig fradrag
| 38,0 pst. | 38,0 pst. | | | | |
Maksimalt samlet fradrag | 172 200 kr | 166 400 kr | | 172 200 kr | 172 200 kr | 192 200 kr |
| | | | | | |
Særfradrag for
store sykdomsutgifter14 |
Nedre grense | 9 180 kr | 9 180 kr | | | | |
| | | | | | |
Maksimalt årlig
fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning | 15 000 kr | 15 000 kr | | | | |
| | | | | | |
Fradrag for reiser
mellom hjem og
arbeid |
Sats per km | 1,50/0,70 kr | 1,50/0,70 kr | | | | |
Nedre grense for fradraget | 13 950 kr | 13 950 kr | 15 000 kr | | | 15 000 kr |
| | | | | | |
Maksimalt fradrag
for gaver til
frivillige organisasjoner | 12 000 kr | 12 000 kr | 16 800 kr | | | 25 000 kr |
| | | | | | |
Maksimalt fradrag
for innbetalt
fagforeningskontingent mv. | 4 100 kr | 3 850 kr | | 4 100 kr | 4 100 kr | 1 800 kr |
| | | | | | |
Boligsparing for
ungdom under 34 år (BSU) |
Sats for skattefradrag | 20,0 pst. | 20,0 pst. | | | | 28,0 pst. |
Maksimalt årlig sparebeløp | 20 000 kr | 25 000 kr | | 20 000 kr | 20 000 kr | |
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen
| 150 000 kr | 200 000 kr | | 150 000 kr | 150 000 kr | 300 000 kr |
| | | | | | |
Foreldrefradrag
for legitimerte utgifter
til pass og stell av barn |
Øvre grense | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | 25 000 kr | | | | 20 000 kr |
Tillegg per barn utover det første | 15 000 kr | 15 000 kr | | | | 20 000 kr |
| | | | | | |
Skattefri kilometergodtgjørelse
ved
yrkeskjøring med privatbil |
Sats per kilometer til og med 10 000 km
| 4,05 kr | 4,05 kr | | | | |
Sats per kilometer over 10 000 km | 3,45 kr | 3,45 kr | | | | |
| | | | | | |
Formuesskatt15 | | | | | | |
Kommune | | | | | | |
Innslagspunkt | 1 000 000 kr | 1 000 000 kr | | | | 1 150 000 kr |
Sats | 0,7 pst. | 0,7 pst. | | | | |
| | | | | | |
Stat | | | | | | |
Innslagspunkt | 1 000 000 kr | 1 000 000 kr | | | | 1 150 000 kr |
Sats | 0,4 pst. | 0,3 pst. | | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. |
| | | | | | |
Arveavgift | | | | | | |
Innslagspunkt | | | | | | |
Trinn 1 | 1 000 000 kr | Utgår | | 1 000 000 kr | 1 000 000 kr | |
Trinn 2 | Utgår | Utgår | | | | |
Satser | | | | | | |
Barn og foreldre | | | | | | |
Trinn 1 | 10 pst. | Utgår | | 10 pst. | 10 pst. | |
Trinn 2 | Utgår | Utgår | | | | |
Andre mottakere | | | | | | |
Trinn 1 | 15 pst. | Utgår | | 15 pst. | 15 pst. | |
Trinn 2 | Utgår | Utgår | | | | |
Aksjerabatt | 30 pst. | Utgår | | 30 pst. | 30 pst. | |
| | | | | | |
Avskrivingssatser | | | | | | |
Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.)
| 30 pst. | 30 pst. | | | | |
Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi)
| 20 pst. | 20 pst. | | | | |
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser,
varebiler mv.) | 20 pst. | 20 pst. | | | | |
Saldogruppe d (personbiler, maskiner og
inventar mv.)17 |
20 pst. |
20 (30) pst. | |
20 pst. |
20 pst. |
25 (35) pst. Ytterligere 5 pst. for biler, maskiner etc. med miljø- og
energieffekt. |
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.)
| 14 pst. | 14 pst. | | | | |
Saldogruppe f (fly, helikopter) | 12 pst. | 12 pst. | | | | |
Saldogruppe g (anlegg for overføring og
distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)
| 5 pst. | 5 pst. | | | | 7,5 pst. per år i fire år for driftsmidler
som inngår i virksomhet som produserer energi som det utstedes elsertifikater for
i henhold til elsertifikatloven (grønne sertifikat) |
Saldogruppe h (bygg og anlegg,
hoteller mv.) 18,19 | 4 (6/10) pst. | 4 (6/10) pst. | | | | |
Saldogruppe i (forretningsbygg) | 2 pst. | 2 pst. | | | | |
Saldogruppe j (tekniske installasjoner
i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10 pst. | 10 pst. | | | | |
1) For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.
2) Særskatten for
petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg foreslås
økt med én prosentenhet fra 2014, til henholdsvis 51 og 31 pst.
3) For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.
4) Næringsdrivende
innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under
12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 7,8 pst. trygdeavgift
på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst
har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant
annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift.
Den lavere trygdeavgiftssatsen foreslås økt til hhv. 8,2 pst. og
11,4 pst.. fra 2014.
5) Nytt EØS-regelverk
for regional statsstøtte trer i kraft 1. juli 2014. I den forbindelse
kan systemet med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift bli justert,
jf. forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til
folketrygden for 2014.
6) I sone Ia skal
det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen
mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det
foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1
pst., er lik fribeløpet. For 2014 er fribeløpet 450 000 kroner per
foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 225 000
kroner.
7) For uførepensjonister
mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den høyeste
effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.
8) Inkludert 28
pst. selskapsskatt i 2013, og 27 pst. som foreslått for 2014.
10) Summen av minstefradraget
i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad
til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 84 150 kroner
med forslaget.
11) Skattyter som
kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt
og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
12) Skattebegrensningsregelen
gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad.
Skattebegrensningsregelen foreslås fjernet for nye mottakere med
overgangsstønad fra 2014.
13) Gifte uføre
som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer
det dobbelte av den skattefrie nettoinntekten for øvrige gifte,
dvs. 241 600 kroner med forslaget for 2014.
14) Særfradraget
for store sykdomsutgifter er i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)
foreslått videreført med 2013-regler.
15) Innslagspunktene
er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett
for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.
17) Det foreslås
innført 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe
d fra 2014.
18) Bygninger med
så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20
år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor
brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.
19) Husdyrbygg i
landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.
Tabellen har kun opplysninger
fra partifraksjoner ved avvik fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2013–2014)
med endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014):
Avgiftskategori | Prop. 1 LS (2013–2014) | Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) | H, FrP og KrF | A og SV | SP | V |
| | | | | | |
Merverdiavgift, pst.
av omsetningsverdien1 |
Generell sats | 25 | 25 | | | | 24 |
Redusert sats | 15 | 15 | | | | Utgår |
Lav sats | 8 | 8 | | | | |
| | | | | | |
Avgift på alkoholholdige
drikkevarer | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7
vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 6,96 | 6,98 | | | | |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og
med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 4,53 | 4,54 | | | | |
Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7
vol.pst., kr/liter | | | | | | |
a) 0,0–0,7 vol.pst. | - | - | | | | |
b) 0,7–2,7 vol.pst. | 3,11 | 3,12 | | | | |
c) 2,7–3,7 vol.pst. | 11,70 | 11,74 | | | | |
d) 3,7–4,7 vol.pst. | 20,28 | 20,34 | | | | |
| | | | | | |
Avgift på tobakksvarer | | | | | | |
Sigarer, kr/100 gram | 239 | 239 | | | | 265 |
Sigaretter, kr/100 stk | 239 | 239 | | | | 265 |
Røyketobakk, kr/100 gram | 239 | 239 | | | | 265 |
Snus, kr/100 gram | 97 | 97 | | | | 107 |
Skrå, kr/100 gram | 97 | 97 | | | | 107 |
Sigarettpapir, kr/100 stk | 3,64 | 3,65 | | | | 4,05 |
| | | | | | |
Engangsavgift på
kjøretøy | | | | | | |
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a2 | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
første 1 150 kg | 38,19 | 38,30 | | 38,19 | 38,19 | 38,19 |
neste 250 kg | 83,25 | 83,50 | | 83,25 | 83,25 | 83,25 |
neste 100 kg | 166,52 | 167,01 | | 166,52 | 166,52 | 166,52 |
resten | 193,66 | 194,23 | | 193,66 | 193,66 | 193,66 |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 70 kW (65 kW i 2013) | 0,00 | 0 | | | | |
neste 30 kW (25 kW i 2013) | 235,00 | 240,00 | | 235,00 | 235,00 | 235,00 |
neste 40 kW | 665,00 | 695,00 | | 665,00 | 665,00 | 665,00 |
resten | 1 650,00 | 1 720,00 | | 1 650,00 | 1 650,00 | 1 650,00 |
NOX-utslipp,
kr per mg/km | 46,00 | 46,14 | | 46,00 | 46,00 | 46,00 |
CO2-utslipp,
kr per g/km | | | | | | |
første 105 g/km (110 g/km i 2013) | 0,00 | 0 | | | | |
neste 15 g/km | 776,00 | 779,00 | | 776,00 | 776,00 | 776,00 |
neste 40 g/km | 782,00 | 785,00 | | 782,00 | 782,00 | 782,00 |
neste 70 g/km | 1 915,00 | 1 830,00 | | 1 915,00 | 1 915,00 | 1 915,00 |
resten | 3 500,00 | 2 938,00 | | 3 500,00 | 3 500,00 | 3 500,00 |
fradrag for utslipp under 105 g/km (110
g/km i 2013), gjelder ned til 50
g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 105 g/km (110 g/km i
2013) | 827,00 | 829,00 | | 827,00 | 827,00 | 827,00 |
fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder
kun kjøretøy med utslipp under 50 g/km | 981,00 | 984,00 | | 981,00 | 981,00 | 981,00 |
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b,3 | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 22 | 22 | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift
| 22 | 22 | | | | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 30 | 30 | | | | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | 30 | 30 | | | | |
Campingbiler. Avgiftsgruppe c,4 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 22 | 22 | | | | |
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, | | | | | | |
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | 36 | | | | |
Motorsykler. Avgiftsgruppe f, | | | | | | |
stykkavgift, kr | 11 010 | 11 043 | | | | 11 010 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | |
første 11 kW | 0,00 | 0 | | | | |
resten | 490,00 | 491,44 | | | | 490,00 |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | |
første 125 cm3 | 0,00 | 0 | | | | |
neste 775 cm3 | 37,82 | 37,93 | | | | 37,82 |
resten | 82,93 | 83,17 | | | | 82,93 |
Snøscootere. Avgiftsgruppe g | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
første 100 kg | 15,51 | 15,56 | | | | 15,51 |
neste 100 kg | 31,04 | 31,13 | | | | 31,04 |
resten | 62,05 | 62,23 | | | | 62,05 |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 20 kW | 41,39 | 41,51 | | | | 41,39 |
neste 20 kW | 82,74 | 82,99 | | | | 82,74 |
resten | 165,48 | 165,96 | | | | 165,48 |
Slagvolum, kr/cm3 | | | | | | |
første 200 cm3 | 3,24 | 3,25 | | | | 3,24 |
neste 200 cm3 | 6,47 | 6,49 | | | | 6,47 |
resten | 12,93 | 12,97 | | | | 12,93 |
Drosje. Avgiftsgruppe h,5 | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 40 | 40 | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift
| 40 | 40 | | | | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 100 | 100 | | | | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | 100 | 100 | | | | |
Veteranbiler. Avgiftsgruppe i, | | | | | | |
stykkavgift, kr | 3 626 | 3 637 | | | | 3 626 |
Minibusser. Avgiftsgruppe j,6 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 40 | 40 | | | | |
| | | | | | |
Årsavgift, kr/år | | | | | | |
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert
partikkelfilter | 2 985 | 2 995 | | | | 2 985 |
Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter
| 3 480 | 3 490 | | | | 3 480 |
Campingtilhengere | 1 120 | 1 120 | | | | |
Motorsykler | 1 830 | 1 835 | | | | 1 830 |
Traktorer, mopeder mv. | 420 | 425 | | | | 420 |
| | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år
| varierer | varierer | | | | |
| | | | | | |
Omregistreringsavgift | varierer | varierer | | | | |
| | | | | | |
Avgift på båtmotorer, kr/hk
| 161,00 | 161,50 | | | | 161,00 |
| | | | | | |
Veibruksavgift
på drivstoff, kr/liter | | | | | | |
Bensin7 | 4,86 | 4,87 | | | | 5,36 |
Autodiesel8 | 3,81 | 3,82 | | | | 4,36 |
Biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene
| 1,90 | 1,91 | | | | 0,0 |
| | | | | | |
Avgift på elektrisk
kraft, øre/kWh | | | | | | |
Generell sats | 12,92 | 11,83 | 12,39 | 12,92 | 12,92 | 14,11 |
Redusert sats | 0,45 | 0,45 | | | | |
| | | | | | |
Grunnavgift på
mineralolje mv. | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 1,034 | 1,037 | 1,557 | 1,557 | 1,034 | 2,034 |
Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon
av fargestoffer og pigmenter, kr/liter | 0,126 | 0,126 | | | | |
| | | | | | |
Avgift på smøreolje, kr/liter
| 1,93 | 1,94 | | | | |
| | | | | | |
CO2-avgift | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller Sm3 | 0,98 | 0,98 | | | | |
Mineralolje generell sats, kr/liter
| 0,88 | 0,88 | | | | |
Mineralolje ilagt veibruksavgift,
kr/liter | 0,62 | 0,62 | | | | 0,82 |
Mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart,
kr/liter | 0,56 | 0,56 | | | | |
Mineralolje til annen innenriks luftfart, kr/liter
| 0,84 | 0,84 | | | | |
Mineralolje til treforedlings-, sildemel- og
fiskemelindustrien, kr/liter | 0,31 | 0,31 | | | | |
Mineralolje til fiske og fangst i nære farvann,
kr/liter | 0,26 | 0,26 | | | | |
Bensin, kr/liter | 0,92 | 0,93 | | | | 1,12 |
Naturgass, kr/Sm3 | 0,66 | 0,66 | | | | |
Naturgass til bruk i gasskraftverk,
kr/Sm3 | - | - | | | | 0,98 |
LPG, kr/kg | 0,99 | 0,99 | | | | |
Redusert sats for naturgass, kr/Sm3 | 0,05 | 0,05 | | | | |
| | | | | | |
Svovelavgift, kr/liter
| 0,079 | 0,079 | | | | 0,129 |
| | | | | | |
Avgift på utslipp
av NOx, kr/kg | 17,28 | 17,33 | | | | 19,28 |
| | | | | | |
Avgift på sluttbehandling
av avfall, kr/tonn |
Avgift på biologisk nedbrytbart avfall som
deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene
| 487 | 488 | | | | |
Avgift på deponering av annet avfall
| 294 | 294 | | | | |
| | | | | | |
Avgift på trikloreten
(TRI) og
tetrakloreten (PER), kr/kg | 66,46 | 66,65 | | | | |
| | | | | | |
Avgift på HFK og
PFK, kr/tonn
CO2-ekvivalenter | 330 | 330 | | | | |
| | | | | | |
Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv., kr/kg | 18,86 | 18,91 | | | | |
| | | | | | |
Avgift på alkoholfrie
drikkevarer | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 3,11 | 3,12 | | | | |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 18,98 | 19,03 | | | | |
| | | | | | |
Sukkeravgift, kr/kg
| 7,29 | 7,32 | | | | |
| | | | | | |
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | |
Grunnavgift, engangsemballasje | 1,10 | 1,10 | | | | |
Miljøavgift | | | | | | |
a) Glass og metall | 5,32 | 5,34 | | | | 5,82 |
b) Plast | 3,21 | 3,22 | | | | 3,52 |
c) Kartong og papp | 1,32 | 1,32 | | | | 1,47 |
| | | | | | |
Dokumentavgift, pst.
av salgsverdi | 2,5 | 2,5 | | | | |
1) Endring i merverdiavgift
er oppgitt i prosentenheter.
2) Gruppe a: Personbiler,
varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser.
For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er
oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.
3) Gruppe b: Varebiler
klasse 2. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe
b, og nest høyeste trinn holdes på 25 pst. av avgiften for personbiler
også i 2014.
4) Gruppe c: Campingbiler.
Endring oppgitt i prosentenheter. Ilegges ikke NOX-komponent.
5) Gruppe h: Drosje
og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentenheter.
De to høyeste trinnene i CO2-komponenten
gjelder ikke for gruppe h i 2014.
6) Gruppe j: Busser
under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert
i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn
i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe
j. Ilegges ikke NOX-komponent.
7) Bensin som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
8) Diesel som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere. Satsen gjelder også biodiesel
som ikke oppfyller bærekraftskriteriene.
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten
fra 870 000 kroner til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar),
se forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 §§ 2-1
og 2-3.
Ligningsverdiene av fritidsbolig i Norge foreslås økt
med 10 pst. Økningen reguleres i takseringsreglene fastsatt av Skattedirektoratet.
Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene
av næringseiendom fra 50 pst. til 60 pst. av anslått markedsverdi.
Prosentandelen følger av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til
utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr.
14 (FSFIN) § 4-10-4.
Ligningsverdiene av sekundærboliger og sikkerhetsventil
for ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom behandles
i Innst. 4 L (2013–2014).
Regjeringen foreslår å opprettholde forslaget
fra regjeringen Stoltenberg II. I tillegg foreslås det å redusere
den statlige satsen i formuesskatten for personlige skattytere og
dødsbo med 0,1 prosentenhet, til 0,3 prosent. Samlet formuesskattesats
(inkludert den kommunale satsen) blir dermed 1,0 prosent.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2014 § 2-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at formuesskatten
er en særnorsk skatt som blant annet innebærer en diskriminering
av norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Formuesskatten
favoriserer dermed utenlandsk eierskap. Flertallet viser
til at formuesskatten tapper bedrifter for kapital fordi eiere må
ta utbytte for å betale skatten uavhengig av inntekt, noe som fører
til redusert verdiskaping. Flertallet viser til at
kapital er helt nødvendig for å håndtere risikoen knyttet til innovasjon,
nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Flertallet viser
til at formuesskatten rammer spesielt hardt gründere med lite kapital
ut over sin egen arbeidsinnsats, samt bedrifter med høy kapitalbinding
og lav lønnsomhet. Svært mange lokalsamfunn i hele landet er avhengig av
denne type eierskap og bedrifter. Flertallet viser
til at formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og
at sparing og investering er noe samfunnet burde oppmuntre til,
ikke straffe gjennom skattesystemet. Flertallet støtter
regjeringens forslag om å redusere skattesatsen i formuesskatten
allerede i 2014-budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Sundvolden-erklæringen
slår fast at regjeringen vil trappe ned formuesskatten ved å heve
bunnfradraget og senke satsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det er foretatt vesentlige endringer i formuesskatten de siste årene som
har gjort formuesskatten mer omfordelende. Dette har medført at
langt færre betaler formuesskatt, samtidig som de mest formuende
betaler en større del av formuesskatten enn tidligere. Disse
medlemmer mener at dette har vært en god utvikling, og viser
til regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å fortsette omleggingen
av formuesskatten ved å øke bunnfradraget til 1 mill. kroner, og
øke verdsettingen av sekundærbolig, næringseiendom og fritidseiendom.
Dette vil redusere de skattemessige insentivene til å investere
i fast eiendom. Disse medlemmer er tilfredse med
at regjeringen slutter seg til de foreslåtte endringene, men støtter
ikke forslaget om redusert sats i formuesskatten. Forslaget om å
redusere satsen for personskatt på formue er et lite treffsikkert virkemiddel
for å øke konkurransekraften i norske bedrifter, og har en uheldig
fordelingsmessig effekt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartis primære
ønske er ikke å fjerne formuesskatten generelt, men kun fjerne skatten
på arbeidende kapital. Dette medlem vil fjerne den halvparten
av formuesskatten som rammer driftsmidler som maskiner, traktorer
og fisketrålere. Da får staten fortsatt inntekter til familie, skole
og eldre, samtidig som vi fremmer verdiskaping og sysselsetting
over hele landet.
Dette medlem viser til at Bondelaget,
Fiskarlaget, NHO og tidligere LO-leder Roar Flåthen har alle tatt
til orde for denne modellen. Det har også Alf Bjørseth, gründeren
bak solenergiselskapene REC og Norsun. Han fremholder at fjerning
av formuesskatten på arbeidende kapital vil være det beste myndighetene
kan gjøre for å fremme etablering av fremtidens grønne industriarbeidsplasser
i Norge. Dette medlem mener fjerning av formuesskatten på
arbeidende kapital er god distriktspolitikk, god næringspolitikk
og god miljøpolitikk. Socialdemokraterna i Sverige styrte med denne
modellen i mange år og går til valg på å gjeninnføre den.
Dette medlem viser til at problemet
med formuesskatten er at eiere må betale skatt i oppstartsfasen
før bedriftene har begynt å tjene penger. Formuesskatten legger
beslag på midler som kunne vært investert i å bygge opp bedriften
og arbeidsplassene. Dette medlem mener dette blir
galt; gründervirksomhet og jobbskaping skal stimuleres, ikke straffes. I
dag er det gunstigere skattemessig å investere i eiendom enn i arbeidsplasser
og ny teknologi. Blant OECD-landene er det bare Frankrike, Sveits,
Spania, Island og Norge som har formuesskatt. Av disse har Norge
de svakeste skjermingsordningene for arbeidende kapital. Utenlandske
eiere, som slipper formuesskatt, får en fordel i Norge sammenliknet
med norske eiere.
Samtidig er det ikke ønskelig at mange av de mest
velstående personene her i landet blir nullskatteytere. Dette
medlem mener derfor at Kristelig Folkepartis løsning er
riktig; den ivaretar norske arbeidsplasser, og unngår at vi får
store skatteletter på private formuer for de rikeste i landet.
Å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital koster
6–7 mrd. kroner. Dermed spares om lag 8 mrd. kroner sammenliknet
med å fjerne hele formuesskatten – midler som kan brukes på familie,
skole og eldre.
Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid
slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger
av avtalen. Dette medlem setter pris på at det er
satsen i formuesskatten som reduseres, fremfor at det blir gitt
økte bunnfradrag. Førstnevnte gir mest effekt for verdiskapingen,
som bør være målet med endringen etter Kristelig Folkepartis syn.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
regjeringens forslag om å øke likningsverdiene av næringseiendom
fra 50 til 60 prosent, begrunnet dels med omfordeling og dels med
vridning av investeringsvilje. Regjeringens forslag til endringer
medfører en ytterligere skattemessig diskriminering av norske private
eiere av norske arbeidsplasser til fordel for statlig og utenlandsk
tilsvarende. Et godt eksempel er 2 hoteller som ligger noen hundre
meter fra hverandre på en populær turistdestinasjon, den ene med
norske eiere, det andre med utenlandske. Med regjeringens politikk
har rammebetingelsene for det norskeide hotellet blitt betydelig
verre med forslaget til endring av formuesbeskatning av næringseiendom.
Dette medlem er også imot forslaget
til endringer av ligningsverdien på fritidseiendom og kan ikke se
at det er forenlig med regjeringens politikk knyttet til skattlegging
av bolig og fritidsbolig.
Dette medlem er på den bakgrunn
imot regjeringens forslag om økt ligningsverdi knyttet til næringseiendom
og fritidsbolig.
Dette medlem mener videre at
det ville være en bedre løsning å heve bunnfradraget i formuesskatten
ytterligere til 1 150 000 kroner samt å gjeninnføre en aksjerabatt
på 10 prosent i formuesskatten slik Venstre foreslår i sitt alternative
statsbudsjett for 2014, heller enn å senke prosentsatsen slik regjeringen
foreslår. Denne modellen vil stimulere til investeringer i norske
arbeidsplasser heller enn andre potensielle formuesplasseringer
og det vil gjøre at ytterligere vel 90 000 mennesker slipper formuesskatt. Med
regjeringens opplegg vil de samme menneskene fortsatt betale formuesskatt,
men med en noe lavere sats.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag om endringer av ligningsverdi
av næringseiendom og fritidsbolig samt forslag til bunnfradrag og
redusert sats i formuesskatten.
Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften
fra 470 000 kroner til 1 mill. kroner fra 2014. Avgiftssatsene over
fribeløpet foreslås satt til 10 prosent for barn og foreldre og
15 prosent for andre mottakere, jf. forslag til Stortingsvedtak
om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2014
§ 4 og § 5.
Regjeringen foreslår å avvikle arveavgiften
fra 2014.
Det foreslås at det ikke skal svares arveavgift
av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter
31. desember 2013. For gaver som gis og for arv som inntrer etter
dødsfall som skjer før årsskiftet, skal det svares arveavgift etter
reglene i arveavgiftsloven og etter gjeldende satser.
På denne bakgrunn trekkes regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til endringer i arveavgiften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)
og viser til at lovforslag om avviklingen av arveavgiften behandles
i Innst. 4 L (2013–2014).
Flertallet viser til anmodningsforslag
fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre inntatt i Innst. 2 S (2013–2014), hvor regjeringen bes
om å foreta en gjennomgang av skatteregelverket for bønder i lys
av endringene knyttet til arveavgiften, og komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at arveavgiften er en skatt som rammer
norske eiere, og som vanskeliggjør generasjonsskifte i norske familieeide
bedrifter. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen
i Sundvolden-plattformen slår fast at arveavgiften skal fjernes. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp dette løftet
allerede i 2014-budsjettet, og at det dermed ikke skal betales arveavgift
av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter
31. desember 2013. Disse medlemmer støtter hovedprinsippet
om skattemessig kontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave, og
at det gis unntak for denne kontinuiteten når det gjelder bolig,
fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk som arvelater kunne ha
solgt skattefritt.
Disse medlemmer viser til at
landbrukseiendom er spesielt ivaretatt når det gjelder arveavgift gjennom
oppskrivningsmulighet for eiendomsverdien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen har gått inn for å fjerne arveavgiften. Disse
medlemmer merker seg også at regjeringen samtidig, på grunn
av en omlegging fra prinsippet om diskontinuitet til prinsippet
om kontinuitet, innfører en kraftig skatteskjerpelse for mange.
Skatteskjerpelsen gjelder blant annet de som overtar næringseiendom
eller sekundærbolig. Beregninger fra Norges Bondelag viser at landbruket
alene får en skatteskjerpelse på 1 mrd. kroner årlig på grunn av
denne endringen. I lys av regjeringspartienes retorikk om arveavgiften,
er det etter disse medlemmers syn oppsiktsvekkende. Disse
medlemmer viser til at finanspolitisk talsmann i Høyre,
Svein Flåtten, uttalte følgende til Bondebladet 7. november 2013:
«Det vil være helt hinsides om vi først fjernet arveavgiften
og lot det stå igjen regler som tok vekk fordelen ved at arveavgiften
var borte. Jeg er helt overbevist om at det ikke kommer til å skje.»
Disse medlemmer viser videre
til finanstalen, der finansministeren uttalte:
«Vi har tro på vekstfremmende skattelettelser for å
styrke og effektivisere norsk økonomi. I dette opplegget er det
særlig redusert skattesats på alminnelig inntekt og formue, samt
fjerning av arveavgiften som vil bidra til det».
Disse medlemmer viser videre
til svar på skriftlig spørsmål nr. 5 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets
fraksjon av 10. november 2013, og konstaterer at finansministeren
her skriver:
«Samlet sett antar departementet at fjerning av arveavgiften
i liten grad har dynamiske virkninger.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti har en egen modell når det gjelder arveavgiften. Dette medlem vil
kun fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter,
der virksomheten drives videre i minst ti år.
Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid
slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger
av avtalen. Dette medlem viser til at avtalen også innebærer
at samarbeidspartiene ber regjeringen om å gå gjennom skatteregelverket
for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften og komme
tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener
det er avgjørende å sikre at fjerningen av arveavgiften, som vil
være et gode for mange, ikke blir en byrde for landbruksnæringen, som
allerede sliter med utfordrende rammevilkår.
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (aksjeselskap mv.)
fra gjeldende sats på 28 til 27 prosent, jf. forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-3.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (selskaper) fra
28 til 27 prosent med virkning fra inntektsåret 2014. Skattesatsen
skulle holdes uendret på 28 prosent for personlige skattytere.
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2014 § 3-2, § 3-3, § 3-5 første ledd og § 4-1 siste
ledd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)
og viser til at lovendringer som satsreduksjonen nødvendiggjør blir
behandlet i Innst. 4 L (2013–2014).
Flertallet viser til at regjeringen
Stoltenberg II foreslo en skattesats på alminnelig inntekt på 27 prosent
for selskaper, og en uendret skattesats på 28 prosent for personlige
skattytere. Flertallet viser til at forskjellig skattesats
for personer og selskaper gir folk sterke insentiver til å bruke
tid og ressurser på å gjennomføre skattemessige tilpasninger for
å redusere sin egen skatt. Flertallet viser til at
ulik skattesats på personer og selskaper også er et brudd på linjen
som har blitt fulgt siden skattereformen i 1992. Flertallet er
derfor godt tilfreds med at regjeringen foreslår å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer. Flertallet viser
til at forslaget vil stimulere til økte investeringer, økt arbeidstilbud
og økt sparing. Flertallet støtter regjeringens forslag,
og viser til at satsreduksjonen også medfører noen lovendringer
som behandles i Innst. 4 L (2013–2014).
Flertallet mener at selskapsskattesatsen
i Norge ikke bør avvike vesentlig fra satsen i våre naboland. Flertallet viser
til at reduksjonen av selskapsskattesatsen til 27 prosent må ses
som et første skritt i en nødvendig tilpasning av selskapsskatten
til den internasjonale utviklingen. Flertallet viser
til at redusert skattesats på alminnelig inntekt for selskaper vil
bidra til at flere investeringer i Norge blir lønnsomme og dermed
stimulere til økte investeringer. Flertallet viser
til at forslaget også reduserer gevinsten av skattemessige tilpasninger
over landegrensene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot forslaget om å redusere alminnelig skattesats
til 27 prosent.
Komiteens medlem fra Venstre er
uenig med både regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg
om å redusere skattesatsen for upersonlige skattytere til 27 prosent
kombinert med å innføre en ordning med å begrense fradrag for gjeldsrenter mellom
nærstående selskap nå. Dette medlem er prinsipielt
enig i begge forslag, men mener at disse slik det legges opp til
i vedtak i bl.a. Innst. 4 L (2013–2014) reiser en rekke uavklarte
problemstillinger og burde sees i sammenheng med det arbeidet som
gjøres i Scheel-utvalget. Selv om forslaget fra regjeringen Solberg
er bedre enn forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, har forslaget
fortsatt mange uheldige og utilsiktede virkninger for alt fra norsk
næringsliv, kommunesektoren, transport- og boligselskaper. Dette
medlem mener at det eneste rette ville vært å oversende
forslaget til Scheel-utvalget og sette dette i sammenheng med en
helhetlig gjennomgang av beskatning av norsk næringsliv.
Dette medlem mener imidlertid
at det prinsipielt er helt riktig at skattesatsen for personlige
skattytere skal være det samme som for upersonlige. Dette er helt
i tråd med hovedtanken i skattereformen fra 2005–2006.
Dette medlem mener at Venstres
modell med høyere minstefradrag, økt sats i minstefradrag, økt innslagspunkt
i toppskatten og økt personfradrag kombinert med en høyere trygdeavgift
både er en mer målrettet og en mer sosialt rettferdig skattereduksjon
for personlige skattytere.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag til endringer i skattesatsen
på alminnelig inntekt.
Regjeringen foreslår at innslagspunktene i toppskatten
justeres med anslått lønnsvekst i 2014 på 3,5 prosent, samt at henvisningen
til klasse 2 fjernes, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2014 § 3-1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av endringer knyttet
til skatteklasse 2 som det fremgår av budsjettforliket mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak § 3-1 første og annet ledd
skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 527 400 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 857 300 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 527 400 kroner, og med 12 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 857 300 kroner i klasse 0, 1 og
2.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre
har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere
enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd
i denne modellen foreslo Venstre at innslagspunktet i toppskatten
heves til 545 000 kroner.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag til innslagspunkt i toppskatten,
jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-1.
Regjeringen foreslår å justere de øvre grensene
i minstefradraget med anslått lønnsvekst i 2014, jf. forslag til
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.
De øvre grensene i minstefradragene holdes uendret
sammenlignet med regjeringen Stoltenberg IIs forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag om økning av de øvre grensene i minstefradraget, og viser
til at satsene i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre
har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere
enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd
i denne modellen foreslo Venstre at øvre grense i minstefradraget
ble hevet til 93 500 kroner i lønnsinntekten og til 72 500 kroner
i pensjonsinntekt.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 93 500 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 72 500 kroner.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag til øvre grenser i minstefradrag,
jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.
Regjeringen foreslår å justere personfradraget med
anslått lønnsvekst, samt at henvisningen til klasse 2 fjernes, jf.
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag med unntak av endringer knyttet
til skatteklasse 2 som det fremgår av budsjettforliket mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak § 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 48 800 kroner i
klasse 1 og 72 000 kroner i klasse 2.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre
har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere
enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd
i denne modellen foreslo Venstre at personfradraget ble hevet til
50 000 kroner og at skatteklasse 2 ble videreført, men hvor personfradraget
blir satt til 1,5 ganger personfradraget i skatteklasse 1. Dette
– kombinert med en egen skatteklasse/fradragsordning for enslige
forsørgere – er en modell Venstre har foreslått i sin alternative
statsbudsjett de siste årene, og som i og med budsjettforliket mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre nå blir en realitet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 50 000 kroner i
klasse 1 og 75 000 kroner i klasse 2.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser i personfradraget
og videreføring av skatteklasse 2 med et fradrag på 72 000 kroner
jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.
Den skattefrie nettoinntekten for enslige og
gifte uførepensjonister mv. under skattebegrensningsregelen foreslås
lønnsjustert, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2014 § 6-4.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det særskilte skattefradraget for pensjonister foreslås
økt i takt med veksten i minste pensjonsnivå.
I regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag
for 2014 ble maksimalt fradrag økt til 31 200 kroner i 2014 i takt
med veksten i minste pensjonsnivå. Med de andre skatteendringene
som regjeringen foreslår for 2014, kan fradraget reduseres noe uten
at minstepensjonister må betale skatt. Regjeringen foreslår derfor
at maksimalt fradrag settes til 30 000 kroner i 2014, jf. forslag
til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-5.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at begrunnelsen
for skattefradraget for pensjonsinntekt er at minstepensjonister ikke
skal betale skatt. Flertallet er tilfreds med at regjeringen
viderefører denne målsettingen for 2014. Flertallet viser
samtidig til at regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på
alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer,
og viser til at dette innebærer at det maksimale skattefradraget
for pensjonister kan reduseres noe. Flertallet støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot forslaget om redusert skattefradrag for pensjonister.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre
ikke støtter forslag om en generell reduksjon i skattesatsen på
alminnelig inntekt nå. Dette medlem er således imot
forslaget om å redusere skattefradraget for pensjonsinntekt.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til skattefradrag for
pensjonsinntekt jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2014 § 6-5.
Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene
i særfradraget for enslige forsørgere med anslått lønnsvekst, jf.
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-6.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre
har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere
enn den som regjeringen legger opp til jf. tabell 1. Som et ledd
i denne modellen foreslo Venstre at særfradraget for enslige forsørgere
ble hevet til 50 000 kroner per år eller tilsvarende 4 167 kroner
per påbegynt måned.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 167 kroner per
påbegynt måned.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser i særfradrag
for enslige forsørgere jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret
2014 § 6-6.
Departementet vil endre beskatningen av arbeidsgiverfinansierte
elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester), som bredbånd,
telefoni osv.
Målet er primært å forenkle regelverket, særlig av
hensyn til den kommende ordningen etter a-opplysningsloven (Elektronisk
dialog med arbeidsgiverne – EDAG). Forenkling av regelverket er
også ønsket av arbeidsgiverne. Det er videre behov for å tilpasse
regelverket til utviklingen i markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester
siden 2006, da gjeldende regler ble innført.
EKOM-tjenestene skal fortsatt skattlegges etter en
sjablongmodell, men flere kompliserende elementer i dagens ordning
vil bli fjernet. Arbeidstakere som får dekket én eller flere EKOM-tjenester
helt eller delvis av sin arbeidsgiver, skal ha et fast inntektstillegg
på 4 400 kroner i året (sjablongbeløpet). Det skattefrie bunnbeløpet
på 1 000 kroner etter gjeldende regler fjernes. Det samme gjelder
fradraget for arbeidstakers egenbetaling. I utgangspunktet skal
samme modell gjelde både når arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse)
og når den ansatte får dekket sine utgifter til eget abonnement
(utgiftsgodtgjørelse). For utgiftsgodtgjørelse innføres det imidlertid en
særregel om at skattepliktig fordel skal begrenses til beløpet som
er dekket av arbeidsgiver, dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet.
Videre vil det bli innført et skattefritt bunnbeløp på 1 000 kroner
for dekning av utgifter til andre varer og tjenester som fellesfaktureres
med og/eller inkluderes i EKOM-tjenesten. Slike varer og tjenester
omfatter blant annet nummeropplysning, givertelefoner, teletorgtjenester,
film- og musikktjenester osv. som faktureres sammen med EKOM-tjenesten
eller inkluderes i abonnementsprisen. Fritaket innføres for å forenkle
den administrative behandlingen av skatt på slike tjenester.
Virkeområdet for sjablongmodellen skal være det
samme som for gjeldende sjablongmodell. Arbeidstakeren må ha tjenstlig
behov for hver tjeneste som dekkes, og ha adgang til privat bruk
av tjenesten utenfor ordinær arbeidssituasjon. Den forenklede modellen
skal legges til grunn også for næringsdrivende, på samme måte som
etter gjeldende regler.
Den nye sjablongmodellen vil innebære en betydelig
forenkling for arbeidsgiverne sammenlignet med gjeldende modell,
og vil være bedre tilpasset utviklingen i EKOM-markedet. Den vil
også være tilpasset den kommende ordningen etter a-opplysningsloven,
som forutsetter at arbeidsgiverne som hovedregel skal kunne gjennomføre
månedlig innrapportering og forskuddstrekk uten behov for senere korreksjoner.
Regelverket vil også bli enklere å praktisere for arbeidstakere
og skattemyndighetene. Det antas at endringene ikke vil påvirke
provenyet.
Endringene gjennomføres ved å endre departementets
forskrift til skatteloven (FSFIN), skattebetalingsforskriften og
Skattedirektoratets samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt
med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre deler regjeringens
forslag om å endre og forenkle regelverket for arbeidsgiverfinansierte
elektroniske kommunikasjonstjenester.
Dette medlem viser i så måte
til representantforslag fra Borghild Tenden og Trine Skei Grande
(Dokument 8:51 S (2011–2012)) om en gjennomgang av sjablonreglene
for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester
– som er den direkte foranledigede årsak til forslaget. Dette
medlem mener imidlertid at det foreslåtte sjablonbeløpet
på 4 400 kroner er for høyt og at mange vil oppleve de nye reglene
som en skatteskjerpelse. Det er stikk i strid med intensjonene i
det nevnte representantforslaget. Dette medlem mener
derfor at 3 700 kroner ville være et mer hensiktsmessig beløp.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til sjablongbeløp når
det gjelder arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester.
Den økonomiske fordelen av rimelige lån i arbeidsforhold,
hvor renten er lavere enn markedsrenten, er en naturalytelse og
skattlegges som lønn. Den skattepliktige rentefordelen settes til
differansen mellom renten som skattyter betaler, og normrenten. Utviklingen
i rentemarkedet kombinert med metoden for å fastsette normrenten
har ført til at normrenten i dag er vesentlig lavere enn selv de
beste boliglånsrentene. Dermed blir det beregnet for liten eller
ingen økonomisk fordel av mange rimelige lån i arbeidsforhold. Det
kan gi skattemessige insentiver både for arbeidsgiver og arbeidstaker
til å benytte rimelig lån i arbeidsforholdet som alternativ til
ordinær lønn. På den måten reduseres grunnlaget for arbeidsgiveravgift
og skatt på ordinær lønn.
Regjeringen vil på denne bakgrunn øke påslaget i
normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer
bedre med ordinære renter på boliglån.
Økningen av påslaget gjennomføres ved å vedta en
endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil
påvirke normrenten fra 1. mars 2014.
Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan
tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt. En for
lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen ved
rimelige lån i arbeidsforhold.
Normrenten er basert på renten på statskasseveksler
med kort løpetid tillagt et påslag på 0,5 prosentenhet. Normrenten
bør i prinsippet tilsvare den beste boliglånsrenten i det ordinære
boliglånsmarkedet. En viss margin opp til markedsrenten vil være hensiktsmessig
for å unngå at normrenten i perioder med betydelige rentesvingninger
kommer vesentlig over markedsrenten.
Renten har imidlertid i lange perioder ligget
betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet. Avviket
har vært særlig stort etter 2009.
Regjeringen Stoltenberg II ville øke påslaget
i normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet. Selv med regjeringen Stoltenberg
IIs økning vil normrenten ligge langt under gode boliglånsrenter
i det åpne markedet. Regjeringen vil derfor øke påslaget ytterligere
med 0,25 prosentenhet, slik at påslaget i normrenten blir 1,25 prosentenheter.
Med dette påslaget ville dagens normrente vært 2,75 prosent, dvs.
fortsatt lavere enn de beste lånerentene, som er om lag 3,5 til
3,8 prosent.
Arbeidstakere med lån i arbeidsforhold som er knyttet
til normrenten, vil få økt rentebelastning. Det gjelder blant annet
boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK).
Økningen i påslaget i normrenten gjennomføres ved
å endre skattelovforskriften. Departementet vil endre forskriften
med virkning fra 1. januar 2014. Dette innebærer at normrenten vil
bli påvirket fra mars 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at normrenten
i lange perioder har ligget betydelig under de beste boliglånsrentene
i det åpne markedet, og at avviket har vært særlig stort etter 2009. Flertallet viser
til at normrenten med regjeringens forslag til påslag fortsatt vil
ligge lavere enn de beste lånerentene. Flertallet viser
til at en for lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen
ved rimelige lån i arbeidsforhold, og en uforholdsmessig stor favorisering
av statlige utlånsordninger på bekostning av private banker. Flertallet viser
til at for gunstige statlige utlånsordninger til offentlig ansatte
også kan hindre mobilitet i arbeidsmarkedet mellom offentlig og
privat sektor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
normrenten i lang tid har ligget betydelig under de beste boliglånsrentene
i det åpne markedet. Disse medlemmer viser videre
til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg
IIs forslag om å øke påslaget i normrenten med 0,5 prosentenheter. Disse
medlemmer går imot en ytterligere økning på 0,25 prosentenheter
slik regjeringen foreslår.
Arbeidsgivers lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem
og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner gjelder ikke når
de samlede lønnsutbetalingene til én og samme person er lavere enn
4 000 kroner i løpet av inntektsåret. Arbeidsgiver kan for eksempel
utbetale inntil 4 000 kroner til én og samme barnevakt i løpet av
inntektsåret uten å måtte innberette beløpet til ligningsmyndighetene.
Grensene gjelder ikke dersom mottakeren driver næringsvirksomhet.
Grensene for lønnsoppgaveplikt er fortsatt relativt
lave sammenlignet med det som regnes som vanlige, mindre utgifter
for denne typen tjenester. På den andre siden kan det være en ulempe
ved å øke beløpsgrensene at det blir mer attraktivt å organisere
denne typen småjobber utenfor skattesystemet. Regjeringen vil etter
en samlet vurdering øke grensene for lønnsoppgaveplikt ved arbeid
i hjem og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner fra 4 000
til 6 000 kroner.
Endringene gjennomføres i forskrift av 17. september
2013 nr. 1092 Samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre er
glad for at regjeringen endelige foreslår å øke grensene for lønnsoppgaveplikt
for frivillige organisasjoner og ved arbeid i hjem og fritidsbolig.
Dette er forslag Venstre har fremmet ved hver eneste budsjettbehandling
de siste årene. Dette medlem mener imidlertid at
grensene burde vært hevet ytterligere til 8 000 kroner.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til endring
i grenser for lønnsoppgaveplikt.
Satsen for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen
bil på tjenestereiser fastsettes i forhandlinger mellom staten og
arbeidstakerorganisasjonene i staten. Satsen blir i praksis benyttet
i store deler av arbeidslivet. Fra 2011 har grensen for skattefrihet
blitt fastsatt i statsbudsjettet, løsrevet fra forhandlingene.
De skattefrie satsene skal i utgangspunktet
fastsettes slik at et eventuelt overskudd av godtgjørelsen blir
behandlet som skattepliktig lønn. Departementets beregninger viser
at satsene gir et visst overskudd. Årlig kjøres det et stort antall
kilometer som godtgjøres med statens satser. Dette medfører at det blir
beregnet en stor skatteutgift av skattefri kilometergodtgjørelse,
jf. omtale i vedlegg 1. Etter en helhetsvurdering har departementet
kommet til at de framforhandlede satsene for kilometergodtgjørelse som
gjelder fra 1. januar 2014, bør kunne benyttes uten at det utløser
skatteplikt. De skattemessige beløpsgrensene foreslås derfor økt
i tråd med forhandlingsresultatet. Det innebærer at den skattefrie
satsen for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil holdes nominelt
uendret på 4,05 kroner per km for reiser inntil 10 000 km og økes
fra 3,40 kroner per km til 3,45 kroner per km for reiser utover
10 000 km.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Skattytere med store utgifter på grunn av sykdom eller
annen varig svakhet fikk til og med inntektsåret 2011 fradrag for
sykdomsutgiftene i alminnelig inntekt dersom utgiftene utgjorde
minst 9 180 kroner og kunne dokumenteres eller sannsynliggjøres.
I tråd med forslaget i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter
og toll 2012 vedtok Stortinget å oppheve særfradraget for store
sykdomsutgifter fra og med inntektsåret 2012. Av hensyn til de skattyterne
som hadde tilpasset seg fradraget over flere år, ble det gitt overgangsregler
som faser ut fradraget gradvis. I 2015 vil ordningen være fullt
utfaset. Nærmere regler om utfasingen er gitt i forskrift 30. mars
2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter.
Utfasingen av særfradraget skjer ved en kombinasjon
av flere tiltak. For det første gis fradrag for inntektsårene 2012
til 2014 bare til skattytere som fikk fradraget for både inntektsåret
2010 og inntektsåret 2011. Fradragsordningen ble dermed stengt for
nye skattytere fra og med inntektsåret 2012. For det andre er utgifter
til tannbehandling, transport og bolig tatt ut av ordningen fra
2012. For det tredje trappes fradragets størrelse gradvis ned ved
at det gis fradrag for 67 prosent av fradragsberettiget beløp for 2013
og 33 prosent for 2014.
Reduksjonen i fradraget motsvares av styrking av
eksisterende ordninger med tilsvarende formål på budsjettets utgiftsside,
i 2012-budsjettet anslått til 363 mill. kroner for hele utfasingsperioden.
For 2012 ble det blant annet gitt midler til
å styrke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling, Husbankens
tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig og til bilstønadsordningen
for barn og unge. For 2013 er det bevilget ytterligere midler til tannbehandling
og til tilpasning av bolig. Det er også gitt midler til å gjøre
ordningen med arbeids- og utdanningsreiser permanent og landsdekkende.
Regjeringen Stoltenberg II har i budsjettet for 2014 foreslått at
til sammen 47 mill. kroner fordeles med 30 mill. kroner til en trygdeordning
for personer som er tannløse i underkjeven, 10 mill. kroner til
økt refusjon av tannbehandling til dem med særskilte medisinske
lidelser og 7 mill. kroner til økt tilskudd til tilpasning av bolig.
Ved full avvikling av særfradraget vil det for 2015 gjenstå om lag
58 mill. kroner til utvidelser av ordninger på utgiftssiden, og
det er varslet å bruke om lag 50 mill. kroner til å forbedre ordningen
med legemidler på individuell refusjon.
I regjeringserklæringen slås det fast at særfradraget
for store sykdomsutgifter skal videreføres på 2013-nivå. Særfradragsordningen
slik den var utformet, er imidlertid et eksempel på at skattesystemet egner
seg dårlig for kompliserte fradragsordninger der en ikke kan basere
seg på innrapportering av tredjepartsopplysninger. Ordningen har
vært svært krevende å forholde seg til for både skattyterne og skattemyndighetene.
Skatteetaten har anslått at 100 årsverk har vært brukt på denne
ordningen alene.
Regjeringen vil derfor utrede en ny fradragsordning.
Ordningen skal ha samme økonomiske omfang som det særfradraget har
i 2013, men være innrettet med sikte på at flere funksjonshemmede
kan komme inn i arbeidslivet. Det er viktig at en ny ordning er
enkel å forholde seg til for skattyterne og enkel å administrere
for ligningsmyndighetene.
Inntil en ny ordning er ferdig utredet vil regjeringen
videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med de reglene
som gjelder i 2013. Dette innebærer i utgangspunktet at regjeringen
Stoltenberg IIs forslag til økninger på budsjettets utgiftsside
i 2014 som er direkte koblet til utfasingen, trekkes. En videreføring
av særfradraget for sykdomsutgifter på 2013-nivå får dermed i utgangspunktet
ingen provenyvirkning.
Om lag 10 mill. kroner av den bokførte virkningen
på skattesiden av utfasingen av særfradragsordningen i 2013 kommer
i 2014. I tillegg sikrer omprioriteringer under tannhelsefeltet
at de foreslåtte bevilgningene til tannhelsetiltak videreføres.
Den foreslåtte utgiftsøkningen til styrking av tilskudd til tilpasning
av bolig trekkes. For en nærmere omtale av hvordan endringene påvirker
utgiftssiden vises det til omtalen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
under omtalen av Helse- og omsorgsdepartementet (kap. 2711 post
72) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (kap. 581 post 79).
Videreføring av særfradraget med de reglene
som gjelder for inntektsåret 2013 gjennomføres av Finansdepartementet
ved endring i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget
for store sykdomsutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at regjeringen
i Sundvolden-erklæringen slår fast at fradrag for store sykdomsutgifter
skal videreføres på 2013-nivå. Flertallet mener at
dette er viktig, fordi en utfasing slik regjeringen Stoltenberg
II la opp til innebærer betydelig økte utgifter for mange og svekker
muligheten for å delta i arbeidslivet. Flertallet er
glad for at regjeringen vil utrede en ny og enklere fradragsordning
med tilsvarende omfang som det særfradraget har i 2013, og at særfradraget
for store sykdomsutgifter videreføres for 2014 med de reglene som
gjelder i 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til særfradrag for store sykdomsutgifter.
Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for
kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene,
endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner
og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.
I kommuneproposisjonen for 2014 ble det signalisert
at skattørene for 2014 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene
for kommunesektoren skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene.
For å oppnå dette foreslås det å redusere de kommunale skattørene
med 0,2 prosentenhet fra 2013 til 2014, mens de fylkeskommunale
skattørene for personlig skattytere kan holdes på samme nivå som
i 2013. Dette opplegget innebærer at den samlede realveksten i kommunesektorens
frie inntekter blir om lag likt fordelt mellom skatter og rammeoverføringer.
Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt
fra 13,75 prosent i 2013 til 13,95 prosent i 2014, dvs. en økning
med 0,2 prosentenhet. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlige
skattytere utgjør dermed 28 prosent. Det vises til forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-2 og § 3-8.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere
de kommunale skattørene med 0,2 prosentenhet fra 2013 til 2014,
ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre
40 prosent av de samlede inntektene. Regjeringen opprettholder dette
forslaget. Dette innebærer at forslaget om å redusere satsen på
alminnelig inntekt med en prosentenhet reduserer fellesskatten til
staten tilsvarende. Fellesskatten til staten settes dermed til 12,95
prosent (9,45 prosent i Finnmark og Nord-Troms).
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2014 § 3-2.
Regjeringen vil i 2014 starte et omfattende
arbeid med en kommunereform. Regjeringen vil komme nærmere tilbake
til dette i kommuneproposisjonen for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag
i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen
varslet at den enkelte kommune skal få beholde mer av sine egne skatteinntekter. Disse
medlemmer ser at det ikke var mulig å gjøre store endringer
i kommunenes inntektssystem i løpet av de få ukene regjeringen hadde
på å utarbeide tilleggsproposisjonen, og ser frem til at Sundvolden-erklæringen
følges opp i fremtidige kommuneøkonomiproposisjoner og statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder Stoltenberg II-regjeringens forslag
til fellesskatt til staten.
I revidert nasjonalbudsjett for 2013 varslet
regjeringen at lavere skattesats på alminnelig inntekt skal motsvares
av en økning på 1 prosentenhet i særskatten for petroleumsvirksomhet
og i grunnrenteskatten for vannkraftanlegg. Disse satsene økes dermed
til henholdsvis 51 og 31 prosent. Samlet marginalskatt i særskattesystemene
videreføres da uendret.
For grunnrenteskattepliktige vannkraftverk anslås
endringen å redusere ordinær skatt med 200 mill. kroner påløpt,
mens økt grunnrenteskatt anslås å øke provenyet med om lag 150 mill.
kroner påløpt i 2014. Nettoendringen for grunnrenteskattepliktige
vannkraftverk anslås dermed til en lettelse på om lag 50 mill. kroner
påløpt i 2014, bokført i 2015.
I petroleumsvirksomheten anslås endringene i skattesats
å redusere ordinær skatt med 2 400 mill. kroner påløpt, mens økt
særskattesats anslås å øke provenyet med 2 050 mill. kroner påløpt.
Endringen av skattesatser gir dermed et netto provenytap, for 2014
anslått til om lag 350 mill. kroner påløpt og 175 mill. kroner bokført.
Siden begge skatter inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten,
reduseres overføringen til Statens pensjonsfond utland tilsvarende.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2014 § 3-4 og § 4-2. Øvrige bestemmelser i Stortingets
skattevedtak kapittel 4 om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. foreslås videreført for inntektsåret 2014.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
I revidert nasjonalbudsjett for 2013 varslet
regjeringen at skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap skal
settes ned fra 28 prosent til 27 prosent med virkning fra inntektsåret
2014. Det ble også varslet at personlig næringsdrivende skal få
lettelser i skatten på næringsinntekten tilsvarende det selskapene
får.
Departementet foreslår at skattelettelsen for
enkeltpersonforetak gjennomføres ved å redusere trygdeavgiftssatsen
på beregnet personinntekt med 0,72 prosentenhet. Skattelettelsen
for selvstendig næringsdrivende vil da om lag tilsvare skattelettelsen for
personlig aksjonær som mottar utbytte.
Departementet viser til forslag til stortingsvedtak om
fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 (folketrygdavgiftsvedtaket)
§§ 7 og 8. Trygdeavgiften på næringsinntekt for personer under 17
år og over 69 år reduseres tilsvarende i folketrygdavgiftsvedtaket § 6.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere trygdeavgiften
for næringsinntekter fra henholdsvis 7,8 til 7,08 prosent for næringsinntekt
fra fiske og barnepass og fra 11 til 10,28 prosent for annen næringsinntekt.
For personer under 17 år og over 69 år ble det foreslått å redusere
satsen i trygdeavgift for næringsinntekt med 0,72 prosentenhet,
fra 4,7 prosent til 3,98 prosent. Hensikten med forslaget var at selvstendig
næringsdrivende skulle få tilsvarende lettelser som selskaper.
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for både personer og selskaper. Dette vil
også gjelde selvstendig næringsdrivende. Det er derfor ikke nødvendig
å redusere trygdeavgiften for næringsinntekter. Regjeringen trekker
derfor dette forslaget fra regjeringen Stoltenberg II.
Forslaget om redusert skattesats på alminnelig inntekt
for både personer og selskaper gir et betydelig provenytap. Innenfor
et ansvarlig økonomisk opplegg foreslår regjeringen derfor å finansiere
deler av dette ved å øke trygdeavgiftene med 0,4 prosentenhet til
henholdsvis 5,1 prosent etter lav sats (pensjonsinntekt), 8,2 prosent
etter mellomsats (lønnsinntekt og næringsinntekt fra fiske og barnepass)
og 11,4 prosent etter høy sats (annen næringsinntekt).
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 6 til
8.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at regjeringen
foreslår at også skattesatsen for skatt på alminnelig inntekt for personer
reduseres til 27 prosent. Denne satsreduksjonen vil følgelig gjelde
for enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskap, og dermed foreslår
regjeringen å reversere regjeringen Stoltenberg IIs forslag til redusert
trygdeavgiftssats. Forslaget om redusert trygdeavgiftssats for selvstendig
næringsdrivende var en kompensasjon for at regjeringen Stoltenberg
II ikke reduserte skattesatsen ned til 27 prosent. Flertallet viser
til at beskatningen dermed gjøres mest mulig næringsnøytral.
Flertallet viser til at regjeringen
reduserer skattesatsen fra 28 til 27 prosent også for personer, selvstendig
næringsdrivende og deltakerlignede selskap. Samtidig økes trygdeavgift
med 0,4 prosent, slik at den reelle skattereduksjonen i marginalskatt blir
0,6 prosent. Flertallet mener én felles skattesats
er en langt bedre løsning enn ulike skattesatser for kapitalinntekt
og inntekt fra pensjon og lønn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går
på denne bakgrunn mot forslaget om økt trygdeavgift.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en betydelig
endring i minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften.
Trygdeavgiften økes med 0,5 prosent samtidig som prosentsatsen økes med
4 prosent og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (9 350
kroner), personfradraget økes (1 200 kroner) og innslagspunktet
i toppskatten heves (ca. 17 500 kroner). Dette har tre hovedformål. For
det første gir det en mer utjevnende effekt (jf. tabellen i punkt
3.3.6 i Venstres hovedmerknad ovenfor), for det andre bidrar det
til å motvirke underfinansieringen av folketrygden og for det tredje
stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter (dynamisk
effekt).
Som det framgår av tabellen i punkt 3.3.6 vil
en slik omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter
under 1 mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter
over 1 mill. kroner.
Dette medlem foreslår videre
å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 6 prosent som ledd i
en helhetlig satsing på å få flere til å stå lenger i arbeid. Dette
medlem vil også øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner
til kr 8 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette
medlem foreslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000,-
noe som ville medført ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling
av trygdeavgift.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014
med følgende endringer:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter
innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale
som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling
fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt
for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 prosent.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter
fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr.
4, beregnes trygdeavgift med 6,0 prosent.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 8,3 prosent.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til fastsetting
av trygdeavgiftssatser for 2014.
Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval-
og selfangstnæringen foreslås økt fra 3 prosent til 3,6 prosent
fra 2014.
Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11
prosent. Fiskere betaler en trygdeavgift på 7,8 prosent. Satsene
foreslås redusert til 7,08 prosent for fiske, fangst og barnepass
og til 10,28 prosent for andre næringer fra 2014, jf. punkt 5.3
i proposisjonen. Produktavgiften i fiskerinæringen skal foruten
å dekke mellomlegget mellom 7,8 prosent og 11 prosent i trygdeavgiften
også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv
forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og
utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen.
Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.
Satsen var 2,6 prosent i første halvdel av 2013, men ble oppjustert
til 3 prosent fra 1. juli 2013.
I brev av 2. august 2013 tilrår Fiskeri- og
kystdepartementet at produktavgiften økes til 3,6 prosent for 2014.
Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien og pensjonsgivende
inntekt samt forventede utgifter til arbeidsledighetstrygd og sykepenger
i 2014. Økningen skyldes forventninger om lavere verdi på førstehåndsomsetningen
til neste år, samt at utbetalinger til dagpenger og sykepenger er forventet
å øke forholdsvis mye. I proposisjonens tabell 5.1 angis prognosene
som ligger til grunn for fastsetting av nivået på produktavgiften
for 2014.
Fiskere og hval- og selfangere betaler en trygdeavgift
på 7,8 prosent, mens ordinær trygdeavgift for næringsdrivende er
11 prosent. Begge satsene er foreslått økt med 0,4 prosentenheter
fra 2014. Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
skal dels dekke differansen mellom de to satsene, dels dekke kollektiv
medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger
for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad
til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all
fangst fra norskregistrerte fartøy. Satsen var 2,6 prosent i første halvdel
av 2013, men ble oppjustert til 3 prosent fra 1. juli 2013.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke produktavgiften
til 3,6 prosent fra 2014 basert på anslag for førstehåndsverdien
og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter til arbeidsledighetstrygd
og sykepenger i 2014. Fiskeri- og kystdepartementet har i brev av
25. oktober 2013 foreslått å sette produktavgiften for 2014 til
3,3 prosent. Bakgrunnen er at anslaget på førstehåndsverdien av
omsatt fisk i 2014 er økt med 1,7 mrd. kroner sammenlignet med prognosen
som lå til grunn for forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Dette
har igjen sammenheng med økte fiskekvoter etter at resultatet av
forhandlinger med Russland er avklart, og at det foreligger kvoteråd
for de viktigste pelagiske bestandene.
Produktavgiften bør balanseres med anslåtte
utgifter som avgiften skal dekke. Produktavgiften foreslås derfor
satt til 3,3 prosent for 2014.
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
for 2014.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
De foreslåtte bestemmelsene om arbeidsgiveravgift
for 2014 tilsvarer i hovedsak bestemmelsene om arbeidsgiveravgift
i gjeldende stortingsvedtak for 2013.
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer
en form for statsstøtte, som etter EØS-avtalen krever godkjenning
av EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Ordningen er utformet innenfor
rammene av det som kan godkjennes som regional statsstøtte etter
EØS-avtalen, og er godkjent for inntektsårene 2007 til og med 2013.
Gjeldende EØS-regler om statsstøtte skulle vært erstattet av nye
regler fra 1. januar 2014. På grunn av forsinkelser i arbeidet med
å vedta nye regler legges det imidlertid til grunn at gjeldende
regler vil gjelde fram til 1. juli 2014. Videreføring av gjeldende
ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i første halvår 2014
forutsetter imidlertid notifisering til og godkjenning av ESA.
Framleggelsen av forslaget her skjer derfor
med forbehold om at ESA godkjenner at ordningen videreføres etter
31. desember 2013.
1. juli 2014 trer et nytt EØS-regelverk for
regional statsstøtte i kraft, og Norge må innen den tid notifisere
og få godkjent en ordning som er i samsvar med det nye regelverket
i EØS. Se nærmere om dette i Prop. 1 S (2013–2014) for Kommunal-
og regionaldepartementet. Dette innebærer at bestemmelsene om arbeidsgiveravgift
i forslaget til vedtak som nå fremmes, vil bli endret i løpet av
første halvår 2014, med virkning fra 1. juli 2014.
Departementet viser til forslag til Stortingets vedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 1 til
5.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig
ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt til å
få flere i arbeid.
Dette medlem foreslår derfor
å fjerne arbeidsgiveravgiften for nystartede bedrifter med færre enn
5 ansatte. Dette er et målrettet tiltak for å stimulere en utvikling dette
medlem ønsker, nemlig at flere nye bedrifter ser dagens
lys.
Dette medlem foreslår også å
heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige
organisasjoner til 60 000 kroner per ansatt og 600 000 kroner per
organisasjon. I dag er disse grensene hhv. 45 000 kroner og 450 000
kroner.
Samlet innebærer disse endringene en målrettet lette
i arbeidsgiveravgiften for bedrifter og frivillige organisasjoner
på 165 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2013–2014).
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak
for nye bedrifter) i Innst. 4 L (2013–2014) og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014
med følgende endringer:
Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Særregler for nystartede bedrifter
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag
i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette,
skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar 2014 med inntil
5 ansatte, ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner i inntil
tre år etter første gangs registrering av bedriften.
Opprinnelig § 4 blir § 5 etc.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
og regler for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2014.
Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene
og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var 2 877 mill.
kroner i 2012, om lag 0,2 prosent av statens samlede inntekter.
Figur 8.1 i proposisjonen viser deklarert toll for landbruksvarer
og industrivarer i 2012, fordelt mellom EU, utviklingsland og øvrige
land. Figuren viser at det er importen fra utviklingslandene som
står for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll
på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer. Satsene er
dels spesifikke, dels verdibaserte (såkalte ad valorem-satser).
De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres
i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede
landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade
er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer
som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe
og ris.
For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens
ordinære satser reduseres i perioder etter vedtak i Statens landbruksforvaltning.
Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis lavere enn de tollsatsene
som følger av tolltariffen.
Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom
internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO
har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen
i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte
WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte
og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene
i regi av WTO omtales under punkt 8.3. i proposisjonen.
I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser
til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of
Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir
utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er en
unilateral (ensidig) ordning og kan ensidig trekkes tilbake eller
endres. Se punkt 8.2 i proposisjonen. Hjemmel for GSP-ordningen
følger av stortingsvedtaket om toll, se forslag til vedtak § 2 første
ledd og tolloven § 8-3. Finansdepartementet ser behov for at nærmere
regler om GSP-ordningen fastsettes i tollforskriften, jf. tolloven § 8-3
tredje og fjerde ledd. Toll- og avgiftsdirektoratet vil bli bedt
om å foreslå en forskrift som kan sendes på alminnelig høring. GSP-ordningen
foreslås videreført uendret for budsjettåret 2014, jf. forslag til
vedtak § 2 annet ledd. Etter forslaget § 2 tredje ledd gis departementet
fullmakt til å videreføre kvoter og satser, slik som i tollvedtaket
for 2013 § 3.
I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye
frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, foreslås det at departementet
gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene.
Det vises til forslag til vedtak § 2 annet ledd.
Se proposisjonen for nærmere omtale av tollpreferansesystemet
GSP for utviklingsland (punkt 8.2), multilaterale forhandlinger
i WTO (punkt 8.3), EØS-avtalen og de øvrige handelsavtalene (punkt
8.4) samt om forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer i (punkt
8.5).
Det vises samlet til forslag til stortingsvedtak
om toll.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ikke har
foreslått noen endringer i gjeldende tollsatser for osteimport etter
at budsjettet ble lagt frem, men har overfor organer i EU gitt tilkjenne
sitt syn på endringer som ble gjort av regjeringen Stoltenberg II i
budsjettet for 2013. Disse medlemmer vil understreke
at dette er en del av et prinsipielt syn på tollsatser og handelspolitikk
som var gjort kjent tidligere, ikke minst gjennom regjeringserklæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg med
tilfredshet at det nå er full tilslutning i Stortinget til gjeldende
tollsatser i statsbudsjettet for 2014.
Disse medlemmer ser med forundring
på at regjeringen, kort tid etter at den legger opp til å videreføre
gjeldende tollsatser i statsbudsjettet, varsler EU om at den ønsker
å reversere tollendringene som regjeringen Stoltenberg II innførte
i forbindelse med statsbudsjettet 2012–2013. Ordningen bryter ikke med
WTO-avtalen eller EØS-avtalen, er svært viktig for norsk landbruk
og har knapt påvirket osteimporten. Disse medlemmer vil
videre påpeke at tollspørsmål behandles i forbindelse med de årlige
budsjettene og vedtas i Stortinget.
Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk
omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift
ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig
virksomhet. Den generelle satsen er 25 prosent.
Det er redusert merverdiavgiftssats på 15 prosent for
næringsmidler og en lav sats på 8 prosent for enkelte tjenester
som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang
til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. En
del varer har fritak fra merverdiavgiften gjennom såkalt nullsats.
Dette innebærer at den avgiftspliktige har fradragsrett for merverdiavgift
på varer og tjenester til bruk i virksomheten uten at det beregnes
utgående merverdiavgift av omsetningen. Dette gjelder for eksempel
bøker, aviser og tidsskrifter.
Merverdiavgiften fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak
for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a.
Det foreslås ingen satsendringer i merverdiavgiften
for 2014, jf. forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift.
Bestemmelser om fritak for merverdiavgift, unntak
fra merverdiavgiftsloven, registreringsplikt mv. framgår av merverdiavgiftsloven.
Forslaget om omvendt avgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av gull behandles
således i Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom disse partiene og til at leasing
av elbil samt kjøp av elbil-batteri skal fritas fra merverdiavgift. Flertallet viser
til at lovendring knyttet til dette beskrives i Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
en omlegging, fornying og forenkling av mva.-regelverket nærmere
omtalt i punkt 3.3.6 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2013–2014).
Konkret foreslo dette medlem at økologiske produkter,
frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot
et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer
endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 prosent) oppheves
og at den generelle moms-satsen reduseres med ett prosentpoeng til 24
prosent. Samlet ville dette innebære en avgiftslette for privatpersoner,
organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca.
1,3 mrd. kroner.
I tillegg foreslår dette medlem å
heve grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
og regler for merverdiavgift for 2014.
Særavgifter omfatter flere kategorier avgifter,
og kan ha ulike formål. I tillegg til å skaffe inntekter til staten
kan særavgiftene også være virkemidler for å sikre at samfunnets
kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter
er inkludert i prisene på slike produkter. Inntektene fra særavgifter går
til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgifter
på varer beregnes kun i ett ledd, i motsetning til merverdiavgiften
som beregnes i alle ledd i omsetningskjeden.
Særavgiftene vedtas av Stortinget i plenum for ett
år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Stortingsvedtakene
inneholder også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving,
kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover, blant
annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959
nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.
Etter Stortingets avgiftsvedtak er verneverdige fartøy,
museumsjernbaner og tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på
museumssektoren fritatt for avgift. Fritaket omfatter CO2-avgift, svovelavgift, grunnavgift på
mineralolje, smøreoljeavgift, elavgift og NOX-avgift
og er nærmere regulert i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om
særavgifter kapittel 4-1. Fritaket gjennomføres som en refusjonsordning administrert
av avgiftsmyndighetene.
Prinsippet om at forurenser skal betale, tilsier
at fritaket oppheves. Avgiftsmyndighetene har ikke kulturminnefaglig
kompetanse, og direkte støtte over budsjettets utgiftsside vil være
mer målrettet og effektivt. Det foreslås derfor at avgiftsfritaket
oppheves, og at det økte provenyet på om lag 7 mill. kroner påløpt
og bokført i 2014 benyttes til en tilskuddsordning administrert
av kulturminnemyndighetene. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014)
Miljøverndepartementet.
Forslaget innebærer oppheving av følgende bestemmelser:
Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 2 første ledd
bokstav j, Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. § 2
første ledd bokstav l, Stortingets vedtak om avgift på smøreolje § 2 første
ledd bokstav j, Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter § 3 første ledd bokstav d, Stortingets vedtak
om svovelavgift § 2 første ledd bokstav i og Stortingets vedtak
om avgift på utslipp av NOX § 2 første
ledd bokstav d.
Avgiften på alkoholholdige drikkevarer er inndelt
i tre grupper. Den første omfatter brennevinsbaserte drikkevarer
over 0,7 volumprosent alkohol, den andre annen alkoholholdig drikk
fra 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol, mens gruppe tre omfatter
annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 volumprosent alkohol. Avgiftsgruppene
omtales som henholdsvis brennevin, vin og øl.
Avgiftene på brennevin og vin avhenger lineært av
alkoholinnholdet. Svakvin, sterkvin og øl over 4,7 volumprosent
(sterkøl) avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke, mens
brennevin avgiftslegges høyere per volumprosent og liter enn de
øvrige alkoholholdige drikkevarene.
Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige
drikkevarer prisjusteres fra 2013 til 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Avgiften på tobakksvarer mv. er en kvantumsavgift
som er delt inn i seks avgiftsgrupper: sigarer, sigaretter, røyketobakk,
snus, skrå og sigarettpapir/-hylser.
Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftene
på tobakksvarer for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Gjeldende avgiftsvedtak § 1 annet ledd og tredje ledd
om hva som menes med en sigarett mv. foreslås ikke videreført. Tilsvarende
bestemmelser vil i stedet bli fastsatt i særavgiftsforskriften.
Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige
avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. (kap. 5536) er ikke-bruksavhengige
og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift,
årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige
avgiftene omfatter veibruksavgiften på bensin og autodiesel (kap.
5538 post 70 og 71).
Engangsavgiftens hovedformål er å skaffe staten inntekter.
Avgiften skal også ta hensyn til miljø og sikkerhet. I tillegg er
det lagt noe vekt på fordelingshensyn og at kostnadene ved å administrere
avgiften holdes lavest mulig.
Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering
i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt
større lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn
17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i ni
avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag.
Avgiftsberegningen skjer på bakgrunn av data fra motorvognregisteret,
som igjen er hentet fra typegodkjenningen.
For kjøretøy i avgiftsgruppe a (personbiler
mv.) beregnes engangsavgiften på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, NOX-utslipp,
motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy som ikke har oppgitt CO2-utslipp, beregnes avgiften isteden på
grunnlag av slagvolum. Dette gjelder i første rekke eldre bruktimporterte
biler. Det er ikke nær sammenheng mellom slagvolum og CO2-utslipp. Det er imidlertid gjort noen
tilpasninger i slagvolumkomponenten for å etterligne CO2-komponenten, blant annet ved ulike satser
for bensin- og dieselbiler.
For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j
(varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes
engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe
a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag
av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum
og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift.
I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut
fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i
avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.
Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom
de ulike avgiftsgruppene. Forslag til avgiftssatser for 2014 framgår
av avgiftsvedtaket § 2. Utviklingen i registrerte kjøretøy, tidligere
endringer i engangsavgiften og virkninger av disse, endringer i engangsavgiften
for 2014, vrakpantavgift, bruksfradrag og statusendring av kjøretøy,
midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn og refusjon av
engangsavgiften ved eksport av kjøretøy er omtalt i Prop. 1 LS (2013–2014)
punkt 7.4.2.
Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges
ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften
er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av
type kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1
og er som følger (gjeldende satser i parentes):
Personbiler, varebiler,
campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler
med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker
for kjøretøy (3 425 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert
partikkelfilter per år. 2 940 kroner for de øvrige kjøretøyene i
denne klassen, samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy).
Campingtilhengere med egenvekt over 350
kg (1 100 kroner per år).
Motorsykler (1 800 kroner per år).
Traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv.
(415 kroner per år).
Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert
ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430
kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen
ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2014,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift
og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle
kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12
tonn og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å
gjelde alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt
på 7 500 kg og over.
Motorvogner som er 30 år eller eldre er fritatt
for vektårsavgift. Det er gitt tilsvarende lempninger i årsavgiften
og i omregistreringsavgiften. Ingen av regelsettene inneholder bestemmelser
for hvordan alderen på kjøretøyene skal beregnes. I praksis legges tidspunktet
for første gangs registering til grunn, med den justering at kjøretøyene
anses å være 30 år allerede 1. januar det året motorvognen oppnår
30 års registreringstid. Departementet foreslår å endre regelverket
i tråd med gjeldende praksis. Endringen vil skje i forskrift.
Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter
kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen
er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje. Det foreslås
at satsene prisjusteres for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Den miljødifferensierte årsavgiften graderes
etter kjøretøyets totalvekt og hvilke utslippskrav kjøretøyene oppfyller.
Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering
som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og
partikler. Satsene for den miljødifferensierte årsavgiften er lave
sammenlignet med miljøulempene som kjøretøyene forårsaker. Regjeringen
foreslår å øke satsene i miljødelen av vektårsavgiften med 25 pst.
fra 1. januar 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Dette vil
bidra til at det velges nyere kjøretøy som oppfyller strengere miljøstandarder.
Provenyet fra økningen foreslås benyttet til å fjerne omregistreringsavgiften
for kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over. Dette er
dermed en provenynøytral omlegging hvor de uheldige virkningene
av omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy fjernes helt. Det er
også en omlegging i miljøvennlig retning som gir om lag uendret
avgiftsbelastning for lastebilnæringen.
Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning
av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte
kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering
av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten, er
delt i fire grupper:
a) Mopeder,
motorsykler mv.
b) Personbiler og busser
c) Lastebiler, varebiler, kombinerte biler,
campingbiler mv.
d) Biltilhengere, semitrailere mv.
Avgiften er gradert etter vekt og alder på bilen.
Omregistreringsavgiften har flere uheldige virkninger.
For typiske næringskjøretøy gir de høye avgiftssatsene blant annet
insentiver til omsetning utenfor Norge. Avgiften gir også importerte
bruktbiler en konkurransefordel sammenlignet med tilsvarende bruktbiler
som omsettes i Norge. Det har tidligere blitt vurdert å erstatte
omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avansen ved bruktbilomsetning, men
det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å gå videre med en slik
omlegging, se omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak. Omregistreringsavgiften er imidlertid redusert med
samlet sett om lag 600 mill. kroner i 2012 og 2013. Avgiftssatsene
for typiske næringskjøretøy og tilhengere er redusert mest.
Regjeringen foreslår ytterligere reduksjoner
i omregistreringsavgiften i 2014. Satsene foreslås redusert med
i gjennomsnitt 12,5 prosent reelt. Enkelte satser reduseres mer
enn andre. Avgiftssatsene for typiske næringskjøretøy, dvs. lastebiler,
varebiler mv. (gruppe c), med egenvekt over 3 000 kg, reduseres kraftig.
Avgiften for de fleste tilhengere (gruppe d) reduseres også kraftig,
ved at det foreslås en felles lav avgiftssats på 700 kroner for
tilhengere. Enkelte satser som i utgangspunktet er relativt lave,
holdes nominelt uendret. Øvrige satser, som satsene for personbiler
registrert etter 2003, reduseres med om lag 14 prosent reelt. Endringen
anslås å redusere inntektene fra omregistreringsavgiften med om
lag 250 mill. kroner påløpt og bokført i 2014.
Regjeringen foreslår i tillegg å fjerne omregistreringsavgiften
for kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg eller høyere. Dette
vil fjerne de uheldige virkningene av omregistreringsavgiften for
disse kjøretøyene. Slike kjøretøy antas i all hovedsak å bli benyttet
i næringsvirksomhet, og ville derfor ikke blitt belastet en merverdiavgift
på avansen ved bruktbilomsetning. Endringen foreslås finansiert
ved å øke miljødelen i vektårsavgiften. Det foreslås også å flytte
busser med tillatt totalvekt under 7 500 kg fra gruppen for personbiler
mv. (gruppe b) til gruppen for typiske næringskjøretøy (gruppe c).
Dette gir lavere avgift ved omregistrering av busser. Se forslag til
avgiftsvedtak § 1.
Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften
skal skaffe staten inntekter og bidra til å redusere støy og stor
fart på sjøen gjennom å vri etterspørselen over til mindre motorer.
Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer)
med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er montert i båt.
Det gis fritak for motorer som leveres til bruk
i fartøy registrert i fiskebåtregisteret og skipsregisteret (med
unntak av fritidsbåter) samt Forsvarets marinefartøy. Dette følger
av Stortingets vedtak om båtmotoravgift § 2. Fritaket omfatter i
tillegg til importør og produsent også motorer som leveres fra forhandler.
Det foreslås å presisere dette også i forskrift.
Avgiftsplikten omfatter også motorer i vannscootere
og lignende fartøy, og dette presiseres derfor i avgiftsvedtaket.
Presiseringen blir også innarbeidet i særavgiftsforskriften § 3-15-1.
Båtmotoravgiften er i 2013 på 158,50 kroner
per hk. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2013, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Generell veibruksavgift og veibruksavgift på bensin
og autodiesel er omtalt i proposisjonens punkt 7.6.
Det foreslås å innføre krav om at biodiesel
som ilegges redusert sats i veibruksavgiften på drivstoff skal oppfylle
bærekraftskriteriene. Endringen er innarbeidet i avgiftsvedtaket § 1.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til
avgiftsvedtak § 1.
Regjeringen foreslår å øke den ordinære satsen
i 2014 med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Se forslag til
avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for
elektrisk kraft som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Den ordinære avgiftssatsen i 2013 er 1,018 kroner
per liter. Det foreslås at den generelle avgiftssatsen prisjusteres
for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det
å oppheve fritaket for mineralolje som brukes i verneverdige fartøy,
museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle
smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt
tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftssatsen i 2013
er 1,90 kroner per liter.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve
fritaket for smøreolje som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
CO2-avgiften på mineralske
produkter og CO2-avgiften på utslipp
fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i
1991. Avgiftenes formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner
av utslipp av klimagassen CO2.
CO2-avgiften på mineralske
produkter omfatter mineralolje, bensin og gass.
CO2-avgiften på mineralske
produkter er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter, mens CO2-avgiften
på sokkelen er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves
etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
Regjeringen vil styrke miljøprofilen i avgiftsopplegget
gjennom å øke og utvide avgiftene på klimagasser fra 2014. Det foreslås
blant annet å øke den generelle satsen i CO2-avgiften
på mineralolje og gass til om lag 330 kroner per tonn CO2. Autodiesel som ilegges veibruksavgift,
holdes utenfor avgiftsøkningen, mens satsene for innenriks luftfart
økes med om lag 50 kroner per tonn CO2.
Forslagene anslås å gi en netto provenyøkning på om lag 575 mill. kroner
påløpt og 525 mill. kroner bokført når det tas hensyn til kompensasjoner
på utgiftssiden. Fiske og fangst i nære farvann får en økning i
effektiv avgift til 98 kroner per tonn CO2.
Samtidig økes fiskerfradraget.
Tabell 7.2 i proposisjonen viser forslag til
CO2-avgiftssatser for 2014. Her framkommer
også avgiftssatsene målt i kroner per tonn CO2.
De ulike elementene i CO2-avgiftene er
omtalt nærmere i proposisjonens punkt 7.9.2 under overskriftene
CO2-avgift på mineralolje, CO2-avgift på bensin, CO2-avgift
på naturgass og LPG, CO2-avgift i petroleumsvirksomheten,
utslipp av klimagasser og kvoteprisen.
Svovelavgiften på mineralske produkter ble innført
i 1970. Avgiften skal bidra til å redusere utslippene av svovel.
Avgiftssatsen i 2013 er 7,8 øre per liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 15,90 kroner
per kg SO2 for tungolje.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for
svovelavgift på mineralolje som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
se omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Avgift på sluttbehandling av avfall ble innført
i 1999. Avgiften omfattet både avfall som ble deponert og avfall
som gikk til forbrenning. 1. oktober 2010 ble forbrenningsavgiften
avviklet. Farlig avfall, avfall som innleveres til anlegg for ombruk,
gjenvinning eller sortering for gjenvinning, og avfall som består
av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, er
fritatt for avgift.
Fra 1. juli 2009 har det vært forbudt å deponere biologisk
nedbrytbart avfall. Dette innebærer at avfall som tidligere gikk
til deponi, nå må behandles på andre måter. Forbudet fører til redusert
metangassutslipp fra deponier og dermed lavere miljøkostnader ved
deponering. Deponiavgiften ble derfor redusert med knapt 40 pst.
i 2010. I 2013 er avgiftssatsen på deponering av avfall 289 kroner
per tonn.
Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall gir
forurensningsmyndighetene mulighet til å gi midlertidige dispensasjoner
fra deponiforbudet. For biologisk nedbrytbart avfall som leveres
til deponi etter dispensasjon, er avgiften 479 kroner per tonn.
I revidert nasjonalbudsjett 2010 ble det varslet
en evaluering av miljøkonsekvensene av at forbrenningsavgiften ble
fjernet, etter noe tid. Daværende Klima- og forurensningsdirektoratet
(nå Miljødirektoratet) fikk i 2011 utført en foreløpig evaluering. Den
korte tiden som hadde gått, og mangel på data fra den aktuelle perioden,
har gjort det vanskelig å avdekke effekter av at avgiften ble opphevet.
Det tas derfor sikte på å få gjennomført en ny evaluering. Resultatene
vil trolig foreligge slik at de kan legges fram i statsbudsjettet
for 2015. Det kan også være naturlig å vurdere avgiften på deponering
av avfall. Etter at det ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart
avfall har avgiften mindre betydning.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene
trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble
innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet
TRI og PER. TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter,
omfattes også av avgiftsplikten dersom mengden av TRI og PER overstiger
henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Det gis
avgiftsfritak blant annet for TRI og PER som er gjenvunnet til eget
bruk.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for avfall som inneholder TRI og som innleveres til godkjent mottaks-
eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres
av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014)
Miljøverndepartementet.
Avgiftssatsene i 2013 er 65,41 kroner per kg
ren TRI og PER. Avgiften beregnes på grunnlag av produktets nettovekt
og andelen TRI og PER i produktet.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er
å redusere utslippene av disse klimagassene ved å stimulere til
bruk av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling
av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og
PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Det gis
avgiftsfritak blant annet for HFK og PFK som gjenvinnes.
Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale
(GWP). Dette innebærer at satsene på de ulike HFK- og PFK-gassene
avhenger av klimaeffekt. Fra 1. januar 2012 ble satsene på HFK og
PFK justert slik at de samsvarer med nivået på den generelle satsen
i CO2-avgiften på mineralolje. I 2013
tilsvarer avgiften 229 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for HFK og PFK som innleveres til godkjent anlegg for destruksjon.
Refusjonsordningen administreres av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt
i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet.
Det vises til omtale av økninger i CO2-avgiften i punkt 7.9.2 i proposisjonen.
I tråd med dette foreslås det at satsene for HFK og PFK økes slik
at de fortsatt samsvarer med nivået på den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralolje. Dette innebærer
en avgift på 330 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Dette anslås å gi en provenyøkning på om lag 125 mill. kroner påløpt
og 115 mill. kroner bokført i 2014. Det vises til forslag til avgiftsvedtak § 1.
Avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOX) ble innført i 2007. Avgiftens formål
er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av NOX og sammen med andre virkemidler bidra
til å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen.
Avgiftsplikten omfatter utslipp av NOX ved
energiproduksjon fra
framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW og
fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg
på land.
Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOX. Avgiftssatsen i 2013 er 17,01 kroner
per kg utslipp av NOX.
Det gis avgiftsfritak blant annet for utslipp
fra fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn,
luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn
og fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann. Det gis
også avgiftsfritak for utslippsenheter som er omfattet av avtale med
staten om å gjennomføre tiltak som reduserer NOX-utslippene
i samsvar med fastsatte mål. Miljøverndepartementet har inngått
avtale med en rekke næringsorganisasjoner der disse forplikter seg
til å redusere de årlige utslippene. EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
har godkjent avgiftsfritaket som lovlig statsstøtte. Det vises til
nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet der
det framgår at næringslivsorganisasjonene har oppfylt sine reduksjonsforpliktelser
for årene 2008–2012, og at vilkåret for avgiftsfritak disse årene
dermed er oppfylt.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Videre foreslås en presisering
i fritaket for avgift på utslipp av NOX fra utslippskilder
omfattet av miljøavtale med staten. En utslippskilde er den enkelte
kjele, motor mv. De øvrige fritakene i § 2 er knyttet til den enkelte
utslippsenhet (fartøy, luftfartøy mv.). Det er disse enhetene som
er tilsluttet NOX-fondet og som skal
registreres hos avgiftsmyndighetene. Det foreslås å endre ordlyden
i gjeldende § 2 bokstav e i tråd med dette. Dette innebærer ikke
endringer i gjeldende rett. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket
for avgift på utslipp av NOX fra verneverdige
fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.
Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift
på plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiften lagt om til en differensiert
miljøavgift. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks-
og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en særavgift.
Avgiften er hjemlet i lov 19. desember 2003
nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 tredje
ledd. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes
risiko for å gi helse- og miljøskader. Plantevernmidlene er plassert
i sju avgiftsklasser avhengig av helse- og miljørisiko. Nærmere
regler om beregning av avgiften er fastsatt i forskrift 26. juli
2004 nr. 1138 om plantevernmidler § 30.
Avgiften er et av flere virkemidler som skal
redusere risikoen for helse- og miljøskader ved bruk av plantevernmidler.
Tall fra Landbruks- og matdepartementet viser at det brukes plantevernmidler
med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt
om i 1999. Dette er en utvikling som forventes å fortsette.
Nærings- og handelsdepartementet krever inn
en avgift på utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av
andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Avgiften er knyttet
til tildeling av konsesjoner med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr.
12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse
av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster.
Det er gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og en til
Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det vilkår for beregning og
innbetaling av avgiften, som fastsettes på grunnlag av uttatt masse.
Det vises til forslag til vedtak om avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum.
Nærings- og handelsdepartementet krever videre inn
årsavgift for å beholde retten til undersøkelse og utvinning av
mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning
av mineralressurser (mineralloven). Sammenlignet med 2012, hvor
det var en betydelig økning, har det i 2013 vært en klar nedgang i
antall søknader om og tildeling av undersøkelsesretter. For 2013
er det så langt innbetalt avgifter for 147 utvinningstillatelser
og 2 796 undersøkelsesretter. Det vises til forslag til vedtak om
avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett etter mineralloven.
Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i
1922. Avgiften er først og fremst fiskal, men har også en helsemessig
begrunnelse. Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit
sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller og drops.
Avgiftsplikten omfatter også andre næringsmidler
som inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker
og vaffelkjeks er også avgiftspliktige på nærmere vilkår. Avgiftsplikten
omfatter i tillegg drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold
av sukker. Det gis avgiftsfritak blant annet for varer som brukes
som råstoff mv. ved framstilling av varer.
Avgiftssatsen i 2013 er 18,56 kroner per kg
av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen
for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Departementet har i lengre tid vurdert mer treffsikre
sukkervareavgifter. Det er blant annet vurdert en omlegging til
sukkeravgift på mat- og drikkevarer avhengig av sukkerinnhold. Videre
er det vurdert å utvide gjeldende avgift til å omfatte flere energirike, næringsfattige
produkter enn i dag (blant annet is, kaker, kjeks og søte bakervarer).
Alternativene er vurdert som lite hensiktsmessige, jf. omtale i
Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013 punkt 11.16.
Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) er imidlertid bedt om å vurdere
justeringer i avgrensningene. TAD arbeider med sikte på å sende
forslag om eventuelle endringer på høring i løpet av høsten 2013.
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer
som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at drikkevarer
som naturlig inneholder sukker, for eksempel presset fruktjuice,
ikke avgiftslegges. Sirup som er tilsatt sukker eller søtstoff til
ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere
mv., omfattes av avgiften. Melkeprodukter som kun er tilsatt en
mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter) og varer
i pulverform er fritatt for avgift.
Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, dersom disse
er tilsatt sukker eller søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt
øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.
Avgiftssatsen i 2013 er 3,06 kroner per liter
for ferdigvare og 18,68 kroner per liter for konsentrat. Det foreslås
å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
I avgiftsvedtaket § 1 tredje ledd foreslås det
innarbeidet et avgiftsfritak for melkeprodukter tilsatt til og med
15 gram sukker per liter. Forslaget følger i dag av særavgiftsforskriften § 3-4-1
annet ledd bokstav a og innebærer ingen materiell endring.
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet
og Mattilsynet om en fornyet helsemessig vurdering av bruk av drikkevarer
med søtstoff. Vurderingen vil være klar i januar 2014.
Det er fra enkelte hold blitt hevdet at drikkevarer basert
på frukt, bær eller grønnsaker bør fritas for avgiften på alkoholfrie
drikkevarer. Begrunnelsen er blant annet at slike drikkevarer inneholder
flere sunne næringsstoffer enn for eksempel brus. Departementet
viser til at alkoholfrie drikkevarer avgiftslegges når de er tilsatt
sukker eller søtstoff. Dette er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger.
Departementet vil likevel vurdere hvordan avgift på alkoholfrie
drikkevarer basert på høyt innhold av frukt, bær eller grønnsaker
kan reduseres eller fjernes. Næringen vil bli trukket inn i dette
arbeidet. En forutsetning for fritak eller lavere sats er at produktet
inneholder betydelig mindre mengde tilsatt sukker enn i dag. Saken
vil kunne legges fram i revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften
er først og fremst fiskal, men har også en helsemessig begrunnelse.
Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker)
samt sirup og sukkeroppløsninger. Det gis avgiftsfritak blant annet
for sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer.
I 2013 er avgiften på sukker 7,18 kroner per
kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2014, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer
ble innført 1. januar 1994. Avgiften omfatter emballasje som ikke
kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje).
Avgiftssatsen i 2013 er 1,08 kroner per enhet. Det foreslås å prisjustere
avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 3.
Avgiftsvedtaket § 1 første ledd foreslås presisert slik
at det går klarere fram at avgiftsplikten kun omfatter drikkevareemballasje
som inneholder en drikkevare. Avgiftsplikten er med andre ord ikke
ment å omfatte innførsel og innenlandsk produksjon av tomemballasje.
Forslaget innebærer ingen materiell endring.
Enkelte små produsenter av drikkevarer har klaget
på vedtak om etterberegning av emballasjeavgift og ileggelse av
tilleggsavgift. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for
å holde seg orientert om regelverket som gjelder for den virksomhet
som drives. Ved manglende eller mangelfull beregning av avgift kan
tollregionen foreta etterberegning. Etterberegning skjer uavhengig
av subjektiv skyld. Ved avgiftsunndragelse kan det også ilegges
tilleggsavgift. Vilkårene er at det foreligger forsett eller uaktsomhet.
Departementet vil likevel vurdere et eventuelt fritak
for grunnavgift ved småskalaproduksjon av drikkevarer tappet på
engangsemballasje. I påvente av vurderingen vil departementet også
vurdere om ilagte tillegg på grunnavgiften kan frafalles i disse
sakene.
Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene
ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Emballasje
av glass/metall, plast og kartong/papp har ulike avgiftssatser.
Differensieringen er begrunnet med at ulik emballasje gir ulik miljøskade.
Miljøavgiften er også gradert slik at emballasje som inngår i godkjente
retursystemer får redusert miljøavgiftssats avhengig av returandelen.
Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det
er Miljødirektoratet som godkjenner retursystemer og fastsetter
returandelen.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for
2014, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument
som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed
grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgiften utgjør 2,5 pst.
av eiendommens salgsverdi. Ved tinglysing av førstegangs overføring
av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales en
avgift på 1 000 kroner per hjemmelsoverføring.
Dokumentavgiften følger tinglysingen. Dersom registerfører
finner at det ikke skjer en hjemmelsoverføring, utløses heller ikke
et krav om dokumentavgift. Av Justisdepartementets rundskriv G-6/2005 framgår
at det ikke anses som hjemmelsoverføring dersom en omorganisering
bygger på lovfestet selskapsrettslig kontinuitet. Slike omorganiseringer
faller utenfor virkeområdet for dokumentavgiften. Utenfor virkeområdet
faller også overføring av fast eiendom fra oppløst foretak med begrenset
ansvar, som ikke driver etter samvirkeprinsipper, til nystiftet aksjeselskap
eller forening, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T-4/12.
Tinglysing som ledd i andre omorganiseringer, anses
som hjemmelsoverføring og utløser plikt til å betale dokumentavgift.
Departementet har igangsatt et arbeid for å vurdere avgiftsplikten
ved omorganiseringer som kan gjennomføres uten skattlegging etter
reglene i skatteloven kapittel 11 (skattemessig kontinuitet). Departementet
tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2015.
Departementet foreslår for øvrig å presisere
Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2 første ledd bokstav d.
Etter denne bestemmelsen er egen sameieandel ved overtagelse av
fast eiendom ved oppløsning av sameie, fritatt for avgift. Dersom
sameiet består av flere eiendommer, følger det av fast praksis at avgiftsplikten
for hver eiendom vurderes separat. Det avgjørende for fritakets
størrelse er ikke den ideelle andelen i det totale sameiet, men
den ideelle andelen i den enkelte faste eiendom som det overføres
hjemmel til. I forslag til avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav
d presiseres at det er egen sameieandel i den enkelte faste eiendom
som er fritatt for avgift. Forslaget har ikke provenymessige eller
administrative konsekvenser.
Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen
for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Samferdselsdepartementet krever inn årlige frekvensavgifter
for tillatelser på mobilområdet i frekvensbåndene 450, 900, 1 800
og 2 100 MHz. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt frekvensmengde. Det
vil i tillegg bli avkrevd avgift for frekvensene som vil bli tildelt
i 800 MHz-båndet.
Det foreslås at frekvensavgiftene økes med anslått
prisutvikling i 2014. Gjeldende satser for frekvensavgiftene og
forslag for 2014 framgår av tabell 7.3 i proposisjonen. Det vises
til forslag til vedtak om avgift på frekvenser mv.
Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede
telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker
som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift
for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene
er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer
mellom om lag 3 000 kroner og om lag 125 000 kroner per år. Det
vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser mv.
Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget
til å innhente inntekter i 2013 ved tildeling av konsesjoner for
frekvenser. Hittil i år er det gjennomført auksjon av frekvenser
i 900 MHz-båndet offshore, frekvensbåndene 28, 32 og 38 GHz, 23
GHz-båndet og lokalradioblokka. Samlet innbrakte disse auksjonene
i overkant av 10,6 mill. kroner. Frekvensressurser som ble tilgjengelig
etter overgang til digitalt fjernsyn, frekvensbåndet 790–862 MHz,
samt ledige frekvenser i 900 MHz-båndet og 1 800 MHz-båndet, planlegges
tildelt ved auksjon 2. desember i år. Minsteprisen for en 2 x 5
MHz blokk vil være 50 mill. kroner i 800 og 900 MHz-båndene, og
5 mill. kroner i 1 800 MHz-båndet. Minsteprisen for dekningsblokken
(2 x 10 MHz) i 800-båndet vil være 40 mill. kroner. Samtlige tillatelsesinnehavere
i 800 MHz-båndet skal oppfylle et krav på 40 pst. befolkningsdekning innen
fire år. I tillegg har regjeringen besluttet å sette et krav på
98 pst. befolkningsdekning for tillatelsesinnehaver av en frekvensblokk
på 10 MHz i 800 MHz-båndet. Dette kravet skal innfris i løpet av
fem år etter at tillatelsen er gitt. Inntektene fra auksjonen vil
etter planen bli bokført i år. Det vises til forslag til vedtak
om inntekter ved tildeling av konsesjoner.
Inntekter ved tildeling av konsesjoner inngår
i tilfeldige inntekter (kap. 5309 post 29) som behandles i Innst.
5 S (2013–2014).
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke de
fleste avgiftssatser med anslått vekst i konsumpriser på 1,6 pst.
fra 2013 til 2014. Avgiftssatsene øker dermed like mye som prisene
på varer og tjenester generelt. På den måten opprettholdes den reelle
verdien av avgiftene. Det er en godt innarbeidet praksis at mengdeavgifter
i et referansesystem årlig justeres med forventet prisvekst.
Etter at Nasjonalbudsjettet for 2014 ble lagt
fram er anslått konsumprisvekst fra 2013 til 2014 oppjustert med
0,3 prosentenhet, til 1,9 pst. For å opprettholde det samme reelle
avgiftsnivået som regjeringen Stoltenberg II, foreslås det at avgiftssatsene
blir justert opp tilsvarende. Denne prisjusteringen berører vedtakene
for tilnærmet alle særavgifter.
Endringen av avgiftssatsene er anslått å øke
de nominelle avgiftsinntektene med om lag 200 mill. kroner bokført
i 2014. Fordelingen av inntektene framgår av tabell 7.1 i Prop.1
LS Tillegg 1 (2013–2014). Inntektsanslagene for avgifter som gir
relativt lave inntekter, er ikke endret. Det samme gjelder avgifter
der avgiftssatsene holdes uendret på grunn av avrundinger. Som nevnt
er det reelle avgiftsnivået uendret, og endringene regnes derfor
ikke som avgiftsskjerpelser. Dersom avgiftssatsene ikke hadde blitt
justert slik regjeringen foreslår, ville det oppstått et inntektstap
sammenlignet med et referansesystem med reelt uendrede satser.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo flere endringer
i engangsavgiften for 2014. Det ble foreslått å nedjustere innslagspunktene
i CO2-komponenten, øke satsene for biler
med høye CO2-utslipp, øke satsen for
NOX-utslipp og øke vektlegging av CO2- og NOX-utslipp
i avgiften for varebiler. Dette gir rom for en betydelig reduksjon
av effektkomponenten. Det er positivt at det blir mindre lønnsomt
å unndra effektavgiften ved å øke motoreffekten på ulovlig vis etter
av at bilen er anskaffet. Samtidig økes motivasjonen til valg av
biler med lave utslipp. Regjeringen Stoltenberg II foreslo også
endringer i engangsavgiften for drosjer som gir redusert avgift
blant annet for biler som er egnet til å frakte bevegelseshemmede
og store grupper av personer.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiftssatsen
for personbiler med CO2-utslipp over
160 g/km og 230 g/km med henholdsvis 5 pst. og 20 pst. reelt. Regjeringen
mener satsene for CO2-utslipp allerede
er svært høye i disse utslippsintervallene, se figur 7.1 i Prop.
1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Satsene for biler med CO2-utslipp
over 160 g/km og 230 g/km tilsvarer i dag en CO2-avgift
på henholdsvis om lag 7 000 og 11 000 kroner pr. tonn CO2. Det er da tatt hensyn til bilens forventende
totale utslipp over levetiden.
Den sterke vektleggingen av CO2-utslipp
i engangsavgiften har bidratt vesentlig til nedgangen i gjennomsnittlig
CO2-utslipp fra nye personbiler i årene
etter 2007. Det er grunn til å forvente at de allerede høye satsene
vil bidra sterkt til å redusere CO2-utslippene
fra nybilparken også i årene framover. Samtidig mener regjeringen
at det er viktig å unngå at avgiften fører til at det blir for dyrt
å kjøpe biler som passer den enkeltes behov, som for eksempel store
familiebiler. På denne bakgrunn trekker regjeringen forslaget fra
regjeringen Stoltenberg II om å øke satsene for CO2-utslipp.
For å beholde inntektene fra engangsavgiften
på om lag uendret nivå, foreslår regjeringen en mindre lettelse
i effektkomponenten enn det regjeringen Stoltenberg II foreslo.
Alle satsene for motoreffekt foreslås redusert med om lag 14 prosent
reelt, i stedet for 17 prosent slik regjeringen Stoltenberg II foreslo. De
øvrige endringene i engangsavgiften foreslått av regjeringen Stoltenberg
II beholdes. Forslag til avgiftssatser følger av avgiftsvedtaket § 2.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiften på
elektrisk kraft med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Det ville
ha medført at strømregningen økte med om lag 250 kroner for en husholdning
med gjennomsnittlig strømforbruk.
Avgiften på elektrisk kraft har ikke vært økt
reelt siden 2001. Avgiftsøkningen fra 1. januar 2001 ble i hovedsak
reversert av regjeringen Bondevik II i to trinn fram til 1. juni
2002. Siden har avgiftsnivået ligget reelt uendret. Det er ingen
hensyn som taler for at avgiftsnivået blir økt for første gang på
over tolv år. Ordningen med elsertifikater, som ble innført 1. januar
2012, innebærer at strømkundene betaler for ny fornybar kraft ved
at kraftleverandørene legger kostnaden ved kjøpe elsertifikater
inn i strømprisen.
Regjeringen trekker derfor forslaget fra regjeringen
Stoltenberg II om å øke avgiften på elektrisk kraft. Dette reduserer
provenyet med om lag 725 mill. kroner påløpt og 550 mill. bokført
i 2014 sammenlignet med budsjettforslaget til regjeringen Stoltenberg
II. Forslag til avgiftssatser følger av avgiftsvedtaket § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til særavgifter etter endringer
i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) med unntak av el-avgiften og
mineraloljeavgiften, jf. punkt 7.3.5 og 7.3.6 nedenfor.
Flertallet viser til budsjettforliket
mellom disse partiene der el-avgiften økes med 0,56 øre og mineraloljeavgiften
økes med 52 øre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag til særavgifter etter endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)
med unntak av engangsavgift på kjøretøy, personbiler mv. Avgiftsgruppe
a, avgift på elektrisk kraft og grunnsavgift på mineralolje, jf.
punkt 7.3.3, 7.3.5 og 7.3.6 nedenfor. Disse medlemmer viser
for øvrig til avgiftstabellen i punkt 3.5 foran i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter
seg til regjeringens forslag til særavgifter etter endringer i Prop.
1 LS Tillegg 1 (2013–2014) med unntak av engangsavgift på kjøretøy,
personbiler mv. Avgiftsgruppe a og avgift på elektrisk kraft, jf.
punkt 7.3.3 og 7.3.5 nedenfor. Dette medlem viser
for øvrig til avgiftstabellen i punkt 3.5 foran i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere
kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke avgiftene
på tobakk med ca. 10 prosent ut over regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2014, med følgende endringer:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,65 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,65 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning | 2,65 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,07 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,07 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og papirhylser | 0,0405 | per stk.» |
Dette medlem støtter en restriktiv
tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i
form av helseplager. Dette medlem mener at det, sett
i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning
for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet.
Dette medlem vil avvikle denne
ordningen og fremmer således følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle
ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til tobakksavgifter for
2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at omregistreringsavgiften
har vært langt høyere enn det det koster å gjennomføre en omregistrering. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at avgiften reduseres og
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil foreta
en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med
sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en
sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Endringen regjeringen
nå foreslår i engangsavgiften er en modifisering av regjeringen
Stoltenberg IIs forslag for å unngå at for eksempel store familiebiler
blir dyrere på grunn av den kraftige økningen i CO2-komponenten. Disse medlemmer slutter
seg til regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener en omlegging
av vektårsavgiften i en mer miljøvennlig retning er et fornuftig
grep og er tilfreds med at regjeringen opprettholder dette forslaget
og slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen Stoltenberg II i 2010 gjennomførte en helhetlig gjennomgang
av avgiftspolitikken for biler og drivstoff. Bakgrunnen var behovet
for en forutsigbar og langsiktig politikk på området, som kunne
gi produsenter og brukere av bil og drivstoff nødvendig forutsigbarhet og
langsiktighet i forbindelse med produksjon og kjøp, og ønsket om
å legge om avgiftene for å stimulere til en mer miljøvennlig bilbruk
og får ned klimagassutslippene fra transportsektoren. Bilavgiftene skal
ivareta og balansere ulike, og til dels motstridende hensyn. De
skal dekke både direkte og indirekte kostnader ved bilbruk, de skal
ivareta miljøhensyn og påvirke holdninger. Samtidig er det viktig
at statens inntekter fra avgiftene opprettholdes. Bilavgiftene har
de siste to årene samlet sett gått ned.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har lyktes med å gjennomføre en forutsigbar
og langsiktig politikk på dette området, som har bidratt til at
CO2-utslippene fra nye biler er gått ned
med nesten 30 prosent siden 2006.
Disse medlemmer viser i forbindelse
til behandlingen av klimameldingen i Stortinget der alle partiene,
unntatt Fremskrittspartiet, ble enige om at avgiftsomleggingen av
bilavgiftene i retning av mer klima- og miljøfokus skal fortsette. Disse
medlemmer synes derfor det er skuffende at regjeringen ikke
følger opp klimaforliket i forslaget.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiftssatsen for personbiler
med CO2-utslipp over 160 g/km og 230
g/km med henholdsvis 5 prosent og 20 prosent reelt. Engangsavgiften
er over flere år under regjeringen Stoltenberg II endret for å styrke
motivasjonen til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp.
De foreslåtte endringene ville bidra ytterligere til det. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen Solberg på den ene siden påpeker
at regjeringen Stoltenberg IIs sterke vektlegging av CO2-utslipp i engangsavgiften har bidratt
vesentlig til nedgangen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra
nye personbiler i årene etter 2007. På den annen side mener regjeringen
Solberg satsene for CO2-utslipp allerede
er svært høye i disse utslippsintervallene, og at det er viktig
å unngå at avgiften fører til at det blir for dyrt å kjøpe biler
som passer den enkeltes behov, som for eksempel store familiebiler.
Regjeringen trekker på den bakgrunnen forslaget fra regjeringen
Stoltenberg II om å øke satsene for CO2-utslipp. Disse
medlemmer vil påpeke det åpenbare misforholdet mellom regjeringen
Solbergs egen understreking av at regjeringen Stoltenberg IIs sterke
vektlegging av CO2-utslipp i engangsavgiften
har bidratt til vesentlig nedgang i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i årene
etter 2007, samarbeidspartienes avtale om at regjeringen Solberg
skal føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket,
og at regjeringen Solberg nå velger å trekke forslag om å fortsette
den omleggingen av bilavgiftene i miljøvennlig retning som regjeringen
Stoltenberg II har gjennomført i sin regjeringsperiode. Disse
medlemmer vil peke på at regjeringen Solberg med dette forslaget
ikke følger opp klimaforliket som sier at avgiftsomleggingen av
bilavgiftene i retning av mer klima- og miljøfokus skal fortsette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Som følge av avtalen vil dette medlem slutte
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter den
omlegging av engangsavgiften som ble foreslått i Prop. 1 S (2013–2014). Dette
medlem mener at dette forslaget er helt i tråd med Venstres
tankegang om et grønnere skattesystem. Dette medlem mener
derfor det var lite gjennomtenkt og svakt begrunnet av regjeringen
å foreslå å reversere dette forslaget i Prop. 1 Tillegg 1 LS (2013–2014).
Dette medlem støtter ikke forslaget
fra regjeringen om endringer i omregistreringsavgiften. Dette
medlem kan i et miljø- og klimamessig aspekt ikke se hensiktsmessigheten
av å redusere avgiften kraftig på tyngre kjøretøy, campingbiler
og tilhengere. Dette medlem mener at man heller bør bruke
avgiftssystemet til å stimulere innkjøp av nye og mer miljøvennlige
biler, heller enn å bruke 250 mill. kroner til å stimulere til kjøp
av bruktbiler – spesielt tyngre kjøretøy.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
og regler for omregistreringsavgift for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling
av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere
og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å
legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere
kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften
på bensin og diesel med om lag 10 prosent. Samtidig vil dette
medlem gjeninnføre det tidligere avgiftsfritaket for biodiesel
fordi all erfaring tilsier at den avgiftsendringen regjeringen gjorde
i 2010, tok bort det kommersielle grunnlaget for utvikling av både
første og andre generasjons biodrivstoff i Norge.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2014
med følgende endringer:
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til veibruksavgift for drivstoff for 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre, og er tilfreds med at avgiftsøkningen halveres.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortingets vedtak om avgift på elektrisk
kraft § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,39
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag
om el-avgiften.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke den generelle avgiftssatsen på elektrisk kraft til 14,11 øre/kWh.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk
kraft for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 14,11
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for forslaget om å øke den generelle
avgiftssatsen på elektrisk kraft med 0,56 øre/kWh til 12,39 øre/kWh
for 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre innebærer en økning av mineraloljeavgiften
med 52 øre.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje
mv. § 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,557 per liter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet registrerer Senterpartiets merknad
nedenfor om økning av mineraloljeavgiften som en del av forliket
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse
medlemmer påpeker at tilleggsproposisjonen fra regjeringen
inneholdt skattelettelser for 8 mrd. kroner, og at det fortsatt
også etter en økning av mineraloljeavgiften på 600 mill. kroner
er betydelige skattelettelser til bedrifter og enkeltpersoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om en økning
av mineraloljeavgiften med 52 øre. Dette er antatt å gi et proveny
på 600 mill. kroner som disse medlemmer velger å bruke
til å øke minstefradraget, jf. Innst. 4 L (2013–2014). Dette innebærer
at minstefradraget kan økes tilsvarende 175 mill. kroner utover
regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Prop. 1 LS (2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Dette
medlem viser til at forlikspartene er blitt enige om å øke
mineralavgiften med 600 mill. kroner. Dette vil gi en betydelig
avgiftsøkning for anleggsfirmaer, landbruket og en rekke andre bedrifter. Dette
medlem mener at dette er dårlig næringspolitikk og lite
treffsikker miljøpolitikk ettersom det er lite sannsynlig at forbruket
av mineralolje vil begrenses i noen særlig grad som følge av avgiftsøkningen. Dette
medlem viser til Fremskrittspartiets hjemmeside der partiet
skriver at «FrP gikk til valg på å kjempe for lavere skatter og avgifter,
og her har vi fått store gjennomslag». Dette medlem noterer
seg følgelig at Fremskrittspartiets lovnader om lavere skatter og
avgifter antagelig er ment å gjelde privat forbruk i stedet for
næringslivet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en
kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i
klimaforliket nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases
ut. Dette medlem foreslår derfor å doble avgiften
ved å øke denne med 1 krone literen. Dette medlem peker på
at det er en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde
for under finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje
mv. for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,034 per liter.
For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for forslaget om å øke grunnavgiften
på mineralolje med 0,52 kr/liter til 1,557 kr/liter for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke CO2-avgiften på mineralske produkter
med 20 øre literen. Dette medlem foreslår videre
å avvikle ordningen med gratis utslippskvoter for gasskraftverk
og at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ilegges samme avgift
som gasskraftverket på Snøhvit, dvs. en økning fra 5 til 98 øre
Sm3.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske
produkter for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,88 per liter.
Mineralolje til
innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 0,56 per liter,
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 0,84 per liter,
treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien:
kr 0,31 per liter,
fiske og fangst i nære farvann: kr 0,26
per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 0,82
per liter
b) bensin: kr 1,12 per liter,
c) naturgass: kr 0,66 per Sm3,
d) LPG: kr 0,99 per kg
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift
med kr 0,98 per standardkubikkmeter.
Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til CO2-avgift for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke svovelavgiften med 5 øre literen.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. B. Svovelavgift for budsjetterminen 2014 skal § 1
første ledd lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 prosent vektandel svovel med 12,9 øre per
liter for hver påbegynt 0,25 prosent vektandel svovel.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til svovelavgift for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke avgiftene på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)
med ca. 10 prosent.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2014 § 1 første
ledd skal lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,355 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen
representerer.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til avgift på HFK og PFK for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke NOX-avgiften med ca. 10 prosent, eller
tilsvarende 2 kroner per kg utslipp.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak om avgift på utslipp
av NOX for budsjetterminen 2014 skal § 1 første ledd lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 19,28
per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til NOX-avgift for 2014.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer
skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt
på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å
øke miljøavgiftene på drikkevareemballasje med ca. 10 prosent.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak om avgift på drikkevareemballasje
for budsjetterminen 2014 skal § 2 lyde:
Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,82,
b) plast: kr 3,52,
c) kartong og papp: kr 1,47»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser
knyttet til miljøavgift på drikkevareemballasje for 2014.
Statens inntekter fra sektoravgifter anslås
til vel 2,1 mrd. kroner i 2014. Sektoravgiftene motsvares normalt
av utgiftsbevilgninger knyttet til næringen eller sektoren som betaler
avgiften. Tabell 9.1 i proposisjonen gir en oversikt over innbetalte
sektoravgifter i 2012 og anslag for bokførte inntekter i 2013 og
2014. Oversikten omfatter bare sektoravgifter som inngår i statsbudsjettet.
Ordninger der staten gir hjemler til å kreve inn avgifter som øremerkes
bestemte formål, men der verken inntektene eller utgiftene framgår
av statsbudsjettet, er ikke tatt med i oversikten. Slike lov- eller
forskriftsfestede betalingsordninger utenom statsbudsjettet er i
bruk blant annet overfor primærnæringene og energisektoren.
Avvikling av blant annet kystavgiften under Kystverket
og avgifter i matforvaltningen har bidratt til en reell reduksjon
av statens inntekter, mens flere andre inntektsendringer skyldes
opprydding i finansieringsformen. Vinmonopolavgiften er avviklet
som følge av at skattefritaket for AS Vinmonopolet ble opphevet
fra 2012, dvs. at avgiften er erstattet av alminnelig skatteplikt.
Fra 2013 erstattet avgift for forhåndskontroll av film tidligere
brukerbetaling, mens innføring av sektoravgift for delvis finansiering
av Petroleumstilsynets virksomhet for en stor del var en omlegging
fra tidligere refusjoner fra oljeselskapene. Fiskeriforskningsavgift,
som innføres i 2014, kommer i stedet for den tidligere ordningen
med forskningskvoter. Konsesjonsavgifter til staten for vannkraftutbygging
føres fra 2014 som sektoravgifter.
Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser,
vederlag fra TV 2, refusjoner etter kontroll av pengespill og avgift
fra forhåndskontroll av film.
Posten gjelder den årlige avgiften som alle
stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold
til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 om stiftelsesloven.
Departementet vil endre forskriften slik at
avgiftsgrunnlaget for 2014 vil gi en antatt økning av inntektene
på om lag 2,6 mill. kroner, til totalt 22,3 mill. kroner. Økningen
gir rom for etablering av ny stiftelsesklagenemd og en nødvendig
styrking av ressursene til kontroll av stiftelser.
Siden Stiftelsestilsynet ble etablert i 2005
har omfanget av stiftelser i Norge økt betydelig, og den samlede
egenkapitalen i stiftelsene har blitt nær fordoblet. Dette innebærer
at tilsynsansvaret har blitt større og hver tilsynssak mer kompleks.
Det foreslås derfor en omlegging av årsavgiften. Forslaget innebærer
at antallet avgiftsklasser øker, og at de nye klassene blir mer
progressive slik at de store stiftelsene betaler en større avgift
enn tidligere. Dette vil bedre gjenspeile det faktiske ressursbehovet
knyttet til kontroll og tilsyn.
Det er inngått en avtale mellom Kulturdepartementet
og TV 2 AS som fastsetter at TV 2 AS skal betale et årlig vederlag
til de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjoner som forvaltes
av Norsk filminstitutt. For 2014 anslås vederlaget fra TV 2 til om
lag 10,5 mill. kroner.
Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved
kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Bevilgningen
er videreført på samme nivå som i 2013.
Gebyret for forhåndskontroll av film er erstattet med
en ny avgift med samme formål. Avgiften finansierer Medietilsynets
utgifter knyttet til forhåndskontroll av film.
Posten skal dekke Petroleumstilsynets faktiske kostnader
for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer over kap.
3642, post 3.
Det foreslås bevilget 86,87 mill. kroner i 2014.
Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra
grossist. Avgiftssats foreslås uendret fra 2013. Avgiften dekker
bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis
og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751 post 70, samt
delfinansiere driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr.
61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).
Skattefritaket for AS Vinmonopolet er opphevet fra
2012. Som en følge av dette er vinmonopolavgiften opphørt, og 2011
var siste år det ble beregnet avgift (innbetalt 2013). Endringen
er en opprydning hvor avgiften erstattes av alminnelig skatteplikt. Endringen
medfører ikke vesentlige økonomiske konsekvenser. Det vises til
nærmere omtale og nødvendige lovendringer, herunder oppheving av § 7-2
i alkoholloven, i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll
2012.
Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift
basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler
utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader
knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader
forbundet med tilsyn.
Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning
og skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll,
bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv.
På posten føres inntekter fra avgifter knyttet
til Patentstyrets søknadsbehandling. Inntekter fra gebyrer knyttet
til Patentstyrets søknadsbehandling føres under kap. 3901. Det foreslås
bevilget 150 mill. kroner under posten i 2014. Det vises til nærmere
omtale under kap. 901 og 3901 Patentstyret.
Inntektene fra sektoravgiften dekker en del
av statens kostnader knyttet til kontroll og tilsyn med havbruk.
Det foreslås å bevilge 30,655 mill. kroner på posten i 2014.
Inntektene fra sektoravgiften dekker en del
av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av Merkeregisteret
og bruk av registeret til statistikk- og forvaltningsformål. Det
foreslås å bevilge 9,55 mill. kroner på posten i 2014.
Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgiftene
og sikkerhetsavgift.
Losavgiftene dekker 100 pst. av kostnadene for lostjenesten.
Budsjettert inntekt fordeler seg slik: Losingsavgift 418,65 mill.
kroner, losberedskapsavgift 273,518 mill. kroner og farledsbevisavgift
5,582 mill. kroner.
Sikkerhetsavgiften dekker driftskostnadene ved sjøtrafikksentralene
i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje, og det er budsjettert en inntekt
fra avgiften på 75,703 mill. kroner.
Det foreslås å bevilge 773,453 mill. kroner
på posten i 2014.
Posten gjelder inntekter fra fiskeriforskningsavgiften
som innføres fra 2014 som følge av omleggingen av ordningen med
kvoter til forskningsformål. Inntektsposten motsvares av utgifter
på kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, post 21 Spesielle
driftsutgifter. Omleggingen er nærmere omtalt under utgiftsposten.
Størrelsen på fiskeriforskningsavgiften samsvarer
med gjennomsnittlig førstehåndsverdi av forskningsfangsten for årene
2010–2012, fratrukket verdien av de forskningskvotene som fortsatt
må forventes avsatt, beregnet til 151 mill. kroner.
Fiskeridirektoratet har anslått den samlede
førstehåndsverdien fra norske fiskerier i 2014 til 11,2 mrd. kroner.
På denne bakgrunn er avgiftssatsen beregnet til 1,35 pst. Avgiften
foreslås innkrevd av fiskesalgslagene i forbindelse med avregning
til fisker av oppgjør for levering.
Det forslås å bevilge 151 mill. kroner på posten
i 2014.
Sektoravgiftene i matforvaltninga blei avvikla frå
1. januar 2012.
Under posten blir det ført inntekter frå avgift
på totalisatorspel.
I 2012 var den samla omsetnaden på totalisatorspel
3 879 mill. kroner. Dette var noko høgare enn året før. For 2014
er det budsjettert ut frå ei samla omsetnad på om lag 3 400 mill.
kroner. Departementet gjer framlegg om ei løyving under posten på 125 mill.
kroner. Det er i framlegget lagt til grunn ein uendra avgiftssats
på 3,7 pst. av omsetnaden.
For å hindre uønskt reklame er det fastsett
reglar for å avgrense marknadsføringa av lovlege spel. Lotteri-
og stiftingstilsynet har fått oppgåva å kontrollere alt spel i Noreg.
Dette inneber også ansvaret for kontroll med at totalisatorspelet
er i samsvar med det spelereglement som er godkjent av Landbruks-
og matdepartementet.
Denne posten blir nytta til avgifter som, i
samsvar med Svalbardmiljølova, skal overførast til Svalbards miljøvernfond.
Miljøavgift for reisande til Svalbard er hovudinntektskjelda til
fondet, men under denne posten blir det òg budsjettert med sal av jakt-
og fiskekort m.m.
Meirinntekter under kap. 5578 post 70 gir grunnlag
for tilsvarande meirutgifter som er budsjetterte under kap. 1472
Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II nr. 1.
Jeger- og fellingsavgiftene som blir innbetalte
til Viltfondet er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.
I dette framlegget er løyvinga redusert med
2,4 mill. kroner i høve til 2013. Det er venta same nivå på innbetalingane
i 2014 som i 2013, men i 2013 var løyvingane ekstra høge grunna
oppspart kapital i fondet etter uventa stort tal innbetalingar i
tidlegare år. Når 2013 er omme er denne oppsparte kapitalen venteleg
brukt opp, og løyvingane må i 2014 derfor ned på nivå med inntektene.
Fiskaravgiftene som blir innbetalte til Statens fiskefond
er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.
Posten er foreslått auka med 1,7 mill. kroner
i høve til 2013. Endringa skuldast auka inntekter frå fiskaravgiftene,
og bruk av fondskapital.
Utgiftene til Finanstilsynet vert fullt ut dekte
av dei institusjonane som er under tilsyn etter finanstilsynslova § 1
eller annan lovheimel. Utlikninga vert gjord av Finanstilsynet og
godkjend av Finansdepartementet. Inndekkinga av utgiftene er heimla
i finanstilsynslova § 9. Det samla tilskotet frå tilsynseiningane
i 2014 er budsjettert til 329,8 mill. kroner. Utrekninga og betalinga
av tilskotet frå kvar tilsynseining skjer etterskotsvis. Dei budsjetterte
inntektene for 2014 vert difor inntektsførte i 2015. Grunnen er at
det samla utlikningsbeløpet ikkje vil vera klårt før på slutten
av budsjettåret, og at oversynet over kva for einingar som skal
utliknast, fyrst ligg føre når året er omme. Dette gjeld ikkje prospektkontrollen,
der hovudregelen er at prospektutferdarane betaler same året som
kontrollen vert gjord, og at inntekta vert ført på kap. 4602 Finanstilsynet,
post 3 Prospektkontrollgebyr.
Sidan 2005 har utgifter til tilsyn med filialar
av føretak som høyrer heime i andre EØS-land, vorte utlikna mellom
desse føretaka. Fordi tilsynsoppgåvene som er retta mot filialane,
er mindre omfattande enn dei som gjeld norske selskap, betaler filialane
ei redusert tilsynsavgift.
Konsesjonsavgiftsfondet foreslås avviklet i 2014,
jf. kap. 4829, post 50.
Midlene til fondet kommer fra statens andel
av konsesjonsavgifter på vannkraftutbygging, og brukes etter vedtekter
som fastsettes av Stortinget. Fondet bidrar blant annet til at det
foreligger midler til å forebygge, erstatte eller avbøte skader
som skyldes dambrudd, isgang, flom eller andre ekstraordinære ulykkeshendelser.
Det er rimelig å legge til grunn at konsesjonshaverne fortsatt bidrar
til å dekke slike utgifter ved en sektoravgift som tilsvarer fastsatte
konsesjonsavgifter til staten. Videre vil inntektene fra sektoravgiften
bidra til å finansiere forskning og utvikling innenfor energisektoren
over statsbudsjettet.
Olje- og energidepartementet vil iverksette
nødvendige administrative og lovtekniske prosesser slik at Konsesjonsavgiftsfondet
kan avvikles i løpet av 2014. Vassdragsreguleringsloven må endres
slik at det ikke lenger spesifiseres at konsesjonsavgiftene skal
avsettes i et fond. Departementet vil utarbeide et høringsnotat
og senere en lovproposisjon for endring.
Det budsjetteres med 149 mill. kroner i innbetalte konsesjonsavgifter
i 2014.
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet: | |
| (Ny) 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 30 655 000 |
| (Ny) 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 |
| (Ny) 74 | Fiskeriforskningsavgift | 151 000 000 |
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5575 | | Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet | |
| 70 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
mot tidligere foreslått kr 30 655 000 | 0 |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret mot tidligere
foreslått kr 9 550 000 | 0 |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket mot tidligere
foreslått kr 773 453 000 | 0 |
| 75 | Fiskeriforskningsavgift mot tidligere
foreslått kr 151 000 000 | 0 |
Det foreslås en bevilgning på kap. 5577 post
74 på 773,5 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning
i Gul bok 2014 på kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet,
post 74 Sektoravgifter Kystverket, som nå avvikles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag til sektoravgifter med endringer
i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til sektoravgifter.
Komiteens medlem fra Venstre er svært
glad for de endringer og forbedringer regjeringen har foreslått
når det gjelder Skattefunn-ordningen i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem er av den oppfatning
at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold
til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv og verdiskaping
store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen, hvor regjeringen
viser til at lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er nesten
60 prosent høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med
innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt
virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Vi er avhengige av en høy
FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet
fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å
videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.
Dette medlem foreslår derfor
ytterligere forbedringer av Skattefunn-ordningen ut over forslagene
fra regjeringen som dette medlem helhjertet støtter
opp om.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats fjernes.»
«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader
begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
pr. år.»
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen
med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at nordmenn bruker ca. 1 milliard handleposer av plast hvert år.
Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Dette
medlem mener at «forurenser betaler»-prinsippet må følges
i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader,
reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer
vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere
stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget
av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.
Dette medlem forutsetter at økt
bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende
reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter
ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her
i landet.
Dette medlem vil innføre en miljøavgift
på 1 krone per plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortingsvedtak om avgift på plastposer
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per
pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på plastposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at utslippene av CO2 fra flytrafikk er
betydelige. Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 prosent av Norges totale
CO2-utslipp, og selv med mer miljøvennlige fly
øker utslippene på grunn av økt trafikk. I 2011 ble det foretatt
vel 42 mill. reiser med avgang fra norske flyplasser.
Dette medlem vil at Norge skal
utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst
i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange.
Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff
må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder
og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet
for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible,
klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta
trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.
Dette medlem viser til at flere
land, bl.a. Tyskland, har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk
– både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse.
Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass.
Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser
og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av
land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange
interkontinentale reiser til land i Midtøsten, Vest-Asia og Afrika
(i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer. For
lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika, Oseania,
Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.
Dette medlem foreslår derfor
at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført
så raskt som mulig.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme
forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske
flyplasser etter tysk modell.»
Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens
forslag:
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | V |
| | | | | |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 34 600 000 | | -90 000 |
| 72 | Fellesskatt | 213 000 000 | -58 800 | -5 996 800 |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 750 000 | | |
5507 | | Skatt og avgift på
utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 67 800 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 111 900 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 900 000 | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 4 900 000 | | |
5509 | | Avgift på utslipp
av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 10 000 | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 2 900 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 195 000 | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 251 000 000 | -47 000 | -47 000 |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 540 000 | | |
5531 | | Avgift på tobakksvarer
mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakksvarer mv. | 7 000 000 | | +485 000 |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | 21 160 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 10 090 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | 372 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 850 000 | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 166 000 | | |
5538 | | Veibruksavgift på
drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 6 100 000 | | +470 000 |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 11 130 000 | | +1 320 000 |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 670 000 | +275 000 | +770 000 |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 1 400 000 | +600 000 | +1 140 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 123 000 | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 5 400 000 | | +880 000 |
| 71 | Svovelavgift | 34 000 | | +18 000 |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 47 000 | | |
5547 | | Avgift på helse- og
miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 | | |
5548 | | Miljøavgift på visse
klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 415 000 | | +29 000 |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 105 000 | | +8 000 |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 | | |
5551 | | Avgift knyttet til
mineralvirksomhet | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av mineraler etter mineralloven | 10 000 | | |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 250 000 | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 2 050 000 | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 197 000 | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 350 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 71 000 | | +7 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 25 000 | | +2 000 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 55 000 | | +12 000 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 81 000 | | +12 000 |
5560 | | Miljøavgift på plastposer | | | |
| 70 | Avgift på plastposter | | | +800 000 |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 7 800 000 | | |
5568 | | Sektoravgifter under
Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 22 364 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | 10 509 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 36 887 | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm | 5 500 | | |
5571 | | Sektoravgifter under
Arbeidsdepartementet | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 86 870 | | |
5572 | | Sektoravgifter under
Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 73 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 75 322 | | |
5574 | | Sektoravgifter under
Nærings- og fiskeridepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 150 000 | | |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur | 30 655 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 | | |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 151 000 | | |
5576 | | Sektoravgifter under
Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 | | |
5577 | | Sektoravgifter under
Samferdselsdepartementet | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 773 453 | | |
5578 | | Sektoravgifter under
Klima- og
miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 12 320 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 75 200 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 18 000 | | |
5580 | | Sektoravgifter under
Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 329 800 | | |
5582 | | Sektoravgifter under
Olje- og energidepartementet | | | |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging | 149 000 | | |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 297 400 | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 122 300 000 | | +1 090 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 165 500 000 | | -140 000 |
| | Sum inntekter | 1 078 735 730 | +769 200 | +769 200 |
Forslag fra Venstre:
Forslag 1
Rammeområde 21
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | 34 510 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | 207 003 200 000 | | |
| | | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | 1 750 000 000 | | |
| | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | | 67 800 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | 111 900 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | 1 900 000 000 | | |
| | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | | 4 900 000 000 | | |
| | | | | | |
5509 | | Avgift på utslipp av NOx i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | 2 900 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | 195 000 000 | | |
| | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | |
| 70 | Merverdiavgift | | 250 953 000 000 | | |
| | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | | 12 540 000 000 | | |
| | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakksvarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på tobakksvarer mv. | | 7 485 000 000 | | |
| | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | | |
| 71 | Engangsavgift | | 21 160 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | 10 090 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | 372 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | 1 850 000 000 | | |
| | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | 166 000 000 | | |
| | | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | | 6 570 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | | 12 450 000 000 | | |
| | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | | 8 440 000 000 | | |
| | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | | 2 540 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | | 123 000 000 | | |
| | | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift
| | 6 280 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | 52 000 000 | | |
| | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall
| | 47 000 000 | | |
| | | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | 1 000 000 | | |
| | | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | | 444 000 000 | | |
| | | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | | 113 000 000 | | |
| | | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | | 1 000 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av
mineraler etter mineralloven | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | 1 250 000 000 | | |
| | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| | 2 050 000 000 | | |
| | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | | 197 000 000 | | |
| | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | 1 350 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | 78 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | 27 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | 67 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | 93 000 000 | | |
| | | | | | |
5560 | | Miljøavgift på plastposer | | | | |
| 70 | Avgift på plastposter | | 800 000 000 | | |
| | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Dokumentavgift | | 7 800 000 000 | | |
| | | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | | 22 364 000 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | | 10 509 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | | 36 887 000 | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm
| | 5 500 000 | | |
| | | | | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet | | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | | 86 870 000 | | |
| | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | | 73 000 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | | 4 900 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | | 75 322 000 | | |
| | | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet | | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | | 150 000 000 | | |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| | 30 655 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | | 9 550 000 | | |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | | 151 000 000 | | |
| | | | | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | | 125 000 000 | | |
| | | | | | |
5577 | | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | | 773 453 000 | | |
| | | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Klima- og miljøverndepartementet | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| | 12 320 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | | 75 200 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | | 18 000 000 | | |
| | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| | 329 800 000 | | |
| | | | | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | | |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging
| | 149 000 000 | | |
| | | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | | 297 400 000 | | |
| | | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | 123 390 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | 165 360 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 079 504 930 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2014 skal betales avgift svarende til
0,55 pst.
III
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 93 500 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 72 500 kroner.
IV
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 50 000 kroner i
klasse 1 og 75 000 kroner i klasse 2.
V
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 167 kroner per
påbegynt måned.
VI
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014
med følgende endringer:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter
innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale
som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling
fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt
for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven
§ 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 prosent.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter
fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr.
4, beregnes trygdeavgift med 6,0 prosent.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 8,3 prosent.
VII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014
med følgende endringer:
Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Særregler for nystartede bedrifter
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag
i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette
skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar 2014 med inntil
5 ansatte, ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner i inntil
tre år etter første gangs registrering av bedriften.
Opprinnelig § 4 blir § 5 etc.
VIII
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2014, med følgende endringer:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,65 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,65 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning | 2,65 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,07 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,07 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og papirhylser | 0,0405 | per stk. |
IX
Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2014
med følgende endringer:
X
Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft
for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 14,11
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
XI
Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje
mv. for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,034 per liter.
For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.
XII
Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter
mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter
for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,88 per liter.
Mineralolje til
innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 0,56 per liter,
annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 0,84 per liter,
treforedlingsindustrien, sildemel- og
fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,
fiske og fangst i nære farvann: kr 0,26
per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 0,82
per liter
b) bensin: kr 1,12 per liter,
c) naturgass: kr 0,66 per Sm3,
d) LPG: kr 0,99 per kg
§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:
For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift
med kr 0,98 per standardkubikkmeter.
Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
XIII
I Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter
mv. B. Svovelavgift for budsjetterminen 2014 skal § 1 første ledd
lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 prosent vektandel svovel med 12,9 øre per
liter for hver påbegynt 0,25 prosent vektandel svovel.
XIV
Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd
skal lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,355 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen
representerer.
XV
I Stortingets vedtak om avgift på utslipp av
NOX for budsjetterminen 2014 skal § 1
første ledd lyde:
Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 19,28
per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.
XVI
I Stortingets vedtak om avgift på drikkevareemballasje
for budsjetterminen 2014 skal § 2 lyde:
Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,82,
b) plast: kr 3,52,
c) kartong og papp: kr 1,47
XVII
Stortingsvedtak om avgift på plastposer
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per
pose.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på plastposer som
a) fra produsents
eller importørs lager
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. Nato og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen
med taxfree-salg av tobakksvarer.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats fjernes.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader
begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer
pr. år.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med
tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen snarest utrede og
fremme forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra
norske flyplasser etter tysk modell.
Komiteen viser til
proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til
å gjøre slike
vedtak:
Rammeområde 21
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 34 600 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 212 941 200 000 | | |
| | | | | |
5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 750 000 000 | | |
| | | | | |
5507 | | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 67 800 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 111 900 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 900 000 000 | | |
| | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 4 900 000 000 | | |
| | | | | |
5509 | | Avgift på utslipp av NOx i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 10 000 000 | | |
| | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 2 900 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 195 000 000 | | |
| | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Merverdiavgift | 250 953 000 000 | | |
| | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Avgift på alkohol | 12 540 000 000 | | |
| | | | | |
5531 | | Avgift på tobakksvarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på tobakksvarer mv. | 7 000 000 000 | | |
| | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift | 21 160 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 10 090 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | 372 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 850 000 000 | | |
| | | | | |
5537 | | Avgifter på båter mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 166 000 000 | | |
| | | | | |
5538 | | Veibruksavgift på drivstoff | | | |
| 70 | Veibruksavgift på bensin | 6 100 000 000 | | |
| 71 | Veibruksavgift på autodiesel | 11 130 000 000 | | |
| | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | |
| 70 | Avgift på elektrisk kraft | 7 945 000 000 | | |
| | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | |
| 70 | Grunnavgift på mineralolje mv. | 2 000 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 123 000 000 | | |
| | | | | |
5543 | | Miljøavgift på mineralske produkter
mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift
| 5 400 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 34 000 000 | | |
| | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall
| 47 000 000 | | |
| | | | | |
5547 | | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 000 | | |
| | | | | |
5548 | | Miljøavgift på visse klimagasser | | | |
| 70 | Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) | 415 000 000 | | |
| | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 105 000 000 | | |
| | | | | |
5550 | | Miljøavgift på plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 50 000 000 | | |
| | | | | |
5551 | | Avgift knyttet til mineralvirksomhet | | | |
| 70 | Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum | 1 000 000 | | |
| 71 | Avgift knyttet til undersøkelses- og
utvinningsrett av
mineraler etter mineralloven | 10 000 000 | | |
| | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | | | |
| 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. | 1 250 000 000 | | |
| | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
| 2 050 000 000 | | |
| | | | | |
5557 | | Avgift på sukker mv. | | | |
| 70 | Avgift på sukker mv. | 197 000 000 | | |
| | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 1 350 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 71 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | 25 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | 55 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | 81 000 000 | | |
| | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Dokumentavgift | 7 800 000 000 | | |
| | | | | |
5568 | | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 22 364 000 | | |
| 72 | Vederlag TV2 | 10 509 000 | | |
| 73 | Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping
AS | 36 887 000 | | |
| 74 | Avgift – forhåndskontroll av kinofilm
| 5 500 000 | | |
| | | | | |
5571 | | Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet | | | |
| 70 | Petroleumstilsynet – sektoravgift | 86 870 000 | | |
| | | | | |
5572 | | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 73 000 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 900 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 75 322 000 | | |
| | | | | |
5574 | | Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet | | | |
| 71 | Avgifter immaterielle rettigheter | 150 000 000 | | |
| 72 | Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur
| 30 655 000 | | |
| 73 | Årsavgift Merkeregisteret | 9 550 000 | | |
| 74 | Fiskeriforskningsavgift | 151 000 000 | | |
| | | | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 | | |
| | | | | |
5577 | | Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet | | | |
| 74 | Sektoravgifter Kystverket | 773 453 000 | | |
| | | | | |
5578 | | Sektoravgifter under Klima- og miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond
| 12 320 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 75 200 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter | 18 000 000 | | |
| | | | | |
5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| 329 800 000 | | |
| | | | | |
5582 | | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | | | |
| 71 | Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging
| 149 000 000 | | |
| | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Avgift på frekvenser mv. | 297 400 000 | | |
| | | | | |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 122 300 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 165 500 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 1 079 504 930 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2014 skal betales avgift svarende til
0,55 pst.
III
Stortingsvedtak om skatt av inntekt
og
formue mv. for inntektsåret 2014
(Stortingets skattevedtak)Kapittel 1 – Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på
inntekt og formue for inntektsåret 2014. Vedtaket legges også til
grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2014,
etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt
i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges
lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen
av vedtaket.
Kapittel 2 – Formuesskatt til staten
og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig
skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 1 000 000 kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 2 000 000
kroner. Satsen skal være 0,3 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 1 000 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 2 000 000 kroner. Når skattyter har formue i
flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være
høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten,
kommunene og fylkeskommunene
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 527 400 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 857 300 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt
til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den
inntekten som overstiger 527 400 kroner, og med 12 pst. for den
delen av inntekten som overstiger 857 300 kroner i klasse 0, 1 og
2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til
kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten.
Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten
til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,45 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo
ellers: 12,95 pst.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 27 pst. av inntekten.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten
med 31 pst.
§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende
i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd
bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene
foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 27 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt
til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette
vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt
i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29
gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som
er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed
stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til
skattyter hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde
ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel
12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende
gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter
skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.
§ 3-6 Skatt til staten på honorar til
utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar
til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15
pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og
fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være
maksimum 11,40 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet
ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd
i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal
av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av
bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene
nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger
av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn
selskaper, svares skatt med 0,7 pst.
Av inntekt svares skatt med 27 pst., med mindre det
skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 51 pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2014 skrives ut
og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra
i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er
skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket
hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig
etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for
aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles
mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av
alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig
inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 – Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende
selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10,
skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende
satser:
0 kroner for de
første 1 000 nettotonn, deretter
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn
opp til 10 000 nettotonn, deretter
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn
opp til 25 000 nettotonn, deretter
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser
fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 – Særlige bestemmelser
om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 84 150 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 70 400 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes
med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 48 800 kroner i
klasse 1 og 72 000 kroner i klasse 2.
§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første
ledd skal være 131 400 kroner for enslige og 120 800 kroner for
hver ektefelle. Beløpsgrensen er 241 600 kroner for ektepar og samboere
som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter
skatteloven § 17-2 annet ledd.
§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd
skal være 30 000 kroner.
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje
ledd skal være 175 900 kroner i trinn 1 og 266 900 kroner i trinn
2.
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 067 kroner per
påbegynt måned.
Kapittel 7 – Forskriftskompetanse
mv.
§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring
og utfylling
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og
utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.
§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som
nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
IV
Stortingsvedtak om avgift til statskassen
på arv og gaver for budsjettåret 2014§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det
i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene
i dette vedtaket.
§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd
for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til
gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets
inngang, dvs. 42 623 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer
særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig
som ikke har fylt 21 år, settes til et grunnbeløp i folketrygden
(G) ved årets inngang, dvs. 85 245 kroner per år.
§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn,
fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren
– og foreldre, svares:
Av de første 470 000 kroner | intet |
Av de neste 330 000 kroner | 6 pst. |
Av overskytende beløp | 10 pst. |
§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under §
4, svares:
Av de første 470 000 kroner | intet |
Av de neste 330 000 kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 15 pst. |
V
Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden for 2014For inntektsåret 2014 svares folketrygdavgifter etter
følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Soneplassering
Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder
i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet.
Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive
virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson
som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor
vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.
Har foretaket registrerte underenheter, jf.
forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer
m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet
for arbeidsgiveravgift.
Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid
i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene
på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres
i sonen hvor arbeidet utføres, benyttes likevel satsen i sonen hvor arbeidet
utføres på den del av lønnskostnadene som knytter seg til dette
arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren
utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten
er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten
av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren
i løpet av avgiftsterminen.
Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra
en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn
fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor.
Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone
I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
Sone Ia omfatter:
kommunene Frosta
og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal,
Rissa, Selbu og Ørland i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram,
Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal og Vanylven i Møre og Romsdal
fylke,
kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn
og Fjordane fylke,
kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam,
Modalen og Bømlo i Hordaland fylke,
kommunene Sauda, Vindafjord og Finnøy
i Rogaland fylke,
kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad
og Sirdal i Vest-Agder fylke,
kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og
Iveland i Aust-Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome og Hjartdal
i Telemark fylke,
kommunene Sigdal og Rollag i Buskerud
fylke,
kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land
i Oppland fylke,
kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes
og Åmot i Hedmark fylke.
Sone II omfatter:
kommunene Meråker
og Verran, samt området i Inderøy kommune som fram til 31. desember 2011
utgjorde Mosvik kommune, i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal
og Sandøy i Møre og Romsdal fylke,
Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene
Flora, Førde og Sogndal,
kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord,
Ulvik, Granvin, Masfjorden og Fedje i Hordaland fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira og Kvitsøy
i Rogaland fylke,
kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle
og Bykle i Aust-Agder fylke,
kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal,
Tokke og Vinje i Telemark fylke,
kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål,
Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu
i Oppland fylke,
kommunen Trysil i Hedmark fylke.
Sone III omfatter:
kommunen Snåsa i
Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu,
Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Surnadal, Rindal, Aure og Halsa
i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel,
Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og
Vang i Oppland fylke,
kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga,
Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.
Sone IV omfatter:
Troms fylke, med
unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,
Kvænangen og Tromsø,
Nordland fylke, med unntak av kommunen
Bodø,
kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan,
Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla
og Namsos i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan og
Osen i Sør-Trøndelag fylke,
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
Sone IVa omfatter:
Sone V omfatter:
Finnmark fylke,
kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord,
Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.
§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone
Satsen for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2014
er:
14,1 pst. i sone
I.
14,1 pst. i sone Ia, men likevel 10,6
pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser
på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger 450 000 kroner
for foretaket i 2014. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst.
inntil nevnte differanse overstiger 225 000 kroner for foretaket
i 2014. Med veitransportforetak menes foretak som driver innen næringskodene
49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på
vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med
sporveis- og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner
og skiheiser). Bestemmelsene om reduserte avgiftssatser i sone Ia
gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, statsforvaltningen
som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd, eller
foretak som har krav på støtte etter kapittel 16 i ESAs retningslinjer
om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Når et foretak i sone
Ia beregner avgift etter redusert sats, kan den samlede fordelen
av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig
støtte til foretaket ikke overstige 450 000 kroner i 2014, jf. forordning (EF)
nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved
EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver innen veitransport
må slik samlet støtte ikke overstige 225 000 kroner i 2014.
10,6 pst. i sone II.
6,4 pst. i sone III.
7,9 pst. i sone IVa.
5,1 pst. i sone IV.
0 pst. i sone V og for avgift som svares
av foretak hjemmehørende på Svalbard, og når andre foretak utbetaler
lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november
1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
§ 4 Særregler om avgiftssats for stålproduksjon
og skipsverft
Avgift skal beregnes med 14,1 pst., uansett
hvor foretaket er hjemmehørende, når foretaket er beskjeftiget med
produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B
om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. Det samme
gjelder dersom foretaket bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående
kommersielt fartøy som er på minst 100 BRT for transport av passasjerer
eller gods, eller som er på minst 100 BRT til særlige formål, eller
som er et slepefartøy på minst 365 kW, eller som er et flytende
og flyttbart uferdig skrog av slike fartøy. Regelen i første punktum
gjelder også foretak som foretar vesentlig ombygging av slike fartøy
over 1 000 BRT.
Inntil differansen overstiger 450 000 kroner
mellom den avgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. for foretaket
i 2014 og den avgift som følger av satsen for sonen hvor foretaket
drives etter reglene foran, er satsen likevel 10,6 pst. i sone II
og Ia, 6,4 pst. i sone III, 7,9 pst. i sone IVa, 5,1 pst. i sone
IV og 0 pst. i sone V. Dette gjelder likevel ikke for foretak som
har krav på støtte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs retningslinjer
om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.
For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig
skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet,
kan avgiften kreves beregnet etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for
den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd.
Bestemmelsen i § 3 annet strekpunkt femte punktum
om begrensningene for samlet bagatellmessig støtte gjelder tilsvarende
for virksomheter som anvender reduserte satser etter denne bestemmelse.
§ 5 Særregel om avgiftssats for produkter som ikke omfattes
av EØS-avtalen
For virksomhet som bare driver med produksjon, foredling
og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf.
avtalens § 8, beregnes arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten
drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette
gjelder følgende næringskoder:
01.1-01.3 | Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster
og planteformering |
01.4 | Husdyrhold |
01.5 | Kombinert husdyrhold og planteproduksjon |
01.6 | Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling
av vekster etter innhøsting |
01.7 | Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet
jakt og viltstell |
02.1-02.3 | Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter,
avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn
tre og del av 16.10 (produksjon av pæler) |
02.40 | Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak
av tømmermåling) |
03.11-03.12 | Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske |
03.21-03.22 | Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert
akvakultur |
10.11-10.13 | Bearbeiding og konservering av kjøtt
og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer |
10.20 | Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr
og bløtdyr |
10.3 | Bearbeiding og konservering av frukt og
grønnsaker |
10.4 | Produksjon av vegetabilske og animalske
oljer og fettstoffer |
10.5 | Produksjon av meierivarer og iskrem |
10.6 | Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter,
samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell) |
10.85 | Produksjon av ferdigmat |
10.9 | Produksjon av fôrvarer |
46.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer og levende
dyr |
46.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt
del av 10 – 39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) |
46.32 | Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer |
46.33 | Engroshandel med meierivarer, egg, matolje
og -fett |
46.381 | Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr |
50.202 | Innenriks sjøtransport med gods, men bare
for så vidt gjelder drift av brønnbåter |
52.10 | Lagring, men bare for så vidt gjelder drift
av kornsiloer. |
For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig
skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen
type virksomhet, kan arbeidsgiver kreve at avgiften beregnes etter
satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmelsen.
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente
som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av
departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om
individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under
17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd
nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 8,2 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 11,4 pst.
Andre bestemmelser
§ 9 Forskriftsfullmakt mv.
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper
av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn
for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.
VI
Stortingsvedtak om CO2-avgift i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2014Fra 1. januar 2014 skal det i
henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av
CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
VII
Stortingsvedtak om produktavgift til
folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2014Med hjemmel i folketrygdloven
§ 23-5 annet ledd fastsettes:
I
I 2014 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes
ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter
av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor
det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over
8,2 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet
på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd
for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger
til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 3,3 pst. for 2014.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval
og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember
1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske i fjerne farvann
der omsetningen foregår utenom salgslag, og ved omsetning av sel
og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften
til Fiskeridirektoratet.
VIII
Stortingsvedtak om merverdiavgift for
budsjettåret 2014 (kap. 5521 post 70)
§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til
merverdiavgiftsloven
Fra 1. januar 2014 svares merverdiavgift etter satsene
i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven).
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig
omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes
etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 Redusert sats med 15 pst.
Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
§ 4 Redusert sats med 8 pst.
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og
uttak av tjenester som gjelder:
a) persontransport
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på ferge som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-7,
f) adgang til utstillinger i museer mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,
g) adgang til fornøyelsesparker mv. som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,
h) rett til å overvære idrettsarrangementer
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.
§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.
Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning
mv. av råfisk som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.
IX
Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen
for budsjettåret 2014Om avgift på alkohol
(kap. 5526 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| | |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,98 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,12 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 11,74 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 20,34 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,54 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som
er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om
forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.
§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som
1. utføres
til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer,
g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket
omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling
til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på tobakkvarer mv. (kap.
5531 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,39 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,39 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, | | |
råtobakk i forbrukerpakning | 2,39 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,97 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,97 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0365 | per stk. |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som
reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf.
tolloven § 4-20.
§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte
enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning
for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt
blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende
tobakkvare.
§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakkvarer
mv. som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk
eller lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på motorvogner mv. (kap.
5536)
A. Engangsavgift (kap. 5536 post
71)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering
av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det
betales avgift når
a) betingelsene
for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering
ikke lenger er oppfylt,
b) motorvogn som ikke tidligere er registrert
her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,
c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny
registrering.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | Motoreffekt (kW) | NOX-utslipp
(mg/km) | CO2-utslipp (g/km) | Slagvolum
(cm3) | Sats per
enhet (kr) | Vrakpant-avgift (kr) |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 400 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under 6 m med inntil 17 seteplasser | 0–1 150 | | | | | 38,30 | |
| 1 151–1 400 | | | | | 83,50 | |
| 1 401–1 500 | | | | | 167,01 | |
| over 1 500 | | | | | 194,23 | |
| | 0–70 | | | | 0 | |
| | 71–100 | | | | 240,00 | |
| | 101–140 | | | | 695,00 | |
| | over 140 | | | | 1 720,00 | |
| | | over 0 | | | 46,14 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 779,00 | |
| | | | 121–160 | | 785,00 | |
| | | | 161–230 | | 1 830,00 | |
| | | | over 230 | | 2 938,00 | |
- CO2-utslipp
under 105 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for
den del av utslippet som ligger under 105 g/km t.o.m 50 g/km | | | | | | 829,00 | |
- CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som
ligger under 50 g/km | | | | | | 984,00 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | | | |
- bensindrevne | | | | | 0–1 050 | 14,88 | |
| | | | | 1 051–1 600 | 49,55 | |
| | | | | 1 601–2 000 | 116,31 | |
| | | | | over 2 000 | 125,46 | |
- ikke bensindrevne | | | | | 0–1 050 | 11,40 | |
| | | | | 1 051–1 600 | 40,46 | |
| | | | | 1 601–2 000 | 94,94 | |
| | | | | over 2 000 | 98,76 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 400 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde
under 300 cm og bredde under 190 cm | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 30 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 233,70 | |
| | | | 121–160 | | 235,50 | |
| | | | over 160 | | 457,50 | |
- CO2-utslipp
under
105 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger
under 105 g/km t.o.m
50 g/km | | | | | | 248,70 | |
- CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som
ligger under 50 | | | | | | 295,20 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 30 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 400 |
Campingbiler | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | 0 pst.
av A | 22 pst.
av A | 22 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe D | | | | | | | |
(opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
Motorsykler | | | | | | 11 043 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 491,44 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 37,93 | |
| | | | | over 900 | 83,17 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 400 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0–100 | | | | | 15,56 | |
| 101–200 | | | | | 31,13 | |
| over 200 | | | | | 62,23 | |
| | 0–20 | | | | 41,51 | |
| | 21–40 | | | | 82,99 | |
| | over 40 | | | | 165,96 | |
| | | | | 0–200 | 3,25 | |
| | | | | 201–400 | 6,49 | |
| | | | | over 400 | 12,97 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 400 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 100 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 110 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 779,00 | |
| | | | over 120 | | 785,00 | |
- CO2-utslipp
under
105 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger
under 105 g/km t.o.m
50 g/km | | | | | | 829,00 | |
- CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som
ligger under 50 | | | | | | 984,00 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 100 pst.
av A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 400 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år
eller eldre | | | | | | 3 637 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 400 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst.
av A | 40 pst.
av A | 0 pst.
av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
- utslipp 105 g/km og over | | | | 0–105 | | 0 | |
| | | | 106–120 | | 311,60 | |
| | | | 121–160 | | 314,00 | |
| | | | over 160 | | 732,00 | |
- CO2-utslipp
under
105 t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 105 g/km t.o.m 50
g/km | | | | | | 331,60 | |
- CO2-utslipp
under
50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet
som ligger under 50 g/km | | | | | | 393,60 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 40 pst.
av A | | |
Engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under 105 g/km, vrakpantavgift
ikke medregnet, kan ikke settes lavere enn den avgift som skal svares
for motorvogn i avgiftsgruppe I. Vrakpantavgiften inngår ikke i
beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrakpantavgift
for motorvogner som utføres til utlandet.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling
og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet
kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal
avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe
en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet
med bindende virkning.
§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NOX-utslipp, CO2-utslipp,
slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes
i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes
regelverk.
For motorvogner som ikke har fastsatt verdi
for utslipp av NOX etter første ledd,
settes utslippet til den verdi vedkommende motorvogn maksimalt kan ha
etter veimyndighetenes regelverk. Departementet kan gi forskrift
om hvordan NOX-utslipp skal fastsettes.
Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp følger
av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som
ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av
drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal
baseres på CO2-utslipp når utslippet
på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til
grunn ved registreringen.
Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget
prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.
§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor
i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler), inngår verken effekten
knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor
og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
For motorvogner som har vært registrert i utlandet
før registrering her i landet, gjøres bruksfradrag i den engangsavgift
som beregnes etter § 2.
Departementet kan gi forskrift om beregning
av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.
§ 5 Det gis fritak for engangsavgift på
a) motorvogner
som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner registrert på Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som registreres på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
d) lett pansrede motorvogner til offentlig
bruk,
e) motorvogner til bruk utelukkende som
banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i
trial- og endurokonkurransekjøring,
f) ambulanser,
g) begravelseskjøretøy,
h) beltemotorsykler som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon
som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
i) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri
under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,
j) busser som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på
1. innehaver av
løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn
og fartøy § 6 eller § 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet
på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i
samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport
av funksjonshemmede mv.,
k) motorvogner som innføres som arvegods
etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,
l) motorvogner som innføres til midlertidig
bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
m) beltevogner til Forsvaret,
n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for
brannvesenet,
o) motorvogner som til framdrift benytter
stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som
drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter
slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres fradag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes
i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.
Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav
a til c er fritatt for vrakpantavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og
om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning
for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses
som en slik endring.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
B. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1 For 2014 skal det i henhold til lov 19. juni 1959
nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift
til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt
mindre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):
a) 2 995 for
personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler,
lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500
kg,
b) 3 490 for dieseldrevne motorvogner som
nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,
c) 2 995 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,
d) 1 120 for campingtilhengere med egenvekt
over 350 kg,
e) 1 835 for motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge,
f) 425 for
1. motorvogner
som er registrert på innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002
nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy § 9 som drosje
(ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
2. motorvogner som er registrert på innehaver av
løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogner
eller fartøy § 6, eller som er utleid på kontrakt med varighet på
ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme
konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
3. motorvogner som er godkjent og registrert som
ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå
og lignende,
4. motorvogner som er registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn,
5. motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller,
6. motorredskap,
7. beltekjøretøy,
8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav
a eller b,
9. mopeder,
10. traktorer,
11. motorvogner som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) motorvogner
som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner som er registrert på Den
nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) motorvogner som er registrert på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i
Partnerskap for fred,
d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,
e) campingtilhengere som er 30 år eller
eldre, samt campingtilhengere som er registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn,
f) motorvogn som er stjålet i løpet av
året.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy
som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første
halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar
eller som blir tildelt i første halvår.
Det skal ikke betales avgift for motorvogner
som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
Det skal betales halv avgift på kjøretøy som
a) leveres
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i annet halvår.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift.
§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall,
forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav f forhøyes
avgiften med kr 50.
Departementet kan gi forskrift om innkreving
av tilleggsavgiften.
§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Vektårsavgift (kap. 5536 post
73)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i
tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe (kg) | Luftfjæring (kr) | Annet fjæringssystem (kr) |
| | |
2 eller flere aksler | | |
7 500–11 999 | 428 | 428 |
| | |
2 aksler | | |
12 000–12 999 | 428 | 767 |
13 000–13 999 | 767 | 1 370 |
14 000–14 999 | 1 370 | 1 751 |
15 000 og over | 1 751 | 3 424 |
| | |
3 aksler | | |
12 000–14 999 | 428 | 428 |
15 000–16 999 | 767 | 1 019 |
17 000–18 999 | 1 019 | 1 643 |
19 000–20 999 | 1 643 | 2 002 |
21 000–22 999 | 2 002 | 2 853 |
23 000 og over | 2 853 | 4 199 |
| | |
Minst 4 aksler | | |
12 000–24 999 | 2 002 | 2 024 |
25 000–26 999 | 2 024 | 2 920 |
27 000–28 999 | 2 920 | 4 383 |
29 000 og over | 4 383 | 6 297 |
Kombinasjoner av kjøretøy
– vogntog
Avgiftsgruppe (kg) | | Annet fjæringssystem (kr) |
| | |
2 + 1 aksler | | |
7 500–13 999 | 428 | 428 |
14 000–15 999 | 428 | 428 |
16 000–17 999 | 428 | 581 |
18 000–19 999 | 581 | 776 |
20 000–21 999 | 776 | 1 247 |
22 000–22 999 | 1 247 | 1 488 |
23 000–24 999 | 1 488 | 2 342 |
25 000–27 999 | 2 342 | 3 780 |
28 000 og over | 3 780 | 6 315 |
| | |
2 + 2 aksler | | |
16 000–24 999 | 756 | 1 191 |
25 000–25 999 | 1 191 | 1 685 |
26 000–27 999 | 1 685 | 2 276 |
28 000–28 999 | 2 276 | 2 659 |
29 000–30 999 | 2 659 | 4 091 |
31 000–32 999 | 4 091 | 5 511 |
33 000 og over | 5 511 | 8 144 |
| | |
2 + minst 3 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 471 | 6 058 |
38 000–40 000 | 6 058 | 8 080 |
over 40 000 | 8 080 | 10 821 |
| | |
Minst 3 + 1 aksler | | |
16 000–24 999 | 756 | 1 191 |
25 000–25 999 | 1 191 | 1 685 |
26 000–27 999 | 1 685 | 2 276 |
28 000–28 999 | 2 276 | 2 659 |
29 000–30 999 | 2 659 | 4 091 |
31 000–32 999 | 4 091 | 5 511 |
33 000 og over | 5 511 | 8 144 |
| | |
Minst 3 + 2 aksler | | |
16 000–37 999 | 4 003 | 5 392 |
38 000–40 000 | 5 392 | 7 292 |
over 40 000 | 7 292 | 10 581 |
| | |
Minst 3 + minst
3 aksler | | |
16 000–37 999 | 2 461 | 2 889 |
38 000–40 000 | 2 889 | 4 100 |
over 40 000 | 4 100 | 6 277 |
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
| Avgasskravnivå (EURO) |
Vektklasser (kg) | Ingen (kr) | I (kr) | II (kr) | III (kr) | IV (kr) | V (kr) | VI eller strengere (kr) | 0-utslipp (kr) |
| | | | | | | | |
7 500–11 999 | 5 483 | 3 047 | 2 132 | 1 299 | 684 | 427 | 107 | 0 |
12 000–19 999 | 8 996 | 4 999 | 3 496 | 2 132 | 1 125 | 697 | 175 | 0 |
20 000 og over | 15 996 | 9 163 | 6 499 | 3 905 | 2 062 | 1 281 | 321 | 0 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten.
§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke
fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse
av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår
og avgasskravnivå.
Departementet kan gi forskrift om etterberegning av
avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav
til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.
§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de
befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift
for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter
av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige
avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som
tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget
den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis
kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten
til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget
for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn
kjøretøyets tillatte totalvekt.
§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert
og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker
med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt
tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport
av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av
avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften
ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med
et fastsatt minstebeløp.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
D. Omregistreringsavgift (kap. 5536
post 75)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte,
tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med
følgende beløp:
| | Registreringsår |
| | 2014 og 2013 (kr) | 2012 (kr) | 2011 (kr) | 2010 til
2003 (kr) | 2002 og
eldre (kr) |
| | | | | | |
a) | Mopeder, motorsykler, beltemotorsykler | | | | | |
| 1. Mopeder | 553 | 553 | 553 | 553 | 553 |
| 2. Motorsykler og beltemotorsykler med
motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt
elektrisk drevne motorsykler | 1 385 | 1 385 | 1 385 | 1 385 | 1 206 |
| 3. Motorsykler og beltemotorsykler med
motor over 250 cm3 slagvolum | 2 307 | 2 307 | 2 307 | 2 307 | 1 206 |
b) | Personbiler | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. t.o.m. 800 kg | 6 772 | 5 130 | 3 867 | 2 508 | 1 535 |
| 2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg | 9 249 | 7 191 | 5 324 | 3 580 | 1 535 |
| 3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg | 13 299 | 10 329 | 7 550 | 4 977 | 1 535 |
| 4. over 1 600 kg | 17 223 | 13 299 | 9 723 | 6 438 | 1 535 |
c) | Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte
biler, campingbiler, beltebiler og busser med
tillatt totalvekt inntil 7 500 kg | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. t.o.m. 1 000 kg | 3 205 | 2 467 | 1 937 | 1 232 | 1 003 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg | 4 892 | 3 976 | 2 959 | 2 043 | 1 341 |
| 3. over 2 000 kg | 6 445 | 5 155 | 3 827 | 2 619 | 1 341 |
d) | Biltilhengere, herunder semitrailere
og
campingtilhengere, med egenvekt over
350 kg | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent) over 350 kg | 702 | 702 | 702 | 702 | 702 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering
av kjøretøy:
a) ved ren
navneendring,
b) på ektefelle,
c) mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
d) som er 30 år eller eldre,
e) som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
f) som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
h) som registreres på Den nordiske investeringsbank
og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
i) som har vært registrert på samme eier
i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
j) som tas tilbake av selger som følge
av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens
bestemmelser,
k) ved fusjon mellom aksjeselskaper,
l) ved omdannelse av virksomheter når tidligere
og ny eier er identiske,
m) ved sletting av registrert eier eller
medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på båtmotorer (kap. 5537
post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer)
på minst 9 hk med kr 161,50 per hk. Avgiftsplikten omfatter også
båtmotorer til bruk i vannscootere eller jetski og motorblokker
til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer
som
a) fra produsents,
importørs eller forhandlers lager
b) innføres som reisegods, flyttegods eller
arvegods etter tolloven § 5-1,
c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents, importørs
eller forhandlers lager,
e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven
kapittel 6,
f) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over
merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og
hekkaggregater,
g) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret,
unntatt fritidsbåter,
h) brukes i Forsvarets marinefartøy,
i) returneres til selger i utlandet på
grunn av reklamasjon.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om veibruksavgift på drivstoff
(kap. 5538 post 70 og 71)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
drivstoff per liter:
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
og svovelavgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt
av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd
bokstav b.
Departementet kan bestemme at
a) fritak
for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket
olje,
b) avgift skal betales ved bruk av merket
olje.
§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan
det benyttes merket olje
§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift
på bensin som
a) brukes
i fly, unntatt Forsvarets fly,
b) brukes til teknisk og medisinsk formål,
c) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
d) brukes i båter og snøscootere i veiløse
strøk,
e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med
2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige
egenskaper,
f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på elektrisk kraft (kap.
5541 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med 12,39 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh
for kraft som leveres
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk
kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft som
a) er produsert
ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator
som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat når
den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) er produsert i mottrykksanlegg,
e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
f) leveres til Den nordiske investeringsbanks
offisielle virksomhet,
g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser,
h) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien
som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder
kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
i) leveres til veksthusnæringen,
j) leveres til husholdninger og offentlig
forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
k) leveres i direkte sammenheng med produksjon av
elektrisk kraft,
l) leveres til bruk til framdrift av tog
eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av
og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om grunnavgift på mineralolje mv.
(kap. 5542 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,557
per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter
av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126
per liter.
Avgiftsplikten omfatter ikke
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) drivstoff som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje
som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes til skip i utenriks fart,
g) brukes til gods- og passasjertransport
i innenriks sjøfart,
h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,
i) brukes til fiske og fangst i fjerne
farvann,
j) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
k) brukes som råstoff i industriell virksomhet
dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige
produkt,
l) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,
m) brukes til framdrift av tog eller annet
skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning
i transportmiddelet,
n) brukes til høsting av tang og tare.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel
i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om miljøavgifter på mineralske produkter
mv.
A. Avgift på smøreolje mv. (kap.
5542 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 1,94
per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv.
som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes i utenriks fart,
g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
h) brukes i anlegg eller innretninger som
har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets
fly,
j) brukes som råstoff i industriell virksomhet
dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
k) omsettes i forbrukerpakninger med innhold
mindre enn 0,15 liter,
l) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved
inn- eller utførsel.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
B. CO2-avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,88 per liter.
Mineralolje
til innenriks
kvotepliktig luftfart: kr 0,56 per liter,
til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 0,84 per liter,
til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,
til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,26
per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 0,62
per liter,
b) bensin: kr 0,93 per liter,
c) naturgass: kr 0,66 per Sm3,
d) LPG: kr 0,99 per kg.
Det skal betales avgift med kr 0,05 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter
som leveres til
e) industri
og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
f) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter
klimakvoteloven.
Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer
ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og
bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralske produkter som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes som råstoff i industriell virksomhet
på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller
utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,
g) leveres til bruk som gir kvotepliktige
utslipp etter klimakvoteloven.
§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift
på mineralolje til bruk i
a) motorvogner
tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fly i utenriks fart.
Det gis fritak for avgift for andel biodiesel
i mineralolje.
§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift
på bensin
a) til bruk
i motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) til tekniske og medisinske formål,
c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med
2-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige
egenskaper,
d) til bruk i fly i utenriks fart,
e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
Det gis fritak for avgift for andel bioetanol
i bensin.
§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift
på naturgass og LPG til
a) kjemisk
reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
b) veksthusnæringen,
c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
d) skip i utenriks fart,
e) fly i utenriks fart,
f) fiske og fangst i fjerne farvann,
g) fiske og fangst i nære farvann,
h) gods- og passasjertransport i innenriks
sjøfart,
i) offshorefartøy,
j) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig
etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Det gis fritak for avgift for andel biogass
i naturgass og LPG.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,9 øre per liter
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) brukes i skip i utenriks fart,
g) brukes i fly i utenriks fart,
h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,
i) gir utslipp av svovel til atmosfæren
mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.
Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel
i mineralolje.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sluttbehandling av avfall
(kap. 5546 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sluttbehandling av avfall.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Ved innlevering av avfall til deponi skal
det betales avgift med følgende beløp per tonn:
a) kr 488
for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon
gitt fra forurensningsmyndighetene,
b) kr 294 for annet avfall.
§ 3 Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på
deponi gis det fritak for avgift på avfall som
a) innleveres
til særskilt behandling etter avfallsforskriften kapittel 11,
b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning
eller sortering for gjenvinning,
c) består av uorganisk materiale og legges
på særskilt opplagsplass,
d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber
i treforedlingsindustrien,
e) består av forurensede jord- og løsmasser,
herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på trikloreten (TRI) og
tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og
tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som
bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen
TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen
PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift skal betales med følgende beløp:
Innhold TRI/PER | kr per kg |
Pst. | TRI | PER |
| | |
over 0,1 t.o.m. 1 | | 0,67 |
over 1 t.o.m. 5 | 3,33 | 3,33 |
over 5 t.o.m. 10 | 6,67 | 6,67 |
over 10 t.o.m. 30 | 20,00 | 20,00 |
over 30 t.o.m. 60 | 39,99 | 39,99 |
over 60 t.o.m. 100 | 66,65 | 66,65 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
f) gjenvinnes til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,330 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK og PFK-gassen
representerer.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og
PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet
kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel
i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt
og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse
av GWP-verdi.
§ 2 Det gis fritak for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
4. til midlertidig bruk etter tolloven
§ 6-1 annet ledd,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) gjenvinnes.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post
70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med kr 17,33 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av
NOX fra
a) fartøy
som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst
i fjerne farvann,
c) luftfartøy som går i fart mellom norsk
og utenlandsk lufthavn,
d) utslipp fra enheter omfattet av miljøavtale
med staten om gjennomføring av NOX-reduserende tiltak
i samsvar med et fastsatt miljømål.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Miljøavgift på plantevernmiddel
(kap. 5550 post 70)
§ 1 For 2014 kan Landbruks- og matdepartementet
pålegge produsenter og importører en miljøavgift på plantevernmiddel.
Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan i forskrift
fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
A. Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum
(kap. 5551 post 70)
§ 1 For 2014 kan Nærings- og handelsdepartementet
innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for utforsking og
undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleumsforekomster.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette
nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av
avgiften.
B. Avgift knyttet til undersøkelses-
og utvinningsrett av mineraler etter mineralloven
(kap. 5551 post 71)
§ 1 For undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster
kan Nærings- og handelsdepartementet innkreve årsavgift i 2014 for
undersøkelsesrett og utvinningsrett gitt etter mineralloven med
forskrifter.
§ 2 Inntektene innhentes fra innehaver av undersøkelses-
og utvinningsrett.
§ 3 Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 4 Nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling
og oppkreving av avgiften framgår av mineralloven med forskrifter.
Om avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv.
(kap. 5555 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer
mv. med kr 18,91 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer
som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sjokolade-
og sukkervarer som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv.
(kap. 5556 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp per liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,12,
b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 19,03.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform eller
melkeprodukter tilsatt til og med 15 gram sukker per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer
som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling
av annet enn drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sukker mv. (kap. 5557
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sukker mv. med kr 7,32 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter:
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes til ervervsmessig framstilling
av varer,
f) brukes til biavl.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70–74)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift
til statskassen på drikkevareemballasje ved innførsel og innenlandsk
produksjon av drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) glass og
metall: kr 5,34,
b) plast: kr 3,22,
c) kartong og papp: kr 1,32.
Departementet kan gi forskrift om fritak for
miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder
fastsette vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje
med kr 1,10 per emballasjeenhet.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke
kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer
er fritatt for grunnavgift:
a) melk og
melkeprodukter,
b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav
c og e er også fritatt for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift
på drikkevareemballasje som
a) fra registrert
virksomhets og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet
etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) har rominnhold på minst fire liter.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til
lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til
fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett
til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget,
men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med
oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift
med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
§ 2 Fritatt for avgift er
a) gaveandel
i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller
til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger
med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til
fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom
til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel i den enkelte eiendom
ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte
eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv
i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom
til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse
med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom
til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak,
jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1
femte ledd,
j) overføring av hjemmel til fast eiendom
til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver
tinglyses samme dag.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og
i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring
av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta
dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det betales avgift
til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system for mobilkommunikasjon
med følgende beløp:
– | UMTS | 1 248 000 kr per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 800 | 1 350 000 kr per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 900 | 1 350 000 kr per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | GSM 1800 | 1 350 000 kr per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde, |
– | CDMA 450 | 1 183 000 kr per MHz (frekvensdupleks)
disponert båndbredde. |
Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig
av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene, endre avgiftsnivået
for tildelte frekvenser. Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere
bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
§ 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2014 kan forestå salg av femsifrede telefonnummer. Prisene fastsettes
av Samferdselsdepartementet.
Inntekter ved tildeling av konsesjoner
(kap. 5309 post 29)
§ 1 For 2014 kan Samferdselsdepartementet innhente
inntekter ved tildeling av konsesjoner.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om
innbetaling og oppkreving av beløpet.
X
Stortingsvedtak om toll for budsjettåret
2014 (kap. 5511 post 70 og 71)
§ 1 Plikten til å svare toll
Fra 1. januar 2014 skal det svares toll ved
innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr.
119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger
av annet ledd.
De ordinære tollsatsene for 2013 skal fortsatt gjelde
fra 1. januar 2014.
§ 2 Preferansetoll
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale
inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen
av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for
vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring
i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det
generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling
er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene
til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår
fastsatt i tolloven, er oppfylt.
Departementet gis fullmakt til å iverksette
de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale
framforhandlet med annen stat.
Departementet gis fullmakt til å videreføre
gitte kvoter og satser omfattet av det generelle system for preferansetoll
for utviklingsland (GSP).
§ 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser
Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på
enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.
§ 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak
Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale
med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels-
eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen
på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter
som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.
§ 5 Nye eller endrede tariffoppdelinger
Departementet gis fullmakt til å innarbeide
nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom
endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter
eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.
Prop. 1 LS (2013-2014) inneholder dessverre noen
feil som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens
innstilling.
I innholdsfortegnelsen til kapittel 6.2 framgår
at forslag til vedtak står på side 344. Det korrekte er side 334.
I figur 2.7 står det "Prosent" i overskriften.
Det skal strykes. Aksene er målt i tusen kroner, som angitt under
figuren.
I tabell 2.1 er fortegnet feil for alle verdier
av effektiv marginalsskattesats (fjerde kolonne). Alle verdiene
skal være positive, ikke negative.
I tabell 7.1 står det "Avgiftssats 2012" øverst
i annen kolonne fra venstre. Dette er feil og skal være "Avgiftssats
2013".
Under punkt 22.2 i første setning in fine refereres det
til ligningsloven § 13-3 nr. 1. Dette er feil og skal være ligningsloven
§ 3-13 nr. 1.
Endringene i skattebetalingsloven § 1-1 tredje ledd
bokstav c er markert med feil kursivering. Endringene skal kursiveres
som følger:
c) tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964
nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43, merverdiavgiftsloven
§ 21-1, ligningsloven § 10-6, lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter § 5a, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter
vedrørende motorkjøretøyer og båter § 5a og tolloven § 16-16.
Siste punktum på side 333 skal lyde: "Nåværende § 13-5
til § 13-10 blir § 13-7 til § 13-12."
Under avgiftsgruppe B, varebiler klasse 2, lastebiler
med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lenge under
300 cm og bredde under 190 cm, skal satsene lyde "22 pst. av A,
22 pst. av A og 30 pst. av A". Satsen for NOX-utslipp
skal mao. være 30 pst. av A, og ikke 25 pst. av A slik det står
i tabellen.
Oslo, i finanskomiteen, den 28. november 2013
Hans Olav Syversen
|
Siri A. Meling
|
leder
|
ordfører
|