Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag
157,6 mrd. kroner. Dette er fordelt med 131 mrd. kroner på programområde
10, Helse og omsorg, og 26,6 mrd. kroner på programområde 30, Stønad
ved helsetjenester. Det er foreslått flyttet 2,5 mrd. kroner fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Samlet foreslås det å bevilge om lag 10,9 mrd. kroner
(7,4 prosent) mer sammenliknet med saldert budsjett for 2013. Forslaget
tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for
leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra dette, samt
flytting av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået
økt reelt med om lag 3,4 mrd. kroner (om lag 2,3 prosent) sammenliknet
med saldert budsjett for 2013. Realveksten fordeler seg med 2,8
mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 600 mill. kroner på
programområde 30, Stønader ved helsetjenester. Bevilgningsforslaget
for programområde 10 er påvirket av nedgang i bevilgning til investeringslån
til store sykehusbygg på til sammen om lag 470 mill. kroner som
følge av prosjektframdrift og ferdigstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristin
Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone
Wilhelmsen Trøen, og fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos,
Harald T. Nesvik og Morten Wold, mener at helsevesenet er
en av velferdssamfunnets grunnpilarer, og at det er viktig at folk
har tillit til at de kan få rask og trygg behandling av god kvalitet.
Kvaliteten i norske helse- og omsorgstjenester er i hovedsak god,
og på mange områder har vi resultater å være stolte av. Samtidig
står helse- og omsorgssektoren overfor store utfordringer.
Disse medlemmer er bekymret for
at mange venter unødvendig lenge på behandling, og at helsekøene
har vokst de senere årene. Dette gjør at sykdom forverrer seg, folk
blir sykmeldte og faller ut av arbeidslivet. Det skaper utrygghet. Disse
medlemmer mener den forrige regjeringens motvilje mot å
slippe til private aktører og benytte deres kompetanse og ledige
kapasitet er en av årsakene til økte helsekøer. Disse medlemmer viser
til at salget av private helseforsikringer har økt dramatisk de
siste årene, og at over 300 000 nordmenn nå har slik forsikring. Disse
medlemmer vil advare mot et klassedelt helsevesen, der noen
kan kjøpe seg ut av den offentlige køen.
Disse medlemmer er derfor opptatt
av at pasientenes rettigheter skal styrkes, og at den enkelte skal
få rett til fritt behandlingsvalg finansiert av staten. Det vil
sikre at pasienter slipper å stå i kø når det er ledig kapasitet
hos private og ideelle aktører.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å prioritere dem som sitter nederst ved bordet i
helsevesenet: rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Disse
medlemmer er opptatt av at helseforetakene må pålegges å
prioritere disse pasientgruppene høyere, og at tilbudet forbedres,
fra lavterskeltilbud til et bedre ettervern.
Disse medlemmer mener våre eldre
og pleietrengende fortjener et bedre tilbud enn de har i dag. Staten
må ta et større ansvar for å få til en utbygging av kapasiteten
i omsorgen. De siste årene av livet må ha et meningsfylt innhold,
også for eldre som rammes av demens og andre lidelser. Disse
medlemmer mener mestring i eget liv må vektlegges sterkere,
blant annet gjennom økt satsing på rehabilitering.
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen med sine endringer i statsbudsjettet for 2014 prioriterer
helse- og omsorgstjenestene både gjennom økt ressursbruk og bedre
løsninger. Disse medlemmer er tilfreds med at det
sosiale sikkerhetsnettet styrkes slik at de som trenger det mest,
får bedre hjelp. Regjeringen viser vilje og evne til å prioritere det
viktigste først, og tilleggsproposisjonen har en klar sosial profil. Disse
medlemmer viser til budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet
har inngått sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, som ytterligere
forsterker den sosiale profilen.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddene til de regionale helseforetakene øker med 2,7 mrd. kroner
sammenlignet med fjorårets budsjett. Aldri tidligere har helseforetakene
fått midler til en så stor vekst i pasientbehandling.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen følger opp Sundvolden-erklæringens løfte om å ta
alle gode krefter i bruk for å redusere helsekøene og sikre raskere
behandling. I tilleggsproposisjonen er det bevilget 300 mill. kroner
ekstra til kjøp av plasser hos private og ideelle aktører innen
rusbehandling, psykisk helse, rehabilitering og radiologiske tjenester.
Særlig gledelig er det at regjeringen foreslår å gjeninnføre «den
gylne regel» om at veksten i rusbehandling og psykisk helsevern
hver for seg skal være større enn veksten i somatisk behandling.
Disse medlemmer viser til en
kraftig styrking av omsorgstjenestene i tilleggsproposisjonen. Staten
tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut
tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgen. Det foreslås å øke
den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per boenhet og samtidig
øke maksimumsbeløpet for godkjente anleggskostnader i pressområder.
Det gir mulighet for tilsagn om 2 500 plasser, en økning på 500
fra Stoltenberg-regjeringens forslag i Prop.1 S (2013–2014).
Disse medlemmer mener at eldre
skal slippe å bo på dobbeltrom mot sin vilje, og støtter derfor regjeringens
forslag om redusert pris for eldre som ufrivillig bor på dobbeltrom
ved langtidsopphold i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Disse medlemmer tror
dette vil stimulere kommunene til å tilby enkeltrom til alle.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av faglært arbeidskraft for å bedre kvaliteten i pleie-
og omsorgstjenestene. Dette følges opp ved at tilskudd til kvalifisering
av ansatte foreslås styrket med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at satsingen vil bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene
i tillegg til å kunne bidra til økt rekruttering.
Disse medlemmer viser til at
den avgåtte regjeringen i 2013 innlemmet en betydelig andel av de
øremerkede midler til rustiltak i kommunene i de frie inntektene.
Erfaringer viser at flere kommuner har nedprioritert sin innsats
på rusfeltet. Disse medlemmer er derfor tilfreds
med at regjeringen øremerker 343 mill. kroner til rustiltak. Dette
er et taktskifte og må ses i lys av regjeringens varslede opptrappingsplan
på rusfeltet. I tillegg er disse medlemmer glad for
at regjeringen reverserer den foreslåtte avviklingen av ordningen
«Psykisk helse i skolen», og at utviklingstiltak innen psykisk helse styrkes
med 27,8 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til budsjettforliket som
Høyre og Fremskrittspartiet har inngått sammen med Kristelig Folkeparti
og Venstre med enighet om 20 mill. kroner i økt bevilgning til rustiltak
i regi av frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner gjør
en uvurderlig jobb i velferdssamfunnet Norge. Ikke minst er det
tydelig på rusfeltet. Frivillige organisasjoner bidrar på alle nivåer,
fra forebygging via behandling til ettervern, samt bidrar til økt
livskvalitet for brukere og deres pårørende. Disse medlemmer er
glad for at regjeringen og samarbeidspartiene vil tilrettelegge
for en styrking av frivillige organisasjoners arbeid.
Disse medlemmer har også stor
tro på at økt skattefradrag for gaver til frivilligheten vil slå
positivt ut for slike organisasjoner, og er glad for at regjeringen
som en del av forliket øker fradragsmuligheten fra 12 000 til 16 800
kroner.
Disse medlemmer mener tilbudet
til mennesker med psykiske helseplager må styrkes i kommunene, for
både å forebygge og forhindre forverring på et tidlig tidspunkt.
I regjeringens tilleggsproposisjon lå det allerede inne en klar
styrking av det psykiske helsearbeidet i kommunen på 27,8 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at regjeringspartiene i samarbeid med
Kristelig Folkeparti og Venstre er blitt enig om en ytterligere
styrking. Det betyr at det psykiske helsearbeidet er styrket med
til sammen 43,8 mill. kroner for 2014 sammenlignet med den rød-grønne
regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til regjeringens
løft i støtten til tannbehandling for grupper med store behov. Innen
tannhelse foreslås det en styrking med 40 mill. kroner i stønad
til tannbehandling til disse ut over det den avgåtte regjeringen
foreslo.
Disse medlemmer er tilfreds med
regjeringens forslag om å styrke en ny stønadsordning til helt eller
delvis tannløse personer, samt en heving av stønadsnivået for de
sykeste. Regjeringens forslag om å styrke bevilgningen til tannhelsetilbud
til tortur- og voldsutsatte og pasienter med sterk angst for tannbehandling
er også noe disse medlemmer er glad for.
Disse medlemmer understreker
at man i en situasjon hvor de samlede midler til tannhelse øker, aksepterer
å fjerne ordningen med tilskudd til undersøkelse hos tannlege for
aldersgruppen over 75 år. De store utgiftene for pasientene kommer
ikke fra kontroller, men dyr behandling. Disse medlemmer peker
på at en undersøkelse fra Universitetet i Oslo viser at cirka 90
prosent av de eldre går regelmessig til tannlege minst hvert andre
år, og at de fleste i denne gruppen har lave utgifter til tannhelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Freddy
de Ruiter og Karianne O. Tung, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, er opptatt
av pasientens beste og mener at det er og skal være et offentlig
ansvar å fremme helse og forebygge sykdom og sikre nødvendige helse-
og omsorgstjenester til hele befolkningen. Disse medlemmer er
opptatt av at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester
uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk
bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering og den enkeltes livssituasjon.
I tillegg vil disse medlemmer fremheve
betydningen av det arbeidet som utføres av ideelle organisasjoner,
frivilligheten og de pårørende. Disse medlemmer mener
at et godt samspill mellom det offentlige og disse aktørene vil
være svært viktig i utviklingen av den norske velferdsmodellen i
årene som kommer.
Disse medlemmer mener en trygg
og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge
sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre
på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle og
reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.
Disse medlemmer mener at norsk
helsetjeneste fortsatt skal være blant verdens aller beste – medisinsk,
teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenestene skal ha høy kvalitet,
være trygge, tilgjengelige, effektive og med kortest mulig ventetider.
For å lykkes med det må vi ha en helsetjeneste som evner å endre
seg i tråd med endrede behov og ny kunnskap.
Disse medlemmer understreker
betydningen av å fortsatt satse på solide, gode, effektive, fremtidsrettede
og pasientvennlige offentlige helse- og omsorgtjenester framfor
å legge til rette for, slik regjeringen gjør, en økt fremvekst av
kommersielle helseaktører med til dels automatisk tilgang på fortjeneste
fra felleskassa.
Disse medlemmer merker seg regjeringens forslag
til kutt flere steder på helseområdet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
viser til finansinnstillingen og legger den rød-grønne regjeringens
Prop. 1 S (2013–2014) til grunn for sitt eget budsjettopplegg. I tillegg
viser disse medlemmer til forslag om økte bevilgninger
knyttet til spesielle, viktige områder, dersom disse partiers budsjettopplegg
skulle blitt vedtatt.
Disse medlemmer viser til den
rød-grønne regjeringens forslag til budsjett for 2014 for Helse- og
omsorgsdepartementet, jf. Prop. 1 (2013–2014), på om lag 155 mrd.
kroner – fordelt med 128,2 mrd. kroner på programområde 10, Helse
og omsorg, og 26,8 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester. Disse
medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen samlet
har foreslått om lag 8,3 mrd. kroner, eller 5,7 prosent, mer enn
i saldert budsjett 2013. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst,
herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Disse
medlemmer vil tydeliggjøre at den rød-grønne regjeringen
foreslo en historisk økning av bevilgningsnivået til helse, omsorg
og sykehus på om lag 3,3 mrd. kroner, eller om lag 2,3 prosent sammenliknet
med saldert budsjett for 2013. Fordelingen var om lag 2,4 mrd. kroner
på programområde 10, Helse og omsorg, og vel 900 mill. kroner på
programområde 30, Stønader ved helsetjenester.
Den rød-grønne regjeringens budsjettforslag
la til rette for å kunne nå de høye målene vi har for norsk helse-
og omsorgstjeneste, og disse medlemmer mener det
er viktig, gitt nye rammer, å bruke de store pengene på de store
oppgavene og fortsatt styrke de offentlige sykehusene framfor å
legge til rette for å styrke private aktører.
Disse medlemmer er opptatt av
sterke offentlige helsetjenester og har merket seg at den offentlig
finansierte andelen av helsetjenester har vært stabil her i landet
de siste årene og noe høyere sammenliknet med første halvdel av
2000-tallet. Andelen av BNP som benyttes til helse- og omsorgsformål
er omtrent på gjennomsnittet av OECD-landene når privat og offentlig
finansiering ses under ett. Disse medlemmerer opptatt av en effektiv og god helsetjeneste,
riktig bruk av ressurser, av å unngå unødig byråkrati, og har merket
seg at ifølge OECD utgjør administrasjon i den norske helsetjenesten
kun 0,8 prosent av helseutgiftene, mot gjennomsnittlig 3 prosent
i OECD-landene.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen øker egenandelene for folk flest. Disse medlemmer er
opptatt av en styrket og likeverdig offentlig helsetjeneste, og
er bekymret for regjeringens forslag om økte egenandeler, da det
kan bety at vanlige folk med behov for hjelp må betale for regjeringens
løfter om dyre skattekutt og privatisering. I motsetning til Høyre-
og Fremskrittsparti-regjeringen står disse medlemmer ved
sine løfter om å holde egenandelene lave. Disse medlemmer står derfor
fast på den rød-grønne regjeringens budsjettforslag om lave egenandeler. Disse
medlemmer viser også til den rød-grønne regjeringens budsjettforslag
om å doble overnattingsgodtgjørelsen, slik at det er mer samsvar
mellom faktiske utgifter og det man får igjen ved overnatting knyttet
til syketransport.
Disse medlemmer mener at et sterkt
offentlig helsevesen gir likeverdig tilgang til helsetjenester over
hele landet og bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Disse
medlemmer ser med bekymring på at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen
nå legger opp til en dreining i bruken av helseressursene fra offentlige
til private aktører. En slik omfattende privatisering av helse-
og omsorgssektoren vil etter disse medlemmers syn
også føre til sterkere kommersialisering med press på ansattes rettigheter, lønn
og pensjon. Disse medlemmer mener dette er svært
uheldig og uklokt i en tid der helsevesenet trenger å rekruttere
unge mennesker til et yrke i helsesektoren. Disse medlemmer vil
peke på at tunge, kommersielle internasjonale aktører i stadig større
grad går inn i og overtar de private, kommersialiserte delene av
helsesektoren med hovedmål å ha størst mulig avkastning på sine
investeringer. Disse medlemmer vil advare mot en
slik utvikling og viser til erfaringene fra vårt naboland Sverige,
hvor resultatene av slik politikk har ført til at svenske velferdstjenester
skårer langt dårligere enn før på de fleste målinger, blant annet
i OECDs statistikker.
Disse medlemmer understreker
at kommersialisering av helse og omsorg er en dårlig strategi for å
øke kapasiteten i helsevesenet. Privat, kommersiell drift gir ikke
flere leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere, og heller ikke
økt kvalitet og pasientsikkerhet for befolkningen. Disse
medlemmer mener veien til bedre helse- og omsorgstjenester
må være å videreutvikle fellesskapsløsningene i dialog med pasienter,
brukere og ansatte. Disse medlemmer vil understreke
at kommersialisering av helsesektoren vil sette press på de faglige
ressursene, der sentrale strøk og kommersielt «lønnsomme» pasienter vil
komme best ut. Det vil etter disse medlemmers syn
kunne vanskeliggjøre rekruttering av fagpersonell både til lokalsykehus
og til primærhelsetjenesten i mindre kommuner.
Disse medlemmer mener at offentlig
helse- og omsorgssektor skal være hovedleverandør av tjenester til
befolkningen, og at private skal kunne utgjøre et supplement med
utgangspunkt i definerte behov som er forankret i politisk overordnede
vedtak. Disse medlemmer viser til den viktige rollen ideelle
aktører har hatt i oppbyggingen av helsetilbudet i Norge, og understreker
at de ideelle skal ha en særlig viktig rolle i utviklingen av framtidens
helsetilbud. Disse medlemmermener
at helsemyndighetene må bruke de mulighetene man har i anskaffelsesreglementet
til å gi de ideelle, kvalitativt beste tilbyderne trygge og langsiktige
avtaler.
Videre har disse medlemmer merket
seg at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har tenkt, i løpet
av noen år, å utarbeide en operativ nasjonal helse- og sykehusplan,
der man definerer innhold, kvalitet og funksjon i det enkelte sykehus,
som så skal behandles i Stortinget. Disse medlemmer har blant
annet notert seg at private sykehus – som etter hvert kan bli nokså
mange – ikke skal inngå i den samme planen, og dermed heller ikke
underlegges noen form for politisk styring, ifølge regjeringen. Disse
medlemmer er svært urolig for en slik utvikling og mener
dette vil bidra til å overføre ressurser til de private, kommersielle
aktørene på bekostning av de offentlige sykehusene.
Disse medlemmer viser til den
rød-grønne regjeringens Prop. 1 S (2013–2014) og merker seg at helsetilstanden
i den norske befolkningen er god. Likevel er det tydelige sosiale
helseforskjeller. Det er ulike årsaker til dette, fra grunnleggende
faktorer som økonomi og oppvekstvilkår, via risikofaktorer som frafall
fra utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet og dårlig bomiljø,
til påvirkningsfaktorer som levevaner og bruk av helsetjenester. Disse medlemmer mener
derfor at fordelingspolitikk og et organisert arbeidsliv er god
helsepolitikk.
Disse medlemmer merker seg at
det globale sykdomsbyrdeprosjektet peker på hvordan psykiske lidelser
og rusavhengighet vil få økende vekt i sykdomsbyrden i årene som
kommer. Psykiske helseproblemer som angst og depresjon og problemer
knyttet til rusmiddelbruk står for flest tapte arbeidsår. Derfor mener disse
medlemmer at rus og psykisk helse er og bør være et satsingsområde
framover.
Disse medlemmer viser til at
den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i endring
i likhet med i andre land i Vest-Europa. Fram til 2050 vil det bli
mer enn dobbelt så mange personer over 67 år sammenliknet med i
dag. De største utfordringene handler derfor om hvordan befolkningen kan
holde seg frisk og funksjonsdyktig så lenge som mulig, og hvordan
helse kan vedlikeholdes, styrkes og bygges i alle deler av befolkningen. Disse medlemmer viser
til at det har vært en gradvis dreining i helse- og omsorgstjenesten
fra behandling til tjenester som skal bedre livskvaliteten for kronisk syke
og personer med nedsatt funksjonsevne – en dreining disse
medlemmer mener den rød-grønne regjeringen har hatt ansvaret
for sammen med de mange tusen som jobber i helse- og omsorgssektoren,
og som den har grunn til å være stolt av.
Disse medlemmer viser til at
det er store utfordringer når det gjelder levevaner. Tobakk, alkohol,
fysisk inaktivitet, usunt kosthold, overvekt og fedme øker risiko
for kronisk sykdom. Røyking er den enkeltfaktoren som betyr mest
for dødeligheten. Alkohol er knyttet til en rekke somatiske sykdommer og
øker risikoen for akutte skader, ulykker og psykiske lidelser. Det
er for lite fysisk aktivitet i befolkningen. Aktiviteten er sosialt
skjevfordelt, og utviklingen går i negativ retning. Fysisk inaktivitet
er i seg selv en risikofaktor. Lange perioder med stillesitting er,
uavhengig av fysisk aktivitet ellers, bl.a. knyttet til fedme, diabetes
2, kreft, hjerte- og karsykdommer og redusert levealder.
Disse medlemmer mener et usunt
kosthold og uriktig stillesitting kan føre til alvorlig sykdom. Samtidig
er det mulig å forebygge ved å legge til rette for sunne valg i
befolkningen gjennom en helhetlig og offensiv folkehelsepolitikk.
Derfor vil disse medlemmer spesielt understreke betydningen
av å forebygge blant barn og unge, og å bruke skolen som forebyggingsarena
– både med hensyn til å legge til rette for nok fysisk aktivitet
og gjennom sunt kosthold hos alle elever, uansett bakgrunn.
Disse medlemmer forstår det er
krevende å forebygge, avdekke, behandle og følge opp skader forårsaket
av vold, overgrep og andre traumer. Dette er forhold som berører
en rekke grupper, bl.a. barn og voksne utsatt for vold og overgrep,
traumatiserte flyktninger og veteraner etter internasjonale operasjoner.
Å være utsatt for vold og overgrep kan medføre en rekke helseutfordringer,
også i lengre perspektiv.
Disse medlemmer er svært opptatt
av at det er for lange ventetider til helsetjenester innen noen fagområder.
Det er til dels ulik prioriteringspraksis, og samhandlingen mellom
tjenestene er ikke alltid god nok. De fleste er fornøyd med behandlingen
og får den hjelpen de trenger, men det er likevel pasienter som
opplever mangelfull kvalitet, eller som blir skadet som følge av
ytelser i helsetjenesten. Disse medlemmer mener det
må tas tak i denne utfordringen på en klok og langsiktig måte gjennom
kontinuerlig styrking og kvalitetsutvikling av den offentlige helsetjenesten. Disse
medlemmer peker samtidig på at det stadig er og vil være
behov for omstillinger i sykehussektoren for å redusere ventetider, bedre
kvaliteten og oppnå mer effektiv ressursbruk.
Disse medlemmer ser at utfordringene
i omsorgssektoren er knyttet til nye brukergrupper og en aldrende
befolkning, samtidig som det vil kunne bli knapphet på fagpersonell
og frivillige omsorgsytere. Dette må møtes med tilstrekkelig personell
med riktig kompetanse og med tiltak for å stimulere samfunnets samlede
omsorgsressurser og støtte pårørende og frivillige. Disse
medlemmerviser til en rekke
forslag i Meld. St. 29 (2012–2013) «Morgendagens omsorg» fra den
rød-grønne regjeringen og mener at samfunnet må stimulere til å
tenke nytt, tenke fremtidsrettet og ta i bruk velferdsteknologi
på en god og nyttig måte for å sikre en god omsorgstjeneste for
alle.
Disse medlemmer påpeker enkelte
andre utfordringer i helsetjenesten som behov for medisinsk og tverrfaglig
oppfølging og mangel på sosial kontakt og aktivitet i dagliglivet.
Noen pasienter opplever brudd og svikt i helsetilbudet, og særlig
i overgangen mellom sykehus og kommunen. Helsetilsynet har pekt
på mangelfull kommunikasjon mellom sykehus og sykehjem når pleietrengende
skal overføres til sykehjem. Brukere opplever at de selv må styre
samhandlingen mellom aktørene. Dette rammer særlig syke eldre, kronisk
syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og mennesker som
trenger rehabilitering. Disse medlemmer mener dette
er utfordringer alle deler av helse- og omsorgstjenestene må ta
på alvor slik at feil og svakheter rettes opp, og slik at det som
fungerer bra, deles, videreutvikles og forsterkes.
Disse medlemmer viser til de
utførlige beskrivelsene i Prop. 1 S (2013–2014) fra den rød-grønne
regjeringen og fremhever nedenfor kort hovedprioriteringer i dette
budsjettforslaget for 2014:
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor den rød-grønne regjeringen foreslo å styrke
sykehusenes økonomi med 2,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert
budsjett for 2013, hvorav 2 053 mill. kroner til drift, 250 mill.
kroner til investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og IKT og 100 mill.
kroner til styrket forskning i spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer er opptatt av pasientens beste og av at pasienten
skal få god og sikker behandling ved norske sykehus. Derfor var
forslaget en god oppfølging av den rød-grønne regjeringens solide
økning på sykehusbudsjettene de siste 8 årene. Den gjennomsnittlige
økningen har vært på 1,5 mrd. kroner i 8 år siden 2005 – en økning
på til sammen 12 mrd. kroner på 8 år. Den rød-grønne regjeringen
la i Prop. 1 S (2013–2014) grunnlaget for en videre opptrapping
av økningen av sykehusbudsjettene til 12 mrd. kroner over de fire
neste årene. Økte budsjetter til sykehusene gir bedre styring, økt
kompetanse, sterke faglige miljøer, nytt utstyr og effektiv drift. Sammen
gir det også bedre behandling for pasientene.
Disse medlemmermener
at både pasientene og de ansatte fortjener at det leggestil rette for å oppgradere IKT og medisinsk-teknisk
utstyr ved sykehusene. Derfor har den rød-grønne regjeringen foreslått
250 mill. kroner mer sammenliknet med saldert budsjett for 2013
til IKT og medisinsk-teknisk utstyr ut over allerede planlagt nivå.
Ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det vedtatt
å tilleggsbevilge 70 mill. kroner til IKT i sykehus i 2013. Tiltakene
skal støtte opp om tiltakene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger
– én journal, Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser
til at satsingen i 2014 skal bl.a. legge til rette for raskere innføring
av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører. Tiltak
omfatter bl.a. elektroniske henvisninger og basismeldinger mellom
sykehus, fastleger og pleie- og omsorgssektoren i kommunene, automatisk
oppdatering av adresseregisteret og elektroniske fødselsmeldinger
til Folkeregisteret. I tillegg kan midlene benyttes til investeringer
og videreutvikling av IKT-systemene i sykehusene og til investeringer
i medisinsk-teknisk utstyr.
Disse medlemmer peker på at alle
helseforetak er kunnskapsinstitusjoner og skal ha forskning som
en integrert del av sin virksomhet. Forskning er viktig både for
å bidra til ny kunnskap, og for å bidra til kompetanse og utvikling
i sykehusene. Den rød-grønne regjeringen foreslo derfor å øke bevilgningen
til de regionale helseforetakene med 100 mill. kroner til styrking
av forskning. Midlene skal bidra til å sikre forskning i helseforetakene,
herunder private, ideelle sykehus med driftsavtale med helseregionen. Disse
medlemmer viser til at midlene er tenkt benyttet til å styrke
tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning,
som grunnlag for å sikre høy kvalitet og trygge og effektive tjenester.
Det er særlig viktig med forskning innen områdene hjerte-karsykdommer, muskel-
og skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser, helsetjeneste, kreft
og nevrologiske sykdommer inkludert demens der det er etablert nasjonalt forskningssamarbeid
på tvers av sykehusene. I tillegg skal styrkingen bidra med mer
forskning knyttet til smerte- og utmattelsessykdommer som CFS/ME, fibromyalgi,
borreliose mv.
Disse medlemmer er opptatt av
fortsatt gode resultater på kreftfeltet og viser til at det i Prop. 1
S (2013–2014) er foreslått 110 mill. kroner til forskningsstudie
av ipilimumab, et nytt legemiddel for behandling av føflekkreft
med spredning. Studien ble vedtatt startet opp gjennom Stortingets
behandling av Prop. 149 S (2012–2013). Formålet er å få bedre kunnskap
om hvilke pasienter som har nytte av behandlingen. Disse
medlemmer viser til at legemiddelet har begrenset effekt
på sykdommen for de fleste pasientene, men basert på godkjent bruksområde
er det anslått at om lag 100 personer i Norge årlig kan være aktuelle
for behandling. Studien vil omfatte pasienter som kan ha nytte av
medisinen, og hvor behandlingen er innenfor godkjent bruksområde.
Disse medlemmer viser til at
prostatakreft utgjør 25 prosent av alle krefttilfellene hos menn,
og er den vanligste kreftformen blant menn. I Prop. 1 S (2013–2014)
ble det foreslått 15,5 mill. kroner til etablering av prostatasentre
i de regionale helseforetakene. Sentrene vil legge til rette for
at pasienter med symptomer på prostatakreft kan få en rask avklaring av
diagnose og god informasjon om videre oppfølging og behandling og
sette pasienten i stand til å ta informerte valg.
Disse medlemmer mener det er
et mål at nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom
hele pasientforløpet. IKT-systemene som brukes av helsepersonell
i dag, støtter i for liten grad opp under dette. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å modernisere IKT-plattformen og arbeide for en
felles løsning for hele sektoren, jf. Meld. St. 9 (2012–2013) Én
innbygger – én journal. Disse medlemmer viser derfor
til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås 25 mill. kroner for
å utrede og kvalitetssikre løsningskonsepter for felles journal. Disse
medlemmer mener vi bør ha som mål at kontakten med helse-
og omsorgstjenesten skal være enklere, og at innbyggerne opplever
tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Disse medlemmer mener
riktig utvikling av digitale tjenester skal bidra til det. Disse
medlemmer viser derfor til den rød-grønne regjeringens Prop.
1 S (2013–2014) hvor det foreslås 20 mill. kroner til å videreutvikle
tjenesten «Min helse på nett». Gjennom tjenesten skal pasienter
og brukere få elektronisk tilgang til egen journal. I tillegg skal
innbyggerne få tilbud om selvbetjeningsløsninger og mulighet for
elektronisk dialog med helsepersonell. Tjenesten skal være tilgjengelig
på den offentlige helseportalen helsenorge.no.
Disse medlemmer er opptatt av
informasjonssikkerhet i en elektronisk hverdag, og viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor det foreslås 5 mill. kroner for å styrke informasjonssikkerheten.
HelseCSIRT er et felles kompetansesenter for informasjonssikkerhet for
helse- og omsorgssektoren. Formålet er å spre kompetanse om IKT-trusler
og sikre sektoren med felles beskyttelsesmekanismer. Det er i tillegg
et mål at det tilrettelegges for sikker identifisering av helsepersonell.
Disse medlemmer mener det er
viktig at vi har et velfungerende nødnett i Norge, og viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor det foreslås en særskilt bevilgning på 110
mill. kroner til å dekke de midlertidige kostnader spesialisthelsetjenesten
har ved innføring av nødnett i kommunene i 2014. Ved Stortingets
behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det bevilget 58 mill.
kroner til samme formål i 2013. Disse medlemmer viser
til helsetjenestens evaluering av nødnett og den rød-grønne regjeringens beslutning
om at det skal leveres justerte løsninger for akuttmottak ved sykehusene
og legevakter i kommunene.
Disse medlemmer er svært opptatt
av pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten og viser til det
omfattende arbeidet den rød-grønne regjeringen har gjort for å løfte
pasientsikkerhet og kvalitetsarbeid i helsetjenesten blant annet
gjennom fremleggelsen av Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge
tjenester. Disse medlemmer viser også til Prop. 1
S (2013–2014) hvor det foreslås 30 mill. kroner til arbeidet med
kvalitet og pasientsikkerhet. I 2014 starter et femårig nasjonalt
program for pasientsikkerhet. Programmet bygger videre på tiltak
fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender».
Programmet skal bidra til et nasjonalt løft for pasientsikkerheten,
særlig i kommunene, og redusere pasientskader ved å implementere
dokumenterte effektive tiltakspakker i hele tjenesten. Disse medlemmer peker
på betydningen av at ansatte i tjenesten, bruker og forvaltningen
trekkes inn i arbeidet med å konkretisere pasientsikkerhetsprogrammet. Disse
medlemmer ser det som naturlig at Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten ivaretar sekretariatsfunksjonen for programmet.
Disse medlemmer viser til at
endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven
og helse- og omsorgstjenesteloven vil styrke pasienters, brukeres
og pårørendes stilling ved at de bl.a. gis innsyns- og uttalerett
i tilsynssaker. Disse medlemmer viser derfor til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås økt bevilgning til Statens
helsetilsyn og fylkesmennene for å håndtere virkningen av lovendringene.
Disse medlemmer er svært opptatt
av kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten og
viser til den rød-grønne regjeringens satsing på området og den
første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet som ble
lagt fram i desember 2012. Disse medlemmer viser
til Prop. 1 S (2013–2014) og de foreslåtte kvalitetsutviklingstiltakene,
og peker på betydningen av at alle deler av helse- og omsorgstjenesten
jobber systematisk for å sikre god kvalitet og pasientsikkerhet.
Disse medlemmer ser hvilke utfordringer
vi har innenfor omsorgtjenestene i årene framover og viser derfor
til Prop. 1 S (2013–2014) hvor Omsorgsplan 2015 videreføres gjennom
tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser, 12 000 nye
årsverk i perioden 2008–2015, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet
2015. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing,
foreslås det i proposisjonen 101 mill. kroner til 2 000 heldøgns
plasser. Samlet tilsagnsramme er 2,02 mrd. kroner. Samtidig som
dagens Omsorgsplan 2015 gjennomføres, viser disse medlemmer til
at den rød-grønne regjeringen allerede har startet arbeidet med
å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger for å møte
dagens og framtidas utfordringer. Disse medlemmerviser til de mulighetene som ble lagt fram
i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, og understreker
behovet for å tenke nytt, kreativt og ta i bruk velferdsteknologi.
Disse medlemmer mener at en sterk
og god primærhelsetjeneste er avgjørende for at vi kan gi et godt
og trygt tilbud nær der folk bor. Disse medlemmer viser
til Prop. 1 S (2013–2014) hvor primærhelsetjenesten foreslås styrket
med 90 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til
de utfordringer vi ser når det gjelder psykisk helse, og mener at
den rød-grønne regjeringens forslag om å styrke rekrutteringen av
psykologer i kommunene med 40 mill. kroner vil åpne for at flere
kommuner kan inkludere psykologkompetanse i sine tjenester. I Prop.
1 S (2013–2014) legges det opp til en videre styrking av kvaliteten
og kompetansen i kommunal legevakttjeneste med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer understreker
betydningen av et godt lavterskel helsetilbud for barn og unge. Helsestasjons-
og skolehelsetjenesten er en viktig forebyggende tjeneste for barn
og unge opp til 20 år. En god helsestasjons- og skolehelsetjeneste
er nødvendig for å nå mål knyttet til barn og unges psykiske helse
og for bedret ernæring og økt fysisk aktivitet blant barn og unge.
Tjenesten er også helt sentral for å forebygge og avdekke vold og
overgrep, forebygge mobbing og redusere frafall i skolen. Disse
medlemmer viser til at tjenesten når ut til alle og har høy
oppslutning, og mener det er svært viktig å fortsette å styrke helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer viser til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås 180 mill. kroner til styrking av
helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at det er foreslått som
vekst i kommunenes frie inntekter og ment å bli fordelt til alle
norske kommuner basert på antall innbyggere 0–19 år. Disse
medlemmerviser også til at det
i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å satse 16 mill. kroner for å styrke
skolehelsetjenesten i videregående skole, med vekt på særlig store levekårsutfordringer,
dropouts mv., samtidig som det foreslås å prioritere 4 mill. kroner
til områdesatsing i Oslo indre øst til styrking av helsestasjons-
og skolehelsetjenesten der.
Disse medlemmer er overbevist
om at tidlig innsats og forebygging er viktig for å forhindre at psykisk
syke mennesker faller ut av jobb, samtidig som tilhørighet til arbeidslivet
er viktig for å hjelpe også alvorlig psykisk syke i rehabiliteringen.
De fleste som har et psykisk helseproblem, deltar i arbeid. Samtidig
står mange utenfor arbeidslivet. Psykiske helseproblemer er en viktig
faktor i dette. Disse medlemmer viser til den rød-grønne
regjeringens Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås en styrket bevilgning
på 20 mill. kroner til arbeid og psykisk helse, hvorav 7 mill. kroner
er ment å gå til pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp, 10 mill.
kroner skal gå til Individuell jobbstøtte og 3 mill. kroner til
Fontenehus.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å bli bedre på arbeid mot vold og traumatisk stress. Det er
i helsetjenesten i dag for liten oppmerksomhet og kompetanse om
vold og overgrep.
Helsemessige konsekvenser av å utsettes for
vold kan være omfattende og potensielt livstruende. Disse
medlemmer ønsker å understreke at helse- og omsorgstjenesten
spiller en viktig rolle i å forebygge, avdekke, behandle og følge
opp skader forårsaket av vold. For første gang er det under den
rød-grønne regjeringen lagt fram en stortingsmelding om vold i nære
relasjoner, Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse
av vold i nære relasjoner. Den er fulgt opp med handlingsplanen
«Et liv uten vold» og strategien «Barndommen kommer ikke i reprise». Disse
medlemmerpeker på at det i Prop.
1 S (2013–2014) foreslås å styrke arbeidet mot vold og traumatisk
stress med 14 mill. kroner.
Altfor mange mennesker sliter med rus. Disse medlemmer mener
det fremdeles er store behov på rusfeltet, og viser til Prop. 1
S (2013–2014) hvor det ut over den foreslåtte økningen av behandlingskapasiteten
i spesialisthelsetjenesten ble foreslått å styrke innsatsen på rusfeltet
med ytterligere 40 mill. kroner i 2014 – noe som er i tråd med Meld.
St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Disse
medlemmer peker på at det i proposisjonen foreslås 20 mill.
kroner til å etablere nye lavterskeltilbud til gravide, mødre/foreldre
med rus- og/eller psykiske problemer, 10 mill. kroner til utvikling av
samarbeidsprosjekter mellom rusinstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert
behandling og kommunene om utskrivninger og 10 mill. kroner til
etablering av egne drop out-team i de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer ønsker å fremheve at den rød-grønne regjeringen
dermed har økt de særskilte bevilgningene til rusfeltet med vel
1,2 mrd. kroner siden 2005. Disse medlemmer mener dette
er en opptrappingstakt som må fortsettes for å kunne håndtere de
store utfordringene som fremdeles finnes innenfor rusområdet.
Disse medlemmer viser til at
det i perioden fra 2006–2013 under den rød-grønne regjeringen har vært
en økning av Folketrygdens utbetaling av stønad til tannbehandling
på om lag 1 mrd. kroner. Det viser en solid satsing på tannhelse
de siste årene. Videre viser disse medlemmer til
at den rød-grønne regjeringen har levert på målet om at det offentlige gradvis
skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet ved å gi flere og flere
grupper stønad til tannbehandling over Folketrygden. I tillegg vil disse
medlemmer understreke betydningen av å opprettholde ordningen
med gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år som ble innført
sommeren 2013. Disse medlemmer viser til Prop. 1
S (2013–2014) hvor det foreslås en styrking av tannhelseområdet
med 40 mill. kroner som en konsekvens av utfasingen av særfradraget
for store sykdomsutgifter, som trekkes fra i alminnelig inntekt
på selvangivelsen. Midlene slik de er foreslått i Prop. 1 S (2013–2014),
er tenkt benyttet til en folketrygdbasert ordning for personer som
er tannløse i underkjeven, og økning av refusjoner til tannbehandling
til dem med særskilte medisinske lidelser. Disse medlemmer peker
på at forslaget til en ny stønadsordning for personer som er tannløse,
innebærer at personer som pga. slag, allmennsykdommer eller andre
forhold ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende protese i
underkjeven, kan få dekket utgifter til implantatfestede proteser. Videre
foreslås det i Prop. 1 S (2013–2014) å styrke tiltak innenfor tannhelsetjenesten
med 30 mill. kroner ved omdisponering fra Folketrygdens stønadsordning
til tannlegehjelp.
Disse medlemmer mener det er
viktig for samfunnet og for den enkelte å satse på å fremme helse,
forebygge sykdom og skape en god folkehelse. Disse medlemmer mener
det er en viktig del av et systematisk forebyggings og folkehelsearbeid
å satse på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ut over det viser disse
medlemmer til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås å
styrke folkehelsefeltet med 45 mill. kroner som oppfølging av Meld.
St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. Disse medlemmer mener
godt folkehelsearbeid bør være kunnskapsbasert, og viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor det foreslås å utvikle et kompetansemiljø for
evaluering av folkehelsetiltak og utvikle det nasjonale sykdomsbyrdeprosjektet
ved Nasjonalt folkehelseinstitutt – for å sikre gode helsedata.
Deretter mener disse medlemmer det er fornuftig at
resultatene vil få betydning for prioriteringen og utviklingen av
folkehelsearbeidet og at det foregår i nært samarbeid med det globale
sykdomsbyrdeprosjektet. Disse medlemmer mener rent
vann i springen er en forutsetning for god folkehelse, og viser
til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås en veilednings- og støtteordning
for å stimulere kommunale og private vannverk til oppgradering av
gammelt eller dårlig ledningsnett. Tiltaket er ment å bidra til tryggere
og mer stabil vannforsyning, særlig i utkant-Norge der de fleste
mindre vannverk ligger. Det ble i proposisjonen foreslått en styrking
av den nasjonale atomberedskapen, bl.a. gjennom innkjøp av måleutstyr,
økt øvingsaktivitet, kompetanseutvikling og en sterkere beredskapsorganisasjon.
I tillegg ble det foreslått å styrke områder som mattrygghet, ernæring,
fysisk aktivitet, antidopingarbeid og forskning.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor det foreslås 20 mill. kroner for at det nasjonale
barnevaksineprogrammet f.o.m. juli 2014 skal inkludere vaksine mot
spedbarnsdiaré forårsaket av rotavirus med sikte på at anskaffelse
og innkjøp gjennomføres våren 2014. Uten vaksine rammer rotavirusinfeksjon
praktisk talt alle barn under fem år med diaré og oppkast som i
alvorlige tilfeller fører til uttørring. Det er estimert at vaksinen
årlig vil spare 900 sykehusinnleggelser, 7 200 legekonsultasjoner og
29 000 hjemmeepisoder. Det er ventet at innføring av vaksinen også
vil redusere foreldres sykefravær. Disse medlemmer viser
til at vaksinen har få bivirkninger, og sikkerheten er veldokumentert.
Vaksinen har vært i bruk siden 2004 og mer enn 150 millioner doser
er distribuert over hele verden.
Disse medlemmer er opptatt av
pasientrettigheter og at de som har rett på erstatning, skal få det,
og viser til Prop. 1 S (2013–2014) som synliggjør at antall nye
saker i offentlig og privat sektor relatert til pasientskadeordningen
har økt over flere år og forventes å stige ytterligere i 2014. I
Prop. 1 S (2013–2014) foreslås det å styrke Norsk pasientskadeerstatning
og Pasientskadenemnda med til sammen 25 mill. kroner for å korte
ned saksbehandlingstidene.
Disse medlemmer viser til den
rød-grønne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 for Helse-
og omsorgsdepartementet, Prop. 1 S (2013–2014), på om lag 155 mrd.
kroner – fordelt med 128,2 mrd. kroner på programområde 10, Helse
og omsorg, og 26,8 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester. Disse
medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen samlet
har foreslått om lag 8,3 mrd. kroner, eller 5,7 prosent, mer enn
i saldert budsjett for 2013. Forslaget tok høyde for pris- og kostnadsvekst,
herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Disse
medlemmer vil tydeliggjøre at den rød-grønne regjeringen
foreslo en historisk økning av bevilgningsnivået til helse, omsorg
og sykehus på om lag 3,3 mrd. kroner, eller om lag 2,3 prosent,
sammenliknet med saldert budsjett for 2013. Fordelingen var om lag
2,4 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og vel 900
mill. kroner på programområde 30, Stønader ved helsetjenester.
Disse medlemmer er opptatt av
pasientens beste og av at pasienten skal få god og sikker behandling
ved norske sykehus. Derfor var den rød-grønne regjeringens budsjettforslag
en god oppfølging av en solid økning på sykehusbudsjettene de siste
8 årene. Den gjennomsnittlige økningen har vært 1,5 mrd. kroner
siden 2005 – en økning på til sammen 12 mrd. kroner på 8 år. Disse
medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i Prop.
1 S (2013–2014) la grunnlaget for en videre opptrapping av økningen
av sykehusbudsjettene til 12 mrd. kroner over de fire neste årene.
Disse medlemmerviser
til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), og disse partiers
alternative budsjettopplegg hvor det er foreslått en bevilgningsøkning
til de regionale helseforetak på 300 mill. kroner til drift av spesialisthelsetjenesten
– noe som betyr en samlet vekst på denne posten for 2014 på 2,7 mrd.
kroner. Disse medlemmer ser også, som regjeringen,
behov for å øke kapasiteten innen psykisk helsevern, rusbehandling,
rehabilitering og MR, men mener at regjeringen i sitt forslag, jf.
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mangler en holdbar begrunnelse
for å begrense den økte kapasiteten til private tilbydere. Disse
medlemmer mener at veksten bør skje der helseregionen mener
at det gir best tilbud til pasientene innen den gitte rammen. Disse medlemmer understreker
at det må legges tydelige føringer fra regjeringen om at kapasiteten
på det nevnte området skal økes på en måte som til enhver tid er
best mulig for pasientene – det være seg ved private eller offentlige
aktører – og at dersom kapasiteten til rusbehandling økes ved bruk
av private, skal dette være ideelle aktører. For økninger til MR-undersøkelser
mener disse medlemmer at offentlige tilbud og utstyr
skal søkes utvidet før kommersielle aktører tas i bruk.
Videre ønsker disse medlemmerå gjøre det tydeligat
i disse partiers budsjettopplegg, jf. Innst. 2 S (2013–2014), reverseres
kutt regjeringen har foreslått i sin Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Disse medlemmer viser videre
til at disse partiers alternative budsjettopplegg for ramme 15 ikke
ble vedtatt i finansinnstillingen, og at den vedtatte rammen inneholder
andre prioriteringer. Disse medlemmer vil blant annet
påpeke at kap. 761 postene 63 og 64 – investeringstilskudd og kompensasjon
for renter og avdrag for utbygging av omsorgstilbud i kommune –
er flyttet til rammeområde 15 i den vedtatte rammen, mens disse
midlene er ført til rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og
bolig) i disse partiers alternative opplegg.Disse medlemmer kan
derfor ikke forholde seg til den vedtatte rammen på rammeområde
15.
Dersom forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartitil alternativt
budsjett på rammeområde 15 hadde blitt vedtatt, ville disse medlemmer gjort
følgende omprioriteringer innenfor den gitte rammen, men basert
på reduksjon på 8 mill. kroner over på kap. 720 post 1 Helsedirektoratet:
Fontenehuset, +3
mill. kroner (kap. 764 post 72)
Økt kunnskap og informasjon om lindrende
behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom, 2 mill.
kroner (kap. 761 post 21)
Pilot/nettportal om vold og overgrep, Norske Kvinners
Sanitetsforening, 2 mill. kroner (kap. 781 post 79)
Kirkens SOS, 1 mill. kroner (kap. 764
post 72)
Disse medlemmer mener frivilligheten
gjør en stor forskjell i samfunnet, og viser til at støtte til Kirkens
SOS i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har blitt flyttet fra kap.
761 post 71 Frivillig arbeid til kap. 764 post 72 Psykisk helse. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har gjort en teknisk
budsjettmessig flytting av midlene til kapittel Psykisk helse, og
opprettholder støtten på 15 mill. kroner til Kirkens SOS sitt viktige
arbeid. Disse medlemmer stiller seg bak denne flyttingen
og legger samtidig i sitt alternative budsjettopplegg opp til en
styrking av Kirkens SOS med 1 mill. kroner slik at Kirkens SOS,
som en av Norges største døgnåpne krisetjenester med tusen frivillige
arbeidere, kan opprettholde sitt viktige arbeid for folk som trenger
hjelp og støtte. Av samme grunn, frivillighetens verdifulle betydning,
støtter disse partienes alternative budsjettopplegg Fontenehuset
med 3 mill. kroner (kap. 764 Psykisk helse, post 72), og Norske
Kvinners Sanitetsforenings viktige opplysningsarbeid i forbindelse med
vold og overgrep. Norske Kvinners Sanitetsforening har utarbeidet
en nettportal om vold og overgrep som disse medlemmer ønsker
å støtte med 2 mill. kroner (kap. 781 post 79).
Disse medlemmer er opptatt av
verdighet i alle livets faser, både for unge og gamle. Økt kunnskap
og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
for barn og ungdom vil bidra til økt verdighet – både for den døende
og de nære pårørende som gjennomlever tapsprosesser. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med bedre veiledning og støtte for dem som opplever
slike livskriser, og ser at frivillige organisasjoner kan gjøre
en god jobb. Disse medlemmer viser til at disse partier
i sitt alternative budsjettopplegg legger opp til økt bevilgning
til økt kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg
ved livets slutt for barn og ungdom med 2 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 Tillegg 1 (2013–2014) kap. 761 post 21.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti,
Olaug V. Bollestad, viser til budsjettavtale som er inngått
med regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre
om budsjettforlik.
Dette medlem viser til at det
er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse
av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt
ikke å legge frem et alternativt budsjett.
Dette medlem vil sikre alle likeverdige
helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial
bakgrunn og kjønn. Kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg
med pasienten i sentrum skal prege helse- og omsorgstjenestene.
Folkehelsetiltak, sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid, tidlig
innsats og habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre
livskvalitet og en bærekraftig helsetjeneste. Helse- og omsorgstjenestene
må utvikles for god pasientbehandling og omsorg. Dette medlem mener
en verdig avslutning på livet er et av vår tids viktigste mål. Vi
må bygge kompetanse og kapasitet for lindrende behandling for døende,
også for barn og unge. Forskning, innovasjon gjennom bruk av velferdsteknologi
og tjenestedesign, utvikling, nytt utstyr og nye helsebygg er viktig.
Organisering og finansiering av tjenestene må stimulere utvikling og
innovasjon.
Dette medlem vil sikre alle en
verdig eldreomsorg. Det betyr blant annet sykehjemsplass når du
trenger det, mulighet for aktivitet og til å komme ut, og lindrende
behandling ved livets slutt. Dette er tiltak som inngår i forskrift
om en verdig eldreomsorg. Det er behov for satsing i helse- og omsorgstjenesten
for å innfri forskriften. Dette medlem viser til
at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft ved at
det blir flere sykehjemsplasser, høyere statlig andel av utbyggingskostnad
av heldøgns omsorgsplasser og kompetansetiltak. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått at staten dekker
50 prosent av kostnadene til utbygging av heldøgns omsorgsplasser,
kombinert med en høyere utbyggingstakt enn det den rød-grønne regjeringen
har lagt opp til de siste årene. Dette medlem er
glad for at dette er tiltak som nå blir gjennomført, og at dette
kan få fortgang i utbyggingen av sykehjemsplasser slik at det blir
tilstrekkelig kapasitet. Det er avgjørende for en verdig eldreomsorg.
Dette medlem viser imidlertid
til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra
regjeringen. Det gjaldt ikke minst mangelen på oppretting av regjeringen
Stoltenberg IIs usosiale forslag om å kutte i midlene til sterkt
pleietrengende personer under 67 år, alt fra hardt trafikkskadde
til sterkt funksjonshemmede. Dette medlem viser til
at budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen
med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, retter opp kuttet i midlene
til tilskuddsordningen til ressurskrevende tjenester på 214 mill.
kroner, og gjenoppretter kompensasjonsgraden fra 77,5 prosent til
80 prosent. De frie midlene til kommunene vil gå med til befolkningsvekst
og en sterk økning i pensjonskostnader. Tilskuddsordningen der kommunene
får dekket lønnsutgifter til såkalte ressurskrevende tjenester,
skal sikre at folk får et godt tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske
situasjon.
På flere områder er det lange ventetider til
utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, og det svekker
kvaliteten, tryggheten og tilgjengeligheten til helsetjenesten. Dette
medlem mener innsatsen for mennesker med rusavhengighet
og psykisk sykdom må styrkes. Ventetiden for dagbehandling/innleggelse
for rusavhengighet har økt de siste årene, fra 84 dager per første
tertial 2012 til 90 dager per første tertial 2013. Innen psykisk
helsevern for voksne har ventetiden for innleggelse økt fra 50 til
56 dager i samme periode. I psykisk helsevern for voksne har det
fra 2011 til 2012 blitt 190 færre døgnplasser. Fra 2009 til 2012
har det blitt 430 færre døgnplasser. I denne perioden er det ikke
bygget opp et alternativt tilbud i kommunene. Dette medlem vil få
ned ventetiden og øke kapasiteten ved å ta i bruk ledige plasser
hos ideelle institusjoner. Vi må sikre befolkningens tillit til
den offentlige helsetjenesten, blant annet gjennom samarbeid med
ideelle aktører. Vi er ved en korsvei for det norske velferdssamfunnet,
fordi de ideelle aktørene som er aktive innenfor velferdstjenestene,
sier de kan bli borte i løpet av få år hvis ikke rammevilkårene
blir bedre, herunder pensjonsutfordringene. Da mister vi et viktig
tillegg til den offentlige helsetjenesten, nemlig aktører som setter
verdier som nestekjærlighet og kvalitet først.
Dette medlem er glad for at regjeringen
opprettholder forslaget fra den rød-grønne regjeringen om at de
regionale helseforetakene skal kjøpe mer behandlingskapasitet fra
ideelle virksomheter og øke antall plasser med 200 totalt i de fire
regionene. Dette medlem er også glad for at regjeringen foreslår
300 mill. kroner til drift for økt aktivitet hos private aktører
innen psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering for å redusere
ventetid. Det er særlig behov for å øke kapasiteten innen langtidsbehandling
for ruspasienter. Dette medlem imøteser rask utnyttelse
av ledig kapasitet blant ideelle aktører.
Dette medlem vil påpeke at Kristelig
Folkeparti lenge har vært bekymret for at innsatsstyrt finansiering
brukes til å prioritere hva slags behandling sykehusene gir, og
dermed øke inntektene til sykehusene. Det har vært tilfeller av
uheldig praksis og juks. Pasienten skal stå i sentrum i helsetjenesten. Dette
medlem ønsker ikke en markedstankegang rundt pasienter og
helsetjenester. Helsepersonell må få yte helsehjelp i tråd med egen
fagkunnskap og profesjonsetikk. Helsepersonell må få mer tid til
pasientbehandling og færre krav om rapportering og skjemaskriving.
Det er viktig å ha stedlig ledelse. Dette medlem forventer
at regjeringen vil følge nøye med på effektene av å øke den innsatsstyrte
finansieringen fra 40 til 50 prosent.
Dette medlem mener det må satses
på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging.
Forebygging og behandling med sikte på rusfrihet må være hovedprinsippene
i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle. Rusfeltet trenger en
forpliktende, konkret og forutsigbar opptrappingsplan. Økt behandlingskapasitet
i spesialisthelsetjenesten er et viktig første trinn i en opptrapping.
Det er også behov for en kraftig satsing på forebygging og oppfølging
etter behandling.
Dette medlem viser til budsjettforliket
som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre med enighet om 20 mill. kroner i økt bevilgning til rustiltak
i regi av frivillige organisasjoner. Dette medlem er
også glad for at midler til oppfølging av rusavhengige i kommunene
økes og øremerkes. Det er et stort behov for økt satsing på bolig,
arbeid/aktivitet og oppfølging for rusavhengige i kommunene. Mange
innleggelser i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom
kommunene hadde et bedre tiltaksapparat. Mange frivillige organisasjoner
og ideelle aktører har gode tiltak, og de økte bevilgningene gir
mulighet til å benytte disse. Dette medlem vil særlig
nevne Evangeliesenteret, Kirkens sosialtjeneste, Stiftelsen Kraft
og Frelsesarmeens gatefotball, Rogaland, som alle har søkt om midler,
og ber om at disse søknadene vurderes spesielt når den økte bevilgningen
på kap. 763 post 71 skal fordeles.
Dette medlem viser til budsjettforliket
som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre med enighet om 16 mill. kroner i økt bevilgning til psykisk
helse i kommunene. Det er et særlig behov for å styrke det psykiske
helsetilbudet til barn og unge gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Det er bred politisk enighet om at den neste
store helsepolitiske reformen må komme innen habilitering og rehabilitering.
Rehabilitering må snarest bli del av fritt sykehusvalg. Dette
medlem mener det er behov for mer sømløs ivaretakelse av
pasientens rehabiliteringsbehov ved overføring fra spesialist- til
primærhelsetjenesten. Dette kan løses ved å bygge opp ambulerende
rehabiliteringsteam i helseforetakene som kan bistå kommunene i
deres arbeid.
En rekke interesseorganisasjoner for mennesker med
kroniske sykdommer melder fra om store behov innen rehabiliteringsfeltet,
og da det som oftest omtales som spesialistrehabilitering eller
spesifikk rehabilitering. Rehabilitering har stor verdi for den
enkeltes daglige fungering og dermed livskvalitet. Rehabilitering
har også en stor samfunnsverdi ved at det kan få mennesker til å
være i studier eller arbeid eller stå i arbeid lenger, samt redusere
utgifter til sykmelding. Mange rehabiliteringsinstitusjoner drevet
av ideelle aktører driver ifølge NKS med ca. 50 til 75 prosent av
sin kapasitet. Dette er uhensiktsmessig, og dette medlem mener
ledig kapasitet må tas i bruk.
Dette medlem viser til samarbeidsavtalen mellom
staten og ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester
og mener regjeringen bør slutte seg til denne så snart som mulig,
og at den videreutvikles. Videreutvikling innebærer gode og fleksible avtaler
for ideelle aktører, arbeid for å løse pensjonsproblemet, samt å
involvere ideelle aktører mer i forskning, utvikling og i å utvikle
et mangfold i behandlingstilbudet.
Dette medlem viser til enighet
i finansinnstillingen om å be regjeringen om å vurdere rammevilkårene
for ideelle organisasjoner som tilbyr helse- og omsorgstjenester
i henhold til avtale med de regionale foretakene, særlig når det
gjelder pensjon. Dette medlem understreker at det
er avgjørende at de ideelle institusjonenes pensjonsutfordring løses raskt,
før enda flere av dem må innstille driften, og tilbud som ofte scorer
på topp i brukertilfredshet går tapt. De ideelle institusjonene
har vært pålagt å tilby sine ansatte pensjonsvilkår på linje med
det offentlige, men da må de også kompenseres av de regionale helseforetakene
for de ekstrakostnadene dette medfører, slik offentlige institusjoner
blir.
Dette medlem viser til at ideell
sektor i stor grad har de samme pensjonsutfordringene som det offentlige.
Ideell sektor ble i sin tid pålagt av offentlige oppdragsgivere
å ha såkalt offentlig like tariffavtaler. Det er særlig ytelsespensjon
i ideelle virksomheter som bidrar til høye kostnader. I helsesektoren varsles
det nå om økte pensjonskostnader i 2014. Virke skriver i sitt høringsinnspill
at økningen sannsynligvis er i størrelsesorden 20–25 prosent fra
2013 til 2014, og at dette i så fall vil føre til en alvorlig økonomisk
situasjon i ideelle virksomheter.
Dette medlem viser til høringsinnspill
fra Ideelt nettverk som mener at konkurranseutsetting som samarbeids-
og anskaffelsesform har svekket grunnlaget for videreføring av det
historiske partnerskapet mellom offentlig og ideell virksomhet i
helse- og sosialsektoren. Regjeringen må på områdene rusbehandling,
psykisk helsevern og rehabilitering bruke unntaksbestemmelsen i
anskaffelsesregelverket slik at kapasiteten som ligger i de ideelle
organisasjonene, blir benyttet fullt ut før oppdrag eventuelt gis
til kommersielle aktører. Norge må ta i bruk det handlingsrommet
for samarbeid mellom det offentlige og privat sektor som ligger
i EU-reglene om offentlig støtte til private for å utføre tjenester
av allmenn økonomisk betydning, herunder helse- og sosialtjenester.
Dette medlem imøteser rask utnyttelse
av ledig kapasitet blant ideelle aktører innen rusbehandling, psykisk
helsevern og rehabilitering. Dette medlem er glad
for at regjeringen i tilleggsproposisjonen skriver at regjeringen
er opptatt av raskt å utnytte den kapasiteten som kan realiseres
innenfor eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk, og at private
aktører sikres forutsigbarhet og langsiktighet ved gjennomføring
av anskaffelser. Dette medlem imøteser at ledig kapasitet
hos ideelle aktører benyttes først, og at unntaksbestemmelsen i
anskaffelsesregelverket benyttes.
Komiteens medlem fra Venstre,
Ketil Kjenseth, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å bevilge 156 377 233 000 kroner under rammeområde 15,
som er 21 400 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 15 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial
ulikhet i helse er et voksende problem og henger sammen med fattigdom.
Det er derfor svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses
på forebyggende helsehjelp og behandling til dem som altfor ofte
faller utenfor også i helsevesenet. Dette medlem har
derfor valgt en omfattende satsing på helsesøstertjeneste, rusbehandling
og psykiatri.
Dette medlemmener
det er avgjørende at vi har et godt og likeverdig helsetilbud til
alle som trenger det, når de trenger det. Helsevesenet må ta pasienten,
pasientens lidelser og de pårørende på alvor. Informasjon, medbestemmelse
og kvalitetssikring er nødvendig for at vi som pasienter skal føle
trygghet når vi trenger hjelp. Dette medlem understreker at
et sterkt offentlig helsevesen er den beste garantien for at de
tilgjengelige helseressurser blir brukt til å skape et likeverdig
tilbud med prioritering på medisinskfaglig grunnlag. I tillegg til
et offentlig helsevesen må det være rom for private aktører. Dette medlem ønsker
å medvirke til at dagens samarbeid mellom private og offentlige
helsetjenesteleverandører videreutvikles.
Dette medlem viser til at «Fritt
sykehusvalg» strever med å få inn ventetider fra sykehusene og at frittsykehusvalg.no
derfor ikke er helt oppdatert. Dette medlem mener
det gjøres for mye dobbeltarbeid i forbindelse med informasjon til
pasientene, og at informasjonen er for dårlig. I dag er det ikke rutine
at informasjon om «Fritt sykehusvalg» følger med en henvisning eller
varsel om innleggelse. Dette medlem ønsker at «Fritt
sykehusvalg» både må styrkes og omorganiseres for å bedre pasientenes valgmulighet
og utnytte kapasiteten i det offentlige helsevesenet. En omorganisering
vil etter dette medlems ønske
innebære blant annet å gjøre «Fritt sykehusvalg» til et eget, frittstående
foretak, styrke informasjonsarbeidet og avvikle dagens særegenandel
for å bruke valgmuligheten. Dette medlem viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett går inn for 25 mill.
kroner til styrking og omorganisering av «Fritt sykehusvalg».
Dette medlem mener også at barrierene
for«Fritt sykehusvalg» må avvikles.
Det er i dag anledning til å velge behandling utenfor det regionale
helseforetaket man er bosatt i, men det påløper da en ekstra egenandel
på 400 kroner per reisevei. Dette medlem ønsker å
innføre fritt og gratis sykehusvalg uavhengig av i hvilket helseforetak
behandlingen gis, slik at en pasient kan velge sykehus på tvers
av de regionale helseforetakene uten en ekstra egenandel. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
går inn for 7,2 mill. kroner til dette formålet.
Som en del av Venstres omprioritering, mener dette
medlem det må satses mer på helsehjelp for rusavhengige;
både forebygging, avrusning, behandling og ettervern/rehabilitering.
Målet må imidlertid ikke bare være rusfrihet, men også et verdig
liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige
behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert
rehabilitering (LAR). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må
også styrkes. Dette medlemviser
til at flere tusen står i kø for rusbehandling, og at det de siste
årene har blitt lagt ned flere rusbehandlingsplasser. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
har økt bevilgningene til rusrelaterte tiltak innen helseforetakene
med til sammen 125 mill. kroner. Av dette skal 50 mill. kroner gå
til akuttavrusning, 25 mill. kroner til LAR og 50 mill. kroner til
ventelisteprosjekt for å redusere ventetidene for rusavhengige.
I tillegg foreslår Venstre 20 mill. kroner i sitt alternative budsjett
til frivillige organisasjoner som driver oppfølging, omsorg og rehabilitering
av personer med rusproblemer.
Dette medlem mener tilgjengeligheten
av tjenester for personer med både lettere og tyngre psykiske lidelser
er for dårlig, ventelistene er for lange, og det er for tilfeldig
hvem som får hjelp når. Dette medlem mener vi trenger
nytenkning innen psykisk helse. Målet må være flere lavterskeltilbud
i kommunene hvor det er mulig å få rask hjelp uten henvisning. På
den måten mener dette medlem at vi kan forebygge
at flere lettere psykisk helseutfordringer får utvikle seg til mer
alvorlige psykiske lidelser som må behandles i spesialisthelsetjenesten. Dette
medlem viser til Dokument 8:46 S (2012–2013) fra Borghild
Tenden og Trine Skei Grande om lavterskeltilbud innen psykisk helse
i kommunene og viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
vil øke bevilgningen til psykisk helsearbeid i kommunene med 100
mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
eksisterer mange gode lavterskeltilbud til mennesker med psykiske helseproblemer.
Det gis tilskudd til slike tilbud, og Venstre foreslo å øke bevilgningene
til disse med 20 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop.
1 S (2013–2014). Dette medlem er derfor tilfreds med
at den nye regjeringen i tilleggsproposisjonen har økt forslaget
på posten med 27,8 mill. kroner, herunder 3 mill. kroner til Fontenehus.
Fontenehusene gjør en svært viktig innsats når det gjelder å gi
et lavterskeltilbud til rehabilitering og attføring for mennesker
med omfattende psykiske problemer. Det er derfor viktig at Fontenehusene
sikres et økonomisk driftsgrunnlag som gjør det mulig å bidra effektivt
i rehabilitering og attføring av mennesker med alvorlig psykiske
helseproblemer. Dette medlem mener derfor det må
utarbeides en statlig tilskuddsordning som sikrer Fontenehusene
en mer sentral plass i rehabiliterings- og attføringsarbeidet i
Norge.
Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene
mange steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten er en
god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd
og tjenester på til barn og ungdom. Mange unge har i dag problemer med
eget kroppsbilde og behov for råd og veiledning gjennom ungdomstiden.
Det er mange unge som sliter med psykiske vansker, og som bør møtes
på lavest mulig nivå i helsevesenet. Helsesøstertjenesten fanger
opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som etableres
til ungdom, og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av.
Helsesøster- og helsestasjonstjenesten har vide muligheter for å
drive oppsøkende virksomhet helt fra spedbarnsstadiet og dermed
god mulighet for å gi råd og til å sette inn hjelpetiltak på et
tidlig tidspunkt før alvorlige problemer utvikler seg. Dette
medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett
går inn for en betydelig satsing på helsesøstertjenesten til en
samlet kostnad på 125 mill. kroner i økte bevilgninger til styrking
av helsesøstertjenesten, hvorav 75 mill. kroner er over Helse- og
omsorgsdepartementets budsjett.
Dette medlem registrerer at både
den forrige og den nåværende regjering foreslår å øke refusjonsbeløpet
ved overnatting knyttet til behandling i helseforetak. Dette
medlem kan ikke se noen begrunnelse for at dette beløpet
skal økes nå. Dette medlem kan ikke se at utgiftene
til overnatting har steget så mye at det begrunner en økning. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett derfor bevilger
33,8 mill. kroner mindre enn den forrige regjeringen og 14,8 mill.
kroner mindre enn det som er foreslått i tilleggsproposisjonen til dette
formålet.
Dette medlem viser til Innst.
S. nr. 227 (2008–2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens regulering av markedet
for kopilegemidler. En enstemmig komité slår i innstillingen fast at
til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre lavere
priser på legemidler, viser Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument
nr. 2:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer
til lavere priser. Dette medlem viser videre til
at fremforhandlede rabatter på innkjøpssiden ikke kommer pasientene
til gode, og at andelen av generiske legemidler i det norske markedet
er lav sammenliknet med andre nordiske land. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett går inn for å redusere
apotekavansen med ett prosentpoeng, noe som medfører en innsparing
på 68 mill. kroner i 2014.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
fra dem av oss som både stort sett er friske og har god økonomi,
til dem som er syke og som sliter økonomisk. Som et ledd i en slik omfordeling
ønsker dette medlem å øke egenandelstak 1 med 200
kroner for alle, og med ytterligere 400 kroner for alle som har
inntekter over 500 000 kroner. En slik økning av egenandelstaket
vil innebære en samlet innsparing på 248 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag, som målrettet kan gå til å øke innsats
overfor dem som trenger fellesskapets hjelp aller mest.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett samlet går inn forfølgende
konkrete endringer under rammeområde 15 Helse:
Kap. post. | Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II
(Prop. 1 S) | Endring i forhold til Solberg
(Prop. 1 S Tillegg 1) |
| | | |
762.60 | Styrking av helsesøstertjenesten | 75,0 | 75,0 |
732.70 | Diverse rusrelaterte tiltak innenfor
helseforetakene | 125,0 | 125,0 |
732.70 | Fritt sykehusvalg | 25,0 | 25,0 |
732.72 732.73 732.74 732.75 | Utvidelse av ordningen med fritt sykehusvalg | 3,9 1,4 1,0 0,9 | 3,9 1,4 1,0 0,9 |
763.71 | Tilskudd til frivillige organisasjoner
som driver
oppfølging, omsorg og rehabilitering av personer med rusproblemer | 20,0 | 20,0 |
764.60 | Psykisk helsearbeid i kommunene | 100,0 | 100,0 |
764.72 | Tilskudd til lavterskeltilbud til mennesker
med
omfattende psykiske helseproblemer | 20,0 | 0,0 |
732.72 732.73 732.74 732.75 | Ingen økning i refusjon for overnatting
knyttet til
behandling i helseforetakene | -18,3 -6,4 -4,8 -4,3 | -8,0 -2,8 -2,1 -1,9 |
2751.70 | Redusert apotekavanse 1 prosentpoeng | -68,0 | -68,0 |
2752.70 | Økning i egenandelstak 1 med 200 kroner
for alle | -200,0 | -200,0 |
2752.70 | Økning i egenandelstak 1 med ytterligere
400 kroner for personer med inntekt over 500 000 kroner | -48,0 | -48,0 |
Sum ramme 15 helse | 22,4 | 21,4 |