1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fremmer i denne innstillingen tilråding om skatte-, avgifts- og tollvedtak etter at Stortinget i vedtak 24. oktober, 8. november og 12. november 2013 fordelte rammeområde 21 (skatter, avgifter og toll) til finanskomiteen.

Komiteen presiserer at saksomtaler i innstillingen generelt er sammendrag fra proposisjonene. For dekkende saksomtaler vises det til proposisjonene.

Komiteen viser til brev av 11. november 2013 fra finansministeren om korrigering av feil i Prop. 1 LS (2013–2014). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen henviser til Innst. 4 L (2013–2014) for behandlingen av lovsaker.

2. Utgangspunktet

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster under rammeområde 21:

2.2 Stortingets rammevedtak

I Stortingets vedtak 26. november 2013 ble netto inntektsramme for rammeområde 21 fastsatt til 1 079 504 930 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

3. Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2014 fra regjeringen Stoltenberg II samt skatte- og avgiftssystemets hovedelementer og utviklingstrekk er det redegjort for i kapittel 1 og 2 i Prop. 1 LS (2013–2014).

3.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2014 fra regjeringen Solberg omtales i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) kapittel 1 og 2.

3.3 Komiteens merknader

3.3.1 Innledning

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 2 S og 4 L for 2013–2014.

3.3.2 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at budsjettforliket av 15. november 2013 mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst. 2 S (2013–2014). Forhold i avtalen som berører skatter, avgifter og toll 2014 er gjeninnføring av skatteklasse 2 med lavere fradragssats, økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, økt bunnbeløp i reisefradraget, merverdiavgiftsfritak for leasing av elbil og kjøp av elbil-batterier, rentereduksjon i Husbanken, økning i mineraloljeavgiften og endring i elavgiften. Lovendringer som følge av disse endringene behandles i Innst. 4 L (2013–2014).

3.3.3 Hovedmerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet baserer sin skatte- og avgiftspolitikk på at verdier må skapes før de kan deles, jf. samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre av 30. september 2013.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bruke skattesystemet til å finansiere fellesgoder, og oppnå mer effektiv ressursutnyttelse. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Disse medlemmer vil stimulere til mer miljøvennlig atferd. Disse medlemmer vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for å spre makt, øke verdiskapingen og gi større frihet for familier og enkeltmennesker. Disse medlemmer vil arbeide for å forenkle dagens skatte- og avgiftsregler. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem et skatte- og avgiftsopplegg for 2014 som markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken.

Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i fremtiden. Disse medlemmer peker på at regjeringen vil bidra til å skape et robust og mangfoldig næringsliv gjennom å føre en skatte- og avgiftspolitikk som øker fremtidig verdiskaping. Disse medlemmer mener det er nødvendig med målrettede tiltak for å lette skattebyrden for bedriftene. Disse medlemmer viser til at skatt ikke er et mål, men et middel. De offentlige midlene skal forvaltes effektivt for å sikre innbyggerne mest mulig velferd, og på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger.

Disse medlemmer peker på at en av de viktigste utfordringene for ny næringsvirksomhet og gründere er å få på plass risikovillig kapital. Disse medlemmer mener at det er hensiktsmessig å gi folk insentiver til sparing og investering, istedenfor å straffe sparing og investering gjennom særnorske skatter og avgifter.

Disse medlemmer mener at spredning av makt og selveierdemokrati er viktige verdier i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til at det betyr at kapitalmakt ikke bør være konsentrert på for få hender, inkludert statlig eierskap. Disse medlemmer ønsker at hver enkelt borger skal ha muligheter til å øve innflytelse på sin egen hverdag, både privat og i arbeidslivet. Å bedre vanlige privatpersoners muligheter til sparing og arbeidstakernes muligheter for eiermessig medbestemmelse over egen bedrift vil styrke disse verdiene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen går inn for å redusere den alminnelige skattesatsen for personer og selskaper til 27 prosent, formuesskatten settes ned og arveavgiften fjernes. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag også prioriterer en rekke andre positive skattelettelser. Samlede skattelettelser fra 2013 til 2014 utgjør etter inngåelse av budsjettforlik mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om lag 7,3 mrd. kroner påløpt og 4,2 mrd. kroner bokført.

3.3.4 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den avgåtte regjeringen Stoltenberg IIs skatte- og avgiftsopplegg presentert i Prop. 1 LS (2013–2014). Disse medlemmers mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet på en effektiv måte, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte.

Disse medlemmer viser til at det gjennom de siste åtte årene er gjennomført flere viktige skatteendringer som har bidratt til å få bukt med omfattende skattetilpasning. Skattesystemet har gjennom disse årene også blitt mer omfordelende, blant annet som følge av innføring av utbytteskatt, omlegging av pensjonsbeskatningen og målretting av formuesskatten. Disse medlemmer peker på at tendensen til økende inntektsulikhet i Norge er snudd i perioden etter 2005. Gini-koeffisienten, det internasjonalt mest brukte målet på inntektsulikhet, har vært svakt synkende. Dette var spesielt tydelig etter skattereformen i 2006.

Disse medlemmer viser til tabell 1.3 i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014), som viser at personer i den laveste inntektsgruppen (0–150 000 kroner) får et gjennomsnittlig skattekutt på 300 kroner i året med regjeringens skatteopplegg. For personer med inntekt over 2 mill. kroner, er den tilsvarende summen 39 000 kroner. Disse medlemmer viser videre til svar på skriftlig spørsmål nr. 9 fra finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon av 10. november 2013. Der skriver finansministeren at man anslår at Gini-koeffisienten vil øke svakt neste år som følge av regjeringens skatteendringer.

Disse medlemmer er skuffet over at tendensen til fallende inntektsulikhet nå snur. Med de ambisjonene regjeringen har uttrykt på skatteområdet, frykter disse medlemmer at vi nå ser starten på en ny kurs i retning av stigende ulikhet i Norge.

Disse medlemmer har også merket seg at styrket produktivitet i norske bedrifter fremholdes som det viktigste argumentet for regjeringens skatteendringer. Disse medlemmer finner det derfor påfallende at regjeringens foreslåtte skattekutt i svært liten grad tilfaller norske bedrifter. I finansministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 128 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 10. november 2013 fremgår det at skatte- og avgiftskutt for privatpersoner utgjør 7,482 mrd. kroner sammenlignet med gjeldende skattesystem. Til sammenligning får bedriftene en lettelse på 0,847 mrd. kroner. Denne lettelsen inkluderer regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å redusere selskapsskatten til 27 prosent med en effekt på 1,26 mrd. kroner. Sittende regjering gjør med andre ord skattegrep som er svært lite målrettede dersom hensikten er å styrke norske bedrifters konkurransekraft. Disse medlemmer påpeker at det fortsatt er stor usikkerhet rundt hvordan endringen av arveavgiften vil slå ut for selvstendig næringsdrivende.

3.3.5 Hovedmerknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping, sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i utgangspunktet har en annen innretning på viktige punkt i skattepolitikken enn Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Kristelig Folkepartis primære ønske er ikke å fjerne formuesskatten generelt, kun skatten på arbeidende kapital som svekker norske investeringer og norsk verdiskaping. Dette medlem vil fjerne den halvparten av formuesskatten som rammer driftsmidler som maskiner, traktorer og fisketrålere. Da får staten fortsatt inntekter til familie, skole og eldre, samtidig som vi fremmer verdiskaping og sysselsetting over hele landet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også har en egen modell når det gjelder arveavgiften som i utgangspunktet ikke fjerner hele avgiften, men kun fjerner arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter der virksomheten drives videre i minst ti år.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger av budsjettforliket. Dette medlem er særlig glad for at det usosiale forslaget fra regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg om å fjerne skatteklasse 2, ikke blir gjennomført. Dersom skatteklasse 2 hadde blitt fjernet ville 140 000 familier fått en skatteskjerpelse på opp til 13 000 kroner. Mange av familiene det er snakk om har lave inntekter, og mange har ikke anledning til å arbeide mer, slik som minstepensjonister. Dette medlem ser integreringsutfordringene ved at mange innvandrerfamilier med hjemmeværende kvinner er i skatteklasse 2, men mener utfordringer i integreringspolitikken bør løses med mer målrettede grep enn å fjerne hele velferdsordninger eller skatteklasser.

Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom samarbeidspartiene innebærer en sterkere satsing på grønne skatter som virkemiddel for å bidra til nødvendig omstilling av samfunnet i miljøvennlig retning. Elavgiften økes med 1/2 øre, noe som vil gjøre det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging. Mineraloljeavgiften økes med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge opp klimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring i offentlige bygninger innen 2018 og øvrige bygg innen 2020. Det innføres også momsfritak på leasing av elbil for å gjøre elbiler til et konkurransedyktig alternativ også i leasingmarkedet.

Dette medlem er også tilfreds med at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner heves fra 12 000 kroner til 16 800 kroner som følge av budsjettforliket.

3.3.6 Hovedmerknad fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd som etter Venstres syn i altfor liten grad har blitt brukt de siste 8 årene. Venstre har i så måte store forventninger til den nye regjeringen og ser særlig fram til det arbeidet som skal skje gjennom en ny grønn skattekommisjon – som er helt i tråd med Venstres tankegang. Dette medlem foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 7,5 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 10 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 349 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs skatte- og avgiftsopplegg og en netto skatte- og avgiftsskjerpelse på ca. 4,3 mrd. kroner i forhold til forslagene fra regjeringen slik de framgår av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt foreslår dette medlem to tydelige grep i skattepolitikken.

Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 prosent samtidig som prosentsatsen økes med 5 prosent og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 200 kroner) og innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 17 500 kroner). Dette har tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt (jf. tabellen under), for det andre bidrar det til underfinansieringen av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).

Som det framgår av tabellen under vil en slik omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1 mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.

Tabell 1: Effekter av omlegging av trygdeavgift/minstefradrag mv.

Det andre er en omlegging, fornying og forenkling av momssystemet.

Konkret foreslår dette medlem at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 prosent) oppheves og at den generelle momssatsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 prosent. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca. 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem foreslår videre en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsopplegget, bl.a. økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 10 prosent aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (Kapitalfunn) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på kr 6 000 for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag. Dette medlem viser til nærmere samlet omtale av Venstres forslag om tiltak for å få flere i arbeid under rammeområde 7 i denne innstilling.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende, bl.a. en egen Kapitalfunn-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonforetak til 6 prosent. I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under rammeområde 7 i denne innstilling) og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under rammeområde 16).

Dette medlem mener at forslagene fra regjeringen Stoltenberg II om redusert selskapsskatt kombinert med innstramminger i fradrag for gjeldsrenter mellom nærstående selskaper har negative konsekvenser som vi i dag ikke har oversikt over. Disse forslagene burde etter dette medlems syn vært sendt til Scheel-utvalget som utreder disse og andre viktige skattespørsmål. Særlig er dette aktualisert etter det nye og utvidede mandatet den nye regjering har gitt utvalget. Disse forslagene henger sammen med forslaget fra regjeringen om å redusere den alminnelige skattesatsen på inntekt til 27 prosent. Dette medlem støtter helt og fullt tankegangen om at det skal være lik skattesats på inntekts- og næringsbeskatning, men stemmer primært mot disse forslagene nå.

Dette medlem viser for øvrig til Innst. 2 S (2013–2014) og Innst. 4 L (2013–2014) for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget og til tabellen under både i forhold til den avgåtte regjering og i forhold til den sittende.

Selv om endringene i det samlede skatte- og avgiftsnivået er større i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) enn i forhold til Prop. 1 S (2013–2014), er det ingen tvil om at den nye regjeringen har foreslått en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget som Venstre er grunnleggende enig i. Dette gjelder bl.a. avvikling av arveavgiften, styrking av BSU og Skattefunn. Dette medlem er også grunnleggende enig med regjeringen om å trekke det svært byråkratiske og lite treffsikre forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å innføre botidsmodell for gevinstbeskatning av bolig.

Tabell 2: Venstres primærforslag til skatte- og avgiftsopplegget for 2014

Dette medlem viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. 2 S (2013–2014) vedtok en annen rammebevilgning for ramme 21 Skatter, avgifter og toll enn den som framgår av Venstres forslag i tabellen over. Dette medlem fremmer derfor endringer i denne innstilling som er provenynøytrale og som dermed forholder seg til den rammen Stortinget har vedtatt. Konkret fremmer dette medlem følgende forslag som har provenyeffekt over statsbudsjettet i 2014:

Dette medlem viser til omtale og konkrete forslag under de ulike kapitler i denne innstilling.

3.4 Forslag til skattesatser, fradrag og beløpsgrenser for 2014

Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner ved avvik fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2013–2014) med endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014):

1) For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.

2) Særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraftanlegg foreslås økt med én prosentenhet fra 2014, til henholdsvis 51 og 31 pst.

3) For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i trinn 1.

4) Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 7,8 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 7,8 pst. og 11 pst. trygdeavgift. Den lavere trygdeavgiftssatsen foreslås økt til hhv. 8,2 pst. og 11,4 pst.. fra 2014.

5) Nytt EØS-regelverk for regional statsstøtte trer i kraft 1. juli 2014. I den forbindelse kan systemet med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift bli justert, jf. forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014.

6) I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. For 2014 er fribeløpet 450 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet 225 000 kroner.

7) For uførepensjonister mv. som skatter etter skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

8) Inkludert 28 pst. selskapsskatt i 2013, og 27 pst. som foreslått for 2014.

10) Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 84 150 kroner med forslaget.

11) Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

12) Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere, men kun dersom de mottar overgangsstønad. Skattebegrensningsregelen foreslås fjernet for nye mottakere med overgangsstønad fra 2014.

13) Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie nettoinntekten for øvrige gifte, dvs. 241 600 kroner med forslaget for 2014.

14) Særfradraget for store sykdomsutgifter er i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) foreslått videreført med 2013-regler.

15) Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det dobbelte av hva tabellen viser.

17) Det foreslås innført 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d fra 2014.

18) Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.

19) Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.

3.5 Forslag til avgiftssatser for 2014

Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner ved avvik fra forslag fremmet i Prop. 1 LS (2013–2014) med endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014):

1) Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentenheter.

2) Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.

3) Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe b, og nest høyeste trinn holdes på 25 pst. av avgiften for personbiler også i 2014.

4) Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentenheter. Ilegges ikke NOX-komponent.

5) Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Endring oppgitt i prosentenheter. De to høyeste trinnene i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe h i 2014.

6) Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentenheter. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NOX-komponent.

7) Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.

8) Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere. Satsen gjelder også biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene.

4. Skatt på formue og inntekt (kap. 5501), avgift på arv og gave (kap. 5506) og skatt og avgift på utvinning av petroleum (kap. 5507)

4.1 Formuesskatt

4.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

4.1.1.1 Bunnfradrag

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), se forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 §§ 2-1 og 2-3.

4.1.1.2 Ligningsverdiene av fritidseiendom

Ligningsverdiene av fritidsbolig i Norge foreslås økt med 10 pst. Økningen reguleres i takseringsreglene fastsatt av Skattedirektoratet.

4.1.1.3 Ligningsverdiene av næringseiendom

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene av næringseiendom fra 50 pst. til 60 pst. av anslått markedsverdi. Prosentandelen følger av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN) § 4-10-4.

Ligningsverdiene av sekundærboliger og sikkerhetsventil for ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom behandles i Innst. 4 L (2013–2014).

4.1.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen foreslår å opprettholde forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. I tillegg foreslås det å redusere den statlige satsen i formuesskatten for personlige skattytere og dødsbo med 0,1 prosentenhet, til 0,3 prosent. Samlet formuesskattesats (inkludert den kommunale satsen) blir dermed 1,0 prosent.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 2-1.

4.1.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Flertallet viser til at formuesskatten er en særnorsk skatt som blant annet innebærer en diskriminering av norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Formuesskatten favoriserer dermed utenlandsk eierskap. Flertallet viser til at formuesskatten tapper bedrifter for kapital fordi eiere må ta utbytte for å betale skatten uavhengig av inntekt, noe som fører til redusert verdiskaping. Flertallet viser til at kapital er helt nødvendig for å håndtere risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Flertallet viser til at formuesskatten rammer spesielt hardt gründere med lite kapital ut over sin egen arbeidsinnsats, samt bedrifter med høy kapitalbinding og lav lønnsomhet. Svært mange lokalsamfunn i hele landet er avhengig av denne type eierskap og bedrifter. Flertallet viser til at formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og at sparing og investering er noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Flertallet støtter regjeringens forslag om å redusere skattesatsen i formuesskatten allerede i 2014-budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Sundvolden-erklæringen slår fast at regjeringen vil trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget og senke satsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foretatt vesentlige endringer i formuesskatten de siste årene som har gjort formuesskatten mer omfordelende. Dette har medført at langt færre betaler formuesskatt, samtidig som de mest formuende betaler en større del av formuesskatten enn tidligere. Disse medlemmer mener at dette har vært en god utvikling, og viser til regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å fortsette omleggingen av formuesskatten ved å øke bunnfradraget til 1 mill. kroner, og øke verdsettingen av sekundærbolig, næringseiendom og fritidseiendom. Dette vil redusere de skattemessige insentivene til å investere i fast eiendom. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen slutter seg til de foreslåtte endringene, men støtter ikke forslaget om redusert sats i formuesskatten. Forslaget om å redusere satsen for personskatt på formue er et lite treffsikkert virkemiddel for å øke konkurransekraften i norske bedrifter, og har en uheldig fordelingsmessig effekt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartis primære ønske er ikke å fjerne formuesskatten generelt, men kun fjerne skatten på arbeidende kapital. Dette medlem vil fjerne den halvparten av formuesskatten som rammer driftsmidler som maskiner, traktorer og fisketrålere. Da får staten fortsatt inntekter til familie, skole og eldre, samtidig som vi fremmer verdiskaping og sysselsetting over hele landet.

Dette medlem viser til at Bondelaget, Fiskarlaget, NHO og tidligere LO-leder Roar Flåthen har alle tatt til orde for denne modellen. Det har også Alf Bjørseth, gründeren bak solenergiselskapene REC og Norsun. Han fremholder at fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital vil være det beste myndighetene kan gjøre for å fremme etablering av fremtidens grønne industriarbeidsplasser i Norge. Dette medlem mener fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital er god distriktspolitikk, god næringspolitikk og god miljøpolitikk. Socialdemokraterna i Sverige styrte med denne modellen i mange år og går til valg på å gjeninnføre den.

Dette medlem viser til at problemet med formuesskatten er at eiere må betale skatt i oppstartsfasen før bedriftene har begynt å tjene penger. Formuesskatten legger beslag på midler som kunne vært investert i å bygge opp bedriften og arbeidsplassene. Dette medlem mener dette blir galt; gründervirksomhet og jobbskaping skal stimuleres, ikke straffes. I dag er det gunstigere skattemessig å investere i eiendom enn i arbeidsplasser og ny teknologi. Blant OECD-landene er det bare Frankrike, Sveits, Spania, Island og Norge som har formuesskatt. Av disse har Norge de svakeste skjermingsordningene for arbeidende kapital. Utenlandske eiere, som slipper formuesskatt, får en fordel i Norge sammenliknet med norske eiere.

Samtidig er det ikke ønskelig at mange av de mest velstående personene her i landet blir nullskatteytere. Dette medlem mener derfor at Kristelig Folkepartis løsning er riktig; den ivaretar norske arbeidsplasser, og unngår at vi får store skatteletter på private formuer for de rikeste i landet.

Å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital koster 6–7 mrd. kroner. Dermed spares om lag 8 mrd. kroner sammenliknet med å fjerne hele formuesskatten – midler som kan brukes på familie, skole og eldre.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger av avtalen. Dette medlem setter pris på at det er satsen i formuesskatten som reduseres, fremfor at det blir gitt økte bunnfradrag. Førstnevnte gir mest effekt for verdiskapingen, som bør være målet med endringen etter Kristelig Folkepartis syn.

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om å øke likningsverdiene av næringseiendom fra 50 til 60 prosent, begrunnet dels med omfordeling og dels med vridning av investeringsvilje. Regjeringens forslag til endringer medfører en ytterligere skattemessig diskriminering av norske private eiere av norske arbeidsplasser til fordel for statlig og utenlandsk tilsvarende. Et godt eksempel er 2 hoteller som ligger noen hundre meter fra hverandre på en populær turistdestinasjon, den ene med norske eiere, det andre med utenlandske. Med regjeringens politikk har rammebetingelsene for det norskeide hotellet blitt betydelig verre med forslaget til endring av formuesbeskatning av næringseiendom.

Dette medlem er også imot forslaget til endringer av ligningsverdien på fritidseiendom og kan ikke se at det er forenlig med regjeringens politikk knyttet til skattlegging av bolig og fritidsbolig.

Dette medlem er på den bakgrunn imot regjeringens forslag om økt ligningsverdi knyttet til næringseiendom og fritidsbolig.

Dette medlem mener videre at det ville være en bedre løsning å heve bunnfradraget i formuesskatten ytterligere til 1 150 000 kroner samt å gjeninnføre en aksjerabatt på 10 prosent i formuesskatten slik Venstre foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2014, heller enn å senke prosentsatsen slik regjeringen foreslår. Denne modellen vil stimulere til investeringer i norske arbeidsplasser heller enn andre potensielle formuesplasseringer og det vil gjøre at ytterligere vel 90 000 mennesker slipper formuesskatt. Med regjeringens opplegg vil de samme menneskene fortsatt betale formuesskatt, men med en noe lavere sats.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag om endringer av ligningsverdi av næringseiendom og fritidsbolig samt forslag til bunnfradrag og redusert sats i formuesskatten.

4.2 Arveavgift

4.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften fra 470 000 kroner til 1 mill. kroner fra 2014. Avgiftssatsene over fribeløpet foreslås satt til 10 prosent for barn og foreldre og 15 prosent for andre mottakere, jf. forslag til Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2014 § 4 og § 5.

4.2.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen foreslår å avvikle arveavgiften fra 2014.

Det foreslås at det ikke skal svares arveavgift av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter 31. desember 2013. For gaver som gis og for arv som inntrer etter dødsfall som skjer før årsskiftet, skal det svares arveavgift etter reglene i arveavgiftsloven og etter gjeldende satser.

På denne bakgrunn trekkes regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i arveavgiften.

4.2.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) og viser til at lovforslag om avviklingen av arveavgiften behandles i Innst. 4 L (2013–2014).

Flertallet viser til anmodningsforslag fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre inntatt i Innst. 2 S (2013–2014), hvor regjeringen bes om å foreta en gjennomgang av skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at arveavgiften er en skatt som rammer norske eiere, og som vanskeliggjør generasjonsskifte i norske familieeide bedrifter. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen i Sundvolden-plattformen slår fast at arveavgiften skal fjernes. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp dette løftet allerede i 2014-budsjettet, og at det dermed ikke skal betales arveavgift av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter 31. desember 2013. Disse medlemmer støtter hovedprinsippet om skattemessig kontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave, og at det gis unntak for denne kontinuiteten når det gjelder bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk som arvelater kunne ha solgt skattefritt.

Disse medlemmer viser til at landbrukseiendom er spesielt ivaretatt når det gjelder arveavgift gjennom oppskrivningsmulighet for eiendomsverdien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen har gått inn for å fjerne arveavgiften. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen samtidig, på grunn av en omlegging fra prinsippet om diskontinuitet til prinsippet om kontinuitet, innfører en kraftig skatteskjerpelse for mange. Skatteskjerpelsen gjelder blant annet de som overtar næringseiendom eller sekundærbolig. Beregninger fra Norges Bondelag viser at landbruket alene får en skatteskjerpelse på 1 mrd. kroner årlig på grunn av denne endringen. I lys av regjeringspartienes retorikk om arveavgiften, er det etter disse medlemmers syn oppsiktsvekkende. Disse medlemmer viser til at finanspolitisk talsmann i Høyre, Svein Flåtten, uttalte følgende til Bondebladet 7. november 2013:

«Det vil være helt hinsides om vi først fjernet arveavgiften og lot det stå igjen regler som tok vekk fordelen ved at arveavgiften var borte. Jeg er helt overbevist om at det ikke kommer til å skje.»

Disse medlemmer viser videre til finanstalen, der finansministeren uttalte:

«Vi har tro på vekstfremmende skattelettelser for å styrke og effektivisere norsk økonomi. I dette opplegget er det særlig redusert skattesats på alminnelig inntekt og formue, samt fjerning av arveavgiften som vil bidra til det».

Disse medlemmer viser videre til svar på skriftlig spørsmål nr. 5 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 10. november 2013, og konstaterer at finansministeren her skriver:

«Samlet sett antar departementet at fjerning av arveavgiften i liten grad har dynamiske virkninger.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har en egen modell når det gjelder arveavgiften. Dette medlem vil kun fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, der virksomheten drives videre i minst ti år.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger av avtalen. Dette medlem viser til at avtalen også innebærer at samarbeidspartiene ber regjeringen om å gå gjennom skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener det er avgjørende å sikre at fjerningen av arveavgiften, som vil være et gode for mange, ikke blir en byrde for landbruksnæringen, som allerede sliter med utfordrende rammevilkår.

4.3 Skatt på alminnelig inntekt

4.3.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (aksjeselskap mv.) fra gjeldende sats på 28 til 27 prosent, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-3.

4.3.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (selskaper) fra 28 til 27 prosent med virkning fra inntektsåret 2014. Skattesatsen skulle holdes uendret på 28 prosent for personlige skattytere.

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-2, § 3-3, § 3-5 første ledd og § 4-1 siste ledd.

4.3.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) og viser til at lovendringer som satsreduksjonen nødvendiggjør blir behandlet i Innst. 4 L (2013–2014).

Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg II foreslo en skattesats på alminnelig inntekt på 27 prosent for selskaper, og en uendret skattesats på 28 prosent for personlige skattytere. Flertallet viser til at forskjellig skattesats for personer og selskaper gir folk sterke insentiver til å bruke tid og ressurser på å gjennomføre skattemessige tilpasninger for å redusere sin egen skatt. Flertallet viser til at ulik skattesats på personer og selskaper også er et brudd på linjen som har blitt fulgt siden skattereformen i 1992. Flertallet er derfor godt tilfreds med at regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer. Flertallet viser til at forslaget vil stimulere til økte investeringer, økt arbeidstilbud og økt sparing. Flertallet støtter regjeringens forslag, og viser til at satsreduksjonen også medfører noen lovendringer som behandles i Innst. 4 L (2013–2014).

Flertallet mener at selskapsskattesatsen i Norge ikke bør avvike vesentlig fra satsen i våre naboland. Flertallet viser til at reduksjonen av selskapsskattesatsen til 27 prosent må ses som et første skritt i en nødvendig tilpasning av selskapsskatten til den internasjonale utviklingen. Flertallet viser til at redusert skattesats på alminnelig inntekt for selskaper vil bidra til at flere investeringer i Norge blir lønnsomme og dermed stimulere til økte investeringer. Flertallet viser til at forslaget også reduserer gevinsten av skattemessige tilpasninger over landegrensene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om å redusere alminnelig skattesats til 27 prosent.

Komiteens medlem fra Venstre er uenig med både regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg om å redusere skattesatsen for upersonlige skattytere til 27 prosent kombinert med å innføre en ordning med å begrense fradrag for gjeldsrenter mellom nærstående selskap nå. Dette medlem er prinsipielt enig i begge forslag, men mener at disse slik det legges opp til i vedtak i bl.a. Innst. 4 L (2013–2014) reiser en rekke uavklarte problemstillinger og burde sees i sammenheng med det arbeidet som gjøres i Scheel-utvalget. Selv om forslaget fra regjeringen Solberg er bedre enn forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, har forslaget fortsatt mange uheldige og utilsiktede virkninger for alt fra norsk næringsliv, kommunesektoren, transport- og boligselskaper. Dette medlem mener at det eneste rette ville vært å oversende forslaget til Scheel-utvalget og sette dette i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av beskatning av norsk næringsliv.

Dette medlem mener imidlertid at det prinsipielt er helt riktig at skattesatsen for personlige skattytere skal være det samme som for upersonlige. Dette er helt i tråd med hovedtanken i skattereformen fra 2005–2006.

Dette medlem mener at Venstres modell med høyere minstefradrag, økt sats i minstefradrag, økt innslagspunkt i toppskatten og økt personfradrag kombinert med en høyere trygdeavgift både er en mer målrettet og en mer sosialt rettferdig skattereduksjon for personlige skattytere.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag til endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt.

4.4 Toppskatt

4.4.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår at innslagspunktene i toppskatten justeres med anslått lønnsvekst i 2014 på 3,5 prosent, samt at henvisningen til klasse 2 fjernes, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-1.

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag med unntak av endringer knyttet til skatteklasse 2 som det fremgår av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak § 3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 527 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 857 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 527 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 857 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd i denne modellen foreslo Venstre at innslagspunktet i toppskatten heves til 545 000 kroner.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag til innslagspunkt i toppskatten, jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-1.

4.5 Minstefradrag – øvre grenser

4.5.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å justere de øvre grensene i minstefradraget med anslått lønnsvekst i 2014, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.

4.5.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

De øvre grensene i minstefradragene holdes uendret sammenlignet med regjeringen Stoltenberg IIs forslag.

4.5.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om økning av de øvre grensene i minstefradraget, og viser til at satsene i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd i denne modellen foreslo Venstre at øvre grense i minstefradraget ble hevet til 93 500 kroner i lønnsinntekten og til 72 500 kroner i pensjonsinntekt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 93 500 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 72 500 kroner.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag til øvre grenser i minstefradrag, jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.

4.6 Personfradraget

4.6.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å justere personfradraget med anslått lønnsvekst, samt at henvisningen til klasse 2 fjernes, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-3.

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag med unntak av endringer knyttet til skatteklasse 2 som det fremgår av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak § 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 48 800 kroner i klasse 1 og 72 000 kroner i klasse 2.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd i denne modellen foreslo Venstre at personfradraget ble hevet til 50 000 kroner og at skatteklasse 2 ble videreført, men hvor personfradraget blir satt til 1,5 ganger personfradraget i skatteklasse 1. Dette – kombinert med en egen skatteklasse/fradragsordning for enslige forsørgere – er en modell Venstre har foreslått i sin alternative statsbudsjett de siste årene, og som i og med budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre nå blir en realitet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 50 000 kroner i klasse 1 og 75 000 kroner i klasse 2.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser i personfradraget og videreføring av skatteklasse 2 med et fradrag på 72 000 kroner jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.

4.7 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

4.7.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Den skattefrie nettoinntekten for enslige og gifte uførepensjonister mv. under skattebegrensningsregelen foreslås lønnsjustert, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-4.

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8 Skattefradrag for pensjonsinntekt

4.8.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Det særskilte skattefradraget for pensjonister foreslås økt i takt med veksten i minste pensjonsnivå.

4.8.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

I regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag for 2014 ble maksimalt fradrag økt til 31 200 kroner i 2014 i takt med veksten i minste pensjonsnivå. Med de andre skatteendringene som regjeringen foreslår for 2014, kan fradraget reduseres noe uten at minstepensjonister må betale skatt. Regjeringen foreslår derfor at maksimalt fradrag settes til 30 000 kroner i 2014, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-5.

4.8.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Flertallet viser til at begrunnelsen for skattefradraget for pensjonsinntekt er at minstepensjonister ikke skal betale skatt. Flertallet er tilfreds med at regjeringen viderefører denne målsettingen for 2014. Flertallet viser samtidig til at regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer, og viser til at dette innebærer at det maksimale skattefradraget for pensjonister kan reduseres noe. Flertallet støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om redusert skattefradrag for pensjonister.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre ikke støtter forslag om en generell reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt nå. Dette medlem er således imot forslaget om å redusere skattefradraget for pensjonsinntekt.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til skattefradrag for pensjonsinntekt jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-5.

4.9 Særfradrag for enslige forsørgere

4.9.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene i særfradraget for enslige forsørgere med anslått lønnsvekst, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-6.

4.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere enn den som regjeringen legger opp til jf. tabell 1. Som et ledd i denne modellen foreslo Venstre at særfradraget for enslige forsørgere ble hevet til 50 000 kroner per år eller tilsvarende 4 167 kroner per påbegynt måned.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-6 skal lyde:

§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 167 kroner per påbegynt måned.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser i særfradrag for enslige forsørgere jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-6.

4.10 Arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester

4.10.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Departementet vil endre beskatningen av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester), som bredbånd, telefoni osv.

Målet er primært å forenkle regelverket, særlig av hensyn til den kommende ordningen etter a-opplysningsloven (Elektronisk dialog med arbeidsgiverne – EDAG). Forenkling av regelverket er også ønsket av arbeidsgiverne. Det er videre behov for å tilpasse regelverket til utviklingen i markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester siden 2006, da gjeldende regler ble innført.

EKOM-tjenestene skal fortsatt skattlegges etter en sjablongmodell, men flere kompliserende elementer i dagens ordning vil bli fjernet. Arbeidstakere som får dekket én eller flere EKOM-tjenester helt eller delvis av sin arbeidsgiver, skal ha et fast inntektstillegg på 4 400 kroner i året (sjablongbeløpet). Det skattefrie bunnbeløpet på 1 000 kroner etter gjeldende regler fjernes. Det samme gjelder fradraget for arbeidstakers egenbetaling. I utgangspunktet skal samme modell gjelde både når arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse) og når den ansatte får dekket sine utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse). For utgiftsgodtgjørelse innføres det imidlertid en særregel om at skattepliktig fordel skal begrenses til beløpet som er dekket av arbeidsgiver, dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet. Videre vil det bli innført et skattefritt bunnbeløp på 1 000 kroner for dekning av utgifter til andre varer og tjenester som fellesfaktureres med og/eller inkluderes i EKOM-tjenesten. Slike varer og tjenester omfatter blant annet nummeropplysning, givertelefoner, teletorgtjenester, film- og musikktjenester osv. som faktureres sammen med EKOM-tjenesten eller inkluderes i abonnementsprisen. Fritaket innføres for å forenkle den administrative behandlingen av skatt på slike tjenester.

Virkeområdet for sjablongmodellen skal være det samme som for gjeldende sjablongmodell. Arbeidstakeren må ha tjenstlig behov for hver tjeneste som dekkes, og ha adgang til privat bruk av tjenesten utenfor ordinær arbeidssituasjon. Den forenklede modellen skal legges til grunn også for næringsdrivende, på samme måte som etter gjeldende regler.

Den nye sjablongmodellen vil innebære en betydelig forenkling for arbeidsgiverne sammenlignet med gjeldende modell, og vil være bedre tilpasset utviklingen i EKOM-markedet. Den vil også være tilpasset den kommende ordningen etter a-opplysningsloven, som forutsetter at arbeidsgiverne som hovedregel skal kunne gjennomføre månedlig innrapportering og forskuddstrekk uten behov for senere korreksjoner. Regelverket vil også bli enklere å praktisere for arbeidstakere og skattemyndighetene. Det antas at endringene ikke vil påvirke provenyet.

Endringene gjennomføres ved å endre departementets forskrift til skatteloven (FSFIN), skattebetalingsforskriften og Skattedirektoratets samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt med virkning fra og med inntektsåret 2014.

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre deler regjeringens forslag om å endre og forenkle regelverket for arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester.

Dette medlem viser i så måte til representantforslag fra Borghild Tenden og Trine Skei Grande (Dokument 8:51 S (2011–2012)) om en gjennomgang av sjablonreglene for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester – som er den direkte foranledigede årsak til forslaget. Dette medlem mener imidlertid at det foreslåtte sjablonbeløpet på 4 400 kroner er for høyt og at mange vil oppleve de nye reglene som en skatteskjerpelse. Det er stikk i strid med intensjonene i det nevnte representantforslaget. Dette medlem mener derfor at 3 700 kroner ville være et mer hensiktsmessig beløp.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til sjablongbeløp når det gjelder arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester.

4.11 Fordel av rimelige lån i arbeidsforhold

4.11.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Den økonomiske fordelen av rimelige lån i arbeidsforhold, hvor renten er lavere enn markedsrenten, er en naturalytelse og skattlegges som lønn. Den skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom renten som skattyter betaler, og normrenten. Utviklingen i rentemarkedet kombinert med metoden for å fastsette normrenten har ført til at normrenten i dag er vesentlig lavere enn selv de beste boliglånsrentene. Dermed blir det beregnet for liten eller ingen økonomisk fordel av mange rimelige lån i arbeidsforhold. Det kan gi skattemessige insentiver både for arbeidsgiver og arbeidstaker til å benytte rimelig lån i arbeidsforholdet som alternativ til ordinær lønn. På den måten reduseres grunnlaget for arbeidsgiveravgift og skatt på ordinær lønn.

Regjeringen vil på denne bakgrunn øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån.

Økningen av påslaget gjennomføres ved å vedta en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2014.

4.11.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt. En for lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold.

Normrenten er basert på renten på statskasseveksler med kort løpetid tillagt et påslag på 0,5 prosentenhet. Normrenten bør i prinsippet tilsvare den beste boliglånsrenten i det ordinære boliglånsmarkedet. En viss margin opp til markedsrenten vil være hensiktsmessig for å unngå at normrenten i perioder med betydelige rentesvingninger kommer vesentlig over markedsrenten.

Renten har imidlertid i lange perioder ligget betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet. Avviket har vært særlig stort etter 2009.

Regjeringen Stoltenberg II ville øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet. Selv med regjeringen Stoltenberg IIs økning vil normrenten ligge langt under gode boliglånsrenter i det åpne markedet. Regjeringen vil derfor øke påslaget ytterligere med 0,25 prosentenhet, slik at påslaget i normrenten blir 1,25 prosentenheter. Med dette påslaget ville dagens normrente vært 2,75 prosent, dvs. fortsatt lavere enn de beste lånerentene, som er om lag 3,5 til 3,8 prosent.

Arbeidstakere med lån i arbeidsforhold som er knyttet til normrenten, vil få økt rentebelastning. Det gjelder blant annet boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK).

Økningen i påslaget i normrenten gjennomføres ved å endre skattelovforskriften. Departementet vil endre forskriften med virkning fra 1. januar 2014. Dette innebærer at normrenten vil bli påvirket fra mars 2014.

4.11.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Flertallet viser til at normrenten i lange perioder har ligget betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet, og at avviket har vært særlig stort etter 2009. Flertallet viser til at normrenten med regjeringens forslag til påslag fortsatt vil ligge lavere enn de beste lånerentene. Flertallet viser til at en for lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold, og en uforholdsmessig stor favorisering av statlige utlånsordninger på bekostning av private banker. Flertallet viser til at for gunstige statlige utlånsordninger til offentlig ansatte også kan hindre mobilitet i arbeidsmarkedet mellom offentlig og privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at normrenten i lang tid har ligget betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet. Disse medlemmer viser videre til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å øke påslaget i normrenten med 0,5 prosentenheter. Disse medlemmer går imot en ytterligere økning på 0,25 prosentenheter slik regjeringen foreslår.

4.12 Lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjemmet og i frivillige organisasjoner

4.12.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Arbeidsgivers lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner gjelder ikke når de samlede lønnsutbetalingene til én og samme person er lavere enn 4 000 kroner i løpet av inntektsåret. Arbeidsgiver kan for eksempel utbetale inntil 4 000 kroner til én og samme barnevakt i løpet av inntektsåret uten å måtte innberette beløpet til ligningsmyndighetene. Grensene gjelder ikke dersom mottakeren driver næringsvirksomhet.

Grensene for lønnsoppgaveplikt er fortsatt relativt lave sammenlignet med det som regnes som vanlige, mindre utgifter for denne typen tjenester. På den andre siden kan det være en ulempe ved å øke beløpsgrensene at det blir mer attraktivt å organisere denne typen småjobber utenfor skattesystemet. Regjeringen vil etter en samlet vurdering øke grensene for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner fra 4 000 til 6 000 kroner.

Endringene gjennomføres i forskrift av 17. september 2013 nr. 1092 Samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt.

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre er glad for at regjeringen endelige foreslår å øke grensene for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner og ved arbeid i hjem og fritidsbolig. Dette er forslag Venstre har fremmet ved hver eneste budsjettbehandling de siste årene. Dette medlem mener imidlertid at grensene burde vært hevet ytterligere til 8 000 kroner.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til endring i grenser for lønnsoppgaveplikt.

4.13 Bilgodtgjørelse

4.13.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Satsen for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser fastsettes i forhandlinger mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene i staten. Satsen blir i praksis benyttet i store deler av arbeidslivet. Fra 2011 har grensen for skattefrihet blitt fastsatt i statsbudsjettet, løsrevet fra forhandlingene.

De skattefrie satsene skal i utgangspunktet fastsettes slik at et eventuelt overskudd av godtgjørelsen blir behandlet som skattepliktig lønn. Departementets beregninger viser at satsene gir et visst overskudd. Årlig kjøres det et stort antall kilometer som godtgjøres med statens satser. Dette medfører at det blir beregnet en stor skatteutgift av skattefri kilometergodtgjørelse, jf. omtale i vedlegg 1. Etter en helhetsvurdering har departementet kommet til at de framforhandlede satsene for kilometergodtgjørelse som gjelder fra 1. januar 2014, bør kunne benyttes uten at det utløser skatteplikt. De skattemessige beløpsgrensene foreslås derfor økt i tråd med forhandlingsresultatet. Det innebærer at den skattefrie satsen for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil holdes nominelt uendret på 4,05 kroner per km for reiser inntil 10 000 km og økes fra 3,40 kroner per km til 3,45 kroner per km for reiser utover 10 000 km.

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Særfradrag for store sykdomsutgifter

4.14.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Skattytere med store utgifter på grunn av sykdom eller annen varig svakhet fikk til og med inntektsåret 2011 fradrag for sykdomsutgiftene i alminnelig inntekt dersom utgiftene utgjorde minst 9 180 kroner og kunne dokumenteres eller sannsynliggjøres. I tråd med forslaget i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012 vedtok Stortinget å oppheve særfradraget for store sykdomsutgifter fra og med inntektsåret 2012. Av hensyn til de skattyterne som hadde tilpasset seg fradraget over flere år, ble det gitt overgangsregler som faser ut fradraget gradvis. I 2015 vil ordningen være fullt utfaset. Nærmere regler om utfasingen er gitt i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter.

Utfasingen av særfradraget skjer ved en kombinasjon av flere tiltak. For det første gis fradrag for inntektsårene 2012 til 2014 bare til skattytere som fikk fradraget for både inntektsåret 2010 og inntektsåret 2011. Fradragsordningen ble dermed stengt for nye skattytere fra og med inntektsåret 2012. For det andre er utgifter til tannbehandling, transport og bolig tatt ut av ordningen fra 2012. For det tredje trappes fradragets størrelse gradvis ned ved at det gis fradrag for 67 prosent av fradragsberettiget beløp for 2013 og 33 prosent for 2014.

Reduksjonen i fradraget motsvares av styrking av eksisterende ordninger med tilsvarende formål på budsjettets utgiftsside, i 2012-budsjettet anslått til 363 mill. kroner for hele utfasingsperioden.

For 2012 ble det blant annet gitt midler til å styrke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling, Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig og til bilstønadsordningen for barn og unge. For 2013 er det bevilget ytterligere midler til tannbehandling og til tilpasning av bolig. Det er også gitt midler til å gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser permanent og landsdekkende. Regjeringen Stoltenberg II har i budsjettet for 2014 foreslått at til sammen 47 mill. kroner fordeles med 30 mill. kroner til en trygdeordning for personer som er tannløse i underkjeven, 10 mill. kroner til økt refusjon av tannbehandling til dem med særskilte medisinske lidelser og 7 mill. kroner til økt tilskudd til tilpasning av bolig. Ved full avvikling av særfradraget vil det for 2015 gjenstå om lag 58 mill. kroner til utvidelser av ordninger på utgiftssiden, og det er varslet å bruke om lag 50 mill. kroner til å forbedre ordningen med legemidler på individuell refusjon.

I regjeringserklæringen slås det fast at særfradraget for store sykdomsutgifter skal videreføres på 2013-nivå. Særfradragsordningen slik den var utformet, er imidlertid et eksempel på at skattesystemet egner seg dårlig for kompliserte fradragsordninger der en ikke kan basere seg på innrapportering av tredjepartsopplysninger. Ordningen har vært svært krevende å forholde seg til for både skattyterne og skattemyndighetene. Skatteetaten har anslått at 100 årsverk har vært brukt på denne ordningen alene.

Regjeringen vil derfor utrede en ny fradragsordning. Ordningen skal ha samme økonomiske omfang som det særfradraget har i 2013, men være innrettet med sikte på at flere funksjonshemmede kan komme inn i arbeidslivet. Det er viktig at en ny ordning er enkel å forholde seg til for skattyterne og enkel å administrere for ligningsmyndighetene.

Inntil en ny ordning er ferdig utredet vil regjeringen videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med de reglene som gjelder i 2013. Dette innebærer i utgangspunktet at regjeringen Stoltenberg IIs forslag til økninger på budsjettets utgiftsside i 2014 som er direkte koblet til utfasingen, trekkes. En videreføring av særfradraget for sykdomsutgifter på 2013-nivå får dermed i utgangspunktet ingen provenyvirkning.

Om lag 10 mill. kroner av den bokførte virkningen på skattesiden av utfasingen av særfradragsordningen i 2013 kommer i 2014. I tillegg sikrer omprioriteringer under tannhelsefeltet at de foreslåtte bevilgningene til tannhelsetiltak videreføres. Den foreslåtte utgiftsøkningen til styrking av tilskudd til tilpasning av bolig trekkes. For en nærmere omtale av hvordan endringene påvirker utgiftssiden vises det til omtalen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) under omtalen av Helse- og omsorgsdepartementet (kap. 2711 post 72) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (kap. 581 post 79).

Videreføring av særfradraget med de reglene som gjelder for inntektsåret 2013 gjennomføres av Finansdepartementet ved endring i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter.

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Flertallet viser til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen slår fast at fradrag for store sykdomsutgifter skal videreføres på 2013-nivå. Flertallet mener at dette er viktig, fordi en utfasing slik regjeringen Stoltenberg II la opp til innebærer betydelig økte utgifter for mange og svekker muligheten for å delta i arbeidslivet. Flertallet er glad for at regjeringen vil utrede en ny og enklere fradragsordning med tilsvarende omfang som det særfradraget har i 2013, og at særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres for 2014 med de reglene som gjelder i 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag til særfradrag for store sykdomsutgifter.

4.15 Kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt

4.15.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I kommuneproposisjonen for 2014 ble det signalisert at skattørene for 2014 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. For å oppnå dette foreslås det å redusere de kommunale skattørene med 0,2 prosentenhet fra 2013 til 2014, mens de fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere kan holdes på samme nivå som i 2013. Dette opplegget innebærer at den samlede realveksten i kommunesektorens frie inntekter blir om lag likt fordelt mellom skatter og rammeoverføringer.

Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt fra 13,75 prosent i 2013 til 13,95 prosent i 2014, dvs. en økning med 0,2 prosentenhet. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere utgjør dermed 28 prosent. Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-2 og § 3-8.

4.15.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere de kommunale skattørene med 0,2 prosentenhet fra 2013 til 2014, ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. Regjeringen opprettholder dette forslaget. Dette innebærer at forslaget om å redusere satsen på alminnelig inntekt med en prosentenhet reduserer fellesskatten til staten tilsvarende. Fellesskatten til staten settes dermed til 12,95 prosent (9,45 prosent i Finnmark og Nord-Troms).

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-2.

Regjeringen vil i 2014 starte et omfattende arbeid med en kommunereform. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2015.

4.15.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen varslet at den enkelte kommune skal få beholde mer av sine egne skatteinntekter. Disse medlemmer ser at det ikke var mulig å gjøre store endringer i kommunenes inntektssystem i løpet av de få ukene regjeringen hadde på å utarbeide tilleggsproposisjonen, og ser frem til at Sundvolden-erklæringen følges opp i fremtidige kommuneøkonomiproposisjoner og statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder Stoltenberg II-regjeringens forslag til fellesskatt til staten.

4.16 Særskattesatsene

4.16.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 varslet regjeringen at lavere skattesats på alminnelig inntekt skal motsvares av en økning på 1 prosentenhet i særskatten for petroleumsvirksomhet og i grunnrenteskatten for vannkraftanlegg. Disse satsene økes dermed til henholdsvis 51 og 31 prosent. Samlet marginalskatt i særskattesystemene videreføres da uendret.

For grunnrenteskattepliktige vannkraftverk anslås endringen å redusere ordinær skatt med 200 mill. kroner påløpt, mens økt grunnrenteskatt anslås å øke provenyet med om lag 150 mill. kroner påløpt i 2014. Nettoendringen for grunnrenteskattepliktige vannkraftverk anslås dermed til en lettelse på om lag 50 mill. kroner påløpt i 2014, bokført i 2015.

I petroleumsvirksomheten anslås endringene i skattesats å redusere ordinær skatt med 2 400 mill. kroner påløpt, mens økt særskattesats anslås å øke provenyet med 2 050 mill. kroner påløpt. Endringen av skattesatser gir dermed et netto provenytap, for 2014 anslått til om lag 350 mill. kroner påløpt og 175 mill. kroner bokført. Siden begge skatter inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, reduseres overføringen til Statens pensjonsfond utland tilsvarende.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-4 og § 4-2. Øvrige bestemmelser i Stortingets skattevedtak kapittel 4 om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. foreslås videreført for inntektsåret 2014.

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5. Folketrygdens inntekter (kap. 5700)

5.1 Trygdeavgift

5.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 varslet regjeringen at skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap skal settes ned fra 28 prosent til 27 prosent med virkning fra inntektsåret 2014. Det ble også varslet at personlig næringsdrivende skal få lettelser i skatten på næringsinntekten tilsvarende det selskapene får.

Departementet foreslår at skattelettelsen for enkeltpersonforetak gjennomføres ved å redusere trygdeavgiftssatsen på beregnet personinntekt med 0,72 prosentenhet. Skattelettelsen for selvstendig næringsdrivende vil da om lag tilsvare skattelettelsen for personlig aksjonær som mottar utbytte.

Departementet viser til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 (folketrygdavgiftsvedtaket) §§ 7 og 8. Trygdeavgiften på næringsinntekt for personer under 17 år og over 69 år reduseres tilsvarende i folketrygdavgiftsvedtaket § 6.

5.1.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere trygdeavgiften for næringsinntekter fra henholdsvis 7,8 til 7,08 prosent for næringsinntekt fra fiske og barnepass og fra 11 til 10,28 prosent for annen næringsinntekt. For personer under 17 år og over 69 år ble det foreslått å redusere satsen i trygdeavgift for næringsinntekt med 0,72 prosentenhet, fra 4,7 prosent til 3,98 prosent. Hensikten med forslaget var at selvstendig næringsdrivende skulle få tilsvarende lettelser som selskaper.

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for både personer og selskaper. Dette vil også gjelde selvstendig næringsdrivende. Det er derfor ikke nødvendig å redusere trygdeavgiften for næringsinntekter. Regjeringen trekker derfor dette forslaget fra regjeringen Stoltenberg II.

Forslaget om redusert skattesats på alminnelig inntekt for både personer og selskaper gir et betydelig provenytap. Innenfor et ansvarlig økonomisk opplegg foreslår regjeringen derfor å finansiere deler av dette ved å øke trygdeavgiftene med 0,4 prosentenhet til henholdsvis 5,1 prosent etter lav sats (pensjonsinntekt), 8,2 prosent etter mellomsats (lønnsinntekt og næringsinntekt fra fiske og barnepass) og 11,4 prosent etter høy sats (annen næringsinntekt).

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 6 til 8.

5.1.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Flertallet viser til at regjeringen foreslår at også skattesatsen for skatt på alminnelig inntekt for personer reduseres til 27 prosent. Denne satsreduksjonen vil følgelig gjelde for enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskap, og dermed foreslår regjeringen å reversere regjeringen Stoltenberg IIs forslag til redusert trygdeavgiftssats. Forslaget om redusert trygdeavgiftssats for selvstendig næringsdrivende var en kompensasjon for at regjeringen Stoltenberg II ikke reduserte skattesatsen ned til 27 prosent. Flertallet viser til at beskatningen dermed gjøres mest mulig næringsnøytral.

Flertallet viser til at regjeringen reduserer skattesatsen fra 28 til 27 prosent også for personer, selvstendig næringsdrivende og deltakerlignede selskap. Samtidig økes trygdeavgift med 0,4 prosent, slik at den reelle skattereduksjonen i marginalskatt blir 0,6 prosent. Flertallet mener én felles skattesats er en langt bedre løsning enn ulike skattesatser for kapitalinntekt og inntekt fra pensjon og lønn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot forslaget om økt trygdeavgift.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en betydelig endring i minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 prosent samtidig som prosentsatsen økes med 4 prosent og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (9 350 kroner), personfradraget økes (1 200 kroner) og innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 17 500 kroner). Dette har tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt (jf. tabellen i punkt 3.3.6 i Venstres hovedmerknad ovenfor), for det andre bidrar det til å motvirke underfinansieringen av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).

Som det framgår av tabellen i punkt 3.3.6 vil en slik omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1 mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.

Dette medlem foreslår videre å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 6 prosent som ledd i en helhetlig satsing på å få flere til å stå lenger i arbeid. Dette medlem vil også øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner til kr 8 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette medlem foreslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000,- noe som ville medført ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling av trygdeavgift.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 med følgende endringer:

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 prosent.

Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 6,0 prosent.

§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,3 prosent.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til fastsetting av trygdeavgiftssatser for 2014.

5.2 Produktavgift

5.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen foreslås økt fra 3 prosent til 3,6 prosent fra 2014.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11 prosent. Fiskere betaler en trygdeavgift på 7,8 prosent. Satsene foreslås redusert til 7,08 prosent for fiske, fangst og barnepass og til 10,28 prosent for andre næringer fra 2014, jf. punkt 5.3 i proposisjonen. Produktavgiften i fiskerinæringen skal foruten å dekke mellomlegget mellom 7,8 prosent og 11 prosent i trygdeavgiften også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy. Satsen var 2,6 prosent i første halvdel av 2013, men ble oppjustert til 3 prosent fra 1. juli 2013.

I brev av 2. august 2013 tilrår Fiskeri- og kystdepartementet at produktavgiften økes til 3,6 prosent for 2014. Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter til arbeidsledighetstrygd og sykepenger i 2014. Økningen skyldes forventninger om lavere verdi på førstehåndsomsetningen til neste år, samt at utbetalinger til dagpenger og sykepenger er forventet å øke forholdsvis mye. I proposisjonens tabell 5.1 angis prognosene som ligger til grunn for fastsetting av nivået på produktavgiften for 2014.

5.2.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Fiskere og hval- og selfangere betaler en trygdeavgift på 7,8 prosent, mens ordinær trygdeavgift for næringsdrivende er 11 prosent. Begge satsene er foreslått økt med 0,4 prosentenheter fra 2014. Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen skal dels dekke differansen mellom de to satsene, dels dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy. Satsen var 2,6 prosent i første halvdel av 2013, men ble oppjustert til 3 prosent fra 1. juli 2013.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke produktavgiften til 3,6 prosent fra 2014 basert på anslag for førstehåndsverdien og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter til arbeidsledighetstrygd og sykepenger i 2014. Fiskeri- og kystdepartementet har i brev av 25. oktober 2013 foreslått å sette produktavgiften for 2014 til 3,3 prosent. Bakgrunnen er at anslaget på førstehåndsverdien av omsatt fisk i 2014 er økt med 1,7 mrd. kroner sammenlignet med prognosen som lå til grunn for forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Dette har igjen sammenheng med økte fiskekvoter etter at resultatet av forhandlinger med Russland er avklart, og at det foreligger kvoteråd for de viktigste pelagiske bestandene.

Produktavgiften bør balanseres med anslåtte utgifter som avgiften skal dekke. Produktavgiften foreslås derfor satt til 3,3 prosent for 2014.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2014.

5.2.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

5.3 Arbeidsgiveravgift

5.3.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

De foreslåtte bestemmelsene om arbeidsgiveravgift for 2014 tilsvarer i hovedsak bestemmelsene om arbeidsgiveravgift i gjeldende stortingsvedtak for 2013.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer en form for statsstøtte, som etter EØS-avtalen krever godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Ordningen er utformet innenfor rammene av det som kan godkjennes som regional statsstøtte etter EØS-avtalen, og er godkjent for inntektsårene 2007 til og med 2013. Gjeldende EØS-regler om statsstøtte skulle vært erstattet av nye regler fra 1. januar 2014. På grunn av forsinkelser i arbeidet med å vedta nye regler legges det imidlertid til grunn at gjeldende regler vil gjelde fram til 1. juli 2014. Videreføring av gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i første halvår 2014 forutsetter imidlertid notifisering til og godkjenning av ESA.

Framleggelsen av forslaget her skjer derfor med forbehold om at ESA godkjenner at ordningen videreføres etter 31. desember 2013.

1. juli 2014 trer et nytt EØS-regelverk for regional statsstøtte i kraft, og Norge må innen den tid notifisere og få godkjent en ordning som er i samsvar med det nye regelverket i EØS. Se nærmere om dette i Prop. 1 S (2013–2014) for Kommunal- og regionaldepartementet. Dette innebærer at bestemmelsene om arbeidsgiveravgift i forslaget til vedtak som nå fremmes, vil bli endret i løpet av første halvår 2014, med virkning fra 1. juli 2014.

Departementet viser til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 1 til 5.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt til å få flere i arbeid.

Dette medlem foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften for nystartede bedrifter med færre enn 5 ansatte. Dette er et målrettet tiltak for å stimulere en utvikling dette medlem ønsker, nemlig at flere nye bedrifter ser dagens lys.

Dette medlem foreslår også å heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner til 60 000 kroner per ansatt og 600 000 kroner per organisasjon. I dag er disse grensene hhv. 45 000 kroner og 450 000 kroner.

Samlet innebærer disse endringene en målrettet lette i arbeidsgiveravgiften for bedrifter og frivillige organisasjoner på 165 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2013–2014).

Dette medlem viser videre til forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak for nye bedrifter) i Innst. 4 L (2013–2014) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 med følgende endringer:

Ny § 4 skal lyde:

§ 4 Særregler for nystartede bedrifter

For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar 2014 med inntil 5 ansatte, ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.

Opprinnelig § 4 blir § 5 etc.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser og regler for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2014.

6. Toll og merverdiavgift

6.1 Tollinntekter (kap. 5511 post 70 og 71)

6.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var 2 877 mill. kroner i 2012, om lag 0,2 prosent av statens samlede inntekter. Figur 8.1 i proposisjonen viser deklarert toll for landbruksvarer og industrivarer i 2012, fordelt mellom EU, utviklingsland og øvrige land. Figuren viser at det er importen fra utviklingslandene som står for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll på landbruksvarer er knyttet til import fra EU.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer. Satsene er dels spesifikke, dels verdibaserte (såkalte ad valorem-satser). De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens ordinære satser reduseres i perioder etter vedtak i Statens landbruksforvaltning. Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis lavere enn de tollsatsene som følger av tolltariffen.

Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under punkt 8.3. i proposisjonen.

I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er en unilateral (ensidig) ordning og kan ensidig trekkes tilbake eller endres. Se punkt 8.2 i proposisjonen. Hjemmel for GSP-ordningen følger av stortingsvedtaket om toll, se forslag til vedtak § 2 første ledd og tolloven § 8-3. Finansdepartementet ser behov for at nærmere regler om GSP-ordningen fastsettes i tollforskriften, jf. tolloven § 8-3 tredje og fjerde ledd. Toll- og avgiftsdirektoratet vil bli bedt om å foreslå en forskrift som kan sendes på alminnelig høring. GSP-ordningen foreslås videreført uendret for budsjettåret 2014, jf. forslag til vedtak § 2 annet ledd. Etter forslaget § 2 tredje ledd gis departementet fullmakt til å videreføre kvoter og satser, slik som i tollvedtaket for 2013 § 3.

I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, foreslås det at departementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene. Det vises til forslag til vedtak § 2 annet ledd.

Se proposisjonen for nærmere omtale av tollpreferansesystemet GSP for utviklingsland (punkt 8.2), multilaterale forhandlinger i WTO (punkt 8.3), EØS-avtalen og de øvrige handelsavtalene (punkt 8.4) samt om forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer i (punkt 8.5).

Det vises samlet til forslag til stortingsvedtak om toll.

6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ikke har foreslått noen endringer i gjeldende tollsatser for osteimport etter at budsjettet ble lagt frem, men har overfor organer i EU gitt tilkjenne sitt syn på endringer som ble gjort av regjeringen Stoltenberg II i budsjettet for 2013. Disse medlemmer vil understreke at dette er en del av et prinsipielt syn på tollsatser og handelspolitikk som var gjort kjent tidligere, ikke minst gjennom regjeringserklæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg med tilfredshet at det nå er full tilslutning i Stortinget til gjeldende tollsatser i statsbudsjettet for 2014.

Disse medlemmer ser med forundring på at regjeringen, kort tid etter at den legger opp til å videreføre gjeldende tollsatser i statsbudsjettet, varsler EU om at den ønsker å reversere tollendringene som regjeringen Stoltenberg II innførte i forbindelse med statsbudsjettet 2012–2013. Ordningen bryter ikke med WTO-avtalen eller EØS-avtalen, er svært viktig for norsk landbruk og har knapt påvirket osteimporten. Disse medlemmer vil videre påpeke at tollspørsmål behandles i forbindelse med de årlige budsjettene og vedtas i Stortinget.

6.2 Merverdiavgift (kap. 5521 post 70)

6.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle satsen er 25 prosent.

Det er redusert merverdiavgiftssats på 15 prosent for næringsmidler og en lav sats på 8 prosent for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. En del varer har fritak fra merverdiavgiften gjennom såkalt nullsats. Dette innebærer at den avgiftspliktige har fradragsrett for merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten uten at det beregnes utgående merverdiavgift av omsetningen. Dette gjelder for eksempel bøker, aviser og tidsskrifter.

Merverdiavgiften fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a.

Det foreslås ingen satsendringer i merverdiavgiften for 2014, jf. forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift.

Bestemmelser om fritak for merverdiavgift, unntak fra merverdiavgiftsloven, registreringsplikt mv. framgår av merverdiavgiftsloven. Forslaget om omvendt avgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av gull behandles således i Innst. 4 L (2013–2014).

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom disse partiene og til at leasing av elbil samt kjøp av elbil-batteri skal fritas fra merverdiavgift. Flertallet viser til at lovendring knyttet til dette beskrives i Innst. 4 L (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre foreslår en omlegging, fornying og forenkling av mva.-regelverket nærmere omtalt i punkt 3.3.6 i denne innstilling og i Innst. 4 L (2013–2014). Konkret foreslo dette medlem at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 prosent) oppheves og at den generelle moms-satsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 prosent. Samlet ville dette innebære en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca. 1,3 mrd. kroner.

I tillegg foreslår dette medlem å heve grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser og regler for merverdiavgift for 2014.

7. Særavgifter

7.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

7.1.1 Innledning

Særavgifter omfatter flere kategorier avgifter, og kan ha ulike formål. I tillegg til å skaffe inntekter til staten kan særavgiftene også være virkemidler for å sikre at samfunnets kostnader ved bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter er inkludert i prisene på slike produkter. Inntektene fra særavgifter går til statskassen uten noen form for øremerking. De fleste særavgifter på varer beregnes kun i ett ledd, i motsetning til merverdiavgiften som beregnes i alle ledd i omsetningskjeden.

Særavgiftene vedtas av Stortinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Stortingsvedtakene inneholder også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover, blant annet lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

7.1.2 Oppheving av avgiftsfritaket for verneverdige fartøy mv.

Etter Stortingets avgiftsvedtak er verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren fritatt for avgift. Fritaket omfatter CO2-avgift, svovelavgift, grunnavgift på mineralolje, smøreoljeavgift, elavgift og NOX-avgift og er nærmere regulert i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter kapittel 4-1. Fritaket gjennomføres som en refusjonsordning administrert av avgiftsmyndighetene.

Prinsippet om at forurenser skal betale, tilsier at fritaket oppheves. Avgiftsmyndighetene har ikke kulturminnefaglig kompetanse, og direkte støtte over budsjettets utgiftsside vil være mer målrettet og effektivt. Det foreslås derfor at avgiftsfritaket oppheves, og at det økte provenyet på om lag 7 mill. kroner påløpt og bokført i 2014 benyttes til en tilskuddsordning administrert av kulturminnemyndighetene. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet.

Forslaget innebærer oppheving av følgende bestemmelser: Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 2 første ledd bokstav j, Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. § 2 første ledd bokstav l, Stortingets vedtak om avgift på smøreolje § 2 første ledd bokstav j, Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter § 3 første ledd bokstav d, Stortingets vedtak om svovelavgift § 2 første ledd bokstav i og Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOX § 2 første ledd bokstav d.

7.1.3 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

Avgiften på alkoholholdige drikkevarer er inndelt i tre grupper. Den første omfatter brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 volumprosent alkohol, den andre annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol, mens gruppe tre omfatter annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 volumprosent alkohol. Avgiftsgruppene omtales som henholdsvis brennevin, vin og øl.

Avgiftene på brennevin og vin avhenger lineært av alkoholinnholdet. Svakvin, sterkvin og øl over 4,7 volumprosent (sterkøl) avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke, mens brennevin avgiftslegges høyere per volumprosent og liter enn de øvrige alkoholholdige drikkevarene.

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2013 til 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

7.1.4 Avgift på tobakksvarer mv. (kap. 5531 post 70)

Avgiften på tobakksvarer mv. er en kvantumsavgift som er delt inn i seks avgiftsgrupper: sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus, skrå og sigarettpapir/-hylser.

Regjeringen foreslår å prisjustere avgiftene på tobakksvarer for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Gjeldende avgiftsvedtak § 1 annet ledd og tredje ledd om hva som menes med en sigarett mv. foreslås ikke videreført. Tilsvarende bestemmelser vil i stedet bli fastsatt i særavgiftsforskriften.

7.1.5 Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

7.1.5.1 Innledning

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. (kap. 5536) er ikke-bruksavhengige og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. De bruksavhengige avgiftene omfatter veibruksavgiften på bensin og autodiesel (kap. 5538 post 70 og 71).

7.1.5.2 Engangsavgift (post 71)

Engangsavgiftens hovedformål er å skaffe staten inntekter. Avgiften skal også ta hensyn til miljø og sikkerhet. I tillegg er det lagt noe vekt på fordelingshensyn og at kostnadene ved å administrere avgiften holdes lavest mulig.

Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt større lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17 seteplasser. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i ni avgiftsgrupper med til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag. Avgiftsberegningen skjer på bakgrunn av data fra motorvognregisteret, som igjen er hentet fra typegodkjenningen.

For kjøretøy i avgiftsgruppe a (personbiler mv.) beregnes engangsavgiften på grunnlag av kjøretøyenes CO2-utslipp, NOX-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy som ikke har oppgitt CO2-utslipp, beregnes avgiften isteden på grunnlag av slagvolum. Dette gjelder i første rekke eldre bruktimporterte biler. Det er ikke nær sammenheng mellom slagvolum og CO2-utslipp. Det er imidlertid gjort noen tilpasninger i slagvolumkomponenten for å etterligne CO2-komponenten, blant annet ved ulike satser for bensin- og dieselbiler.

For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j (varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift. I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.

Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom de ulike avgiftsgruppene. Forslag til avgiftssatser for 2014 framgår av avgiftsvedtaket § 2. Utviklingen i registrerte kjøretøy, tidligere endringer i engangsavgiften og virkninger av disse, endringer i engangsavgiften for 2014, vrakpantavgift, bruksfradrag og statusendring av kjøretøy, midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn og refusjon av engangsavgiften ved eksport av kjøretøy er omtalt i Prop. 1 LS (2013–2014) punkt 7.4.2.

7.1.5.3 Årsavgift (post 72)

Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av type kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1 og er som følger (gjeldende satser i parentes):

• Personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy (3 425 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter per år. 2 940 kroner for de øvrige kjøretøyene i denne klassen, samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy).

• Campingtilhengere med egenvekt over 350 kg (1 100 kroner per år).

• Motorsykler (1 800 kroner per år).

• Traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv. (415 kroner per år).

Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430 kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

7.1.5.4 Vektårsavgift (post 73)

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å gjelde alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over.

Motorvogner som er 30 år eller eldre er fritatt for vektårsavgift. Det er gitt tilsvarende lempninger i årsavgiften og i omregistreringsavgiften. Ingen av regelsettene inneholder bestemmelser for hvordan alderen på kjøretøyene skal beregnes. I praksis legges tidspunktet for første gangs registering til grunn, med den justering at kjøretøyene anses å være 30 år allerede 1. januar det året motorvognen oppnår 30 års registreringstid. Departementet foreslår å endre regelverket i tråd med gjeldende praksis. Endringen vil skje i forskrift.

Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er utformet slik at det tas hensyn til veislitasje. Det foreslås at satsene prisjusteres for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Den miljødifferensierte årsavgiften graderes etter kjøretøyets totalvekt og hvilke utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering som stiller krav til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler. Satsene for den miljødifferensierte årsavgiften er lave sammenlignet med miljøulempene som kjøretøyene forårsaker. Regjeringen foreslår å øke satsene i miljødelen av vektårsavgiften med 25 pst. fra 1. januar 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Dette vil bidra til at det velges nyere kjøretøy som oppfyller strengere miljøstandarder. Provenyet fra økningen foreslås benyttet til å fjerne omregistreringsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over. Dette er dermed en provenynøytral omlegging hvor de uheldige virkningene av omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy fjernes helt. Det er også en omlegging i miljøvennlig retning som gir om lag uendret avgiftsbelastning for lastebilnæringen.

7.1.5.5 Omregistreringsavgift (post 75)

Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten, er delt i fire grupper:

• a) Mopeder, motorsykler mv.

• b) Personbiler og busser

• c) Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler mv.

• d) Biltilhengere, semitrailere mv.

Avgiften er gradert etter vekt og alder på bilen.

Omregistreringsavgiften har flere uheldige virkninger. For typiske næringskjøretøy gir de høye avgiftssatsene blant annet insentiver til omsetning utenfor Norge. Avgiften gir også importerte bruktbiler en konkurransefordel sammenlignet med tilsvarende bruktbiler som omsettes i Norge. Det har tidligere blitt vurdert å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avansen ved bruktbilomsetning, men det ble ikke vurdert som hensiktsmessig å gå videre med en slik omlegging, se omtale i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Omregistreringsavgiften er imidlertid redusert med samlet sett om lag 600 mill. kroner i 2012 og 2013. Avgiftssatsene for typiske næringskjøretøy og tilhengere er redusert mest.

Regjeringen foreslår ytterligere reduksjoner i omregistreringsavgiften i 2014. Satsene foreslås redusert med i gjennomsnitt 12,5 prosent reelt. Enkelte satser reduseres mer enn andre. Avgiftssatsene for typiske næringskjøretøy, dvs. lastebiler, varebiler mv. (gruppe c), med egenvekt over 3 000 kg, reduseres kraftig. Avgiften for de fleste tilhengere (gruppe d) reduseres også kraftig, ved at det foreslås en felles lav avgiftssats på 700 kroner for tilhengere. Enkelte satser som i utgangspunktet er relativt lave, holdes nominelt uendret. Øvrige satser, som satsene for personbiler registrert etter 2003, reduseres med om lag 14 prosent reelt. Endringen anslås å redusere inntektene fra omregistreringsavgiften med om lag 250 mill. kroner påløpt og bokført i 2014.

Regjeringen foreslår i tillegg å fjerne omregistreringsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg eller høyere. Dette vil fjerne de uheldige virkningene av omregistreringsavgiften for disse kjøretøyene. Slike kjøretøy antas i all hovedsak å bli benyttet i næringsvirksomhet, og ville derfor ikke blitt belastet en merverdiavgift på avansen ved bruktbilomsetning. Endringen foreslås finansiert ved å øke miljødelen i vektårsavgiften. Det foreslås også å flytte busser med tillatt totalvekt under 7 500 kg fra gruppen for personbiler mv. (gruppe b) til gruppen for typiske næringskjøretøy (gruppe c). Dette gir lavere avgift ved omregistrering av busser. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

7.1.6 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften skal skaffe staten inntekter og bidra til å redusere støy og stor fart på sjøen gjennom å vri etterspørselen over til mindre motorer.

Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer) med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er montert i båt.

Det gis fritak for motorer som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret og skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter) samt Forsvarets marinefartøy. Dette følger av Stortingets vedtak om båtmotoravgift § 2. Fritaket omfatter i tillegg til importør og produsent også motorer som leveres fra forhandler. Det foreslås å presisere dette også i forskrift.

Avgiftsplikten omfatter også motorer i vannscootere og lignende fartøy, og dette presiseres derfor i avgiftsvedtaket. Presiseringen blir også innarbeidet i særavgiftsforskriften § 3-15-1.

Båtmotoravgiften er i 2013 på 158,50 kroner per hk. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2013, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

7.1.7 Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70 og 71)

Generell veibruksavgift og veibruksavgift på bensin og autodiesel er omtalt i proposisjonens punkt 7.6.

Det foreslås å innføre krav om at biodiesel som ilegges redusert sats i veibruksavgiften på drivstoff skal oppfylle bærekraftskriteriene. Endringen er innarbeidet i avgiftsvedtaket § 1. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

7.1.8 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

Regjeringen foreslår å øke den ordinære satsen i 2014 med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for elektrisk kraft som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.

7.1.9 Grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70)

Den ordinære avgiftssatsen i 2013 er 1,018 kroner per liter. Det foreslås at den generelle avgiftssatsen prisjusteres for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for mineralolje som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.

7.1.10 Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftssatsen i 2013 er 1,90 kroner per liter.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for smøreolje som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.

7.1.11 CO2-avgift (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70)

CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftenes formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagassen CO2.

CO2-avgiften på mineralske produkter omfatter mineralolje, bensin og gass.

CO2-avgiften på mineralske produkter er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, mens CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Regjeringen vil styrke miljøprofilen i avgiftsopplegget gjennom å øke og utvide avgiftene på klimagasser fra 2014. Det foreslås blant annet å øke den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralolje og gass til om lag 330 kroner per tonn CO2. Autodiesel som ilegges veibruksavgift, holdes utenfor avgiftsøkningen, mens satsene for innenriks luftfart økes med om lag 50 kroner per tonn CO2. Forslagene anslås å gi en netto provenyøkning på om lag 575 mill. kroner påløpt og 525 mill. kroner bokført når det tas hensyn til kompensasjoner på utgiftssiden. Fiske og fangst i nære farvann får en økning i effektiv avgift til 98 kroner per tonn CO2. Samtidig økes fiskerfradraget.

Tabell 7.2 i proposisjonen viser forslag til CO2-avgiftssatser for 2014. Her framkommer også avgiftssatsene målt i kroner per tonn CO2. De ulike elementene i CO2-avgiftene er omtalt nærmere i proposisjonens punkt 7.9.2 under overskriftene CO2-avgift på mineralolje, CO2-avgift på bensin, CO2-avgift på naturgass og LPG, CO2-avgift i petroleumsvirksomheten, utslipp av klimagasser og kvoteprisen.

7.1.12 Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

Svovelavgiften på mineralske produkter ble innført i 1970. Avgiften skal bidra til å redusere utslippene av svovel.

Avgiftssatsen i 2013 er 7,8 øre per liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 15,90 kroner per kg SO2 for tungolje.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for svovelavgift på mineralolje som brukes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, se omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.

7.1.13 Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

Avgift på sluttbehandling av avfall ble innført i 1999. Avgiften omfattet både avfall som ble deponert og avfall som gikk til forbrenning. 1. oktober 2010 ble forbrenningsavgiften avviklet. Farlig avfall, avfall som innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, og avfall som består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, er fritatt for avgift.

Fra 1. juli 2009 har det vært forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Dette innebærer at avfall som tidligere gikk til deponi, nå må behandles på andre måter. Forbudet fører til redusert metangassutslipp fra deponier og dermed lavere miljøkostnader ved deponering. Deponiavgiften ble derfor redusert med knapt 40 pst. i 2010. I 2013 er avgiftssatsen på deponering av avfall 289 kroner per tonn.

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall gir forurensningsmyndighetene mulighet til å gi midlertidige dispensasjoner fra deponiforbudet. For biologisk nedbrytbart avfall som leveres til deponi etter dispensasjon, er avgiften 479 kroner per tonn.

I revidert nasjonalbudsjett 2010 ble det varslet en evaluering av miljøkonsekvensene av at forbrenningsavgiften ble fjernet, etter noe tid. Daværende Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) fikk i 2011 utført en foreløpig evaluering. Den korte tiden som hadde gått, og mangel på data fra den aktuelle perioden, har gjort det vanskelig å avdekke effekter av at avgiften ble opphevet. Det tas derfor sikte på å få gjennomført en ny evaluering. Resultatene vil trolig foreligge slik at de kan legges fram i statsbudsjettet for 2015. Det kan også være naturlig å vurdere avgiften på deponering av avfall. Etter at det ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall har avgiften mindre betydning.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

7.1.14 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet TRI og PER. TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, omfattes også av avgiftsplikten dersom mengden av TRI og PER overstiger henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Det gis avgiftsfritak blant annet for TRI og PER som er gjenvunnet til eget bruk.

Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for avfall som inneholder TRI og som innleveres til godkjent mottaks- eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet.

Avgiftssatsene i 2013 er 65,41 kroner per kg ren TRI og PER. Avgiften beregnes på grunnlag av produktets nettovekt og andelen TRI og PER i produktet.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

7.1.15 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene av disse klimagassene ved å stimulere til bruk av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Det gis avgiftsfritak blant annet for HFK og PFK som gjenvinnes.

Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP). Dette innebærer at satsene på de ulike HFK- og PFK-gassene avhenger av klimaeffekt. Fra 1. januar 2012 ble satsene på HFK og PFK justert slik at de samsvarer med nivået på den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralolje. I 2013 tilsvarer avgiften 229 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning for HFK og PFK som innleveres til godkjent anlegg for destruksjon. Refusjonsordningen administreres av Miljødirektoratet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet.

Det vises til omtale av økninger i CO2-avgiften i punkt 7.9.2 i proposisjonen. I tråd med dette foreslås det at satsene for HFK og PFK økes slik at de fortsatt samsvarer med nivået på den generelle satsen i CO2-avgiften på mineralolje. Dette innebærer en avgift på 330 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette anslås å gi en provenyøkning på om lag 125 mill. kroner påløpt og 115 mill. kroner bokført i 2014. Det vises til forslag til avgiftsvedtak § 1.

7.1.16 Avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)

Avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOX) ble innført i 2007. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av NOX og sammen med andre virkemidler bidra til å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen. Avgiftsplikten omfatter utslipp av NOX ved energiproduksjon fra

• framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW og

• fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOX. Avgiftssatsen i 2013 er 17,01 kroner per kg utslipp av NOX.

Det gis avgiftsfritak blant annet for utslipp fra fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn, luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn og fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann. Det gis også avgiftsfritak for utslippsenheter som er omfattet av avtale med staten om å gjennomføre tiltak som reduserer NOX-utslippene i samsvar med fastsatte mål. Miljøverndepartementet har inngått avtale med en rekke næringsorganisasjoner der disse forplikter seg til å redusere de årlige utslippene. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har godkjent avgiftsfritaket som lovlig statsstøtte. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Miljøverndepartementet der det framgår at næringslivsorganisasjonene har oppfylt sine reduksjonsforpliktelser for årene 2008–2012, og at vilkåret for avgiftsfritak disse årene dermed er oppfylt.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Videre foreslås en presisering i fritaket for avgift på utslipp av NOX fra utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten. En utslippskilde er den enkelte kjele, motor mv. De øvrige fritakene i § 2 er knyttet til den enkelte utslippsenhet (fartøy, luftfartøy mv.). Det er disse enhetene som er tilsluttet NOX-fondet og som skal registreres hos avgiftsmyndighetene. Det foreslås å endre ordlyden i gjeldende § 2 bokstav e i tråd med dette. Dette innebærer ikke endringer i gjeldende rett. I tillegg foreslås det å oppheve fritaket for avgift på utslipp av NOX fra verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, jf. omtale i punkt 7.1.1 i proposisjonen.

7.1.17 Miljøavgift på plantevernmidler (kap. 5550 post 70)

Fra 1998 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift på plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiften lagt om til en differensiert miljøavgift. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks- og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en særavgift.

Avgiften er hjemlet i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 tredje ledd. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes risiko for å gi helse- og miljøskader. Plantevernmidlene er plassert i sju avgiftsklasser avhengig av helse- og miljørisiko. Nærmere regler om beregning av avgiften er fastsatt i forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler § 30.

Avgiften er et av flere virkemidler som skal redusere risikoen for helse- og miljøskader ved bruk av plantevernmidler. Tall fra Landbruks- og matdepartementet viser at det brukes plantevernmidler med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt om i 1999. Dette er en utvikling som forventes å fortsette.

7.1.18 Avgifter knyttet til mineralvirksomhet (kap. 5551 post 70 og 71)

Nærings- og handelsdepartementet krever inn en avgift på utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum. Avgiften er knyttet til tildeling av konsesjoner med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster. Det er gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og en til Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det vilkår for beregning og innbetaling av avgiften, som fastsettes på grunnlag av uttatt masse. Det vises til forslag til vedtak om avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum.

Nærings- og handelsdepartementet krever videre inn årsavgift for å beholde retten til undersøkelse og utvinning av mineraler etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Sammenlignet med 2012, hvor det var en betydelig økning, har det i 2013 vært en klar nedgang i antall søknader om og tildeling av undersøkelsesretter. For 2013 er det så langt innbetalt avgifter for 147 utvinningstillatelser og 2 796 undersøkelsesretter. Det vises til forslag til vedtak om avgift knyttet til undersøkelses- og utvinningsrett etter mineralloven.

7.1.19 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst fiskal, men har også en helsemessig begrunnelse. Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller og drops.

Avgiftsplikten omfatter også andre næringsmidler som inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker og vaffelkjeks er også avgiftspliktige på nærmere vilkår. Avgiftsplikten omfatter i tillegg drops, tyggegummi og andre godterier uten innhold av sukker. Det gis avgiftsfritak blant annet for varer som brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.

Avgiftssatsen i 2013 er 18,56 kroner per kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Vurdering av avgrensningene i avgiften

Departementet har i lengre tid vurdert mer treffsikre sukkervareavgifter. Det er blant annet vurdert en omlegging til sukkeravgift på mat- og drikkevarer avhengig av sukkerinnhold. Videre er det vurdert å utvide gjeldende avgift til å omfatte flere energirike, næringsfattige produkter enn i dag (blant annet is, kaker, kjeks og søte bakervarer). Alternativene er vurdert som lite hensiktsmessige, jf. omtale i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013 punkt 11.16. Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) er imidlertid bedt om å vurdere justeringer i avgrensningene. TAD arbeider med sikte på å sende forslag om eventuelle endringer på høring i løpet av høsten 2013.

7.1.20 Avgift på alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556 post 70)

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at drikkevarer som naturlig inneholder sukker, for eksempel presset fruktjuice, ikke avgiftslegges. Sirup som er tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., omfattes av avgiften. Melkeprodukter som kun er tilsatt en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker per liter) og varer i pulverform er fritatt for avgift.

Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, dersom disse er tilsatt sukker eller søtstoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.

Avgiftssatsen i 2013 er 3,06 kroner per liter for ferdigvare og 18,68 kroner per liter for konsentrat. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

I avgiftsvedtaket § 1 tredje ledd foreslås det innarbeidet et avgiftsfritak for melkeprodukter tilsatt til og med 15 gram sukker per liter. Forslaget følger i dag av særavgiftsforskriften § 3-4-1 annet ledd bokstav a og innebærer ingen materiell endring.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet og Mattilsynet om en fornyet helsemessig vurdering av bruk av drikkevarer med søtstoff. Vurderingen vil være klar i januar 2014.

Det er fra enkelte hold blitt hevdet at drikkevarer basert på frukt, bær eller grønnsaker bør fritas for avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Begrunnelsen er blant annet at slike drikkevarer inneholder flere sunne næringsstoffer enn for eksempel brus. Departementet viser til at alkoholfrie drikkevarer avgiftslegges når de er tilsatt sukker eller søtstoff. Dette er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Departementet vil likevel vurdere hvordan avgift på alkoholfrie drikkevarer basert på høyt innhold av frukt, bær eller grønnsaker kan reduseres eller fjernes. Næringen vil bli trukket inn i dette arbeidet. En forutsetning for fritak eller lavere sats er at produktet inneholder betydelig mindre mengde tilsatt sukker enn i dag. Saken vil kunne legges fram i revidert nasjonalbudsjett for 2014.

7.1.21 Avgift på sukker (kap. 5557 post 71)

Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er først og fremst fiskal, men har også en helsemessig begrunnelse.

Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker) samt sirup og sukkeroppløsninger. Det gis avgiftsfritak blant annet for sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer.

I 2013 er avgiften på sukker 7,18 kroner per kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

7.1.22 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70–74)

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. Avgiften omfatter emballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje). Avgiftssatsen i 2013 er 1,08 kroner per enhet. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 3.

Avgiftsvedtaket § 1 første ledd foreslås presisert slik at det går klarere fram at avgiftsplikten kun omfatter drikkevareemballasje som inneholder en drikkevare. Avgiftsplikten er med andre ord ikke ment å omfatte innførsel og innenlandsk produksjon av tomemballasje. Forslaget innebærer ingen materiell endring.

Avgiftsfritak for små produsenter

Enkelte små produsenter av drikkevarer har klaget på vedtak om etterberegning av emballasjeavgift og ileggelse av tilleggsavgift. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for å holde seg orientert om regelverket som gjelder for den virksomhet som drives. Ved manglende eller mangelfull beregning av avgift kan tollregionen foreta etterberegning. Etterberegning skjer uavhengig av subjektiv skyld. Ved avgiftsunndragelse kan det også ilegges tilleggsavgift. Vilkårene er at det foreligger forsett eller uaktsomhet.

Departementet vil likevel vurdere et eventuelt fritak for grunnavgift ved småskalaproduksjon av drikkevarer tappet på engangsemballasje. I påvente av vurderingen vil departementet også vurdere om ilagte tillegg på grunnavgiften kan frafalles i disse sakene.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71–74)

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Emballasje av glass/metall, plast og kartong/papp har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet med at ulik emballasje gir ulik miljøskade. Miljøavgiften er også gradert slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats avhengig av returandelen. Ved returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det er Miljødirektoratet som godkjenner retursystemer og fastsetter returandelen.

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 2.

7.1.23 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomten. Avgiften utgjør 2,5 pst. av eiendommens salgsverdi. Ved tinglysing av førstegangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales en avgift på 1 000 kroner per hjemmelsoverføring.

Dokumentavgiften følger tinglysingen. Dersom registerfører finner at det ikke skjer en hjemmelsoverføring, utløses heller ikke et krav om dokumentavgift. Av Justisdepartementets rundskriv G-6/2005 framgår at det ikke anses som hjemmelsoverføring dersom en omorganisering bygger på lovfestet selskapsrettslig kontinuitet. Slike omorganiseringer faller utenfor virkeområdet for dokumentavgiften. Utenfor virkeområdet faller også overføring av fast eiendom fra oppløst foretak med begrenset ansvar, som ikke driver etter samvirkeprinsipper, til nystiftet aksjeselskap eller forening, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T-4/12.

Tinglysing som ledd i andre omorganiseringer, anses som hjemmelsoverføring og utløser plikt til å betale dokumentavgift. Departementet har igangsatt et arbeid for å vurdere avgiftsplikten ved omorganiseringer som kan gjennomføres uten skattlegging etter reglene i skatteloven kapittel 11 (skattemessig kontinuitet). Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2015.

Departementet foreslår for øvrig å presisere Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2 første ledd bokstav d. Etter denne bestemmelsen er egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie, fritatt for avgift. Dersom sameiet består av flere eiendommer, følger det av fast praksis at avgiftsplikten for hver eiendom vurderes separat. Det avgjørende for fritakets størrelse er ikke den ideelle andelen i det totale sameiet, men den ideelle andelen i den enkelte faste eiendom som det overføres hjemmel til. I forslag til avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav d presiseres at det er egen sameieandel i den enkelte faste eiendom som er fritatt for avgift. Forslaget har ikke provenymessige eller administrative konsekvenser.

Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen for 2014, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

7.1.24 Avgifter i telesektoren (kap. 5583 post 70)

Frekvensavgifter

Samferdselsdepartementet krever inn årlige frekvensavgifter for tillatelser på mobilområdet i frekvensbåndene 450, 900, 1 800 og 2 100 MHz. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt frekvensmengde. Det vil i tillegg bli avkrevd avgift for frekvensene som vil bli tildelt i 800 MHz-båndet.

Det foreslås at frekvensavgiftene økes med anslått prisutvikling i 2014. Gjeldende satser for frekvensavgiftene og forslag for 2014 framgår av tabell 7.3 i proposisjonen. Det vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser mv.

Nummeravgifter

Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer mellom om lag 3 000 kroner og om lag 125 000 kroner per år. Det vises til forslag til vedtak om avgift på frekvenser mv.

7.1.25 Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)

Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget til å innhente inntekter i 2013 ved tildeling av konsesjoner for frekvenser. Hittil i år er det gjennomført auksjon av frekvenser i 900 MHz-båndet offshore, frekvensbåndene 28, 32 og 38 GHz, 23 GHz-båndet og lokalradioblokka. Samlet innbrakte disse auksjonene i overkant av 10,6 mill. kroner. Frekvensressurser som ble tilgjengelig etter overgang til digitalt fjernsyn, frekvensbåndet 790–862 MHz, samt ledige frekvenser i 900 MHz-båndet og 1 800 MHz-båndet, planlegges tildelt ved auksjon 2. desember i år. Minsteprisen for en 2 x 5 MHz blokk vil være 50 mill. kroner i 800 og 900 MHz-båndene, og 5 mill. kroner i 1 800 MHz-båndet. Minsteprisen for dekningsblokken (2 x 10 MHz) i 800-båndet vil være 40 mill. kroner. Samtlige tillatelsesinnehavere i 800 MHz-båndet skal oppfylle et krav på 40 pst. befolkningsdekning innen fire år. I tillegg har regjeringen besluttet å sette et krav på 98 pst. befolkningsdekning for tillatelsesinnehaver av en frekvensblokk på 10 MHz i 800 MHz-båndet. Dette kravet skal innfris i løpet av fem år etter at tillatelsen er gitt. Inntektene fra auksjonen vil etter planen bli bokført i år. Det vises til forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner.

Inntekter ved tildeling av konsesjoner inngår i tilfeldige inntekter (kap. 5309 post 29) som behandles i Innst. 5 S (2013–2014).

7.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

7.2.1 Endret anslag for prisvekst

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke de fleste avgiftssatser med anslått vekst i konsumpriser på 1,6 pst. fra 2013 til 2014. Avgiftssatsene øker dermed like mye som prisene på varer og tjenester generelt. På den måten opprettholdes den reelle verdien av avgiftene. Det er en godt innarbeidet praksis at mengdeavgifter i et referansesystem årlig justeres med forventet prisvekst.

Etter at Nasjonalbudsjettet for 2014 ble lagt fram er anslått konsumprisvekst fra 2013 til 2014 oppjustert med 0,3 prosentenhet, til 1,9 pst. For å opprettholde det samme reelle avgiftsnivået som regjeringen Stoltenberg II, foreslås det at avgiftssatsene blir justert opp tilsvarende. Denne prisjusteringen berører vedtakene for tilnærmet alle særavgifter.

Endringen av avgiftssatsene er anslått å øke de nominelle avgiftsinntektene med om lag 200 mill. kroner bokført i 2014. Fordelingen av inntektene framgår av tabell 7.1 i Prop.1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Inntektsanslagene for avgifter som gir relativt lave inntekter, er ikke endret. Det samme gjelder avgifter der avgiftssatsene holdes uendret på grunn av avrundinger. Som nevnt er det reelle avgiftsnivået uendret, og endringene regnes derfor ikke som avgiftsskjerpelser. Dersom avgiftssatsene ikke hadde blitt justert slik regjeringen foreslår, ville det oppstått et inntektstap sammenlignet med et referansesystem med reelt uendrede satser.

7.2.2 Engangsavgift (kap. 5536 post 71)

Regjeringen Stoltenberg II foreslo flere endringer i engangsavgiften for 2014. Det ble foreslått å nedjustere innslagspunktene i CO2-komponenten, øke satsene for biler med høye CO2-utslipp, øke satsen for NOX-utslipp og øke vektlegging av CO2- og NOX-utslipp i avgiften for varebiler. Dette gir rom for en betydelig reduksjon av effektkomponenten. Det er positivt at det blir mindre lønnsomt å unndra effektavgiften ved å øke motoreffekten på ulovlig vis etter av at bilen er anskaffet. Samtidig økes motivasjonen til valg av biler med lave utslipp. Regjeringen Stoltenberg II foreslo også endringer i engangsavgiften for drosjer som gir redusert avgift blant annet for biler som er egnet til å frakte bevegelseshemmede og store grupper av personer.

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiftssatsen for personbiler med CO2-utslipp over 160 g/km og 230 g/km med henholdsvis 5 pst. og 20 pst. reelt. Regjeringen mener satsene for CO2-utslipp allerede er svært høye i disse utslippsintervallene, se figur 7.1 i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Satsene for biler med CO2-utslipp over 160 g/km og 230 g/km tilsvarer i dag en CO2-avgift på henholdsvis om lag 7 000 og 11 000 kroner pr. tonn CO2. Det er da tatt hensyn til bilens forventende totale utslipp over levetiden.

Den sterke vektleggingen av CO2-utslipp i engangsavgiften har bidratt vesentlig til nedgangen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i årene etter 2007. Det er grunn til å forvente at de allerede høye satsene vil bidra sterkt til å redusere CO2-utslippene fra nybilparken også i årene framover. Samtidig mener regjeringen at det er viktig å unngå at avgiften fører til at det blir for dyrt å kjøpe biler som passer den enkeltes behov, som for eksempel store familiebiler. På denne bakgrunn trekker regjeringen forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke satsene for CO2-utslipp.

For å beholde inntektene fra engangsavgiften på om lag uendret nivå, foreslår regjeringen en mindre lettelse i effektkomponenten enn det regjeringen Stoltenberg II foreslo. Alle satsene for motoreffekt foreslås redusert med om lag 14 prosent reelt, i stedet for 17 prosent slik regjeringen Stoltenberg II foreslo. De øvrige endringene i engangsavgiften foreslått av regjeringen Stoltenberg II beholdes. Forslag til avgiftssatser følger av avgiftsvedtaket § 2.

7.2.3 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiften på elektrisk kraft med 1,12 øre per kWh utover prisjustering. Det ville ha medført at strømregningen økte med om lag 250 kroner for en husholdning med gjennomsnittlig strømforbruk.

Avgiften på elektrisk kraft har ikke vært økt reelt siden 2001. Avgiftsøkningen fra 1. januar 2001 ble i hovedsak reversert av regjeringen Bondevik II i to trinn fram til 1. juni 2002. Siden har avgiftsnivået ligget reelt uendret. Det er ingen hensyn som taler for at avgiftsnivået blir økt for første gang på over tolv år. Ordningen med elsertifikater, som ble innført 1. januar 2012, innebærer at strømkundene betaler for ny fornybar kraft ved at kraftleverandørene legger kostnaden ved kjøpe elsertifikater inn i strømprisen.

Regjeringen trekker derfor forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke avgiften på elektrisk kraft. Dette reduserer provenyet med om lag 725 mill. kroner påløpt og 550 mill. bokført i 2014 sammenlignet med budsjettforslaget til regjeringen Stoltenberg II. Forslag til avgiftssatser følger av avgiftsvedtaket § 1.

7.3 Komiteens merknader

7.3.1 Innledning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til særavgifter etter endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) med unntak av el-avgiften og mineraloljeavgiften, jf. punkt 7.3.5 og 7.3.6 nedenfor.

Flertallet viser til budsjettforliket mellom disse partiene der el-avgiften økes med 0,56 øre og mineraloljeavgiften økes med 52 øre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag til særavgifter etter endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) med unntak av engangsavgift på kjøretøy, personbiler mv. Avgiftsgruppe a, avgift på elektrisk kraft og grunnsavgift på mineralolje, jf. punkt 7.3.3, 7.3.5 og 7.3.6 nedenfor. Disse medlemmer viser for øvrig til avgiftstabellen i punkt 3.5 foran i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag til særavgifter etter endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) med unntak av engangsavgift på kjøretøy, personbiler mv. Avgiftsgruppe a og avgift på elektrisk kraft, jf. punkt 7.3.3 og 7.3.5 nedenfor. Dette medlem viser for øvrig til avgiftstabellen i punkt 3.5 foran i denne innstillingen.

7.3.2 Avgift på tobakksvarer mv. (kap. 5531)

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke avgiftene på tobakk med ca. 10 prosent ut over regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer for 2014, med følgende endringer:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Dette medlem støtter en restriktiv tobakkspolitikk gitt de merkostnader røyking påfører samfunnet i form av helseplager. Dette medlem mener at det, sett i lys av en slik villet politikk, er helt feil å videreføre taxfree-ordning for tobakk ved bl.a. ankomst til norske flyplasser fra utlandet.

Dette medlem vil avvikle denne ordningen og fremmer således følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle ordningen med taxfree-salg av tobakksvarer.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til tobakksavgifter for 2014.

7.3.3 Avgifter på motorvogner mv. (kap. 5536)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at omregistreringsavgiften har vært langt høyere enn det det koster å gjennomføre en omregistrering. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at avgiften reduseres og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Endringen regjeringen nå foreslår i engangsavgiften er en modifisering av regjeringen Stoltenberg IIs forslag for å unngå at for eksempel store familiebiler blir dyrere på grunn av den kraftige økningen i CO2-komponenten. Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener en omlegging av vektårsavgiften i en mer miljøvennlig retning er et fornuftig grep og er tilfreds med at regjeringen opprettholder dette forslaget og slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg II i 2010 gjennomførte en helhetlig gjennomgang av avgiftspolitikken for biler og drivstoff. Bakgrunnen var behovet for en forutsigbar og langsiktig politikk på området, som kunne gi produsenter og brukere av bil og drivstoff nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet i forbindelse med produksjon og kjøp, og ønsket om å legge om avgiftene for å stimulere til en mer miljøvennlig bilbruk og får ned klimagassutslippene fra transportsektoren. Bilavgiftene skal ivareta og balansere ulike, og til dels motstridende hensyn. De skal dekke både direkte og indirekte kostnader ved bilbruk, de skal ivareta miljøhensyn og påvirke holdninger. Samtidig er det viktig at statens inntekter fra avgiftene opprettholdes. Bilavgiftene har de siste to årene samlet sett gått ned.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har lyktes med å gjennomføre en forutsigbar og langsiktig politikk på dette området, som har bidratt til at CO2-utslippene fra nye biler er gått ned med nesten 30 prosent siden 2006.

Disse medlemmer viser i forbindelse til behandlingen av klimameldingen i Stortinget der alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet, ble enige om at avgiftsomleggingen av bilavgiftene i retning av mer klima- og miljøfokus skal fortsette. Disse medlemmer synes derfor det er skuffende at regjeringen ikke følger opp klimaforliket i forslaget.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke avgiftssatsen for personbiler med CO2-utslipp over 160 g/km og 230 g/km med henholdsvis 5 prosent og 20 prosent reelt. Engangsavgiften er over flere år under regjeringen Stoltenberg II endret for å styrke motivasjonen til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp. De foreslåtte endringene ville bidra ytterligere til det. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg på den ene siden påpeker at regjeringen Stoltenberg IIs sterke vektlegging av CO2-utslipp i engangsavgiften har bidratt vesentlig til nedgangen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i årene etter 2007. På den annen side mener regjeringen Solberg satsene for CO2-utslipp allerede er svært høye i disse utslippsintervallene, og at det er viktig å unngå at avgiften fører til at det blir for dyrt å kjøpe biler som passer den enkeltes behov, som for eksempel store familiebiler. Regjeringen trekker på den bakgrunnen forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke satsene for CO2-utslipp. Disse medlemmer vil påpeke det åpenbare misforholdet mellom regjeringen Solbergs egen understreking av at regjeringen Stoltenberg IIs sterke vektlegging av CO2-utslipp i engangsavgiften har bidratt til vesentlig nedgang i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i årene etter 2007, samarbeidspartienes avtale om at regjeringen Solberg skal føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket, og at regjeringen Solberg nå velger å trekke forslag om å fortsette den omleggingen av bilavgiftene i miljøvennlig retning som regjeringen Stoltenberg II har gjennomført i sin regjeringsperiode. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Solberg med dette forslaget ikke følger opp klimaforliket som sier at avgiftsomleggingen av bilavgiftene i retning av mer klima- og miljøfokus skal fortsette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Som følge av avtalen vil dette medlem slutte seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter den omlegging av engangsavgiften som ble foreslått i Prop. 1 S (2013–2014). Dette medlem mener at dette forslaget er helt i tråd med Venstres tankegang om et grønnere skattesystem. Dette medlem mener derfor det var lite gjennomtenkt og svakt begrunnet av regjeringen å foreslå å reversere dette forslaget i Prop. 1 Tillegg 1 LS (2013–2014).

Dette medlem støtter ikke forslaget fra regjeringen om endringer i omregistreringsavgiften. Dette medlem kan i et miljø- og klimamessig aspekt ikke se hensiktsmessigheten av å redusere avgiften kraftig på tyngre kjøretøy, campingbiler og tilhengere. Dette medlem mener at man heller bør bruke avgiftssystemet til å stimulere innkjøp av nye og mer miljøvennlige biler, heller enn å bruke 250 mill. kroner til å stimulere til kjøp av bruktbiler – spesielt tyngre kjøretøy.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser og regler for omregistreringsavgift for 2014.

7.3.4 Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538)

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å øke veibruksavgiften på bensin og diesel med om lag 10 prosent. Samtidig vil dette medlem gjeninnføre det tidligere avgiftsfritaket for biodiesel fordi all erfaring tilsier at den avgiftsendringen regjeringen gjorde i 2010, tok bort det kommersielle grunnlaget for utvikling av både første og andre generasjons biodrivstoff i Norge.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om veibruksavgift på drivstoff for budsjetterminen 2014 med følgende endringer:

• a) bensin

• • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 5,36

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,40

  • 3. annen bensin: kr 5,40

• b) olje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

• • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel) og biodiesel som ikke oppfyller bærekraftskriteriene: kr 4,36

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,41

  • 3. annen mineralolje: kr 4,41

  • 4. biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene; kr 0.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til veibruksavgift for drivstoff for 2014.

7.3.5 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og er tilfreds med at avgiftsøkningen halveres.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,39 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag om el-avgiften.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke den generelle avgiftssatsen på elektrisk kraft til 14,11 øre/kWh.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 14,11 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for forslaget om å øke den generelle avgiftssatsen på elektrisk kraft med 0,56 øre/kWh til 12,39 øre/kWh for 2014.

7.3.6 Grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en økning av mineraloljeavgiften med 52 øre.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv. § 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,557 per liter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer Senterpartiets merknad nedenfor om økning av mineraloljeavgiften som en del av forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer påpeker at tilleggsproposisjonen fra regjeringen inneholdt skattelettelser for 8 mrd. kroner, og at det fortsatt også etter en økning av mineraloljeavgiften på 600 mill. kroner er betydelige skattelettelser til bedrifter og enkeltpersoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om en økning av mineraloljeavgiften med 52 øre. Dette er antatt å gi et proveny på 600 mill. kroner som disse medlemmer velger å bruke til å øke minstefradraget, jf. Innst. 4 L (2013–2014). Dette innebærer at minstefradraget kan økes tilsvarende 175 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem viser til at forlikspartene er blitt enige om å øke mineralavgiften med 600 mill. kroner. Dette vil gi en betydelig avgiftsøkning for anleggsfirmaer, landbruket og en rekke andre bedrifter. Dette medlem mener at dette er dårlig næringspolitikk og lite treffsikker miljøpolitikk ettersom det er lite sannsynlig at forbruket av mineralolje vil begrenses i noen særlig grad som følge av avgiftsøkningen. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets hjemmeside der partiet skriver at «FrP gikk til valg på å kjempe for lavere skatter og avgifter, og her har vi fått store gjennomslag». Dette medlem noterer seg følgelig at Fremskrittspartiets lovnader om lavere skatter og avgifter antagelig er ment å gjelde privat forbruk i stedet for næringslivet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem en kraftfull økning av grunnavgiften for mineralolje. Skal målene i klimaforliket nås, er det helt avgjørende at fossil energibruk fases ut. Dette medlem foreslår derfor å doble avgiften ved å øke denne med 1 krone literen. Dette medlem peker på at det er en avgiftsøkning mange organisasjoner også tok til orde for under finanskomiteens høring i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 2,034 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for forslaget om å øke grunnavgiften på mineralolje med 0,52 kr/liter til 1,557 kr/liter for 2014.

7.3.7 CO2-avgift (kap. 5508 og 5543)

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 20 øre literen. Dette medlem foreslår videre å avvikle ordningen med gratis utslippskvoter for gasskraftverk og at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad ilegges samme avgift som gasskraftverket på Snøhvit, dvs. en økning fra 5 til 98 øre Sm3.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 0,88 per liter.

  Mineralolje til

• • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 0,56 per liter,

  • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 0,84 per liter,

  • treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,

  • fiske og fangst i nære farvann: kr 0,26 per liter,

  • som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 0,82 per liter

• b) bensin: kr 1,12 per liter,

• c) naturgass: kr 0,66 per Sm3,

• d) LPG: kr 0,99 per kg

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

For naturgass til gasskraftverk skal det betales avgift med kr 0,98 per standardkubikkmeter.

Gjeldende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til CO2-avgift for 2014.

7.3.8 Svovelavgift (kap. 5543)

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke svovelavgiften med 5 øre literen.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. Svovelavgift for budsjetterminen 2014 skal § 1 første ledd lyde:

§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 prosent vektandel svovel med 12,9 øre per liter for hver påbegynt 0,25 prosent vektandel svovel.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til svovelavgift for 2014.

7.3.9 Avgift på HFK og PFK (kap. 5548)

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke avgiftene på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) med ca. 10 prosent.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2014 § 1 første ledd skal lyde:

§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,355 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potensial) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til avgift på HFK og PFK for 2014.

7.3.10 Avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 og 5549)

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke NOX-avgiften med ca. 10 prosent, eller tilsvarende 2 kroner per kg utslipp.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOX for budsjetterminen 2014 skal § 1 første ledd lyde:

Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 19,28 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

• a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

• c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til NOX-avgift for 2014.

7.3.11 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559)

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår dette medlem å øke miljøavgiftene på drikkevareemballasje med ca. 10 prosent.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«I Stortingets vedtak om avgift på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2014 skal § 2 lyde:

Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

• a) glass og metall: kr 5,82,

• b) plast: kr 3,52,

• c) kartong og papp: kr 1,47»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser knyttet til miljøavgift på drikkevareemballasje for 2014.

8. Sektoravgifter

8.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014)

8.1.1 Innledning

Statens inntekter fra sektoravgifter anslås til vel 2,1 mrd. kroner i 2014. Sektoravgiftene motsvares normalt av utgiftsbevilgninger knyttet til næringen eller sektoren som betaler avgiften. Tabell 9.1 i proposisjonen gir en oversikt over innbetalte sektoravgifter i 2012 og anslag for bokførte inntekter i 2013 og 2014. Oversikten omfatter bare sektoravgifter som inngår i statsbudsjettet. Ordninger der staten gir hjemler til å kreve inn avgifter som øremerkes bestemte formål, men der verken inntektene eller utgiftene framgår av statsbudsjettet, er ikke tatt med i oversikten. Slike lov- eller forskriftsfestede betalingsordninger utenom statsbudsjettet er i bruk blant annet overfor primærnæringene og energisektoren.

Avvikling av blant annet kystavgiften under Kystverket og avgifter i matforvaltningen har bidratt til en reell reduksjon av statens inntekter, mens flere andre inntektsendringer skyldes opprydding i finansieringsformen. Vinmonopolavgiften er avviklet som følge av at skattefritaket for AS Vinmonopolet ble opphevet fra 2012, dvs. at avgiften er erstattet av alminnelig skatteplikt. Fra 2013 erstattet avgift for forhåndskontroll av film tidligere brukerbetaling, mens innføring av sektoravgift for delvis finansiering av Petroleumstilsynets virksomhet for en stor del var en omlegging fra tidligere refusjoner fra oljeselskapene. Fiskeriforskningsavgift, som innføres i 2014, kommer i stedet for den tidligere ordningen med forskningskvoter. Konsesjonsavgifter til staten for vannkraftutbygging føres fra 2014 som sektoravgifter.

8.1.2 Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser, vederlag fra TV 2, refusjoner etter kontroll av pengespill og avgift fra forhåndskontroll av film.

Post 71 Årsavgift – stiftelser: 22,364 mill. kroner

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 om stiftelsesloven.

Departementet vil endre forskriften slik at avgiftsgrunnlaget for 2014 vil gi en antatt økning av inntektene på om lag 2,6 mill. kroner, til totalt 22,3 mill. kroner. Økningen gir rom for etablering av ny stiftelsesklagenemd og en nødvendig styrking av ressursene til kontroll av stiftelser.

Siden Stiftelsestilsynet ble etablert i 2005 har omfanget av stiftelser i Norge økt betydelig, og den samlede egenkapitalen i stiftelsene har blitt nær fordoblet. Dette innebærer at tilsynsansvaret har blitt større og hver tilsynssak mer kompleks. Det foreslås derfor en omlegging av årsavgiften. Forslaget innebærer at antallet avgiftsklasser øker, og at de nye klassene blir mer progressive slik at de store stiftelsene betaler en større avgift enn tidligere. Dette vil bedre gjenspeile det faktiske ressursbehovet knyttet til kontroll og tilsyn.

Post 72 Vederlag TV 2: 10,509 mill. kroner

Det er inngått en avtale mellom Kulturdepartementet og TV 2 AS som fastsetter at TV 2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt. For 2014 anslås vederlaget fra TV 2 til om lag 10,5 mill. kroner.

Post 73 Refusjoner – pengespill: 36,887 mill. kroner

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Bevilgningen er videreført på samme nivå som i 2013.

Post 74 Avgift – forhåndskontroll av film for visning: 5,5 mill. kroner

Gebyret for forhåndskontroll av film er erstattet med en ny avgift med samme formål. Avgiften finansierer Medietilsynets utgifter knyttet til forhåndskontroll av film.

8.1.3 Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift: 86,87 mill. kroner

Posten skal dekke Petroleumstilsynets faktiske kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer over kap. 3642, post 3.

Det foreslås bevilget 86,87 mill. kroner i 2014.

8.1.4 Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Post 70 Legemiddelomsetningsavgift: 73 mill. kroner

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Avgiftssats foreslås uendret fra 2013. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751 post 70, samt delfinansiere driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Post 71 Vinmonopolavgift

Skattefritaket for AS Vinmonopolet er opphevet fra 2012. Som en følge av dette er vinmonopolavgiften opphørt, og 2011 var siste år det ble beregnet avgift (innbetalt 2013). Endringen er en opprydning hvor avgiften erstattes av alminnelig skatteplikt. Endringen medfører ikke vesentlige økonomiske konsekvenser. Det vises til nærmere omtale og nødvendige lovendringer, herunder oppheving av § 7-2 i alkoholloven, i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek: 4,9 mill. kroner

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Post 73 Legemiddelkontrollavgift: 75,322 mill. kroner

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning og skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv.

8.1.5 Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og handelsdepartementet

Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter: 150 mill. kroner

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Inntekter fra gebyrer knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling føres under kap. 3901. Det foreslås bevilget 150 mill. kroner under posten i 2014. Det vises til nærmere omtale under kap. 901 og 3901 Patentstyret.

8.1.6 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

Post 70 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur: 30,655 mill. kroner

Inntektene fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til kontroll og tilsyn med havbruk. Det foreslås å bevilge 30,655 mill. kroner på posten i 2014.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret: 9,55 mill. kroner

Inntektene fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av Merkeregisteret og bruk av registeret til statistikk- og forvaltningsformål. Det foreslås å bevilge 9,55 mill. kroner på posten i 2014.

Post 74 Sektoravgifter Kystverket: 773,453 mill. kroner

Posten omfatter Kystverkets inntekter fra losavgiftene og sikkerhetsavgift.

Losavgiftene dekker 100 pst. av kostnadene for lostjenesten. Budsjettert inntekt fordeler seg slik: Losingsavgift 418,65 mill. kroner, losberedskapsavgift 273,518 mill. kroner og farledsbevisavgift 5,582 mill. kroner.

Sikkerhetsavgiften dekker driftskostnadene ved sjøtrafikksentralene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje, og det er budsjettert en inntekt fra avgiften på 75,703 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 773,453 mill. kroner på posten i 2014.

Post 75 Fiskeriforskningsavgift: 151 mill. kroner

Posten gjelder inntekter fra fiskeriforskningsavgiften som innføres fra 2014 som følge av omleggingen av ordningen med kvoter til forskningsformål. Inntektsposten motsvares av utgifter på kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, post 21 Spesielle driftsutgifter. Omleggingen er nærmere omtalt under utgiftsposten.

Størrelsen på fiskeriforskningsavgiften samsvarer med gjennomsnittlig førstehåndsverdi av forskningsfangsten for årene 2010–2012, fratrukket verdien av de forskningskvotene som fortsatt må forventes avsatt, beregnet til 151 mill. kroner.

Fiskeridirektoratet har anslått den samlede førstehåndsverdien fra norske fiskerier i 2014 til 11,2 mrd. kroner. På denne bakgrunn er avgiftssatsen beregnet til 1,35 pst. Avgiften foreslås innkrevd av fiskesalgslagene i forbindelse med avregning til fisker av oppgjør for levering.

Det forslås å bevilge 151 mill. kroner på posten i 2014.

8.1.7 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

Post 70 Avgifter i matforvaltninga

Sektoravgiftene i matforvaltninga blei avvikla frå 1. januar 2012.

Post 71 Totalisatoravgift: 125 mill. kroner

Under posten blir det ført inntekter frå avgift på totalisatorspel.

I 2012 var den samla omsetnaden på totalisatorspel 3 879 mill. kroner. Dette var noko høgare enn året før. For 2014 er det budsjettert ut frå ei samla omsetnad på om lag 3 400 mill. kroner. Departementet gjer framlegg om ei løyving under posten på 125 mill. kroner. Det er i framlegget lagt til grunn ein uendra avgiftssats på 3,7 pst. av omsetnaden.

For å hindre uønskt reklame er det fastsett reglar for å avgrense marknadsføringa av lovlege spel. Lotteri- og stiftingstilsynet har fått oppgåva å kontrollere alt spel i Noreg. Dette inneber også ansvaret for kontroll med at totalisatorspelet er i samsvar med det spelereglement som er godkjent av Landbruks- og matdepartementet.

8.1.8 Kap. 5578 Sektoravgifter under Miljøverndepartementet

Post 70 Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond: 12,32 mill. kroner

Denne posten blir nytta til avgifter som, i samsvar med Svalbardmiljølova, skal overførast til Svalbards miljøvernfond. Miljøavgift for reisande til Svalbard er hovudinntektskjelda til fondet, men under denne posten blir det òg budsjettert med sal av jakt- og fiskekort m.m.

Meirinntekter under kap. 5578 post 70 gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter som er budsjetterte under kap. 1472 Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 71 Jeger- og fellingsavgifter: 75,2 mill. kroner

Jeger- og fellingsavgiftene som blir innbetalte til Viltfondet er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.

I dette framlegget er løyvinga redusert med 2,4 mill. kroner i høve til 2013. Det er venta same nivå på innbetalingane i 2014 som i 2013, men i 2013 var løyvingane ekstra høge grunna oppspart kapital i fondet etter uventa stort tal innbetalingar i tidlegare år. Når 2013 er omme er denne oppsparte kapitalen venteleg brukt opp, og løyvingane må i 2014 derfor ned på nivå med inntektene.

Post 72 Fiskaravgifter: 18. mill. kroner

Fiskaravgiftene som blir innbetalte til Statens fiskefond er inntektsførte i statsbudsjettet på denne posten.

Posten er foreslått auka med 1,7 mill. kroner i høve til 2013. Endringa skuldast auka inntekter frå fiskaravgiftene, og bruk av fondskapital.

8.1.9 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene: 329,8 mill. kroner

Utgiftene til Finanstilsynet vert fullt ut dekte av dei institusjonane som er under tilsyn etter finanstilsynslova § 1 eller annan lovheimel. Utlikninga vert gjord av Finanstilsynet og godkjend av Finansdepartementet. Inndekkinga av utgiftene er heimla i finanstilsynslova § 9. Det samla tilskotet frå tilsynseiningane i 2014 er budsjettert til 329,8 mill. kroner. Utrekninga og betalinga av tilskotet frå kvar tilsynseining skjer etterskotsvis. Dei budsjetterte inntektene for 2014 vert difor inntektsførte i 2015. Grunnen er at det samla utlikningsbeløpet ikkje vil vera klårt før på slutten av budsjettåret, og at oversynet over kva for einingar som skal utliknast, fyrst ligg føre når året er omme. Dette gjeld ikkje prospektkontrollen, der hovudregelen er at prospektutferdarane betaler same året som kontrollen vert gjord, og at inntekta vert ført på kap. 4602 Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyr.

Sidan 2005 har utgifter til tilsyn med filialar av føretak som høyrer heime i andre EØS-land, vorte utlikna mellom desse føretaka. Fordi tilsynsoppgåvene som er retta mot filialane, er mindre omfattande enn dei som gjeld norske selskap, betaler filialane ei redusert tilsynsavgift.

8.1.10 Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Post 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging: 149 mill. kroner

Konsesjonsavgiftsfondet foreslås avviklet i 2014, jf. kap. 4829, post 50.

Midlene til fondet kommer fra statens andel av konsesjonsavgifter på vannkraftutbygging, og brukes etter vedtekter som fastsettes av Stortinget. Fondet bidrar blant annet til at det foreligger midler til å forebygge, erstatte eller avbøte skader som skyldes dambrudd, isgang, flom eller andre ekstraordinære ulykkeshendelser. Det er rimelig å legge til grunn at konsesjonshaverne fortsatt bidrar til å dekke slike utgifter ved en sektoravgift som tilsvarer fastsatte konsesjonsavgifter til staten. Videre vil inntektene fra sektoravgiften bidra til å finansiere forskning og utvikling innenfor energisektoren over statsbudsjettet.

Olje- og energidepartementet vil iverksette nødvendige administrative og lovtekniske prosesser slik at Konsesjonsavgiftsfondet kan avvikles i løpet av 2014. Vassdragsreguleringsloven må endres slik at det ikke lenger spesifiseres at konsesjonsavgiftene skal avsettes i et fond. Departementet vil utarbeide et høringsnotat og senere en lovproposisjon for endring.

Det budsjetteres med 149 mill. kroner i innbetalte konsesjonsavgifter i 2014.

8.2 Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

8.2.1 Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

8.2.2 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

8.2.3 Kap. 5577 (Nytt) Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

Post 74 (Ny) Sektoravgifter Kystverket

Det foreslås en bevilgning på kap. 5577 post 74 på 773,5 mill. kroner. Dette tilsvarer forslaget til bevilgning i Gul bok 2014 på kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet, post 74 Sektoravgifter Kystverket, som nå avvikles.

8.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til sektoravgifter med endringer i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag til sektoravgifter.

9. Andre forslag og merknader fra komiteen

9.1 Skattefunn

Komiteens medlem fra Venstre er svært glad for de endringer og forbedringer regjeringen har foreslått når det gjelder Skattefunn-ordningen i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Dette medlem er av den oppfatning at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til våre viktigste handelspartnere, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer. Den særnorske kostnadsutviklingen, hvor regjeringen viser til at lønnskostnad pr. timeverk i industrien nå er nesten 60 prosent høyere enn hos våre handelspartnere i EU, må møtes med innovasjon, nyskaping og produktivitetsvekst om konkurranseutsatt virksomhet skal kunne utvikles i Norge. Vi er avhengige av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i næringslivet fremover. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.

Dette medlem foreslår derfor ytterligere forbedringer av Skattefunn-ordningen ut over forslagene fra regjeringen som dette medlem helhjertet støtter opp om.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats fjernes.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om at ved personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ordningen med tilskudd for ulønnet forskningsinnsats.»

9.2 Miljøavgift på plastposer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at nordmenn bruker ca. 1 milliard handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig økt avfall fra norske husholdninger. Dette medlem mener at «forurenser betaler»-prinsippet må følges i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger.

Dette medlem forutsetter at økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået her i landet.

Dette medlem vil innføre en miljøavgift på 1 krone per plastpose og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingsvedtak om avgift på plastposer

§ 1 Fra 1. januar 2014 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastposer med kr 1 per pose.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på plastposer som

• a) fra produsents eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• b) innføres

• • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

  • 2. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,

• c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

• • 1. diplomater,

  • 2. Nato og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents eller importørs lager

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

9.3 Miljøavgift på flyreiser

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utslippene av CO2 fra flytrafikk er betydelige. Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 prosent av Norges totale CO2-utslipp, og selv med mer miljøvennlige fly øker utslippene på grunn av økt trafikk. I 2011 ble det foretatt vel 42 mill. reiser med avgang fra norske flyplasser.

Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil reduseres, og at folk kan nyte fleksible, klimavennlige og kollektive transportløsninger. Og jernbane må ta trafikkvekst fra flytransport der hvor det er mulig.

Dette medlem viser til at flere land, bl.a. Tyskland, har innført nasjonale miljøavgifter på flytrafikk – både nasjonal og internasjonal trafikk – under samme begrunnelse. Den tyske avgiften omfatter alle flyavganger fra tysk flyplass. Det gjelder ulike avgiftssatser avhengig av destinasjon. For innenlandsreiser og reiser til flyplass i Europa (i henhold til en opplisting av land) er avgiftssatsen 7,5 euro per passasjer. For middels lange interkontinentale reiser til land i Midtøsten, Vest-Asia og Afrika (i henhold til egen liste), er avgiftssatsen 23,43 euro per passasjer. For lengre interkontinentale reiser til andre land (bl.a. Amerika, Oseania, Øst-Asia) er avgiftssatsen 42,18 euro per passasjer.

Dette medlem foreslår derfor at Norge innfører en avgift tilsvarende den Tyskland har innført så raskt som mulig.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme forslag om å innføre en miljøavgift på flyreiser til og fra norske flyplasser etter tysk modell.»

10. Fraksjonsforslag til bevilgninger

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag: