Til de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte
budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 207 mill. kroner for 2014 mot
186,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 200,8 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 3,5 mill. kroner fra andre kapitler
til dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforlik inngått mellom partene 15. november 2013
der det bl.a. er enighet om å redusere bevilgningen på kap. 700
post 1 med 2,6 mill. kroner sammenlignet med Prop.1 S (2013–2014)
og Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at Helse-
og omsorgsdepartementet vil ha behov for økt utredningskapasitet
for å avklare juridiske, faglige og økonomiske problemstillinger
knyttet til sitt politiske arbeid. På denne bakgrunn gjøres følgende
endringer sammenlignet med budsjettforliket:
Kap. | Post | Endring
(mill. kroner) |
| | |
700 Helse- og omsorgsdepartementet | 1 | +2,6 |
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt | 1 | -1,0 |
720 Helsedirektoratet | 1 | -1,6 |
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag til bevilgning under kap. 700 post 1.
Kapitlet er nytt for 2014, og det foreslås bevilget 314,7
mill. kroner. Det foreslås flyttet 264,7 mill. kroner fra andre
kapitler til dette kapitlet.
Komiteen er tilfreds
med at IKT har kommet inn som et eget budsjettkapittel, at flere,
store nasjonale prosjekter som nasjonal kjernejournal, e-resept og
nasjonal helseportal er under utvikling, samt at lov- og regelverk
gjennomgås. Komiteen mener det er viktig å samle
dette under ett budsjettkapittel for å vise størrelsen på investeringer,
se dem i sammenheng og få frem betydningen av organisering og lovarbeid
parallelt.
Komiteen vil særlig påpeke betydningen
av organisering. I arbeidet med IKT er standardisering og utveksling
av data mellom ulike systemer svært viktig. I Norge, med svært mange
kommuner og ulike statlige instanser, blir det mange aktører og systemer
å forholde seg til. Komiteen vil i denne sammenheng
oppfordre til at aktørene i enda større grad enn i dag samordner
arbeidet med IKT i helse- og omsorgssektoren, og at insentiver til
standardisering blir tatt i bruk i enda større grad.
Komiteen mener programmet for
velferdsteknologi som ble etablert i 2013, er et viktig og nødvendig
program for å utvikle tjenestetilbudet i omsorgstjenestene. Komiteen viser
til Meld. St. 29 (2012–2013) «Morgendagens omsorg» der det understrekes at
det må utvikles fremtidsrettede løsninger for å møte dagens og fremtidens
utfordringer i omsorgssektoren. Komiteen merker seg
at programmet er foreslått bevilget med 34 mill. kroner i 2014. Komiteen understreker
betydningen av samarbeidet mellom kommuner, næringsliv og akademia
med å utvikle velferdsteknologiske løsninger som møter omsorgstjenestenes
og brukernes behov, og fremhever viktigheten av arbeidet som innovasjonsselskaper
og helseinkubatorer driver for å utvikle slik teknologi. Komiteen ser
frem til en videre satsing på området velferdsteknologi for å gi
mennesker en bedre mulighet til å mestre eget liv og helse.
Komiteen registrerer
at regjeringen vil modernisere IKT-plattformen og arbeide mot en
felles nasjonal løsning. Komiteen er enig i at en
felles, nasjonal løsning er det optimale, men vil legge til at det er
krevende å etablere én felles plattform med det store antall kommunale,
statlige og private aktører og leverandører som skal samhandle via
etablerte systemer. Komiteen vil bemerke at det er
like viktig å legge til rette for å utveksle data mellom ulike systemer
som å komme frem til en unik plattform. Komiteen oppfordrer
også til å vurdere et økt samarbeid med andre nordiske land i dette
arbeidet. Danmark er blant de landene som har kommet langt med en
digital struktur i det offentlige.
Komiteen viser til at den rød-grønne
regjeringen våren 2013 la frem en stortingsmelding om IKT i helsesektoren,
Meld. St. 9 (2012 – 2013) Én innbygger – én journal. Meldingen understreker
at man vil utrede ulike alternativer for de veivalg man må gjøre for
å oppnå en felles nasjonal løsning. Komiteen merker
seg at man har tenkt å samarbeide tett med sektoren, og at man også
følger opp med nødvendige lovendringer. IKT-meldingen understreker
at man vil utrede nøye hvordan eksisterende ulike løsninger eventuelt
kan knyttes sammen på en felles plattform.
Komiteen vil understreke at Meld.
St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal legger opp til at pasienter
og brukere i stor grad kan være interaktive på nettet og blant annet
få informasjon og kunnskap. Det legges også opp til at den enkelte
kan hente opplysninger fra egen journal, samt kommunisere via nettet
med behandlere og andre aktører i helse- og omsorgssektoren. Komiteen mener
dette er viktige tiltak for å realisere ambisjonen om medvirkende, informerte
og aktive innbyggere som kan ta i bruk tilgjengelige, sikrede, digitale
løsninger også innenfor helse- og omsorgsfeltet.
Komiteen viser videre til at
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i Tromsø har utviklet
ulike telemedisinske løsninger for mange tjenester innen helse-
og omsorgsfeltet. Komiteen vil spesielt nevne at
NST har etablert et desentralisert vaktsamarbeid ved hjelp av telemedisin
for å sikre tilgang til legespesialist for distriktspsykiatriske
døgnenheter og ambulante team. Prosjektet som startet opp i 2011
i Troms og nordre Nordland, var det første i sitt slag i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at prosjektet
ved NST, også kalt DeVaVi, i betydelig grad svarer på utfordringen
om å sikre tilgang til psykiatriske legespesialister i distriktsområder,
spesielt innenfor akuttpsykiatrien. Ved bruk av videokonferansen
DeVaVi har man høstet gode erfaringer i pasientbehandlingen, og flertallet mener
at andre regioner kan ha stor nytte av å ta i bruk liknende løsninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at pasientene har en aktiv og likeverdig rolle i pasientforløpet.
Gjennom Internett har tilgangen til medisinsk informasjon, som symptomer,
diagnoser, sykdomsforløp, medisinering og bivirkninger, økt betraktelig.
Det er bra. I fortsettelsen vil det gi enda større verdi for pasientene
å kunne delta mer aktivt i planleggingen av sitt behandlingsforløp
gjennom selv å kunne booke planlagte hendelser når det passer for
pasienten. Disse medlemmer vil derfor påpeke betydningen
av å komme i gang med utvikling av en digital servicestrategi på
tvers i helse- og omsorgssektoren, hvor tilpasning til mobile og
håndholdte enheter hos pasienten står sentralt.
Komiteen er opptatt
av at vi finner virkemidler som gjør at telemedisin og -psykiatri
i større grad blir tatt i bruk.
Komiteen viser til at man i Danmark
har valgt å bygge den digitale pasientjournalen rundt medisinforskrivning
og medisinallergier som en basisinformasjon som kan flyte på tvers
av kommuner, regioner (sykehus) og fastleger. Øvrig tilgang til
digital pasientinformasjon og journal kan gis etter pasientens samtykke. Komiteen ønsker
en sterkere samhandling i Norden for å utvikle mer felles strategier, forskning
og innovasjon i bruk av IKT innen helse, omsorg og velferd og innen
administrativ drift av helseinstitusjoner.
Komiteen viser til
at en av kjerneoppgavene til Norsk Helsenett SF er å sørge for en
sikker IKT-infrastruktur. Komiteen merker seg at
statsforetaket har etablert HelseCSIRT, og mener dette er et viktig
og riktig initiativ. Samtidig er komiteen bekymret
for at dette området over lang tid har vært fragmenterarisk organisert
og finansiert i Norge.
Bruk av digitale løsninger i samhandlingen mellom
borgere, næringsliv og myndigheter krever stor tillit. Denne tilliten
er avgjørende for digitaliseringen. De komplekse utfordringene som
sikrer tilliten, krever høy kompetanse, langsiktighet og mindre
sektororientering. Komiteen vil derfor oppfordre
til mer samarbeid på tvers av sektorer for å sikre god kompetanse
generelt, tilstrekkelig finansiering og en mer optimal organisering
av dette viktige arbeidet.
Det foreslås bevilget 39,9 mill. kroner for
2014 mot 38,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse
og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbys ved krig, kriser
og ved katastrofer i fredstid. Komiteen er fornøyd med
at helseberedskap er en naturlig del av regjeringens innsats for
samfunnssikkerhet, og viser til det ansvaret for helseberedskap
som følger av lov om helsemessig og sosial beredskap. Loven pålegger kommuner,
regionale helseforetak, sykehus og staten å ha beredskapsplaner.
Beredskap har, slik komiteen ser
det, en dobbelt funksjon. Den første og viktigste er å sørge for
at fellesskapet har reaksjons- og håndteringsevne når alvorlige
hendelser og forhold inntreffer. Den andre er å sikre at befolkningen
berettiget er trygge på at offentlige myndigheter har kompetanse
og kapasitet til å være der når situasjonen krever det. Trygghet
er også helse.
Komiteen understreker viktigheten
av at befolkningen sikres tilgang til trygt drikkevann.
Komiteen er opptatt av at befolkningen
sikres tilgang til nødvendige legemidler, særlig ved kritiske situasjoner,
og forutsetter at regjeringen viderefører og sikrer iverksatt arbeid
med dette.
For øvrig viser komiteen til
at beredskap i hovedsak er integrert i de enkelte fagområder, og
viser til omtale under de respektive kapitler.
Det foreslås bevilget 72,1 mill. kroner for
2014 mot 69,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at en gjennom norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar
til å styrke helsefremmende arbeid og sykdomsbekjempelse i våre
nærområder og i andre deler av verden. Komiteen anser
at erfaringsutvekslingene som foregår via det internasjonale samarbeidet,
også kommer norske innbyggere til gode.
Komiteen viser til at hovedprioriteringene
for det internasjonale samarbeidet for 2014 er som følger:
støtte reformarbeidet
i WHO, organisasjonens normative arbeid globalt og bidra til å styrke WHOs
arbeid med ikke-smittsomme sykdommer
fremme norske helsepolitiske hensyn ved
å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse-
og mattrygghetsområdet
delta i samarbeidet i Europarådet i tråd
med norske interesser
styrke samarbeidet og ivareta norske interesser
i Nordisk ministerråd
ivareta norsk deltakelse i Barents helse-
og sosialsamarbeid, gjennomføre nytt Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram
og videreføre helsesamarbeidet med Russland
ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handelsavtaler
og frihandelsavtaler
Det foreslås bevilget 1 255 mill. kroner for
2014 mot 1 202 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 1 200,3 mill.
kroner.Det foreslås flyttet 4,4 mill.
kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen viser til
at Nasjonalt folkehelseinstitutt har et helt sentralt kunnskapsoppdrag
for det norske samfunnet. Arbeidet med å systematisere og tilgjengeliggjøre
kunnskap om helsetilstanden er vesentlig for å fatte informerte
beslutninger. Komiteen har merket seg arbeidet med
folkehelseprofiler for fylker og kommuner og ser frem til videreutviklingen
av dette.
Komiteen viser til at vaksine
mot spedbarnsdiaré forårsaket av rotavirus inkluderes i vaksineprogrammet,
og er tilfreds med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til merknad under kap. 700 og foreslår at kap. 710 post 1
reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 616,275 mill. kroner.
Flertallet har merket seg at
en arbeidsgruppe nedsatt av departementet, har avlevert en rapport som
skisserer alternative modeller for organisering av rettsgenetiske
tjenester i offentlig regi. Regjeringen vil nå vurdere å åpne for
bruk av flere akkrediterte leverandører av rettsgenetiske tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Stortinget har bevilget midler til forberedelse av et nytt offentlig
analyseinstitutt for DNA- og sporanalyser ved Universitetet i Tromsø,
som også skal ivareta utdanning og forskning på det rettsgenetiske
feltet. Instituttet har fått navnet Rettsgenetisk senter og skal
være et uavhengig organ, tenkt som et supplement til Divisjon for
rettsmedisin og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstsitutt.
Stortinget bevilget 3 mill. kroner ekstra til Rettgenetisk senter
i statsbudsjettet for 2013.
Disse medlemmer viser til at
departementet har fått utarbeidet en rapport som skisserer ulike
modeller for arbeidet med analyser, forskning og utdanning ved de
to instituttene. Rapporten ble levert departementet i september
2013.
Disse medlemmer vil understreke
at flere relevante rettsgenetiske instanser, herunder Rettsmedisinsk
kommisjon, støtter Stortingets vedtak om to analysemiljøer i Norge
– både med tanke på å oppnå kortere behandlingstid for analyser
og for å styrke det rettsgenetiske feltet generelt. Disse
medlemmer legger til grunn at arbeidet med å realisere Stortingets vedtak
om et nytt rettsgenetisk analysemiljø ved Universitetet i Tromsø
prioriteres.
Komiteen viser til
at flere organisasjoner på budsjetthøringene har tatt opp behovet
for å utvide ordningen med HPV-vaksine til å gjelde flere grupper.
Kreftforeningen mener at jenter opp til 18 år må få tilbud om gratis
vaksine, og at det også må vurderes gratis vaksine til gutter og
eldre jenter. Komiteen registrerer at det er satt
i gang en nasjonal kost/nytte-evaluering av utvidet HPV-vaksine
i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vi må ha
stor oppmerksomhet på å redusere antallet nye tilfeller og dødeligheten
av livmorhalskreft i Norge, og imøteser regjeringens oppfølging
av forslaget om å utvide ordningen for HPV-vaksine.
Det foreslås bevilget 48,5 mill. kroner for
2014 mot 52,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 52,1 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 20,5 mill. kroner fra dette kapitlet
til andre kapitler.
Komiteen viser til
at WHO anslår at kostholdet påvirker fire av de seks viktigste risikofaktorene for
død i Europa. Komiteen slutter seg til målsettingene
i det norske kostholdsarbeidet, som er å bedre befolkningens kosthold
i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger og å redusere sosiale
helseforskjeller. Komiteen merker seg at tiltak på
feltet er basert på evalueringen av Handlingsplan for bedre kosthold
i befolkningen (2007–2011), Folkehelsemeldingen, samt arbeid med
mattrygghet og drikkevann.
Komiteen ser det som viktig at
arbeidet med å regulere markedsføring av mat og drikke rettet mot barn
og unge videreføres i samarbeid med matvarebransjen. Komiteen merker
seg at det er blitt enighet om et bransjestyrt selvreguleringssystem,
og ser frem til evaluering av denne ordningen.
Komiteen ser positivt på at det
gjennomføres en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant barn
og unge i 2013–2014.
Komiteen viser til at saltinntaket
i befolkningen er dobbelt så høyt som anbefalt, og imøteser Helsedirektoratets
tiltaksplan for reduksjon av saltinntaket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
også opp om Helsedirektoratets arbeid for å stimulere til sunnere
tilbud i kiosker og kantiner i offentlige instanser, og at muligheten
for å bruke ernæringskriterier i anbudsrunder vurderes.
Komiteen merker seg
at det foreslås bevilget 5 mill. kroner slik at Mattilsynet kan
starte arbeidet med å innføre en landsdekkende smilefjesordning
i serveringsnæringen fra 2014. Komiteen registrerer
at regjeringen ikke vil prioritere innføring av energi- og næringsinnholdsmerking
i mat- og drikkevarer på serveringssteder.
Komiteen viser til
at amming gir helsegevinst, og at det er viktig å legge til rette
for at så mange som mulig ammer sine spedbarn. Komiteen vil
understreke at både en god barselomsorg i spesialisthelsetjenesten,
gode helsestasjoner i kommunene og den frivillige organisasjonen
Ammehjelpen er viktige i arbeidet for å fremme amming og hjelpe
mødre som trenger mer kunnskap om amming.
Komiteen vil understreke
behovet for sikker vannforsyning og at vannkvaliteten overholdes
alle steder. Komiteen merker seg at Verdens Helseorganisasjon/UNECEs
protokoll om vann og helse i 2013 forventes å fastsette nasjonale
mål for drikkevanns- og sanitærområdet. Aktuelle tiltak er informasjon
om mål, frister, identifisering av kommuner og vannverk hvor tiltak
må settes i verk, økt innsyn, styrking av kompetanse på feltet og
forskning på vann og sykdomsbyrde.
Komiteen merker seg at det i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ikke foreslås en ny ordning for
å bistå vannverk med å etterleve drikkevannsforskriftens krav, jf.
Gul bok 2014, og at forslaget til bevilgning for 2014 reduseres
med 15 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det ifølge drikkevannsforskriften er kommunene og andre
private vannverkseiere som er ansvarlige for å iverksette nødvendige
tiltak slik at forbruker får drikkevann av forskriftsmessig kvalitet.
Dette gjelder nødvendige rensetiltak og vedlikehold som for eksempel
utskifting av dårlige vannledninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
viktigheten av at befolkningen sikres tilgang til trygt drikkevann,
og ber regjeringen støtte en forsering av arbeidet med å ta igjen
vedlikeholdsetterslepet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at interesseorganisasjonen Norsk Vann beregner et investeringsbehov
på om lag 200 mrd. kroner for å oppnå akseptabel standard på vann-
og avløpsanleggene i Norge i dag, og et ytterligere investeringsbehov
på 290 mrd. kroner frem til 2030. Disse medlemmer mener
det er viktig at også staten bidrar til kunnskapsutvikling og med
gode insentivordninger for å fremme god og sikker vannkvalitet i
Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil presisere
at vannforsyning er kritisk infrastruktur, og at sikker vannforsyning
er helt grunnleggende i folkehelsearbeidet. Disse medlemmer viser
til utfordringene som er på feltet, og mener det er svært uheldig
at regjeringen foreslår å kutte den statlige bevilgningen som skulle
bidratt til en mer kunnskapsbasert forvaltning.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at bransjeorganisasjonen Norsk Vann, i hovedsak eid av de kommunale
vann- og avløpsverkene, har utviklet verktøyet «bedreVA» for nettopp
å kartlegge kvalitet på drikkevann, tilstand på renseanlegg og ledningsnett,
avdekke risikosoner, vise fornyelsestakt og gi kommunepolitikere
et bedre grunnlag for å fastsette gebyrnivå og investeringsrammer.
Verktøyet ble første gang tatt i bruk i 2007. I 2012 var det bare
69 kommuner som hadde tatt dette i bruk. Per i dag er det ingen
interkommunale selskaper innen vann og avløp eller private vannverk
som benytter verktøyet.
Dette medlem ber regjeringen
i sitt moderniseringsarbeid vurdere hvordan verktøy som «bedreVA»i større grad kan implementeres i det
som er definert som samfunnskritisk infrastruktur, hvilken rolle
staten skal ha innen innovasjon for denne sektoren som forvalter
1 000 mrd. kroner nedgravd i bakken i form av ledninger og renseanlegg,
og hvordan en skal møte befolkningsvekst og klimaendringer frem mot
2030 sett i lys av at rekrutteringen til sektoren er svært lav på
ingeniørnivå.
Komiteen viser til
at formålet med abonnementsordningen Skolefrukt er å stimulere til
økt inntak av frukt og grønnsaker hos elevene og å oppfylle myndighetenes
retningslinjer for skolemåltidet. Komiteen registrerer
at regjeringen foreslår å avvikle ordningen med gratis frukt og
grønt i ungdomsskoler og kombinerte skoler fra og med høsten 2014,
og at det i stedet foreslås å utvide abonnementsordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at det viktigste i skolen fremover er å satse på
lærerne. Derfor vil flertallet gjennomføre et lærerløft.
For å gi flere elever muligheter gjennom en god skole må vi prioritere
det viktigste først. Av denne grunn mener flertallet at
det bør legges til rette for at foreldre som ønsker det, skal kunne
velge skolefrukt for sine barn gjennom en abonnementsordning i stedet
for en lovpålagt skolefruktordning.
Flertallet mener en abonnementsordning
vil sikre at elevene fortsatt kan tilbys frukt og grønt i skoletiden,
og at man finner frem til gode ordninger i kommunene og på den enkelte
skole i samarbeid med foresatte for å øke inntaket av frukt og grønt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til følgende
merknad fra Innst. 11 S (2010–2011):
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er særlig opptatt av at grunnlaget for gode
kostvaner blir lagt i barneårene. Ordningen med gratis frukt i skolen
er nå godt innarbeidet for de om lag halvparten av barn i grunnskolen
som omfattes. En undersøkelse fra våren 2010 viser at skolene mener
gratis skolefrukt er et godt tiltak. Det er samtidig påvist at abonnementsordningen
som innebærer at foreldre må betale en egenandel, kan forsterke
sosiale forskjeller i kostvaner. Dette flertallet imøteser på denne
bakgrunn at gratisordningen blir utvidet til alle i grunnskolen. Dette
flertallet mener dette på sikt vil kunne gi store samfunnsøkonomiske
gevinster, og vil understreke at alt folkehelsearbeid må ha et langsiktig
perspektiv.»
Disse medlemmer vil understreke
at folkehelsepolitikken er grunnleggende i helsepolitikken, og ser
at sunt kosthold er en viktig folkehelsefaktor som kan bidra til
forebygging av livsstilssykdommer. Disse medlemmer mener
at regjeringens forslag om å fjerne ordningen med gratis frukt og
grønt i skolen er å nedprioritere folkehelsesatsingen og et tiltak
som dessverre vil bidra til økte sosiale helseforskjeller i Norge. Disse
medlemmer mener at i stedet for å kutte ordningen bør ambisjonen
være å innføre den i hele grunnskolen.
Det foreslås bevilget 8,8 mill. kroner for 2014 mot
8,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at Bioteknologinemnda som frittstående organ drøfter etiske og samfunnsmessige
spørsmål knyttet til virkeområdet, gir råd og øker den allmenne
bevissthet om bio- og genteknologi. Komiteen merker
seg og er positiv til at det fra 2013 vil bli etablert en ny nemnd
hvor antall nemndmedlemmer reduseres fra 21 til 15, og hvor alle
medlemmer vil bli personlig oppnevnt. Komiteen slutter
seg for øvrig til regjeringens forslag til budsjettramme.
Kapitlet er nytt for 2014, og det foreslås bevilget 22,5
mill. kroner. Det foreslås flyttet 20,5 mill. kroner fra andre kapitler
til dette kapitlet.
Komiteen merker seg
at sammenlignet med saldert budsjett for tilsvarende bevilgning
over kap. 711 post l foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner
til arbeid med helse- og miljørisikovurderinger av genmodifiserte
organismer (GMO).
Det foreslås bevilget 113 mill. kroner for 2014 mot
121,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 101,6 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at det foreslås å øke bevilgningen med 8 mill. kroner til styrking
av den nasjonale atomberedskapen. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen merker seg
at det fra 1. januar 2014 vil gjelde nye grenseverdier for radonnivået
i inneluft i skoler, barnehager og utleieboliger, og at Strålevernet
har utarbeidet en forvaltningsstrategi som skal danne grunnlaget
for å implementere og håndheve radonkravene. Komiteen vil
understreke viktigheten av dette arbeidet. Radon er den nest viktigste
årsaken til lungekreft etter aktiv røyking. I Folkehelsemeldingen
blir det anslått at 27 prosent av befolkningen er eksponert for
høyere nivåer av radon enn tiltaksgrensen på 100 Bq/m3. Det er store
geografiske forskjeller i radonforekomsten i boliger i Norge. Komiteen imøteser
at regjeringen holder Stortinget orientert om det radonforebyggende
arbeidet og håndhevingen av de nye radonkravene i skoler, barnehager
og utleieboliger.
Komiteen viser til at det den
1. juli 2012 ble innført 18-årsgrense på solarium til kosmetisk
formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, støtter dette.
Komiteen viser til
at det er dokumentert at overdreven soling, herunder også solariebruk
i ung alder, innebærer økt risiko for kreft. Nyere forskning konkluderer
med at slik bruk av solarier øker risikoen for føflekkreft, samt
at denne risikoen er større for dem som starter solariebruken i
tidlig alder.
Komiteen merker seg at regjeringen
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) varsler at den vil gjøre en ny vurdering
av betjeningskravet.
Komiteen har merket seg at deler
av bransjen ikke overholder forskriftskravene, for eksempel ved at
innhold i godkjente solariumsrør byttes for å skjule bruk av rør
med ulovlig høy effekt. Komiteen mener at den useriøse
delen av bransjen må følges opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
imøteser den varslede vurderingen av alternative løsninger for å
håndheve aldersgrensen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til
at Den norske legeforening, Helsedirektoratet, Forbrukerrådet og Den
norske kreftforening i høringsrunden ga sin tilslutning til betjeningskrav. Disse
medlemmer vil også presisere at tilsyn med solarier på solstudioene
har vist at forskriftskravene i varierende grad blir overholdt.
I 2008 ble det avdekket ekstreme strålingsnivå i 5 prosent av solariene
og betydelig for høye verdier i halvparten av alle de inspiserte
solariene. Sterk UV-stråling gir høyere risiko for solforbrenning.
Av de ubetjente studioene var det 64 prosent som manglet eller hadde
feil anbefalinger om solingstider i 2008, og 53 prosent manglet
advarselsplakat eller fraråding om bruk for personer under 18 år.
Disse medlemmer avventer regjeringens varslede
vurdering av alternative løsninger til betjeningskravet. Disse
medlemmer vil presisere at betjeningskravet også ble innført
for å sikre veiledning av kundene over 18 år ut ifra den enkeltes
hudtype, herunder fraråde soling for utsatte grupper. Betjeningskravet
skulle også sikre bedre kvalitet på solstudioene gjennom bedre oppfyllelse
av strålevernregelverket. Disse medlemmer legger
til grunn at disse forhold også vektlegges i vurderingen av alternative
løsninger til betjeningskrav.
Det foreslås bevilget 47,1 mill. kroner for
2014 mot 41,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Det foreslås
flyttet 1,3 mill. kroner fra andre kapitler til dette kapitlet.
Komiteen viser til
at hovedfokus for Statens institutt for rusmiddelforskning er å
innhente data og kunnskap rundt rusbruk, årsaker og utviklingstrekk. Instituttet
skal gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig og anvendbar for
offentlig forvaltning og publikum gjennom dokumentasjon og formidling. Komiteen har
merket seg at ansvaret for datainnsamling, statistikk og rapportering
om utviklingen i tobakksbruk i 2014 flyttes fra Helsedirektoratet
til instituttet.
Det foreslås bevilget 217 mill. kroner for 2014 mot
217,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at under kap. 718 går bevilgningen til utredninger, evalueringer,
forsøksvirksomhet, internasjonalt samarbeid, informasjon og holdningsskapende
arbeid.
Komiteen mener forebygging er
en svært viktig del av en helhetlig ruspolitikk.
Komiteen registrerer at alkoholforbruket
er noe økende i Norge, særlig hos den voksne delen av befolkningen,
mens tendensen viser lavere forbruk blant ungdom. Komiteen er
tilfreds med utviklingen blant ungdom, men er bekymret for det generelle økende
forbruket, når man vet hvilken risikofaktor høyt alkoholbruk er
med hensyn til sykdom og tidlig død. Forebyggende tiltak som økt
kunnskap og forståelse om skadevirkninger, herunder alkoholrelatert sykdom
og dødelighet, bør prioriteres. Særlig er det viktig med økt informasjon
og kompetanseheving når det gjelder helserisiko ved bruk av rusmidler
under graviditet.
Komiteen ser med bekymring på
at mange mennesker lever svært vanskelige liv med sin narkotikaavhengighet,
og er urolig for det høye antallet narkotikarelaterte dødsfall. Komiteen forventer
at regjeringen følger dette nøye og sørger for at særlig helsevesenet,
skolehelsetjenesten, kommunene og frivillige, ideelle organisasjoner
settes i stand til å løse disse utfordringene og da også gjennom
forebyggende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at alkohol er det mest brukte og det rusmiddel som forårsaker
flest sosiale og helsemessige skader. Disse medlemmer mener
at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk bør videreføres, og er tilfreds
med at også Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen innser at relativt
høye alkoholavgifter er et viktig virkemiddel i alkohol- og helsepolitikken.
Komiteen merker seg
at bruken av dopingmidler utenfor den organiserte idretten ser ut
til å ha økt de siste årene. Bruken av doping kan få alvorlige konsekvenser
for den det gjelder, pårørende og samfunnet for øvrig. Komiteen er
derfor tilfreds med at Stortinget har innført et forbud mot bruk
av dopingmidler. Komiteen merker seg at Antidoping Norge
sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune har videreført et prosjekt
om doping som samfunnsproblem. Komiteen er tilfreds
med at Prop. 1 S (2013–2014) foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner mer
til en tilskuddsordning for driftsstøtte til Antidoping Norge sitt
arbeid mot doping. Antidoping Norge gjør en svært viktig jobb innen
verdi- og informasjonsarbeid for å forebygge doping i alle samfunnsgrupper.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av å styrke kunnskapen om behandling av personer med skadelig
bruk av dopingmidler og er tilfreds med at tilskuddet til Helse
Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus HF prisjusteres og foreslås
videreført med 4,1 mill. kroner over kap. 732 post 70 i Prop. 1
S (2013–2014).
Det foreslås bevilget 166,2 mill. kroner for
2014 mot 150,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 160,2 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 3,1 mill.
kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen merker seg
at det skal opprettes et nytt nasjonalt senter for mat, helse og
fysisk aktivitet, og komiteen ser frem til å følge
senterets arbeid.
Komiteen viser til bevilgningen
til arbeid mot nysmitte av hiv. De senere årene har hiv fått mindre oppmerksomhet.
Dette kan føre med seg at oppmerksomheten rundt smittefare blir
mindre, og at flere smittes. Komiteen understreker
viktigheten av høy bevissthet om hiv.
Komiteen vil understreke at effektiv
forebygging av hiv handler om å være til stede på de arenaer hvor
hiv-viruset er, samt å treffe de målgruppene som er utsatt for smitte. Komiteen viser
til at antallet hivsmittede blant menn som har sex med menn har økt
dramatisk på 2000-tallet i hele den vestlige verden, inkludert i
Norge. Tilveksten blant menn som har sex med menn er på mellom 70
og 100 nye tilfeller hvert år, og det lever mer enn tre ganger så
mange hivpositive menn som har sex med menn i Norge i dag enn det
gjorde tidlig på 1990-tallet. Komiteen er derfor
tilfreds med at regjeringen tar denne utfordringen på alvor, og
vil understreke viktigheten av lavterskeltilbud som når ut særlig
til sårbare grupper som ikke tester seg for hiv i det ordinære helsevesenet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er glad for at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 2 mill.
kroner til innsats mot nysmitte av hiv blant menn som har sex med
menn.
Komiteen viser til
den globale trenden med økt forekomst av ikke-smittsomme sykdommer (Non-Communicable
Diseases) som fører til for tidlig død. På verdensbasis er NCD-sykdommer
årsak til to tredjedeler av alle dødsfall og til hvert fjerde dødsfall
under 60 år. Verdens helseforsamling (WHA) vedtok i mai 2012 målet
om å redusere for tidlig død med 25 prosent. Norge har stilt seg
bak denne målsettingen. Komiteen viser til den fremlagte
NCD-strategien for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering
av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes,
kols og kreft, og ser frem til at strategien blir fulgt opp av regjeringen. Komiteen vil
bemerke at strategien innebærer sektorovergripende tiltak, samt
spesifikke tiltak særlig rettet mot risikofaktorer knyttet til tobakk,
kosthold, fysisk aktivitet og alkohol.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
sunne måltider i barnehage og skole, utviding av ordningen med gratis
frukt og grønt og å vurdere hvordan skoledagen kan organiseres slik
at elever sikres minst én time fysisk aktivitet hver dag, er tiltak
skissert i strategien.
Disse medlemmer viser til at
rundt 14 prosent av Norges befolkning har en hørselshemning som
påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning
og arbeidsliv. Disse medlemmer ber regjeringen å
styrke faktagrunnlaget ved å innlemme hørselshemning i nasjonale
helsestatistikker og i folkehelseprofilene for fylker og kommuner, og
at hørsel blir en del av den nye befolkningsundersøkelsen i Nord-Trøndelag,
Hunt 4.
For øvrig viser komiteen til
regjeringens forslag og slutter seg til dette.
Det foreslås bevilget 1 085,9 mill. kroner for 2014
mot 1 222,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 1 236,2 mill.
kroner. Det foreslås netto flyttet 35,3 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler.
Komiteen har merket
seg satsingsområdene og resultatmålene for 2014 og slutter seg til
Helsedirektoratets prioriteringer.
Komiteen har videre merket seg
at direktoratet som hovedmål for sitt arbeid skal jobbe for å bedre
kvaliteten i helse- og omsorgssektoren, redusere forskjellene i
helse og levekår og fremme faktorer som gir god helse i befolkningen.
Komiteen viser til at direktoratet
særskilt skal ha oppmerksomhet på samhandling, både mellom ulike
fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå og se
helse i et globalt perspektiv.
Komiteenhar
videre merket seg at hovedtyngden av Helsedirektoratets arbeid er
knyttet til oppfølging av oppdrag gitt av Helse- og omsorgsdepartementet,
og at en begrenset omtale av og utviklingen på de viktigste fag-
og politikkområder hvor Helsedirektoratet har en rolle, omtales
i Resultatrapport 2012–2013.
Komiteenviser
til at direktoratet gjennomførte en omdømmeundersøkelse i 2012,
og at denne skal brukes i videreutvikling av organisasjonen. Komiteener tilfreds med at Helsedirektoratet
oppfattes å ha en høy kvalitet på faglige utredninger og et godt faglig
nivå på lovfortolkning. Komiteen er også fornøyd
med at direktoratets råd og anbefalinger oppfattes som anvendelige
og praktiske. Komiteenmerker
seg for øvrig at undersøkelsen slår fast at direktoratet kan forbedre
den interne koordineringen, og at ansvarsfordelingen mellom direktoratet
og andre statlige forvaltningsorgan bør bli tydeligere.
Komiteen har merket seg at forordninger
og forpliktelser overfor EØS fortsatt innebærer utfordringer innenfor
utlandsområdet, og at utlandsområdet er preget av et komplisert
regelverk, begrenset systemstøtte og mangel på gode styringsdata.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av effektivitet og resultatoppnåelse i Helsedirektoratet,
Dokument 3:3 (2013–2014), der det er påpekt vesentlige svakheter
ved Helsedirektoratets virksomhetsstyring og utfordringer med styring
og oppfølging av det faglige arbeidet. Komiteen forutsetter
at Helsedirektoratet forvalter sine oppgaver effektivt og har hensiktsmessige
styringssystemer og god oppfølging av virksomheten.
Komiteen har merket
seg at antall henvendelser til Helfo Servicesenter er nær fordoblet
de siste årene, og at brukerundersøkelser viser at 97,4 prosent av
kundene er fornøyd med servicenivået til Helfo Servicesenter. Samtidig
registrerer komiteen at ventetiden fortsatt er lengre
enn målkravene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til merknad under kap. 700 og foreslår at kap. 720 post 1
reduseres med 1,6 mill. kroner og bevilges med 1 039,044 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det i 2011 ble etablert et fireårig gjennomføringsprosjekt for
Samhandlingsreformen, og at arbeidet med å følge opp reformen i tråd
med samarbeidsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS
videreføres.
Komiteenviser til at forskrift om stønad til helsetjenester
i annet EØS-land ble innført 1. januar 2011. Komiteenviser også til at det i Prop. 118 L (2012–2013)
ble foretatt nødvendige lovendringer for å gjennomføre EUs pasientrettighetsdirektiv.
Det foreslås bevilget 127,3 mill. kroner for
2014 mot 104,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 103,5 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 4,1 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler.
Komiteen vil understreke
betydningen av de oppgaver Statens helsetilsyn har som overordnet
faglig tilsyn med helse- og omsorgstjenestene, barnevernstjenestene
og sosiale tjenester i Nav.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at krav til saksbehandlingstid og volum i tilsynets arbeid
går frem av lover og forskrifter, og er tilfreds med at det settes
særskilte krav til maksimal saksbehandlingstid på saksområder som
ikke fremgår av disse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
den rød-grønne regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) omtaler lov og forskrift
knyttet til saksbehandlingstid og volum i tilsynets arbeid, og er
tilfreds med at det settes ytterlige krav for 2014 om maksimal saksbehandlingstid
for spesifikke saksområder.
Komiteen vil spesielt
understreke viktigheten av at tilsynssaker etter barnevernloven
skal ha effektiv behandling og oppfølging som reflekterer sakens alvor
og det faktum at disse sakene ofte gjelder barn i en vanskelig livssituasjon.
Komiteen viser til at tilsynsmyndighetene også
skal sørge for akseptabel saksbehandling når det gjelder klagesaker
som angår helse- og omsorgstjenester og lov om sosiale tjenester
i Nav. Komiteen er fornøyd med at dette er nedfelt
i de resultatmål som er formulert for 2014.
Komiteen viser til at Statens
helsetilsyn etter avtale med Forsvaret førte tilsyn med Forsvarets
helsetjenester til norsk militært personell som tjenestegjorde i
utlandet i perioden 2010–2012. Komiteen merker seg
at avtalen med Forsvaret videreføres i 2014.
Komiteen viser til at de regionale
helseforetakene skal sørge for at spesialisthelsetjenesten varsler Statens
helsetilsyn umiddelbart etter at alvorlige hendelser har skjedd.
Dette er en ordning som ble lovfestet fra 1. januar 2012. Komiteen vil
peke på de endringer som er gjort i helsepersonelloven og i pasient-
og brukerrettighetsloven, og som styrker pasienter, brukere og pårørendes
stilling gjennom at disse gis innsyns- og uttalerett i tilsynssaker.
Samtidig tydeliggjøres helse- og omsorgstjenestens informasjonsplikt
til pasienter og pårørende ved uønskede hendelser. Komiteen støtter
dette og stiller seg positivt til den foreslåtte økningen på 18
mill. kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til at styrkingen
på posten skal dekke administrative og økonomiske konsekvenser for
fylkesmennene og Statens helsetilsyn som følge av økt saksmengde
pga. nye oppgaver knyttet til endringer i lov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Syse-utvalget har fått et utvidet mandat til blant
annet å se på hvordan man kan etablere en undersøkelseskommisjon. Flertallet mener
en slik kommisjon vil styrke pasientenes, brukernes og de pårørendes
rettigheter.
Det foreslås bevilget 303,8 mill. kroner for
2014 mot 257,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 269,7 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav
fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling
innen helsetjenesten. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge
advokat for å søke erstatning.
Komiteen har merket seg at saksmengden
– eksklusiv legemiddelsaker – har økt betydelig fra 4 305 saker
i 2011 til 5 087 i 2012, derav 477 fra privat helsetjeneste. Prognosene
tilsier fortsatt vekst bl.a. som følge av flere behandlinger og
konsultasjoner samt nye behandlingstilbud. I 2012 fikk 1 397 medhold
og 3 120 fikk avslag. 31 prosent får erstatning, noe som samsvarer
med gjennomsnittet de siste 5 år. I 2012 ble erstatningsutbetalingene
i offentlig sektor på ca. 684 mill. kroner mot 805 mill. kroner
i 2011. Det er en nedgang på 15 prosent. Det ble utbetalt i overkant
av 12 mill. kroner i saker fra privat helsetjeneste. Nedgangen skyldes
kapasitetsproblemer på utmålingssiden som følge av økt saksmengde
og tap av nøkkelkompetanse. NPE forventer imidlertid en økning i
erstatningsutbetalingene både i 2013 og 2014. I 2012 ble det i gjennomsnitt
utbetalt 647 000 per sak, varierende fra 5 000 kroner til 9 mill.
kroner.
Komiteen merker seg at NPE har
hatt som prioritert oppgave å redusere saksbehandlingstiden, og at
gjennomsnittet er redusert fra 358 dager i 2011 til 316 dager i
2012, mens tiden for å vurdere erstatningsbeløpet har gått opp fra
364 dager til 383 dager. Saksbehandlingstiden er viktig for pasientene
og deres pårørende. Komiteen registrerer at NPE har fått
på plass en avtale med Pasientskadenemnda (PSN) for å utvikle felles
IKT-system med sikte på ytterligere effektivisering av saksbehandlingen.
Komiteen mener det arbeidet NPE
gjør med å utnytte etatens erfaringsmateriale, er viktig for kvalitetsutvikling
og det skadeforebyggende arbeidet. Komiteen ser positivt
på at det er knyttet nærere kontakter med regionale helseforetak. Komiteen merker
seg at det langvarige samarbeidet med Norsk gynekologisk forening
resulterte i offentliggjøring i 2012 av en studie av 278 saker med
skade på mor eller barn etter fødsel. Studien viste at den vanligste
årsaken til skade var manglende kvalifikasjoner hos fødselshjelper.
Det foreslås bevilget 61,8 mill. kroner for
2014 mot 48 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 56 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at forslag til budsjettramme økes med 11 mill. kroner sammenlignet
med saldert budsjett for 2013 og støtter dette. Komiteen ser
positivt på at klagesak-avviklingen økte med nesten 28 prosent fra
2011 til 2012. Komiteen vil likevel påpeke at det
har vært en tverrpolitisk målsetting å få redusert saksbehandlingstiden
i nemnda, og har støttet økte bevilgninger til dette formålet ved
flere anledninger de senere årene. På tross av dette merker komiteen seg
at saksbehandlingstiden øker, og ber regjeringen intensivere arbeidet
med å få saksbehandlingstiden ned.
Det foreslås bevilget 37,7 mill. kroner for
2014 mot 37,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen merker seg
at det er 29 helsepersonellgrupper som er omfattet av autorisasjonsordningen.
Ordningen med autorisasjon fungerer som en bekreftelse på at helsepersonellet
oppfyller de kravene som gjelder for den enkelte yrkestittel, både
faglig og formelt. Komiteen er tilfreds med at dette
sikrer at pasienter gis kvalifisert helsetilbud gjennom at helsepersonells
kompetanse er dokumentert og kvalitetssikret. Autorisasjon beskytter
helsepersonells yrkestitler mot misbruk. På samme måte som at autorisasjon
sikrer at helsepersonell har de kvalifikasjoner som kreves, medfører
også autorisasjonsordning at autorisasjon og lisens kan tapes. Statens
helsetilsyn kan trekke tilbake autorisasjonen fra helsepersonell
når tilsynet vurderer det som nødvendig. Dette gjelder personer
som ikke lenger kan utføre yrket sitt forsvarlig. Komiteen mener
derfor at autorisasjonsordningen er et viktig tiltak for å sikre
pasienter helsehjelp av best mulig kvalitet. Komiteen er kjent
med at departementet har til vurdering om flere personellgrupper
skal få autorisasjon, og imøteser resultatet av denne prosessen.
Det foreslås bevilget 182,3 mill. kroner for
2014 mot 165,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 164,3 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 0,7 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler.
Komiteen vil understreke
betydningen av Nasjonalt kunnskapssenters arbeid for å fremskaffe
og fremme kunnskap, slik at alle nivåer i helsetjenesten kan ta
gode beslutninger og gjøre riktige prioriteringer. Målet må være
å sørge for at det blir gitt trygge og kvalitativt gode tjenester
til befolkningen.
Komiteen vil spesielt nevne Kunnskapssenterets
arbeid med pasientsikkerhet og særlig pasientsikkerhetskampanjen
«I trygge hender» 2011–2013, som har omfattet både spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteen vil
peke på at målet har vært at kampanjens resultater skal kunne måles. Komiteen merker
seg videre at hensikten med kampanjen ikke bare har vært kartlegging,
men også kunnskapsspredning og formidling av råd om konkrete tiltak
for å bedre pasientsikkerheten.
Komiteen er glad for at det har
vært spesielt fokusert på pasientsikkerhet de siste årene, og vil peke
på at Kunnskapssenterets arbeid har vært viktig også for helsemyndighetenes
arbeid med pasientsikkerhet. Erfaringene fra kampanjen «I trygge
hender» har således dannet et viktig grunnlag for kvalitet- og pasientsikkerhetsmeldingen
Meld. St. 10 (2012–2013) «God kvalitet – trygge tjenester» som ble
behandlet i Stortinget våren 2013. Komiteen er fornøyd
med at det er satt av 12 mill. kroner ekstra til pasientsikkerhetsarbeid
på dette kapitlet i budsjettet for 2014.
Komiteen viser til at det er
under etablering et nytt, nasjonalt system for vurdering av nye
metoder og ny teknologi i spesialisthelsetjenesten. Kunnskapssenteret
skal i samarbeid med de regionale helseforetakene, Statens legemiddelverk
og Helsedirektoratet ha ansvar for dette arbeidet. Komiteen er positiv
til at det bevilges 2,5 mill. kroner på neste års budsjett til dette
arbeidet.
Komiteen viser til at Nasjonalt
råd for kvalitet og prioritering, med sekretariatsfunksjon i Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten, gjør et verdifullt arbeid med å løfte sentrale
helsepolitiske spørsmål og herigjennom styrke beslutningsgrunnlaget
for helsemyndighetene gjennom sine anbefalinger. Rådets arbeid kan
bidra til å opplyse den offentlige debatt om ofte vanskelige spørsmål,
både av politisk, menneskelig og etisk karakter.
Komiteen merker seg at internasjonalt
samarbeid er en del av aktiviteten til Kunnskapssenteret. Komiteen er
positiv til dette og understreker at også arbeidet med global helse
må være et viktig ansvar for våre helsemyndigheter.
Det foreslås bevilget 8,2 mill. kroner for 2014 mot
8,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteenmerker seg at antall klagesaker gikk ned
fra 151 i 2011 til 132 i 2012. Komiteen ser også
at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for klagesaker var
4,1 måneder i 2012, som er en nedgang fra 2011, men fortsatt over
målet om at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 4 måneder. Komiteen er
tilfreds med at saksbehandlingstiden ser ut til å gå ned.
Det foreslås bevilget 59,7 mill. kroner for
2014 mot 58,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at formålet med Pasient- og brukerombudet er å ivareta pasienters
og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige
spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Ordningen skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene.
Komiteen vil understreke at Pasient-
og brukerombudet administrativt er tilknyttet Helsedirektoratet,
men utfører sin virksomhet selvstendig og faglig uavhengig.
Komiteen viser til at det ble
foretatt en evaluering av utvidelsen av ombudsordningen i 2012 i
regi av Helsedirektoratet. Evalueringen understreker at ombudene
må ha en målsetting om en økning i henvendelser som gjelder kommunale
helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer økt synlighet i media, tettere
kontakt med tjenestestedene og kommunens politiske og administrative
ledelse, økt kontakt med brukerorganisasjonene, en utvikling av
hjemmesidene og mer aktiv bruk av sosiale medier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer
at kun 25 prosent av henvendelsene er fra kommunale helse- og omsorgstjenester,
og at evalueringsrapporten skisserer tiltak for at pasient- og brukerombudene
skal være i stand til å oppfylle det nye mandatet på en god måte.
Pasient- og brukerombudene er et viktig lavterskeltilbud som blant
annet ivaretar rettssikkerheten til mange sårbare innbyggere. Flertalletber derfor regjeringen følge nøye med utviklingen
fremover.
Fratrukket 2,5 mill. kroner til opptrekksrenter
for lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet,
foreslås det bevilget 118 590,4 mill. kroner for 2014 mot 111 959,4
mill. kroner på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2013 på tilsvarende poster 112 208,4 mill. kroner.
Det foreslås netto flyttet 112,5 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler.
Komiteen mener at
det er viktig at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor
alle har tilgang til god helsehjelp uavhengig av bosted og økonomi. Komiteen vil
understreke at de regionale helseforetakenes ansvar er å sørge for
at befolkningen får tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester.
Spesialisthelsetjenesten fyller oppgaver ut over det som dekkes
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Spesialisthelsetjenesten
fyller en viktig rolle i behandlingskjeden og skal sørge for diagnostikk,
behandling og oppfølging til pasienter med akutte, alvorlige og
kroniske sykdommer og helseproblemer.
Helseforetakene er sentrale aktører i satsing
på innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren. Komiteen merker
seg at det har vært betydelig innovasjonsaktivitet i helseforetakene,
og at det arbeides for å videreutvikle og forbedre innrapporterte
tall for innovasjonsindikatorer og etablering av en nasjonal fellesdatabase
for disse. Komiteen mener at kvalitetsforbedringer
er en kontinuerlig prosess som må forankres hos ledelsen. Et sentralt mål
er å sikre høy kvalitet i diagnostikk, behandling og oppfølging.
Kvalitetsforbedringer forutsetter systematisk arbeid, og det må
utvikles kultur for læring og kvalitetsforbedring. Komiteen mener
det må utvikles gode mål på kvalitet og utvikles nye kvalitetsindikatorer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den rød-grønne regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo en nasjonal forsøksordning
med kvalitetsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten. 500
mill. kroner av budsjettrammen til regionale helseforetak ble foreslått
knyttet til en slik ordning. Ordningen innebærer at en del av bevilgningen
gjøres avhengig av måloppnåelse ved bruk av kvalitetsindikatorer. Disse
medlemmer vil imidlertid peke på at måling av behandlingskvalitet
kan være krevende og bringer på bane flere underliggende problemstillinger
knyttet til blant annet ulikheter ved befolkningens generelle helsetilstand. Disse
medlemmer vil understreke at både geografi, sosiale forhold
og andre variabler har betydning for folks helse, og at dette vil
kunne spille inn når man skal se på sammenhengen mellom den behandling
som gis, måloppnåelse og kvalitet. Disse medlemmer legger
til grunn at helsemyndighetene tar hensyn til dette når ordningen
skal gjennomgås og evalueres.
Komiteen merker seg
at vedrørende kreftbehandlingen arbeides det med å sikre tilstrekkelig
kapasitet, likeverdig tilgjengelighet og bedre samhandling mellom
aktørene på dette området. Det er viktig at pasienten får rask avklaring
på diagnose og igangsetting av behandling.
Komiteen merker seg at det ved
revisjoner og tilsyn er avdekket mangelfull kvalitet i de pasientadministrative
systemene, og at årsakene til dette er sammensatte. Komiteen mener
departementet må følge dette nøye. Videreutvikling av IKT-løsninger
er nødvendig om elektronisk meldingsutveksling skal kunne finne
sted mellom sykehus og mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Komiteen mener
det er viktig å nå målet om at det i løpet av 2014 er utviklet et
meldingssystem for alle sykehus.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig
lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er
ledig kapasitet hos private aktører.
Flertallet er tilfreds med at
det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2104) er foreslått en økning på
300 mill. kroner til drift i spesialisthelsetjenesten ut over forslag
fra den rød-grønne regjeringen. Flertallet mener
at styrkingen skal gå til økt bruk av private og ideelle aktører
for å redusere ventetiden. Det er viktig å utnytte kapasiteten raskt
i eksisterende avtaler og anskaffelsesregelverk og at de private
sikres forutsigbarhet og langsiktighet.
Flertallet har merket seg at
veksten innen behandling skal gå til kjøp av private tjenester innen psykisk
helsevern, rusbehandling og rehabilitering. 45 mill. kroner av de
300 mill. skal gå til kjøp av MR-undersøkelser hos private radiologiske
virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.
2 S (2013–2014) og disse partiers alternative budsjettopplegg hvor
det foreslås en bevilgningsøkning til de regionale helseforetak
på 300 mill. kroner til drift av spesialisthelsetjenesten – noe
som betyr en samlet vekst for sykehusene i 2014 på 2,7 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og forslaget om økt kjøp fra private
innen psykisk helsevern, rusbehandling, rehabilitering og MR. Disse
medlemmer ser også behov for å øke kapasiteten innen psykisk
helsevern, rusbehandling, rehabilitering og MR, men mener at det
mangler en holdbar begrunnelse for å begrense den økte kapasiteten
til private tilbydere. Veksten bør skje der helseregionen mener
at det gir best tilbud til pasientene innen den gitte rammen. Disse
medlemmer mener det må legges tydelige føringer fra regjeringen
om at kapasiteten på de nevnte områder skal økes på en måte som
til enhver tid er best mulig for pasientene – det være seg ved private
eller offentlige aktører – og at dersom kapasiteten til rusbehandling
økes ved bruk av private, skal dette være ideelle aktører. For økninger
til MR mener disse medlemmer at offentlige tilbud
og utstyr skal søkes utvidet før kommersielle aktører tas i bruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens politiske plattform og avtale, hvor en har
til hensikt å innfri en langvarig kamp for etablering av psykiatriambulanse
flere steder i landet. Flertallet imøteser fremdriften
av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener tilbudet
om psykiatriambulanser kan være et godt supplement, jf. erfaringene
fra Helse Bergen og Helse Stavanger. Med tanke på ulike forhold
landet rundt er det viktig at man finner regionale og lokale løsninger
som en del av det helhetlige psykiatriske helsetilbudet.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å finne verdige og skånsomme transportordninger for
mennesker med psykiske lidelser og har tiltro til at helsetjenesten
videreutvikler transporttilbudet til det beste for pasientene.
Komiteen viser til
at en stor utfordring i helsevesenet er behovet for økt behandlingskapasitet innen
psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering, og merker seg
at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å gjeninnføre
regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha
en årlig vekst som er høyere enn somatikk. Veksten skal måles gjennom
endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Innen psykisk helsevern
vil veksten i stor grad komme ved distriktspsykiatriske sentra (DPS) og
innenfor psykisk helsevern for barn og unge.
Komiteen understreker at det
er nødvendig med et godt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene
i utviklingen av disse tjenestene, og at samarbeidsavtalene mellom
kommunene og spesialisthelsetjenestene er et aktivt virkemiddel
for å oppnå dette. God samhandling mellom kommuner og foretak er
nødvendig skal innbyggerne få helhetlige og gode pasientforløp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
selv om det ikke har vært stilt krav om større kostnadsvekst i de
siste årene, viser tall fra Samdata at det i perioden 2008–2012
har vært en større vekst i kostnader til psykisk helsevern (7 prosent)
og rusbehandling (25 prosent) sammenlignet med somatikk. Disse
medlemmer mener det viktigste nå er å styrke tilbudene i kommunene. Disse
medlemmer viser til at SINTEF-rapport (nr. A25247) om unødvendige
innleggelser og utskrivingsklare pasienter i psykiatrien anslår
at 7 prosent av pasientene i psykisk helsevern er utskrivingsklare
og venter på et kommunalt tilbud. Rapporter anslår også at nesten
hver fjerde innleggelse i psykisk helsevern kunne vært unngått om
ulike kommunale tilbud hadde vært etablert og utviklet. Det anslås
at 10 prosent av innleggelsene kunne vært unngått i tverrfaglig,
spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) om kommunen
hadde hatt et bedre tilbud.
Disse medlemmer mener dette viser
behov for en styrking av det kommunale tilbudet, og at å gjenninnføre
regelen om større årlig vekst i rusbehandling og psykiatri enn i
somatikk ikke løser utfordringen. Disse medlemmer ber
regjeringen vurdere snarlig å innføre de økonomiske insentivordningene
som kommunen i dag har overfor somatiske pasienter, også for psykiatriske
pasienter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ser positivt på at det settes i gang med et arbeid for å utrede
en nøytral merverdiavgift for statlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til punktet
om nøytral merverdiavgift i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), kap.
732 post 72–75. Disse medlemmer mener det ikke er
behov for å gi ytterligere stimulans til konkurranseutsetting i
helsesektoren ved å innføre nøytral merverdiavgift. Disse
medlemmer er bekymret for at innføring av nøytral moms og
økt konkurranseutsetting av tjenester vil kunne medføre økte administrasjonskostnader
og mer byråkratiske anskaffelsesprosesser for sykehusene og forringe
de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsforhold. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslaget.
Komiteen merker seg
at Magnussen-utvalgets modell om fordeling av inntekter mellom regioner legges
til grunn og merker seg at styrkingen av sykehusenes økonomi med
2,7 mrd. kroner vil innebære at alle helseregionene vil oppleve
reell vekst.
Komiteen understreker nødvendigheten
av god økonomisk kontroll i helseregionene for at investeringsplanene
for IKT og medisinsk-teknisk utstyr skal kunne realiseres. Komiteen har
merket seg de regionale helseforetakenes langtidsplaner og prioriteringer
slik de fremkommer høsten 2013, og ber om en tilsvarende orientering
i budsjettet for 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at helse- og omsorgsministeren 22. oktober 2013 sendte
et nytt brev til Helse Sør-Øst RHF vedrørende nytt sykehus i Buskerud,
hvor det ble presisert at nytt sykehus skal ligge med tilstrekkelig
nærhet til både Drammen og Kongsberg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av
at sykehusene i Norge styres på en god, forutsigbar og trygg måte,
og er urolig for de uklare signalene regjeringen sender når det
gjelder organisering av spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser
til regjeringspartienes uttalte politikk om å legge ned de regionale helseforetakene
uten at de samme partiene har klart å gjøre rede for hva alternativet
skal være. Disse medlemmer mener signalene inn til
de regionale helseforetakene er diffuse og at dette kan gi svekket gjennomføringskraft
i sykehussektoren. Disse medlemmer mener dette er
uheldig i en tid hvor vi trenger stødig og trygg ledelse i alle
deler av helsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at
antall behandlinger har økt, ventetidene går ned og man har fått kontroll
på økonomien i helseforetakene. Norge er mangfoldig, og det kreves
derfor en organisering av sykehusene som sikrer regional samordning
for å bidra til å sikre likeverdige tilbud til hele befolkningen og
bidra til å oppnå samarbeid, fornuftig funksjonsfordeling og god
bruk av de faglige ressursene. Disse medlemmer mener
man må ha en grundig gjennomgang av det største helseforetaket Helse
Sør-Øst med sikte på å finne gode løsninger for hele regionen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg det varslede arbeidet med en nasjonal helse- og sykehusplan
og arbeid med struktur i foretaksmodellen og imøteser dette. Flertallet vil
understreke viktigheten av legitimitet til nåværende struktur inntil
en ny nasjonal helse- og sykehusplan er vedtatt i Stortinget og
virker.
Komiteen vil understreke
at alle pasienter med behov for langvarige og koordinerte spesialisthelsetjenester
skal få oppnevnt en koordinator. Forskrift om pasientansvarlig lege
ble fastsatt 1. desember 2000. På tross av dette opplevde mange
pasienter med store behov at ordningen ikke ble brukt på sykehusene,
og at forskriften ble oversett. Wisløff-utvalget foreslo derfor
i 2004 å endre ordningen, og fra 1. januar 2012 ble ordningen med
pasientkoordinator lovpålagt og regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a.
I lovbestemmelsen står det at koordinator bør være lege, men annet
helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig
og forsvarlig. Til tross for at Stortinget har funnet dette så viktig
at det har lovfestet det, har ordningen med pasientkoordinator i
spesialisthelsetjenesten ikke blitt fulgt opp. Komiteen er
bekymret for at mange pasienter med alvorlig sykdom fremdeles må
forholde seg til et stort antall helsepersonell og ikke er sikret
en bestemt pasientkoordinator å forholde seg til, og understreker behovet
for at foretakene etablerer systemer som sikrer hvem som skal være
koordinator, hvordan pasienten skal informeres, og hvem som skal
ha pasientansvaret om pasientkoordinatoren ikke er til stede.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Innst. 388 L (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om at «Stortinget ber regjeringen
fremme forslag til endring i pasientrettighetsloven slik at spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a
om plikt for helsetjenesten til å opprette koordinator også blir
en individuell rett for denne pasientgruppen til å få oppnevnt en
koordinator», og at forslaget dessverre ble nedstemt av den rød-grønne
regjeringen. Flertallet er glad for at den nye regjeringen
har som målsetting å styrke pasienters og pårørendes rettigheter
og innføre fast kontaktlege i spesialisthelsetjenesten for alvorlig
syke pasienter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen
å sørge for at denne lovbestemte plikten blir effektuert i alle
foretak, og at det etableres gode rutiner slik at pasientkoordinator
blir tilbudt på alle sykehus i løpet av første halvår 2014.
Komiteen viser til
høringsinnspill fra CP-foreningen om at det over tid har bygget
seg opp ventelister for ortopediske operasjoner for barn med cerebral
parese. Dette gjelder først og fremst ved Oslo universitetssykehus
HF. Situasjonen oppleves fortvilet fordi barn med behov for tiltak
ikke har et tilgjengelig tilbud. Dette fører til at inngrep som
kunne forhindret forverring, ikke blir satt i verk. CP-foreningen
mener det er behov for en nasjonal gjennomgang av situasjonen. Videre
etterlyser CP-foreningen oppfølging og rehabilitering av voksne
med CP og at det etableres et systematisk oppfølgingsprogram for voksne
slik det er utviklet for barn. Komiteen er opptatt
av at barn med CP får et godt tilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber derfor regjeringen
følge dette opp konkret.
Komiteen mener det
er viktig å sikre helhetlige pasientforløp og lik behandling i hele
landet, uavhengig av bosted. Komiteen er av den oppfatning at
behandlingen av parkinsonisme i dag er preget av vage standarder
og uklar ansvarsfordeling, og det er store geografiske forskjeller
i behandlingstilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener dette er viktig å følge
opp, og ber regjeringen spesielt vurdere behovet for nasjonale,
faglige retningslinjer for behandling av parkinsonisme. Flertallet viser
til at nasjonale faglige retningslinjer skal gi anbefalinger og
råd for hva som anses som god praksis, og bidra til en forsvarlig
og god tjeneste.
Komiteen vil understreke
at ifølge Nevroplan 2015 er det allerede utarbeidet nasjonale retningslinjer
og veiledere for enkelte nevrologiske skader og sykdommer. I tillegg
har både de nasjonale kompetansesentrene og brukerorganisasjonene
utarbeidet eget veiledningsmateriell. Komiteen merker
seg at det fra og med 2010 er bevilget 10 mill. kroner årlig over
kap. 761 post 21 til Nevroplan 2015 til planens særskilte informasjons-,
forsknings-, utviklings- og kompetansetiltak i den kommunale omsorgstjenesten.
Komiteen viser til
komitémerknad i Innst. 11 S (2010–2011) i forbindelse med Prop.
1 S (2010–2011):
«Komiteen vil vise til at lysbehandling er et viktig
behandlingstilbud for flere kategorier hudpasienter. For at dette
tilbudet skal bli et reelt tilbud for hudpasienter i hele landet
trengs flere lysbehandlingsenheter. Norsk Psoriasisforbund har anslått
at behovet vil være langt på vei dekket med ti nye enheter. Komiteen
vil peke på at det vil ligge godt til rette for å etablere slike
enheter i de distriktsmedisinske sentrene som nå kommer med samarbeid
mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.»
Komiteen vil understreke behovet
for flere desentraliserste lysbehandlingstilbud for hudpasienter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen
sørge for at det blir etablert flere desentraliserte lysbehandlingsenheter
i 2014 med sikte på at ti nye enheter kan være på plass i løpet
av tre år.
Komiteen peker på
at prostatakreft er et økende problem som rammer stadig flere menn
i godt voksen alder. Komiteen er tilfreds med at
det signaliseres en sentralisering av behandlingstilbudet med tanke
på å samle et best mulig kompetansemiljø for behandling av personer
som er rammet av sykdommen, og er fornøyd med at det åpnes for etablering
av egne sentre for prostatakreft – og at det settes av midler i
budsjettet til dette.
Komiteen bemerker at nasjonale
helsemyndigheter ikke anbefaler screening for spesielle aldersgrupper
relatert til denne type kreftsykdom fordi man er usikker på om det
vil gi positiv helseeffekt. Komiteen er tilfreds
med at det nå er under utarbeidelse et beslutningsstøtteverktøy
for kreftpasienter, og viser til at Helsedirektoratet har utgitt
en brosjyre for allmennleger og pasienter om PSA-testing for å gi
mest mulig nyansert informasjon om dette. Begrunnelsen for at PSA-screening
ikke anbefales er at den ikke er treffsikker nok som screeningtest
for å påvise hvem som har behandlingstrengende prostatakreft. I
informasjonsbrosjyren fra Helsedirektoratet om PSA åpnes det for
at den enkelte kan ta PSA-test i samråd med sin lege.
Komiteen merker seg
at refusjonsandelen for innsatsstyrt finansiering (ISF) foreslås
økt fra 40 prosent til 50 prosent, og at ISF-satsen foreslås økt
fra 20 prosent til 30 prosent for behandling omfattet av kommunal
medfinansiering, slik at samlet aktivitetsbasert finansiering også
for slik behandling blir 50 prosent. Kommunenes medfinansieringsforpliktelse på
20 prosent videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i statsbudsjettet for 2014 er foreslått å styrke
sykehusenes økonomi med 2,7 mrd. kroner, sammenliknet med saldert
budsjett 2013. En økning i ISF-andelen fra 40 til 50 prosent vil
i større grad stimulere sykehusene til å oppfylle aktivitetsmålet
i budsjettet. Samtidig med økt ISF-sats gjeninnføres regelen om
at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig
vekst som er høyere enn somatikk på regionsnivå. Det er fortsatt
medisinsk-faglige vurderinger som skal legges til grunn for hvilke
pasienter som tilbys utredning og behandling. Flertallet vil
også påpeke at de regionale helseforetakenes kostnader til pasienttransport
dekkes av basisbevilgningene. Gjennom Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringens
forslag til budsjett for 2014 er det lagt til rette for en vekst
i all pasientbehandling på om lag 2,6 prosent. Den generelle veksten
i pasientbehandlingen er beregnet på hele inntektsgrunnlaget til
helseforetakene, herunder basisbevilgningen, og det er lagt til
grunn en gjennomsnittlig marginalkostnad på 80 prosent for den økte
aktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti støtter
ikke at refusjonsdelen for ISF økes fra 40 til 50 prosent i spesialisthelsetjenesten.
Dette vil etter disse medlemmers syn kunne gå ut
over pasienter med langvarige og sammensatte lidelser og behandlingsbehov,
dvs. pasientgrupper som sannsynligvis vil øke i antall i tiden fremover.
Økt innsatsstyrt finansiering gir ikke insentiver til å hindre unødige
innleggelser eller til å prioritere forebyggende arbeid. Disse
medlemmer vil understreke at finansieringen av spesialisthelsetjenesten
ikke må være til hinder for god organisering av tilbudet på den
enkelte avdeling og mellom avdelinger. Disse medlemmer forutsetter at
de regionale helseforetakene sikrer at den medisinske kodingen som
ligger til grunn, er faglig korrekt og ikke benyttes for å øke inntjeningen
i strid med god faglig praksis, hensiktsmessig organisering og riktig
pasientbehandling. Disse medlemmer vil også peke
på at en større ISF-andel kan slå urettferdig ut for enkelte regioner,
f.eks. der avstandene er store og reiseutgiftene høye, fordi slike
variabler ikke tas med i beregningen. Dette er ikke en ønsket utvikling,
slik disse medlemmer ser det.
Komiteenunderstreker at alle helseforetak er kunnskapsinstitusjoner
og skal ha forskning som en integrert del av sin virksomhet. Forskning
er viktig for å bidra til ny kunnskap og skal bidra til kompetanse
og nyutvikling i sykehusene. Komiteen merker seg
økningen i bevilgningen til forskning til de regionale helseforetakene
og private ideelle sykehus med driftsavtaler med helseregionene. Komiteen mener
også den foreslåtte styrkingen til kompetansetjenester og etableringen
av nye kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten er nødvendig
for å ha fokus og utvikle kvalitativt gode tjenestetilbud også til
pasienter med spesielle og komplekse sykdommer og lidelser.
Det foreslås bevilget 147,4 mill. kroner for
2014 mot 156,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Det foreslås
flyttet 5,2 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen vil påpeke
at det er særlig viktig at tjenester innen rehabilitering og habilitering
tilbys og ytes i eller nærmest mulig brukernes vante miljø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil også påpeke betydningen av å utnytte kapasitet og kompetanse
som allerede finnes i samsvar med den faglige utviklingen og ny
kunnskap på rehabiliteringsfeltet.
Flertallet vil videre påpeke
at pasienter og brukere med behov for rehabiliterings- og habiliteringstjenester
også får mulighet til å velge tilbyder, og at det er viktig å få
frem et system som ivaretar både leverandør og pasient så raskt
som mulig.
Komiteen støtter pasientens
mulighet til å velge i tråd med ordningen fritt sykehusvalg. Komiteen viser
til at de regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for å
kjøpe fra private, og dette bør også sees i sammenheng med øvrig
tilbud i regionen. Komiteen forventer at regjeringen
følger dette feltet tett slik at pasientene sikres god behandling,
og at man i større grad enn i dag fokuserer på hverdagsrehabilitering
hvor brukeren sammen med helsepersonell fra ulike profesjoner bidrar
aktivt til å gjenopprette eller bedre funksjonsnivået. Komiteenmener man må tenke nytt og forebyggende
gjennom f.eks. tidlig innsats på dette feltet.
Komiteen imøteser at rehabiliteringstjenester inngår
i fritt sykehusvalg. I Prop. 1 S (2013–2014) er det varslet en utredning
av organisatoriske, juridiske og økonomiske konsekvenser av en slik
utvidelse.
Komiteen viser til samarbeidsavtalen
mellom staten og ideell sektor omleveranser
av helse- og sosialtjenester som ble inngått 3. oktober 2012. Komiteen er
glad for at samarbeidsavtalen anerkjenner, styrker og synliggjør
den viktige rollen som ideelle aktører spiller i den norske velferdsstaten. Komiteen merker
seg at samarbeidsavtalen handler om prinsipper som kvalitet, god
bruk av offentlige midler, langsiktighet og forutsigbarhet, uavhengighet,
mangfold og dialog. Komiteen viser til at dialogmøtene
mellom regjeringen og ideell sektor har gitt grunnlag for å drøfte
og søke løsninger for sentrale spørsmål som konkurranseutsetting
og ideelle organisasjoners pensjonskostnader. Komiteen merker
seg at den rød-grønne regjeringen startet opp dialogmøtene, og ser
frem til at den nye regjeringen viderefører dialogen knyttet til
samarbeidsavtalen med de ideelle organisasjoner som leverer helse-
og sosialtjenester.
Komiteen vil understreke
viktigheten av gode rehabiliterings- og habiliteringstilbud som
virker, og at dette blir gitt alle som trenger det, uavhengig av bosted,
alder og funksjonsnedsettelse. Riktig mengde til riktig tid er avgjørende
for folks mulighet til å stå i arbeid og greie seg selv i størst
mulig grad. Komiteen har merket seg at lag og organisasjoner
som har møtt til høring, særlig vektlegger dette.
Komiteen er av den oppfatning
at det er sammenheng mellom omfanget av og kvaliteten på rehabilitering
på den ene siden og sykefravær, uføretrygd og deltakelse i samfunnet
på den andre siden. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser
er to av de viktigste årsakene til sykefravær og uføretrygd. Videre
er det store kronikergrupper som har behov for å lære seg å leve
med sin sykdom, eller som har behov for gjentatte behandlinger for
å fungere i vanskelige perioder.
Komiteen mener det er en kontinuerlig
jobb å utvikle nye og målrettede habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Komiteen mener
at vi fortsatt har en vei å gå for å gi flere en mulighet i yrkeslivet
og redusere antallet mottakere av trygd. For å nå målsettingen om
å gi folk muligheter til å takle hverdagen, samt delta i arbeidslivet
helt eller delvis, må rehabiliteringstilbudet utvikles og styrkes. Komiteen understreker
samtidig spesialisthelsetjenestens ansvar for å veilede kommuner
og andre aktører i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i dag ikke finnes oversikt over hvor mange som har en synssvekkelse,
og hvilke synsdiagnoser som flest har. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen vurdere opprettelse av et synsregister som kan
sikre nødvendig informasjon, og som kan legge grunnlag for både forskning,
godt forebyggende arbeid og riktig dimensjonering av helsetjenestene.
Disse medlemmer vil også vise
til at en rapport fra Proba samfunnsanalyse viser at det er store forskjeller
i landet når det gjelder hvor mange som kommer til synsrehabilitering. Disse
medlemmer merker seg at for dem som kommer på rehabiliteringskurs,
går det i gjennomsnitt fem år fra de mister synet til de kommer
på kurs. Disse medlemmer ber derfor regjeringen å
sette i verk tiltak som sikrer effektive henvisningsrutiner til
rehabiliteringskurs for personer som får varige synsnedsettelser.
Komiteen er kjent
med at det er utarbeidet en egen handlingsplan for habilitering
av barn og unge. Komiteen legger merke til at tilbudet
til barn og unge er lite omtalt. Komiteen la merke
til at det i høringene var en viss bekymring både for kvaliteten på
tilbudet til barn og unge, og for at det for enkelte grupper er
lang ventetid. Komiteen vil påpeke at barn og unge
er en spesielt viktig gruppe innen habilitering, og at det er viktig
å fortsette med både utviklingsprosjekter og permanente tilbud til
denne gruppen.
Komiteen er opptatt
av at behandlingsreiser til utlandet er et viktig supplement til
behandling i Norge og medisinering.
Komiteen viser til evalueringen
i 2011, som viste en dokumentert effekt på inntil tre måneder etter
oppholdet for pasienter med revmatisk sykdom og psoriasis. For andre
grupper som har fått slike reiser, og andre som ønsker å komme inn
under ordningen, vises det til at man ikke kan dokumentere samme
effekt.
Komiteen merker seg videre at
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten
i 2013 har behandlet en egen sak om behandlingsreiser til utlandet
og anbefalt at ordningen videreføres, men at de tre prioriteringskriteriene
skal være normerende for ordningen, og at den sykdomsspesifikke
effekten av behandlingen i varmt og solrikt klima må tillegges størst
vekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med at regjeringen i sin plattform skriver at den vil
«styrke tilbudet om behandlingsreiser og gjøre tilbudet tilgjengelig
for flere pasientgrupper».
Komiteen viser til
at denne posten har hatt som formål å gi tilskudd til å utvikle
tilbud innen rehabilitering med arbeid som mål. Bevilgninger som er
gitt, har gitt økt kompetanse, og nye arbeidsmetoder er utviklet.
Komiteen viser til at dette tilskuddet
har vært innrettet på å utvikle ulike opplegg og metoder for rehabilitering,
både i regi av spesialist- og primærhelsetjenesten, som for eksempel
styrket rehabilitering for arbeid, og ulike samhandlingsprosjekter. Komiteen vil
peke på at tilskuddet kommer i tillegg til det generelle rehabiliteringsarbeidet
som utføres ved helseforetakene og i kommunene, og at det kan påpekes
at man har oppnådd god kunnskap på feltet, slik hensikten var med
dette tilskuddet.
Det foreslås bevilget 147,9 mill. kroner for
2014 mot 174,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 173,4 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 34,5 mill. kroner fra dette kapitlet
til andre kapitler.
Komiteenviser til at bevilgningene innenfor dette
kapitlet særlig skal ivareta behovene innen psykisk helsevern, tvang,
samt tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Komiteen erkjenner
at det fortsatt er store utfordringer innen området psykisk helse, både
i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og at ikke
alle målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse ble nådd. Komiteen støtter
derfor regjeringens fokus på økt vekst av tilbud, samt økt krav
om samhandling på tvers av nivåer. Tilbud til barn og unge med psykiske
lidelser, rusmiddelavhengige med dobbeltdiagnose og voksne med alvorlige
psykiske lidelser og sammensatte behov, skal prioriteres.
Komiteen er kjent med lavterskeltilbudet
som det landsomfattende prosjektet «Sammen om nøden» gir i form
av hjelp, gode tilbud, samt distribusjon av mat til rusmiddelavhengige.
«Sammen om nøden» er basert på frivillige organisasjoner som sammen
med IOGT og ulike kommuner samarbeider om lavterskeltilbud. Komiteen har
registrert at prosjektet stadig utvikles og får flere kommuner som
samarbeidspartnere. Disse tiltakene gir et bredt tilbud som bedrer livssituasjonen
for et betydelig antall rusavhengige. Komiteen ber
om at søknad til Helsedirektoratet om støtte til «Sammen om nøden»
vurderes spesielt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt
er store utfordringer innenfor området psykisk helse, både innenfor
og mellom de ulike nivåene, og for de pasientene som venter på behandling. Disse
medlemmer er derfor fornøyd med at den rød-grønne regjeringen
foreslo å øke behandlingskapasiteten med kjøp fra ideelle virksomheter
gjennom kap. 732 post 72–75 i Prop. 1 S (2013–2014) med 200 plasser. Den
økte kapasiteten skulle rette seg mot pasienter med samtidig rus-
og psykiske lidelser (rop-pasienter), pasienter med behov for akutt-/øhjelps-/abstinensbehandling,
gravide/småbarnsfamilier der foreldre har rusproblemer, og unge
med omfattende hjelpebehov. Disse medlemmer mener
også at en ytterligere vekst innenfor rusbehandling og psykisk helse
bør skje der helseregionen mener at det gir best tilbud til pasientene
innen en gitt ramme. Disse medlemmer mener det må
legges tydelige føringer fra regjeringen om at kapasiteten på det
nevnte området skal økes på en måte som til enhver tid er best mulig
for pasientene – det være seg ved private eller offentlige aktører
– og at dersom kapasiteten til rusbehandling økes ved bruk av private,
skal dette være ideelle aktører. For økninger til MR skal offentlige
tilbud og utstyr søkes utvidet før kommersielle aktører tas i bruk. Disse
medlemmer viser for øvrig til merknader under kap. 732 Regionale
helseforetak.
Disse medlemmer viser til følgende merknad
fra Innst. 11 S (2012–2013) i forbindelse med Prop. 1 S (2012–2013):
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at altfor mange rusmiddelavhengige
står i behandlingskø. De ønsker seg ut av sin rusmiddelavhengighet.
Vi vet at mange rusmiddelavhengige trenger langvarige og kontinuerlige
tilbud. Phoenix Haga og Nybøle har vært viktige og gode behandlingsplasser
som har hjulpet mange rusmiddelmisbrukere til et bedre liv. Disse partier
ønsker at Nybøle og Phoenix Haga skal brukes til å ta unna ventetidene
innen rusomsorgen og bevilger i sitt alternative statsbudsjett for
2013 45 mill. kroner til disse to institusjonene gjennom Helse Sør-Østs
budsjett.»
Disse medlemmer er opptatt av
kvalitet og effekt av rusbehandling, og ser spesielt verdien av
de ideelle aktørenes bidrag i behandlingen. Disse medlemmer viser
til forslag om økte midler som blir gitt i budsjettet, og mener
at disse midlene bør brukes til å øke behandlingskapasiteten umiddelbart. Disse
medlemmer ber de regionale helseforetakene i denne omgang
om å sikre at den behandlingen som gis, er av god kvalitet og er
innrettet slik at de som har behov for det, får et langvarig behandlings- og
oppfølgingstilbud. Disse medlemmer ønsker å presisere
overfor regjeringen og de regionale helseforetakene at man benytter
allerede eksisterende fagkompetanse innen rusbehandling som er skapt
i den enkelte region, gjennom arbeidet med å skaffe nye plasser.
Komiteen konstaterer
at bruken av tvang i Norge fortsatt er for høy, samtidig som tall
viser at den har holdt seg tilnærmet uendret siden 2008. Det må
være en klar målsetting å redusere både antall tvangsinnleggelser,
bruk av tvangsmedisinering og bruk av andre tvangsmidler innen det
psykiske helsevernet. Komiteen er opptatt av at innsatte
i fengsel skal ha et like godt helsetilbud som den øvrige befolkning,
og mener at det må være et mål å gi de innsatte mulighet til rusfrihet
under soning. Tiltak som er innført for å oppnå dette, er særdeles
viktige, og komiteen er glad for at disse videreføres.
Etableringen av rusmestringsenheter ved norske fengsler er et tiltak komiteen støtter.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF, utfører. Komiteen forutsetter
at SERAF fortsatt gis tilskudd under kap. 734 post 72.
Komiteen viser til at bevilgningene
innenfor denne posten skal ivareta særskilte utviklingsbehov innen
psykisk helsevern, tvang og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Komiteen er
kjent med at Norge har 56 kontrollkommisjoner som skal ivareta rettssikkerheten
til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal
gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon.
Analyser av data viser imidlertid at praksisen mellom de ulike kontrollkommisjonene
er svært ulik. Komiteen er tilfreds med at det iverksettes
tiltak for å oppnå bedre kvalitetssikring av kommisjonens arbeid
og mer enhetlig praksis nasjonalt.
Det foreslås bevilget 232,2 mill. kroner for
2014 mot 227,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 226,2 mill.
kroner.
Komiteen bemerker
at det er bevilget 3 mill. kroner til nye oppgaver i forbindelse
med nytt direktiv mot falske legemidler og ny lovhjemmel for å beslaglegge
og destruere ulovlig importerte legemidler.
Komiteen merker seg at et system
for implementering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten skal
innføres i 2014.
Komiteen stiller seg bak at de
overordnede målene for legemiddelpolitikken er at legemidler skal
brukes riktig, både økonomisk og medisinsk. Pasienter skal ha lik
tilgang til sikre og effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne,
og legemidler skal ha lavest mulig pris.
Komiteen bemerker at legemiddelmangel
er en økende nasjonal og internasjonal utfordring. I Norge skyldes
dette i stor grad forhold utenfor våre grenser og utenfor vår kontroll.
Det er derfor viktig å ha en effektiv organisering av legemiddelberedskapen.
Komiteen viser til at Legemiddelverket
følger nøye med på forbruksutviklingen for smertestillende legemidler
som også kan selges reseptfritt. Komiteen imøteser
Legemiddelverkets kontinuerlige arbeid for å bedre befolkningens
kunnskap om riktig bruk av smertestillende legemidler.
Det foreslås bevilget 75,2 mill. kroner for
2014 mot 75,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Det foreslås
flyttet 2,8 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen merker seg
at det er bevilget 1 mill. kroner i støtte til det erfaringsbaserte
mastergradsstudiet i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo som startet
høsten 2009, og mener studiet er viktig for økt kunnskap om riktig
legemiddelbruk.
Komiteen viser til at det er
vedtatt at ny legemiddelmelding skal fremlegges, og imøteser en
bred gjennomgang av forhold rundt legemiddelbruk, -forskrivning,
-distribusjon og -forskning i Norge.
Komiteen viser til positive effekter
av legemiddelgjennomganger ved sykehus og ber regjeringen følge
opp disse videre.
Det foreslås bevilget 3 950,7 mill. kroner for 2014
mot 1 878,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 1 968,7 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 2 004,9 mill. kroner fra andre kapitler
til dette kapitlet.
Komiteen vil peke
på at et hovedmål med omsorgstjenestene er å sikre likeverdige og
individuelt tilpassede tjenester. Disse må ha god kvalitet, og det må
være tilstrekkelig kapasitet. Det er et mål at tjenestene skal legge
til rette for mestring, selvstendighet, uavhengighet og verdighet.
Kommunene har fått en rekke nye oppgaver de siste årene. Det er
viktig at kommunene sikres gode rammevilkår.
Innovasjon i helse- og omsorgssektoren er nødvendig
for å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste. I Prop. 1 S (2013–2014)
følges stortingsmeldingen om morgendagens omsorg og Omsorgsplan
2020 opp med 100 mill. kroner. Tiltakene skal legge til rette for en
langsiktig omstillingsprosess for å sikre nyskaping og utvikling
av nye løsninger. Komiteen har merket seg høringsinnspill
fra Norsk Fysioterapeutforbund som mener at det er behov for nytenkning
i omsorgssektoren for å sikre en bærekraftig, aktiv og verdig omsorgstjeneste.
Det er et mål at unge personer med nedsatt funksjonsevne
ikke skal bo i institusjoner beregnet på eldre. Komiteen har
merket seg Unge funksjonshemmedes høringsinnspill til komiteen om
unge personer med nedsatt funksjonsevne i alders- og sykehjem. De
viser til fylkesmennenes gjennomgang i 2013 der det fremgår at 31
personer under 50 år som bor på alders- eller sykehjem, ønsker et
annet botilbud. Unge funksjonshemmede mener det må legges en solid
innsats i arbeidet med å få unge ut av alders- og sykehjem blant
annet gjennom tett oppfølging av kommuner som ikke oppfyller kravene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den krevende situasjonen som mange pårørende opplever. Flertallet har
lenge etterlyst en gjennomgang av støtteordningene og mener den
forrige regjeringens pårørendepolitikk var for lite offensiv. Flertallet er glad
for at den nye regjeringens politiske plattform fastslår et ønske
om å reformere ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre
med syke og funksjonshemmede barn som oppfølging av Kaasa-utvalgets
innstilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at pårørende
må få en mer sentral plass i helsepolitikken, og ser positivt på at
den rød-grønne regjeringen foreslo å sette av 10 mill. kroner for
å utvikle en fremtidsrettet pårørendepolitikk. Det er viktig både
for pasienten og de pårørende at det legges til rette for gode,
praktiske ordninger, der man også tar hensyn til pårørendes erfaringer og
deres livssituasjon. Dette gjelder alle områder innenfor helse.
Komiteen har merket
seg høringsinnspillene fra bl.a. Norsk Epilepsiforbund, CP-foreningen,
Norges Parkinsonforbund, MS-forbundet og Hjernerådet som uttaler
at Nevroplan 2015 har bidratt til å sette fokus på et svært viktig
helseområde. De viser til at planen utelukkende fokuserer på kommunehelsetjenesten,
og etterlyser et bredere perspektiv. De fleste pasienter på nevrofeltet
mottar hovedvekten av behandling og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Særlig
viser de til samspillet og ansvarsfordelingen mellom nivåene i helsetjenesten. Komiteen har merket
seg ønsket om en videreføring av Nevroplan 2015, der et bredere
perspektiv inngår. CP-foreningen etterlyser systematisk rapportering
på planen, for å få oversikt over hvordan tiltakene har virket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet.
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at Norges Parkinsonforbund anbefaler at det opprettes
egne avdelinger eller enheter på sykehjem for mennesker med kroniske
progredierende nevrologiske sykdommer, som Parkinsons sykdom. Avdelingen
bør jobbe etter en tverrfaglig tilnærming, hvor teamet ledes av
en fagperson med kompetanse og kunnskap om disse sykdomsgruppene.
Komiteen viser til
at det bor om lag 2 500 mennesker med Parkinsons sykdom på sykehjem. Denne
gruppen er ofte yngre enn gjennomsnittlige sykehjemsbeboere og har
et komplekst og sammensatt sykdomsbilde. Pårørende og beboere melder
om manglende kunnskap og kompetanse hos helsepersonell.
Komiteen viser til det viktige
utviklingsarbeidet knyttet til større forståelse og kunnskap rundt
palliativt arbeid for barn og unge.
Komiteen viser til det frivillige
arbeid som foreningen «Ja til lindrende enhet og omsorg for barn»
har lagt ned gjennom flere år, og som har bidratt til økt kunnskap
og et bedre omsorgstilbud til alvorlig syke og døende barn, deres
pårørende og andre berørte. Komiteen viser til viktigheten
av at en i arbeidet fremover må ha en klar definisjon i helsevesenet
av begrepet barnepalliasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er glad for at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har
foreslått en bevilgning på 2 mill. kroner til å fremme økt kunnskap
og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
for barn og ungdom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse
partienes innledende merknader og mener det er viktig for å støtte tiltak
som bidrar til kvalitet i livets sluttfase for barn og unge.
Komiteen viser til
at Kompetanseløftet 2015 skal sikre omsorgssektoren tilstrekkelig,
kompetent og stabil bemanning og bidra til utvikling av kompetanse,
tjenester og fagmiljø i omsorgssektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår
å øke bevilgningen for 2014 med 50 mill. kroner for å styrke kvalifiseringen
av personell i omsorgstjenestene. Dette skal skje ved å øke tilskuddet
til kompetansehevende tiltak i omsorgstjenestene som en del av kompetanse-
og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015. Flertallet er
fornøyd med at midlene gis som tilskudd til kommunene og vil omfatte
blant annet voksenopplæring og desentralisert høyskoleutdanning. Flertallet har
merket seg at Norsk Sykepleierforbund i sin høringsuttalelse fremhever
viktigheten av et kompetanseløft i kommunene slik at kvalitet og
pasientsikkerhet kan ivaretas. Flertallet er glad
for at den nye regjeringen nå bevilger midler til et kompetanseløft
i kommunene, og mener dette vil bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene
og økt rekruttering til helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
at kompetanseløftet er avgjørende for å sikre god behandling og
omsorg og for å nå intensjonene i Samhandlingsreformen. Sammen med
partene i arbeidslivet bør det satses mer offensivt for å få på
plass en heltidskultur i helsesektoren for å få en bedre utnyttelse
av arbeidskraften. Det må arbeides mer målrettet med rekruttering
og mer fleksible opplæringsmodeller. Disse medlemmer etterlyser
en snarlig avgjørelse om videreføring av fagskoletilbudet i helsefag.
Komiteen viser til
at det i 2012 ble innført et øremerket stimuleringstilskudd til
dagaktivitet for personer med demens. Alle kommuner kan søke om tilskudd,
og tilskuddet utgjør om lag 30 prosent av kostnadene for etablering
og drift av en dagaktivitetsplass. I 2012 og 2013 ble det til sammen
bevilget 405 mill. kroner til ordningen. Det antas at det ved utgangen
av 2013 vil ha blitt gitt tilskudd på til sammen 1 470 plasser for
2012 og 2013. Dette er lavere enn antatt. Komiteen viser
til merknad i Innst. 477 S (2012–2013) der en enstemmig komité ba
regjeringen følge utviklingen i tilskuddsordningen nøye og vurdere
behovet for endringer fortløpende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
merket seg høringsinnspill fra Nasjonalforeningen for folkehelse
som påpeker at flere kommuner sannsynligvis vil søke om tilskudd
dersom den statlige andelen av kostnader til etablering og drift
øker.
Komiteen viser til
at Nasjonalforeningen for folkehelse oppfordrer regjeringen til
å starte arbeidet med Demensplan 2020, som en forlengelse av Demensplan
2015. Demensplan 2015 skal bidra til flere tilpassede botilbud og
tilrettelagte dagaktivitetstilbud, samt styrke kunnskap og kompetanse.
Komiteen vil påpeke at ved å
etablere dagtilbud for hjemmeboende personer med demens kan man
utsette behov for institusjonsplass i lengre tid. Disse dagtilbudene
gir mening i hverdagen og kan også være til avlastning for pårørende.
Komiteen støtter lovfesting av
et slikt dag- og aktivitetstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringserklæringen, der det fremgår at regjeringen
vil styrke satsingen på tilbudet til personer med demens og legge
til rette for økt dag- og aktivitetstilbud. Dagtilbud gir mening
for den enkelte og god avlastning for pårørende.
Komiteen viser til
at 71 000 personer i dag har demens, og 42 000 av disse bor hjemme.
Demens er en av våre store folkesykdommer og berører i tillegg ca.
300 000 pårørende.
Komiteen har merket seg at nyere
forskning viser at fysisk aktivitet og kosthold har forebyggende effekt.
Samtidig registrerer vi at det øremerkede tilskuddet til dagaktivitet
ikke er blitt brukt i det omfang som var ønskelig. Komiteen viser
i den forbindelse til følgende merknad i Innst. 477 S (2012–2103)
om morgendagens omsorg:
«Komiteen ønsker velkommen innsatsen for at alle
demente skal få et dagtilbud, og mener dagtilbud for mange av gruppene
som mottar omsorgstjenester, er avgjørende som avlastning for familiene. Komiteen
støtter målet om å gjøre dagtilbud til en lovfestet plikt for
kommunene å tilby. Komiteen ber regjeringen følge utviklingen i
tilskuddsordningen nøye og vurdere behovet for endringer fortløpende.»
Komiteen ser at det
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å flytte tilskudd til
kompensasjon for renter og avdrag og investeringstilskudd fra Kommunal-
og moderniseringsdepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett. Dette skal bidra til at det politisk ansvarlige departement
for ordningene i større grad kan foreta helhetlige avveininger mellom
virkemidlene på sitt ansvarsområde og tydeliggjøre ansvaret for
sektorpolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår
at staten skal ta større ansvar for en raskere utbygging av kapasiteten
i omsorgstjenesten. Regjeringen foreslår å øke den gjennomsnittlige
statlige tilskuddsandelen per boenhet fra 35 prosent til 50 prosent
av den maksimale godkjente anleggskostnaden, fordelt med 45 prosent
per omsorgsbolig og 55 prosent per sykehjemsplass. Flertallet merker
seg at medregnet det faktum at kommunenes investeringer i omsorgsboliger
og sykehjem inngår i momskompensasjonsordningen for kommunesektoren,
vil staten nå kunne dekke om lag 70 prosent av godkjente anleggskostnader. Flertallet viser
også til at regjeringen samtidig foreslår å øke den maksimale godkjente
anleggskostnaden per boenhet fra 2,885 til 3,3 mill. kroner i pressområder
for å avhjelpe kommuner med særskilt høyt kostnadsnivå. Flertallet viser
til at det i årene fremover vil være økende behov for heldøgns omsorgsplasser,
og er glad for at den nye regjeringen nå øker statens innsats overfor
kommunene på dette viktige området. Med de nye foreslåtte satsøkningene
regner flertallet med at flere kommuner vil søke
om investeringstilskudd. Det er derfor gledelig at regjeringen foreslår
å øke tilsagnsrammen med ytterligere 500 heldøgns omsorgsplasser,
til totalt 2 500 plasser i 2014.
Flertallet viser til budsjettforlik
inngått mellom partiene 15. november 2013, der det bl.a. er enighet
om å redusere økningen i Husbankens rente med 0,25 prosentpoeng
i forhold til det som er foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medfører et redusert behov for rentekompensasjon på kap. 761
post 64 på 28,3 mill. kroner.
Flertallet foreslår at kap.761
post 64 reduseres med 28,3 mill. kroner og bevilges med 1 055,9 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
rentefastsettelsen i Husbanken tar utgangspunkt i gjennomsnittsrenten
på norske statskasseveksler, tillagt 0,5 prosentpoeng. I den rød-grønne
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 er det foreslått
å øke påslaget for Husbanken med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosentpoeng
fra 1. mars 2014. Regjeringen foreslår å øke dette ytterligere med
0,5 prosentpoeng til 1,25 prosentpoeng fra samme dato. Dette gir
økte utbetalinger til rentekompensasjon. I budsjettforliket mellom
regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre ble økningen fra
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) halvert, fra 0,5 prosentpoeng til
0,25 prosentpoeng. Disse medlemmer er bekymret for
at dette ikke er en ekstra bevilgning, men et resultat av regjeringens
store økning av husbankrenten. Disse medlemmer støtter
ikke renteøkningen som følge av budsjettforliket og har dermed et
tilsvarende redusert bevilgningsbehov på denne posten.
Disse medlemmerviser
til den rød-grønne regjeringens langsiktige og solide arbeid for
å bygge ut heldøgns omsorgsplasser i kommunene som del av arbeidet
med Omsorgsplan 2015. Den rød-grønne regjeringen hadde som mål å
gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen
utgangen av 2015. Investeringstilskuddet har vært ment å skulle stimulere
kommunene til å fornye og øke tilbud av sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Tilskuddet har vært utbetalt når boenheten er ferdig (nøkkelklar). Disse
medlemmer understreker at vi høsten 2013 var om lag halvveis
til målet, og at det til nå er gitt tilsagn om tilskudd til om lag
7 200 heldøgns omsorgsplasser.
Ved siden av heldøgns omsorgsplasser er disse medlemmer også
opptatt av nok og kompetent personell i tjenestene og viser til
det faktum at vi har fått om lag 24 000 flere årsverk (20052012)
i omsorgssektoren, og bortimot 87 prosent av årsverkene har vært
utført av personer med helse-/sosialutdanning. Den rød-grønne regjeringen
har årlig brukt over 300 mill. kroner på Kompetanseløftet 2015.
Videre har om lag 21 000 gjennomført grunn-, videre- eller etterutdanning
eller annen opplæring med midler fra Kompetanseløftet 2015. Med
en egen demensplan har den rød-grønne regjeringen styrket innsatsen
for personer med demens, og over 14 500 ansatte har gjennomført
kurs i demens. Nærmere 90 prosent av kommunene har slik opplæring. Disse
medlemmer viser til at det også er innført øremerket ordning
for etablering av dagtilbud til personer med demens, et tilbud som
den samme regjeringen har ønsket å lovfeste når det er bygd videre
ut.
Disse medlemmer mener at en økning
av maksimal godkjent anleggskostnad for heldøgns omsorgsplasser,
slik det er skissert i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), er et godt
tiltak som bør vurderes i revidert nasjonalbudsjett våren 2014. Disse
medlemmer går imidlertid inn for at økningen ikke bare skal
skje i såkalte pressområder, slik regjeringen foreslår, men komme
alle deler av landet til gode. Disse medlemmer vil
understreke at kostnaden til bygging og drift av heldøgns omsorgsplasser
varierer, og at man derfor ikke kan legge til grunn et ensidig bilde
av kostnadsnivå i bykommuner og resten av landet. Disse medlemmer mener
at økningen skal omfatte alle landets kommuner.
Disse medlemmer ber regjeringen
følge søknadsinngangen til Husbanken om statlig stimuleringstilskudd
til heldøgns omsorgsplasser og løpende vurdere om antall tilsagn
bør økes.
Komiteen viser til
at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er av stor betydning for
mange funksjonshemmede fordi det gir god mulighet til å leve et selvstendig
og uavhengig liv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
imøteser forslag til rettighetsfesting av BPA fra regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at Stortinget
i forbindelse med behandling av Prop. L 91 (2010–2011) Lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester m.m. fattet et anmodningsvedtak til regjeringen
om å utrede økonomiske og administrative konsekvenser ved rettighetsfesting
av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og så komme tilbake til
Stortinget med saken.
Disse medlemmer viser til at
forslag om rettighetsfesting har vært ute på høring, og imøteser regjeringens
forslag til rettighetsfesting av denne viktige ordningen. Disse
medlemmer vil understreke at den foreslåtte rettigheten
skal virke i tillegg til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det
vil si at kommunene skal vurdere om tjenestene bør organiseres som
BPA også for brukere som måtte falle utenfor rettighetsbestemmelsene.
Komiteen viser til
oppfølging av Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd – om mennesker
med utviklingshemning, og etablering av et tilskudd til kompetansehevende
tiltak, fag- og tjenesteutvikling. Komiteen mener
det er bekymringsfullt at det er en høy andel dispensasjoner fra
utdanningskravene ved gjennomføring av tvang og makt overfor utviklingshemmede. Komiteen imøteser
utredning fra Helsedirektoratet om forholdet mellom lovens utdanningskrav
og kompetansesituasjonen i tjenestene til personer med utviklingshemning.
Utredningen skal foreslå tiltak for å forebygge bruk av tvang og
redusere behovet for dispensasjoner fra utdanningskravet der tvang
er nødvendig.
Komiteen vil anerkjenne
den viktige innsatsen frivillige organisasjoner gjør på omsorgsfeltet.
I henhold til Omsorgsplan 2020 skal det utvikles en strategi for
å mobilisere, ivareta og støtte frivillige omsorgsytere og styrke
samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor. Strategien skal
angi tiltak for å rekruttere og beholde frivillige i omsorgstjenesten, sikre
økt frivillig aktivitet og redusere ensomhet i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg høringsinnspill fra Hørselshemmedes landsforbund (HLF) som er
glad for at hørselshjelpsordningen er særskilt omtalt og at bevilgningen
foreslås videreført i 2014. HLF ønsker at ordningen styrkes økonomisk,
blant annet for rekruttering av nye hørselshjelpere, kompetanseheving
hos de etablerte, utvikling av informasjonsmateriell, samt investering i
utstyr.
Disse medlemmer merker seg at
midler til Røde Kors besøkstjeneste tilsvarer halvparten av Røde
Kors´ søknadsbeløp. Røde Kors påpeker i høringsinnspill at et større
tilskudd ville gjort det mulig for Røde Kors å få til en helt nødvendig
økt satsing på besøkstjenesten og utvikle og iverksette nye aktiviteter.
Det foreslås bevilget 875,7 mill. kroner for
2014 mot 710,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Det foreslås
netto flyttet 78 mill. kroner fra andre kapitler til dette kapitlet.
Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2013 725,5 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg den betydelige økningen til kap. 762 i Prop. 1 S (2013–2014)
og er tilfreds med at denne er videreført i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteen viser
til at de største endringene er en omdisponering fra kap. 732 i
tilskuddsordningen til øyeblikkelig hjelp i kommunene på 140 mill.
kroner, en økning på 50 mill. kroner til allmennlegetjenesten, en
endring av tilskuddsordningen innenfor forebyggende tjenester på
20 mill. kroner – hvorav 16 mill. kroner rettes inn mot styrking av
skolehelsetjenesten i den videregående skolen, og 4 mill. kroner
prioriteres til områdesatsing Indre Oslo øst til styrking av helsestasjons-
og skolehelsetjenesten.
Komiteen viser til
at gjennomføring av Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012 har
medført store endringer og utfordringer for kommunene. Komiteen merker
seg at det behøves gode nok og forutsigbare rammebetingelser for
kommunene og for de ulike delene av primærhelsetjenesten.
Komiteen understreker at gjennomføringen
av Samhandlingsreformen ennå ikke er fullendt, og at det er avgjørende
for arbeidet lokalt at helseforetakene er positive og forutsigbare
samarbeidspartnere. Komiteen ber regjeringen følge
opp utviklingen i kommuner og helseforetak i arbeidet med Samhandlingsreformen.
Det må i det videre arbeidet spesielt fokuseres på tilbud i kommunene,
reinnleggelser i spesialisthelsetjenesten og den økonomiske finansieringen
av reformen.
Komiteen merker seg at økonomiske
virkemidler knyttet til utskrivingsklare pasienter og kommunal medfinansiering
ikke omfatter psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
og at det i høringer blir fremholdt at dette har negativ effekt
for disse pasientgruppene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til Meld. St. 30 (2011–2012) Rusmeldingen som slår fast at det er et
mål at ordningene med kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare
pasienter og kommunal medfinansiering også skal omfatte psykisk
helsevern og tverrspesialisert rusbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det er et mål at ordningen
med kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter også
skal omfatte psykisk helsevern og tverrspesialisert rusbehandling.
Komiteen mener skolehelsetjenesten
tilbyr viktige basistjenester som bidrar mye i folkehelsearbeidet,
da tjenesten har direkte kontakt med mange barn og unge. Skolehelsetjenesten
har en viktig fordel sammenlignet med for eksempel nasjonale opplæringspakker
i skolen. Tjenesten er et lavterskeltilbud som når ut til alle grupper
i befolkningen. Behov kan være ulike fra kommune til kommune, og
det er derfor viktig at skolehelsetjenesten styrkes på et grunnleggende
nivå, og at andre tiltak og pakker kan være komplementære tilbud.
Komiteen mener skolehelsetjenesten
og helsestasjoner for ungdom er en viktig arena for å veilede om
prevensjon og egen grensesetting, forebygge uønskede graviditeter,
arbeide tett med frafallsproblematikken i skolen og forebygge helseplager
hos barn og unge, spesielt psykiske lidelser. Komiteen imøteser
derfor gledelig styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
på 180 mill. kroner i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014).
Komiteen imøteser endringen av
tilskuddsordningen innenfor forebyggende tjenester på 20 mill. kroner,
hvorav 16 mill. kroner rettes inn mot styrking av skolehelsetjenesten
i den videregående skolen, og 4 mill. kroner prioriteres til områdesatsing Indre
Oslo øst til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Komiteen mener
det i tillegg er spesielt viktig å se på områder der mange elever
på videregående skole bor på hybel og det er særlig store levekårsutfordringer
og frafall. Hybelboere er spesielt utsatt for frafall og har større
utfordringer med kosthold, ensomhet og med å oppnå god nok struktur på
skolearbeid og hverdagsliv.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
vise til «Veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunehelsetjenesten». Kommunesektoren
opplever fortsatt at ansvaret for barn og unges helse er uklart,
og dette medlem ber regjeringen tydeliggjøre ansvaret
i lov- og regelverk.
Komiteenvil presisere viktigheten av det forebyggende
arbeidet som gjøres i kommunene. Forebyggende arbeid i kommunene
er et av de viktigste tiltakene for å redusere sykdom og skade,
samt kostnader som følger av dette.
Komiteen mener det er viktig
å forebygge helseplager på tvers av ulike fagfelt i kommunene. Skolen,
det frivillige Norge og samferdselssektoren er blant de sektorer
det er viktig å trekke inn i det forebyggende helsearbeidet – i
tillegg til helsetjenesten selv.
Komiteen merker seg at det foreslås
å videreføre satsingen i Prop. 1 S (2013–2014) til forebyggende
helsetjenester i kommunene gjennom å styrke og utvikle lærings-
og mestringsfunksjoner til kronikere i kommunene med 3 mill. kroner
i 2014. Komiteen imøteser også videreføringen av
bevilgningen til frisklivssentraler i 2014, slik at det kan etableres
flere frisklivssentraler enn de om lag 150 som nå finnes.
Komiteen viser til
at det er omdisponert 140 mill. kroner fra kap. 732 post 72–76 knyttet
til døgntilbud for øyeblikkelig hjelp.
Komiteen vil understreke at helseforetakene ikke
kan bygge ned sin mottakskapasitet for denne kategori pasienter
før forutsatt oppbygging av døgnplasser i kommunene er et faktum.
Komiteen er kjent med at tilskudd
til å etablere tilbud i kommunene om døgnopphold for personer med
behov for øyeblikkelig hjelp i perioden 2012–2015 er delt i to,
hvorav halvdelen utbetales fra staten når avtale mellom kommunene
og helseforetaket er behandlet av Helsedirektoratet og søknaden
er innvilget, og den andre halvdelen utbetales fra Helseforetaket
når tilbud er etablert, eller i henhold til det som er avtalt lokalt.
Plikten for alle kommuner til å ha et slikt tilbud gjelder fra 2016.
Om lag halvparten av landets kommuner har fått tilskudd i 2012 og 2013.
Komiteen vil understreke
den betydelige oppgave- og ansvarsoverføring til kommunene som har skjedd
i forbindelse med Samhandlingsreformen. Dette forutsetter en raskere
vekst i legeårsverkene i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Rekrutteringstiltak
iverksatt gjennom Prop. 1 S (2012–2013) indikerer gledelig en økt
nyrekruttering fra høsten 2012 sammenlignet med foregående år.
Komiteen ser positivt på arbeidet
som har blitt satt i gang med å styrke kompetanse og kvalitet i kommunal
legevakttjeneste gjennom Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014). Videre er komiteen positiv til at
det skal stilles krav til minimumskompetanse for leger som skal
ha legevakt alene (uten kvalifisert bakvakt) gjennom arbeidet med
å revidere forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor
sykehus, og imøteser dette arbeidet.
Komiteen vil understreke at legevaktordningen
har utfordringer med hensyn til at svært mange fastleger ikke deltar
i ordningen, at færre fastleger enn for få år siden deltar i legevaktordningen,
og at bruken av vikarer med lavere kompetanse dermed blir høy.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også understreke
behovet for å styrke legevaktstjenesten på systemnivå gjennom f.eks.
å stille minimumskrav til utstyr, hjelpepersonell, transporttjeneste,
laboratorietjenester mm.
Disse medlemmer merker seg at
partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
i Dokument 8:76 S (2012–2013), jf. Innst. 341 S (2012–2013) fremmet
forslag om en nasjonal handlingsplan for legevakt for å sikre kvalitet,
kompetanse og tilgjengelighet for brukerne. Disse medlemmer legger
derfor til grunn at regjeringen vil fremlegge en helhetlig plan
for å styrke legevakttjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens skisse til løsning for å kombinere kvinners rett
til helsehjelp med fastlegers mulighet til å reservere seg mot å
henvise til abort. Forslaget slår fast at muligheten for fritak
for henvisning kun kan innvilges dersom dette ikke går på bekostning
av kvinnens rett til rask og omsorgsfull hjelp ved ønske om svangerskapsavbrudd.
Dersom kommunen ikke har forsikret seg om dette, vil ikke en reservasjon
kunne innvilges.
Flertallet mener det er mulig
å kombinere både fordomsfri legehjelp til kvinner som ønsker abort,
og samtidig gi leger en mulighet til å følge sin samvittighet i
spørsmål som i den norske samfunnsdebatten er akseptert som dype
etiske dilemmaer. Reservasjonsmulighet sikrer mer åpenhet om hvilke
leger som er abortmotstandere. Henvisningsplikt skjuler hvem de
er.
Flertallet understreker at det
mest sentrale er at kvinnen som står overfor et vanskelig valg,
forlater legekontoret i forvissning om at hun har fått god veiledning
slik at hun er trygg i det valget hun har tatt. Reservasjonsmuligheten
ivaretar dette på en bedre måte enn om en tvinger leger til å gi
råd som strider mot deres egen overbevisning.
Flertallet minner også om at
kvinner som ønsker svangerskapsavbrudd, ikke behøver henvisning fra
fastlege, men kan oppsøke sykehus direkte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen ikke
kan innføre en reservasjonsmulighet for fastleger til å reservere seg
mot henvising til svangerskapsavbrudd, prevensjon og assistert befruktning.
En slik reservasjonsmulighet vil gå på bekostning av pasientrettigheter og
pasientsikkerhet, samt utsette kvinner for en unødvendig belastning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til følgende uttalelse fra Den norske legeforening:
«Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner
knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet
for deltakelse i henvisning og behandling. Legers reservasjonsmulighet skal
ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter.
Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten
på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid
møtes med forståelse og respekt. Forutsigbarhet for pasientene må
sikres gjennom god informasjon.»
Dette medlem slutter seg til
disse vurderingene i spørsmålet om fastlegenes henvisning til abort og
imøteser varslet høringssak om reservasjonsmulighet. Dette
medlem vil presisere at Senterpartiets stortingsgruppe i
denne sak er fristilt.
Komiteen vil understreke
at ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjør det kommunale tilbudet
til gravide og barselkvinner og setter krav om inngåelse av lokale
samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak.
Komiteen vil be regjeringen gjennomgå
takstsystemet for jordmødre og vurdere dette ut ifra formålet og
eventuelt i sammenheng med tilsvarende systemer for andre yrkesgrupper.
Sett i lys av behovet for å styrke det kommunale tilbudet
til gravide og barselfamilier er komiteen fornøyd
med at retningslinjer for svangerskapsomsorgen skal revideres, og
at dette starter opp i 2014 og ferdigstilles så raskt det lar seg
gjøre. Komiteen er positiv til at dette ytterligere
vil bedre det forebyggende arbeidet overfor gravide og barselfamilier.
Komiteen imøteser forsøk med
tidlig samtale om livsvaner i graviditet som en del av svangerskapsomsorgen. Komiteen registrerer
at samtalen skal komme som et tillegg til ordinær førstegangssamtale. Per
juli 2013 deltar åtte kommuner og atten jordmødre i Rogaland i forsøket,
og komiteen er positiv til at tiltaket foreslås videreført
med 2 mill. kroner i 2014. Komiteen er positiv til
at dette på sikt kan bli en nasjonal ordning for alle gravide som
et forebyggende tiltak som bl.a. kan redusere medfødte alkoholskader
og andre skader og sykdommer.
Komiteen mener jordmortjenesten
er en svært viktig del av svangerskapsomsorgen i kommunene. Komiteenimøteser derfor gledelig styrkingen av helsestasjons-
og skolehelsetjenesten på 180 mill. kroner i Prop. 1 S (2013–2014)
og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen er enig i at det er
viktig å forebygge fødselsskader, og viser til veilederen «Et trygt
fødetilbud – kvalitetskrav til fødselsomsorgen» fra 2010. Komiteen er
enig i at barselomsorgen, spesielt i kommunene, må styrkes, og vil
arbeide for å styrke kommunejordmortjenesten. Komiteen viser
til pågående arbeid med revisjon av helsestasjons- og skolehelsetjenesteforskriften
og til at Helsedirektoratets forslag til nye retningslinjer for
barselomsorgen vil bli vurdert i den sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Helsedirektoratets tilsyn med barselomsorgen i 2010 påviste at barselomsorgen
ikke er godt nok tilpasset tidligere utskrivning fra fødeinstitusjonene,
og at det er store variasjoner i tilbudet på landsplan både når
det gjelder innhold og kvaliteten på barselomsorgen. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig å sikre et helhetlig og faglig godt
barselstilbud, og imøteser fremleggelse av faglige retningslinjer
for barselomsorgen.
Disse medlemmer merker seg at
i Innst. 407 S (2010–2011) vises det til tiltak som skal sikre jordmødre
større stillingsbrøker både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten,
og legger til grunn at regjeringen sørger for at vedtakene blir
gjennomført.
Disse medlemmer viser til at
ansvaret for følgetjenesten/kvalifisert ledsagelse ved jordmor/lege
ble overført til de regionale helseforetakene 1. januar 2010. Finansieringen
ble imidlertid først overført fra 1. januar 2012, og fra 1. juli
2012 skulle de regionale helseforetakene ha etablert et nytt honoreringssystem.
Komiteen registrerer at det fremdeles
er problemer i en del kommuner, slik at beredskap og følgetjeneste
fortsatt ikke er på plass. De regionale helseforetak har ansvaret
for å sørge for forsvarlige helsetjenester i sin region. I dette
ligger å sørge for et forsvarlig tilbud om følgetjeneste til alle
fødende, uavhengig av bosted. Komiteen ber regjeringen sørge
for at det etableres ordninger som ivaretar gravide med lang reisevei
til fødested, der én til halvannen times reisevei er en veiledende
grense.
Komiteen er fornøyd
med at det i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås
å styrke Diabetesforbundets arbeid med informasjon og hjelp til
mennesker med minoritetsbakgrunn som har diabetes, med 2 mill. kroner
i 2014.
Komiteen registrerer
gledelig at det i de siste fire årene har vært en positiv utvikling
innenfor seksuell helse. Forbruket av prevensjon øker, abortraten har
gått tilbake blant de yngre årskullene, og det har vært en jevn
nedgang på om lag fire prosent årlig i forekomsten av klamydia.
Komiteen mener at det arbeidet
som gjøres ved Sex og samfunn, Senter for ung seksualitet, er meget
viktig. Det er verdt å merke seg at virksomheten når ut til målgrupper
som ellers er vanskelige å nå, deriblant gutter og brukere med ikke-vestlig
bakgrunn. Komiteen imøteser derfor forslaget om å legge
til rette for økt aktivitetsnivå og forutsigbarhet ved senteret
i 2014, gjennom tilskudd på 5 mill. kroner til nasjonalt rettede
tiltak i tråd med tilskuddsordningens formål.
Komiteen oppfordrer organisasjoner
som arbeider med ung seksualitet og har overlappende mål og tjenester,
til å vurdere tettere samarbeid eller sammenslåinger for derigjennom
å bidra til en mer samordnet og slagkraftig innsats på feltet.
Det foreslås bevilget 767,9 mill. kroner for
2014 mot 409,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 405,7 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 343 mill. kroner fra andre kapitler
til dette kapitlet.
Komiteenviser til viktigheten av en helhetlig ruspolitikk
som strekker seg fra forebygging til behandling og ettervern. Målet
for den forebyggende politikken ligger i å gi kunnskap som gjør
folk i stand til å ta fornuftige valg for eget liv, begrense skadelig bruk
av rusmidler, utsette debutalder og fange opp utsatte grupper og
enkeltpersoner på et tidlig stadium. For personer som sliter med
rusmiddelavhengighet, handler det om å sikre bedre og mer tilgjengelige tjenester.
Personer som står i fare for å utvikle eller har utviklet rusmiddelproblemer,
har ofte behov for sammensatte tjenester over tid. Mange har somatiske og
psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelproblemer. For å gi disse
menneskene gode tilbud er det derfor nødvendig å ha tjenester som
omfatter primærhelsetjenester, sosialtjenester, omsorgstjenester
og spesialisthelsetjenester. Komiteen understreker
viktigheten av at tjenestene er helhetlige, tilgjengelige og individuelt
tilpasset, og imøteser en opptrappingsplan for rusfeltet som har
dette som tema.
Komiteen viser til at det er
alkohol som er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene,
både sosialt og helsemessig. Det er derfor ønskelig å redusere befolkningens
totale forbruk. Komiteen viser til at i ny lov om
kommunale helse- og omsorgstjenester understrekes det at kommunens
ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med
somatisk eller psykisk sykdom og rusproblemer. Kommunal betalingsplikt
for utskrivningsklare pasienter innen rusbehandling innføres ikke
i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
det er opprettet en egen tilskuddsordning hvor formålet er å styrke samarbeidet
mellom rusinstitusjoner innen tverrfaglig, spesialisert rusbehandling
og kommunene om utskrivningsklare pasienter, og er tilfreds med
at det bevilges 10 mill. kroner til ordningen i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at da de øremerkede midlene til rustiltak i kommunene
ble innlemmet i rammetilskuddet, ble også denne posten endret til
å omhandle
utvikling og utprøving
av samhandlingsmodeller på rusfeltet
samarbeid om utskrivningsklare pasienter
stimuleringstilskudd til videre- og etterutdanning
opplæring i bruk av tilbakehold og tvang
Flertallet viser til at det er
store mangler innen rusomsorgen i altfor mange kommuner, samt at tilnærmet
alle organisasjoner tilknyttet rusarbeid advarte mot å fjerne de
øremerkede midlene. Flertallet er derfor glad for
at regjeringen reverserer dette ved igjen å øremerke midler til
rusomsorg i kommunene. Lovpålagte oppgaver forutsettes som hovedregel
finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Utfordringsbildet
innen rusfeltet har vist oss at det er nødvendig å øremerke, også
sett i lys av at rusbehandling ikke er en del av Samhandlingsreformen
og dens økonomiske insentiver. Flertallet er derfor tilfreds
med at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å overføre
343 mill. kroner fra kommunerammen til øremerkede tilskudd for rusarbeid
i tillegg til en øremerket styrking av rusfeltet med 40 mill. kroner.
Det gir 383 mill. kroner mer i øremerkede midler for 2014 sammenlignet
med 2013. Flertalletmener
de øremerkede tilskudd skal bidra til en styrking av rusfeltet gjennom
opprettelse av bl.a. mottakssentre i de store byene, sømløs overgang
fra avrusing til rehabilitering og ettervern, supplert med andre
hjelpetiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
kommunene etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal sørge
for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys forsvarlige og
nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det er den enkeltes behov
for hjelp som vil avgjøre type tjenestetilbud og omfanget av tjenestetilbudet.
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2008 sluttet Stortinget
seg til forslaget om å innlemme det øremerkede tilskuddet til kommunalt
rusarbeid (kap. 763 post 61) fra. 1. janar 2011. Den rød-grønne
regjeringen foreslo i 2010 og fikk Stortingets tilslutning til at
det øremerkede tilskuddet skulle videreføres ut 2012. Stortinget
sluttet seg deretter til at det øremerkede tilskuddet skulle innlemmes
i kommunerammen fra 2013.
Disse medlemmer viser også til
at den rød-grønne regjeringen den 22. juni 2012 la frem en egen stortingsmelding
om rusmiddelpolitikken, Meld. St. 30 (2011–2012) «Se meg!» I meldingen
legges det til grunn at tjenester til personer med rusproblemer
skal utvikles i tråd med Samhandlingsreformen, og at oppfølgingen
av personer med rusproblemer i hovedsak skal skje gjennom de ordinære
helse- og omsorgstjenestene – og ikke som særomsorg. Disse medlemmer støtter
dette prinsippet.
Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at det fortsatt er mangler i rusomsorgen mange steder. Disse
medlemmer har tillit til at kommunene benytter seg av den
foreslåtte økningen i kommunenes frie inntekter til også å styrke
arbeidet med rusomsorgen i kommunene. Disse medlemmer vil påpeke
at forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å øremerke 343
mill. kroner til kommunalt rusarbeid ikke innebærer en reell styrking
av kommunens inntekter, men tas fra kommunens samlede inntekter. Disse
medlemmer mener det vil være behov for en ytterligere styrking
av kommunens inntekter i årene som kommer blant annet for å møte
behovet for opptrapping av arbeidet med rusomsorg i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener kommunene i større grad enn i dag bør etablere
samarbeid med frivillige og ideelle aktører på rusfeltet for å sikre
bedre oppfølging av rusavhengige. Øremerking og økte midler til
rusfeltet øker muligheten for bedre samarbeid. En rekke aktører
på rusfeltet har i sine høringsuttalelser etterlyst bedre samarbeid
med kommunene. Stiftelsen Phoenix Haga skriver at mange kommuner
ikke kan tilby en god nok oppfølging og heller ikke er villige til
å sikre denne gjennom et samarbeid med behandlingsinstitusjonen,
og skriver: «Sømløsheten og langsiktigheten blir ikke ivaretatt,
og de rusavhengige taper igjen når kommunene salderer budsjettet».
I høringsinnspillet fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, RIO,
fastholdes viktigheten av øremerkede midler til kommunalt rusarbeid.
RIO fastholder også viktigheten av at det arbeides for å inkludere
de private aktørene på rusfeltet i langt større grad enn slik det
gjøres i dag, og ønsker et mangfoldig tilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber
regjeringen oppfordre kommunene til i større grad å samarbeide med
frivillige og ideelle organisasjoner på rusfeltet.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet som blir utført av frivillige lag og organisasjoner,
og erkjenner betydningen av at dette arbeidet får fortsette. Dette
arbeidet sørger for et mangfold og en kvalitet som er et avgjørende
supplement til offentlige tiltak. Spesielt gjelder dette for lavterskeltilbud
samt ettervern og pårørendegrupper. Komiteen er kjent med
at det er mange aktører som ønsker tilskudd, og mener det er et
sunnhetstegn for samfunnet at så mange engasjerer seg i feltet. Komiteen er
svært opptatt av lavterskeltilbud innen rusfeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er glad for at en i budsjettforliket har foreslått å øke bevilgningen
til dette arbeidet, idet det vises til at det er flere gode søkere som
ikke har nådd opp grunnet for lave bevilgninger. Flertallet har
også stor tro på at økt skattefradrag for gaver til frivilligheten
vil slå positivt ut for slike organisasjoner, og er glad for at
man i budsjettforliket øker fradragsmuligheten fra 12 000 til 16 800 kroner.
Flertallet viser til budsjettforlik
inngått mellom partiene hvor det er enighet om at kap. 763 post 71
skal styrkes med 20 mill. kroner.Flertallet er svært
glad for en ytterligere styrking av dette viktige området knyttet
til frivillig arbeid på rusfeltet. Flertallet overfører
5 mill. kroner av disse midlene til kap. 781 post 79 og øremerker
disse til Kompasset. Det vises til nærmere omtale av denne bevilgningen under
nevnte post. De resterende 15 mill. kroner skal fordeles som følger:
500 000 kroner til
Barn som pårørende – barn som har foreldre med rusproblemer. Tiltaket
er et samarbeidsprosjekt mellom RIO, BAR, kompetansemiljøene ved
Høgskolen i Lillehammer og Sykehuset innlandet, samt Filmmakeriet.
300 000 kroner til Østby gård og Bjugstadhøyden
gård. Begge to er «Inn på tunet»-gårder på Gjøvik, som tar imot
ungdom til ettervern og arbeidstrening fra hele landet.
200 000 kroner til Stabburshella, som er
et brukerstyrt senter for mennesker med avhengighetsproblemer og
er en del av prosjektet «Valdres viser veg».
5 mill. kroner til konseptet Gatelaget
– til styrking av etablerte «lag», samt oppbygging av nye.
1,5 mill. kroner til Retretten, lavterskeltilbud
til rusavhengige og deres pårørende i Oslo. Det forutsettes en videreføring
av tilskuddet på 900 000 kroner slik at bevilgningen styrkes med
1,5 mill. kroner. Samlet bevilgning til Retretten for 2014 vil dermed
være 2,4 mill. kroner.
700 000 kroner til Sørum Gård i Trondheim.
Det forutsettes en videreføring av tidligere tilskudd på 800 000
kroner slik at bevilgningen styrkes med 700 000 kroner. Samlet bevilgning
til Sørum Gård for 2014 blir dermed 1,5 mill. kroner.
300 000 kroner til Guts Drammen. Guts Drammen
er et døgnbemannet omsorgstilbud for rusavhengige med vekt på at
brukerne skal være i aktivitet for å klare overgangen til et rusfritt
liv i egen hjemkommune. Arbeidstrening organiseres sammen med andre
frivillige aktører og det private næringsliv.
Flertallet viser til at alle
ovennevnte tiltak er frivillige lavterskeltilbud innenfor rusfeltet
som på hver sine områder bidrar til det mangfold som er nødvendig
for å nå alle.
Resterende beløp på kroner 6,5 mill. fordeles
etter søknad ved å øke tidligere innvilget tilskudd og til eventuelt
å innfri midler til nye tiltak.
På bakgrunn av ovenstående foreslår flertallet at
kap. 763 post 71 økes med 15 mill. kroner og bevilges med 191,013
mill. kroner.
Komiteen viser til
at denne posten skal bidra til de regionale kompetansesentrene,
samt til å styrke tiltak vedrørende fengsel, prostitusjon og menneskehandel.
Det foreslås bevilget 902,1 mill. kroner for
2014 mot 799,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 800,1 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 15,7 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler.
Komiteen viser til
at regjeringens mål er at mennesker med psykiske helseproblemer
skal kunne leve et verdig og mest mulig vanlig liv. Målet er å skape
en mest mulig sammenhengende og helhetlig tjeneste tilpasset den
enkeltes behov. Psykiske problemer eller lidelser kan ramme alle
og favner alt fra lettere depresjoner til alvorlige psykoser. Mange
arenaer og tjenester må samarbeide for å få til en virksom forebygging,
behandling og oppfølging av mennesker med psykiske lidelser.
Komiteen vil understreke at brukernes
og pårørendes erfaringer innen alle deler av psykisk helse- og rusfeltet
må vektlegges. Komiteen mener at brukerperspektivet
må få en mer sentral plass både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Samhandlingsreformen trådte i kraft fra og med 2012 med to
nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. De økonomiske
virkemidlene som er innført, omfatter foreløpig ikke behandling
av psykiske lidelser og rusproblemer. Disse medlemmer mener
det er viktig å følge med på konsekvensene av virkemidlene i reformen,
i tillegg til å sikre resultatene fra opptrappingsplanen. I Meld.
St. 30 (2011–2012) varslet den rød-grønne regjeringen en gradvis
innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare
pasienter innen rusbehandling og psykisk helsevern, så snart det
lar seg gjøre. Disse medlemmer mener det er nødvendig
at status for psykisk helsefeltet oppsummeres, og at oversikten
gir et samlet bilde av dagens situasjon og slik danner bedre grunnlag
for videreutvikling av feltet. I dette arbeidet mener disse
medlemmer at det bør vurderes om utviklingen av tjenestene
ivaretar alle grupper, og om omstillingen i kommunene og spesialisthelsetjenesten
er koordinert. Disse medlemmer presiserer betydningen
av at spesialisthelsetjenesten ikke bygger ned sine tilbud før kommunene
og primærhelsetjenesten er i stand til å overta tilsvarende oppgave,
og at overføringen av oppgaver og innføring av psykisk helse i finansieringsordningen
må tilpasse seg de erfaringer man så langt har gjort seg med Samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med
satsingen på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i den rød-grønne
regjeringens forslag til økning i kommunenes frie inntekter i Prop.
1 S (2013–2014) med 180 mill. kroner. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
representerer et viktig lavterskeltilbud nært der innbyggere bor,
for å øke forebygging og helsefremming i psykisk helse, spesielt
rettet mot barn og unge.
Komiteen vil understreke
viktigheten av barnehusene, som skal gi et bedre tilbud til barn
som utsettes for overgrep ved at dommeravhør, medisinsk undersøkelse
og behandlingstilbud tilbys samlet. I 2013 ble det bevilget 4,2
mill. kroner til barnehusene. Komiteen er tilfreds
med at bevilgningen videreføres i 2014.
Komiteen viser til
at bevilgningen bidrar til utvikling og kvalitetsforbedring av psykisk
helsearbeid i kommunene og til videreutvikling av samhandlingsprosjekter
mellom kommunalt psykisk helsearbeid og psykisk helsevern. De fire
områdene som støttes, er utvikling av tilbud til mennesker med langvarige
og sammensatte behov for tjenester, rekruttering av psykologer til
kommunene, lønnstilskudd til kommuner og tilbud til mennesker med
lettere og moderat angst og depresjon.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å rekruttere psykologer til kommunene. Ordningen skal bidra til
flere fast ansatte psykologer i kommunene, som skal arbeide forebyggende,
tverrfaglig og grupperettet. Det er også et mål for ordningen å
styrke helsefremmende tiltak i kommunene gjennom for eksempel lærings-
og mestringstiltak i frisklivssentraler.
Komiteen er tilfreds med at bevilgningen
til pilotprosjektet «Rask psykisk helsehjelp» styrkes med 7 mill.
kroner slik at samlet bevilgning blir 17 mill. kroner. Målet med
styrkingen er å bedre tilgangen til behandling for milde til moderate
angst- og depresjonslidelser, for derigjennom å redusere sykefravær.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforlik inngått mellom partiene hvor det var enighet
om at kap. 764 skulle styrkes med 16 mill. kroner. Ved
en inkurie ble disse midlene lagt inn i rammeområde 18. For omtale
se kap. 571 postene 60 og 64 i Innst. 16 S (2013–2014). Disse
medlemmer viser til det viktige psykiske helsearbeidet som
foregår i kommunene både av kommunene selv via helsestasjoner både
for barn og ungdom, og av frivilligheten. Disse medlemmer la
derfor til grunn en styrking av dette arbeidet med 15 mill. kroner.
Videre ble det inngått en enighet om at 500 000 kroner skulle tilføres
MOT og at 500 000 kroner skulle tilføres som en ytterligere styrking
knyttet til arbeidet i Harry Benjamin Ressurssenter ut over den
bevilgningen som ligger inne i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med
at den rød-grønne regjeringen opprettet et rekrutteringstilskudd til
kommuner som ønsker å ansette psykolog. Disse psykologene skal arbeide
forebyggende, tverrfaglig og grupperettet med mål om å styrke helsefremmende tiltak
i kommunene gjennom for eksempel lærings- og mestringstiltak i frisklivssentraler. Disse
medlemmer er tilfreds med at tilskuddet til dette lavterskeltilbudet
med psykologer i kommunene foreslås styrket med 40 mill. kroner
i den rød-grønne regjeringens Prop. 1 S (2013–2014).
Disse medlemmer er glad for styrkingen
på 7 mill. kroner til pilotprosjektet «Rask psykisk helsehjelp»
i den rød-grønne regjeringens Prop. 1 S (2013–2014). Målet med pilotprosjektet
er å prøve ut en modell for å gjøre behandling for lettere og moderate
angst- og depresjonslidelser mer tilgjengelig for befolkningen,
for derigjennom å redusere sykefraværet. Disse medlemmer merker
seg viktigheten av at også pårørende til personer med psykiske lidelser
er en målgruppe i seg selv for dette pilotprosjektet og for lavterskeltilbud
innen psykisk helse generelt.
Disse medlemmer registrerer de
foreløpige positive resultatene fra etableringen, implementeringen
og evalueringen av oppsøkende behandlingsteam etter ACT-modellen.
Den nye modellen ser ut til å virke positivt for de menneskene som
mottar hjelp og behandling av ACT-teamet, sett i lys av at tilbudet kommer
hjem til pasienten, og at antall liggedøgn og innleggelser reduseres. Disse
medlemmer ser frem til den endelige evalueringen av modellen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at ACT-teamet i Skien, som var et spleiselag mellom Skien kommune
og Sykehuset Telemark HF, ble nedlagt etter tre års drift. Dette
til tross for gode resultater blant pasienter med alvorlige psykoselidelser,
som færre innleggelser og langt færre liggedøgn i sykehus. Årsaken
til nedleggelsen var delvis økonomiske hensyn og uenighet om inklusjonskriterier
i ACT-teamet fra kommunens side, samt at Sykehuset Telemark ikke
ønsket å drifte tilbudet alene siden det var et samhandlingsprosjekt. Erfaringer
etter nedleggelsen viser at det går dårligere med de svakeste pasientene,
med eskalert rusmiddelmisbruk, flere hasteinnleggelser i sykehus
og uheldige situasjoner i nabolaget. Dette medlem mener
det er uheldig at samhandlingstiltak opphører på grunn av uenighet
om innretning på tiltaket og finansiering.
Komiteen viser til
at formålet med bevilgningen er å styrke brukerinnflytelsen, bedre
befolkningens kunnskap om psykisk helse, utvikle bedre tjenester
gjennom personell- og kompetansetiltak, samt forskning og utviklingsarbeid
på særskilte satsingsområder.
Komiteen har merket seg at flere
høringsinstanser påpeker viktigheten av bruker- og pårørendemedvirkning
i hele behandlingskjeden og i arbeidet med psykisk helse fra lavterskeltilbud
til spesialisthelsetjeneste. Komiteen er derfor tilfreds
med at det foreslås bevilget 47 mill. kroner til bruker- og pårørendearbeid
i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen er positiv til at bevilgningen
til Hjelpetelefonen drevet av Mental Helse Norge videreføres og
prisjusteres fra 15,5 mill. kroner i 2013 til 16 mill. kroner i
2014. Hjelpetelefonen har siden 1992 besvart mer enn 750 000 henvendelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er tilfreds med at det er foreslått bevilget 17,6 mill. kroner til
ordningen «Psykisk helse i skolen». Frafall i videregående skole
er et betydelig problem, og økningen i uføretrygdede med bakgrunn
i psykiske lidelser er størst blant unge. Flertallet er
glad for at regjeringen med denne bevilgningen foreslår å reversere
kuttet som opprinnelig lå i Prop. 1 S (2013–2014).
Flertallet viser til forslag
til bevilgning i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) til Fontenehusene med
3 mill. kroner. Fontenehusene yter et lavterskeltilbud som skal
bidra til at brukerne får mer styring over eget liv og bli aktive
deltakere på flere samfunnsarenaer, og flertallet er
glad for at dette arbeidet styrkes i regjeringens tilleggsproposisjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
lokalt man har den beste kunnskapen for å gi gode helhetlige lavterskeltilbud
til den det gjelder. Disse medlemmer er opptatt av
arbeidet med psykisk helse i skolen og ønsker å satse på de tiltakene
som gir best effekt og som flest mulig unge kan dra nytte av. Disse medlemmer viser
til forslag i Prop. 1 S (2013–2014) der en styrking av lavterskeltilbudene
som helsestasjons- og skolehelsetjenesten sitt arbeid med psykisk
helse prioriteres gjennom en økt kommuneramme.
Disse medlemmer viser til innledende merknad
fra de tre partiene om støtte til Kirkens SOS, Fontenehuset og deres
viktige arbeid innenfor psykisk helse.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av Verdensdagen for psykisk helse hvor målet er å bidra
til økt oppmerksomhet, kunnskap og åpenhet om psykisk helse i befolkningen. Komiteen berømmer
Mental Helse for arbeidet med organisering av Verdensdagen for psykisk
helse og er tilfreds med at bevilgningen fra 2013 foreslås videreført
også for 2014.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet Harry Benjamin Ressursenter (HBRS) gjør når det gjelder informasjon
og formidling av kunnskap om mennesker med transseksualitet.
Komiteen har merket seg det viktige
arbeidet nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid
(Napha) gjør for å øke forskningen og kunnskapsgrunnlaget for det
psykiske helsearbeidet i kommunene, og er tilfreds med at dette
arbeidet videreføres. Videre har komiteen merket
seg at flere høringsinstanser tar til orde for generelt å øke befolkningens
kunnskaper om psykisk helse og spesielt sikre kunnskap om psykisk
helse blant helsepersonell, slik at helsepersonell i større grad
kan drive forsvarlig og kvalitetssikret mental førstehjelp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
helsestasjoner og skolehelsetjeneste må prioriteres i dette arbeidet
med kunnskapsløft for psykisk helse.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
(NKVTS) og RVTS-ene (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging) gjør med blant annet å kartlegge,
forske, undervise, veilede og informere om vold og traumatisk stress
i forbindelse med blant annet overgrep, vold, selvmord, selvskading
og utenlandsoppdrag. Komiteen merker seg at NKVTS
har utviklet en viktig veileder for spesialisthelsetjenestens avdekking
av barnemishandling/vold mot barn, og at denne skal videreutvikles
for også å dekke det kommunale helse- og omsorgsfeltet og tannhelsetjenesten.
Dette er viktige tiltak i arbeidet med vold mot barn/barnemishandling.
Det foreslås bevilget 33,6 mill. kroner for
2014 mot 36,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at bevilgningen dekker utgifter knyttet til oppfølging av Omsorgsplan
2020, inkludert Omsorgsplan 2015, og andre tiltak for å styrke kunnskapsutviklingen
i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt utredningsvirksomhet for
å utvikle nye og innovative løsninger i omsorgssektoren.
Komiteen ser med tilfredshet
på at etikkprosjektet videreføres ut omsorgsplanperioden, og vil understreke
viktigheten av at det avsettes tid og mulighet til etisk refleksjonsarbeid. Komiteen viser til
at mange av dem som arbeider i helse- og omsorgstjenesten, opplever
at tiden ikke strekker til for å kunne gi tjenestemottakerne et
tilfredsstillende tilbud. Komiteen viser til at et
godt kvalitetssystem, møteplasser for etisk refleksjon og lærende
organisasjoner er viktig for å styrke den enkelte tjenesteutøver. Komiteen ser
det som positivt at Senter for medisinsk etikk ved UiO er trukket
inn i arbeidet med undervisning og veiledning for å styrke den etiske
kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Komiteen ser positivt
på at Den kulturelle spaserstokken videreføres. Komiteen mener
det er av stor betydning at eldre mennesker og andre brukere av
omsorgstjenester kan få tilgang til gode kunstneriske opplevelser,
uansett om man bor på sykehjem, i omsorgsbolig eller i eget hjem.
Det er også forsket på hvordan særlig musikk kan bringe frem gjenkjennelse
og språklige ferdigheter hos eldre, ved at man får synge selv eller
lytte til musikk. Særlig mennesker med demens viser seg å respondere
svært positivt på musikk man kjenner godt fra før.
Komiteen peker på at erfaringene
viser at f.eks. medikamentbruken har blitt betraktelig redusert
ved bruk av musikk i omsorgen for demente. Komiteen viser
til at det foregår spennende forskning på dette feltet, blant annet
ved Høgskolen i Nord- Trøndelag. Komiteen understreker
at resultatene fra slik forskning må bli kjent i hele omsorgssektoren,
slik at god praksis kan implementeres bredt.
Komiteen viser til
Meld. St. 29 (2012–2013) «Morgendagens omsorg» som Stortinget behandlet våren
2013. Komiteen peker på at stortingsmeldingen beskriver
mange og svært viktige tiltak som kan bidra til innovasjon og utvikling
av dette feltet. Komiteen viser til at det i Prop.
1 (2013–2014) er foreslått 100 mill. kroner for 2014 til oppfølging
av meldingens hovedsatsingsområder, og viser for øvrig til at meldingen
også omtales i Prop. 1 (2013–2014) kap. 701 IKT i helse- og omsorgstjenesten
og kap. 761 Omsorgstjeneste.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i 2012 ble gitt støtte til et fireårig velferdsteknologiprosjekt
i tre fylker i Midt-Norge med utprøving av slik teknologi i 15 kommuner.
Det foreslås bevilget 204,2 mill. kroner for
2014 mot 163,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Det foreslås
flyttet 30 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen ser behov
for å styrke forskningen både på tannhelse og på tannhelsens sammenheng med
andre kroppslige og psykiske lidelser for å kunne gi et bedre og
mer komplementært tilbud.
Komiteen mener ordningen med
tannhelsetjenester på sykehus er et viktig tiltak for de pasienter det
gjelder, men også for å få et mer helhetlig behandlingstilbud. Komiteen er
derfor glad for at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å øke tilskuddet
til tannhelsetjenester i sykehus med 4 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er fornøyd med at regjeringen foreslår en ytterligere satsing på
dem med dårligst tannhelse og høye utgifter.
Flertallet er tilfreds med at
barn og unge får tilbud om behandling i den offentlige tannhelsetjenesten,
samt at det samme gjelder for beboere i heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Flertallet mener
man også må vurdere å utvide tilbudet til andre pasientgrupper som
opplever store tannhelseproblemer. Flertallet støtter
regjeringens ønske om å innføre bedre skjermingsordninger innen
tannhelse for personer med lave inntekter og høye behandlingsutgifter.
Flertallet er tilfreds med regjeringens
forslag om en ny stønadsordning til helt eller delvis tannløse personer,
samt en heving av stønadsnivået for de sykeste. Regjeringens forslag
om å styrke bevilgningen til tannhelsetilbud til tortur- og voldsutsatte
og pasienter med sterk angst for tannbehandling er også noe flertallet er
glad for. Flertallet understreker at man i en situasjon
hvor den tannhelsepolitiske prioritering er å hjelpe dem med dårligst
tannhelse og høye utgifter, aksepterer å fjerne ordningen med tilskudd
til undersøkelse hos tannlege for aldersgruppen over 75 år. Flertallet peker
på at en undersøkelse fra Universitetet i Oslo viser at cirka 90
prosent av de eldre går regelmessig til tannlege minst hvert andre
år, og at de fleste i denne gruppen har lave utgifter til tannhelse.
Flertallet understreker at innføringen
av tilskuddet til undersøkelse hos tannlege for personer over 75
år ikke har løst noen av samfunnets utfordringer på tannhelsefeltet. Flertallet peker
på at man med den varslede økningen av tilskuddet til pasienter
med munntørrhet, med stor treffsikkerhet vil nå de pasientene som
trenger det mest. Flertallet påpeker at denne økningen
også kommer de eldre til gode fordi disse ofte rammes av munntørrhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke
forslaget fra Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen om å avvikle posten for
gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014). Dårlig tannhelse hos eldre kan få store konsekvenser
for deres livskvalitet og helse.
Disse medlemmer vil fremheve
målet om at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet.
Det må tas sikte på å etablere et tak for hvor mye den enkelte selv
skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling.
De siste årene har en rekke grupper som trenger det
mest, fått bedret sitt tannhelsetilbud betraktelig. Dette gjelder
blant annet personer med en alvorlig psykisk lidelse, personer med
rusmiddelavhengighet, personer med funksjonstap, personer med odontofobi,
personer utsatt for tortur, overgrepsofre, personer med sjeldne
medisinske tilstander, alvorlige sykdommer og medfødte lidelser
og personer med sykdommen periodontitt.
Disse medlemmer er også fornøyd
med at den rød-grønne regjeringen har innført gratis tannkontroll
for alle eldre over 75 år, hvilket er en stor gruppe mennesker som
er særlig utsatt for dårlig tannhelse og som delvis har svak betalingsevne
til å forebygge tannsykdom og ivareta egen tannhelse.
Som et resultat av at den rød-grønne regjeringen har
gitt flere grupper mennesker tilgang til bedre tannbehandling har
Folketrygdens utbetaling av stønad til tannbehandling økt fra om
lag 850 mill. kroner i 2006 til om lag 1 850 mill. kroner i 2013
– dvs. en økning på 1 mrd. kroner på sju år.
Disse medlemmer er tilfreds med
at den rød-grønne regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) har foreslått
ytterligere styrking av tannhelseområdet blant annet til personer
som er tannløse i underkjeven, og til dem med særskilte medisinske
lidelser. Et kompetanseløft i tannhelsetjenesten, bedring av tannbehandlingsmaterialet
og systematisk kvalitetsarbeid ligger også inne i denne nevnte styrkingen.
Disse medlemmer vil fortsatt
ha oppmerksomhet på å styrke tannhelseområdet for hele befolkningen
slik at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet.
Det foreslås bevilget 323,3 mill. kroner for
2014 mot 302,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 307,5 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 5,2 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler.
Komiteen mener at
forskning, utvikling og innovasjon er sentrale elementer i arbeidet
for utvikling av kvalitet, pasientsikkerhet og kostnadseffektivitet
innenfor helse- og omsorgstjenesten og videreutvikling av folkehelsetjenestearbeid.
Komiteen har merket seg at det
legges inn 5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013 som
et ledd i oppfølgingen av St. meld. 29 (2012–2013) «Morgendagens
omsorg». Komiteen mener det er sentralt å øke forskningsaktiviteten
og sikre høy kvalitet og relevans på forskningen. Komiteen mener
det er viktig å prioritere følgeevaluering av Samhandlingsreformen,
og merker seg at midlene til dette videreføres i prosjektperioden
(2011–2014).
Komiteen merker seg arbeidet
som gjøres for å delta i EUs rammeprogram, og merker seg den brede
deltakelsen i helseprogrammet (Health). Komiteen merker
seg og støtter opp om at Forskningsrådet også i 2014 prioriter forskning
knyttet til 22. juli innen programområdet Psykisk helse, og at bevilgningen
dekker ni forskningsprogram og fire strategiske satsinger.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det både forskes på og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene,
og at dette er en viktig forutsetning for å øke kompetansen i og
kvaliteten på tjenestene, samt for å gjøre feltet mer faglig attraktivt.
Komiteen registrerer at det legges
opp til at det mellom helseforetakene og kommunene skal inngås avtaler
som også skal inneholde samarbeid om forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, ser at dette kan være et viktig
bidrag til blant annet å få bedre pasientforløp, noe som også poengteres
i HelseOmsorg21-strategien. Det ble nylig bestemt, og bevilgningen
til forskning på dette området er økt betydelig de senere år.
Komiteen mener at
samarbeid mellom universiteter, kommuner og høyskoler vil bidra
positivt til å videreutvikle diagnostikk og behandling i helse-
og omsorgstjenestene bl.a. ved at forskere får lettere tilgang til
data om helsetilstand og ressursbruk i kommunene.
Komiteen vil vise til at spesialisthelsetjenesteloven § 3-8
definerer forskning som en av oppgavene et sykehus særlig skal ivareta.
Helseforetaksloven § 1 presiserer at helseforetakene har som ett
av sine formål å tilrettelegge for forskning og undervisning. Å
drive klinisk forskning er av kritisk viktighet i det stadige og
kontinuerlige arbeidet med å forbedre helsetjenesten, når det gjelder
behandling, pasientsikkerhet og effektiv drift. Komiteen viser
i denne sammenheng også til referansen i Prop. 1 S (2013–2014) til
at det i Norge foregår mindre analyse enn i sammenlignbare land,
hvilket tilsier økt behov for forskning.
Komiteen understreker betydningen
av at alle deler av helse- og omsorgstjenestene samarbeider for å
dele kunnskap og erfaringer for å skape tjenester til beste for
pasienten.
Komiteen viser til at det i helsefagmiljøer
ved høgskoler og universiteter pågår interessant forsknings- og
utviklingsarbeid knyttet til Samhandlingsreformen – spesielt innen
områdene psykisk helse, demens og tverrprofesjonelt samarbeid. Komiteen mener
slik forskning er viktig for kvalitetssikring av helsetjenestene. Komiteen peker
i den forbindelse på viktigheten av kompetanseutvikling hos helsepersonell
i kommunehelsetjenesten, slik at ny forskning og resultater av utviklingsarbeidet
blir tatt i bruk. Komiteen påpeker at godt samarbeid mellom
akademia, kommuner og helseforetak i kunnskapsutvikling er nødvendig,
og fremhever nødvendigheten av kompetansespredning av ny kunnskap
som utvikles ved Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester
(USHT). De regionale omsorgsforskningssentrene og utviklingssentrene
skal støtte og stimulere kommunenes forsknings-, innovasjons- og
utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at Samhandlingsreformen
forutsetter at den medisinske kompetansen knyttet til kommunens
ansvar for eldre blir styrket. Flertallet mener at
de samfunnsmedisinske fagmiljøene ved universitetene må spille en
sentral rolle i dette arbeidet. Flertallet har merket
seg at det ble opprettet et Senter for alders- og sykehjemsmedisin
(SEFAS) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet
i Bergen (UiB). SEFAS ble etablert i 2012 med oppstartsstøtte fra
GC Rieber Fondene. SEFAS har bred støtte i de tilstøtende miljøene
i Norge og arbeider komplementært til det Nasjonale kompetansesenter
for aldring og helse ved Universitetet i Oslo.
Flertallet har merket seg at
det medisinske forsknings- og undervisningsmiljø ved Institutt for global
helse og samfunnsmedisin og SEFAS, Det medisinskodontologiske fakultet,
UiB, driver forskning innenfor alders- og sykehjemsmedisin i samarbeid
med spesialisthelsetjenesten i Helse Vest, Høgskolen i Bergen, Kompetansesenteret
for aldring og helse i Oslo og Verdighetsenteret ved Bergen Røde
Kors sykehjem. Flertallet registrerer at instituttets
forskningsgrupper arbeider med alderspsykiatri, smerte, demens,
legemiddelbehandling, palliativ omsorg og metodeutvikling. Flertallet ser også
at det eksisterer betydelig kompetanse på utnyttelse av helseregistre
for medisinsk forskning ved instituttet. Flertallet har
merket seg at SEFAS vil styrke det medisinsk-faglige tilbudet som
gir de gamle mulighet til å være hjemme i sin siste livsfase gjennom
kontinuitet i tjenesten, forutsigbarhet og kompetanse.
Flertallet vil peke på at tilrettelagt
utplassering og undervisning av medisinstudenter og studenter i
ernæring, odontologi og farmasi kan bidra til økt interesse og rekruttering
av fagpersonell over hele landet, i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen. Flertallet mener
det er viktig å videreutvikle og stimulere det miljøet som er etablert
med utgangspunkt i Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB,
slik at det kan fremstå som et akademisk fyrtårn innenfor fagfeltet
alders- og sykehjemsmedisin.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at senteret søker om en bevilgning på 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil
anmode regjeringen om å fremme forslag til en bevilgning som legger
til rette for en slik satsing, i revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Disse medlemmer viser til Utviklingssenter for
sykehjem og hjemmetjenester (USHT) som er en nasjonal satsing for
gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. USHT legger vekt på
utvikling gjennom kunnskap, og i hvert fylke finnes to utviklingssentre;
ett utviklingssenter for sykehjem og ett utviklingssenter for hjemmetjenester.
Deres mål er å være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem
og hjemmetjenester i de respektive fylkene.
Det foreslås bevilget 118,2 mill. kroner for
2014 mot 208,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 223,2 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 106,3 mill. kroner fra dette kapitlet
til andre kapitler.
Komiteen viser til
at utbygging av nytt nødnett er godt i gang, og vil peke på at det
er nødvendig å holde god fremdrift på dette og forventer at regjeringen
følger opp. Komiteen viser for øvrig til at det er
viktig med gode løsninger inntil et landsomfattende nødnett er på
plass.
Komiteen viser til Prop. 1 S
Tillegg 1 (2013–2014) kap. 781 post 21, side 130 om forslag til
kutt av oppstart av nybygg for Norsk helsearkiv og sentraldepot
for Arkivverket. Komiteen viser til at det allerede
er besluttet å etablere Norsk helsearkiv på Tynset, organisert som
en enhet i Arkivverket. Formålet med helsearkivet er å sikre en
forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige
pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Komiteen mener
at Norsk helsearkiv vil og bør være et viktig bidrag til å fremme
medisinsk og helsefaglig forskning og dermed også styrke et helhetlig kvalitetsarbeid
for helsetjenesten. Det vil også være nyttig for annen type forskning
og andre dokumentasjonsformål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det alltid skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring
(KS2) for store, statlige byggeprosjekt før forslag om bindende kostnadsrammer
legges frem for Stortinget. Når en slik ekstern kvalitetssikring
er gjennomført for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv
på Tynset, vil regjeringen komme til Stortinget med saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er uenig i regjeringens
forslag til kutt, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse
medlemmer viser til at KS2 er forventet ferdigstilt i desember
2013. Disse medlemmer forutsetter at utsettelse i
påvente av ekstern kvalitetssikring ikke er noen omkamp om plassering,
og understreker at utsettelsen må bli minst mulig. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen, når KS2 er ferdigstilt, fremmer nødvendig bevilgning
i revidert nasjonalbudsjett for å unngå unødvendig stillstand i fremdrift
av prosjektet.
Komiteen er tilfreds
med at det fokuseres på større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet
og utvikling av flere kvalitetsindikatorer i helsetjenesten – et
arbeid av stor betydning for en stadig bedre kvalitetsutvikling
i norsk helsetjeneste.
Komiteen mener det er viktig
å intensivere arbeidet med å bedre utredning, behandling, pleie
og omsorg særlig til barn og ungdom som er rammet av CFS/ME, samt
å videreføre forskning på dette området. Komiteen mener
det er viktig å kunne tilby denne pasientgruppa et bedre og mer
helhetlig behandlingsopplegg, og forventer at regjeringen følger dette
nøye.
Komiteen viser til
omtale under post 21 og er tilfreds med at det legges opp til en
videreføring av tilskuddet til Helse Vest RHF for å videreføre tilskuddet
til forskning på CFS/ME. Komiteen har merket seg
den positive utviklingen når det gjelder organdonasjon, og mener
det er viktig å videreføre satsingen på dette området.
Komiteen viser til «Sammen om
kreft», Nasjonal kreftstrategi 2013-2017, lansert juni 2013 og utviklet
i samarbeid med Kreftforeningen, som bl.a. legger vekt på en mer
brukerorientert kreftomsorg, gode pasientforløp uten forsinkelser,
kreftforebygging, økt kreftoverlevelse og bedre livskvalitet for kreftpasienter
og pårørende. Komiteen forventer at regjeringen følger
opp denne strategien slik at det kommer pasienter og pårørende til
gode gjennom stadig bedre kreftbehandling og kreftomsorg. Komiteen er
for øvrig tilfreds med at det tas sikte på å styrke tilbudet til
barn av rusmiddelavhengige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforlik inngått mellom partiene hvor det er enighet
om at 5 mill. kroner fra kap. 763 post 71 overføres til kap. 781
post 79.
Flertallet viser til det viktige
arbeidet som gjøres gjennom Blå Kors sitt tilbud, Kompasset – et tilbud
for barn av rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser – og
styrker tilskuddet til dette tiltaket med 5 mill. kroner.
Flertallet foreslår at kap. 781
post 79 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 52,139 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innledende
merknad fra de tre partiene om støtte til Norske Kvinners Sanitetsforenings
viktige opplysningsarbeid i forbindelse med vold og overgrep.
Det foreslås bevilget 53,1 mill. kroner for
2014 mot 51,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å ha gode og oppdaterte registre for helseovervåkning, forskning,
kvalitetssikring og forbedring av helsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er
viktig at arbeidet med utvikling og modernisering av helseregistrene
holder frem, og at de registrene som ennå er papirbaserte, blir
gjort elektroniske.
Flertallet er enig i at registrene
må løpende oppdateres, og at informasjon fra de ulike registrene enklere
må kunne kobles der personvernhensyn ivaretas.
Flertallet vil peke på at det
i 2011 ble iverksatt en tiårig strategi for nasjonale helseregistre.
I den forbindelse er det etablert et nasjonalt helseregisterprosjekt,
og flertallet merker seg at arbeidet med en fellesregistermodell
og muligheten for å ta i bruk nye tekniske løsninger blir viktige
oppgaver for prosjektet. Flertallet vil særlig trekke
frem at et mål i 2014 vil være utvikling av et sentralt register over
kommunale helse- og omsorgstjenester. Flertallet mener
dette vil være et viktig bidrag for å få oversikt over helheten
i tjenestetilbudet til innbyggerne.
Komiteen vil understreke
betydningen av å sikre personvernet ved elektronisk registrering
og bruk av helsedata. Komiteen legger til grunn at det
arbeides kontinuerlig med å sikre opplysningene i helseregistrene,
og at det implementeres gode tekniske og juridiske løsninger for
å ivareta arbeidet med personvernet.
Komiteen viser til
at det for 2014 er bevilget vel 36 mill. kroner til nasjonale medisinske
kvalitetsregistre.
Komiteen merker seg at de regionale
helseforetakene har ansvar for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene,
og at det er etablert et samarbeid mellom de regionale helseforetakene,
Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet med sikte på samordning
mellom de ulike registrene. Komiteen ser positivt
på dette.
Komiteen noterer seg at en overordnet
oppgave for de regionale helseforetakene i 2014 vil være fortsatt
arbeid med felles infrastruktur for de nasjonale medisinske kvalitetsregistre,
fremme nasjonal dekningsgrad, samt synliggjøre resultater fra registrene
for å oppnå kvalitetsforbedring og danne grunnlag for forskning. Komiteen viser
til at 26 nye kvalitetsregistre har fått nasjonal status det siste året.
Komiteen merker seg at ansvar
og ressurser for utvikling av felles, tekniske løsninger i helsetjenesten
i 2014 overføres til Nasjonal IKT, som er spesialisthelsetjenestens
hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Komiteen legger
til grunn at arbeidet med tekniske løsninger dermed kan knyttes
tettere opp mot det felles regionale og nasjonale arbeidet som gjøres på
IKT-feltet.
Det foreslås bevilget 192,8 mill. kroner for
2014 mot 186,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2013.
Komiteen viser til
at personellet i helse- og omsorgstjenestene står for to tredeler
av den samlede ressursinnsatsen i sektoren. Komiteen mener
satsing på god ledelse, kompetanseutvikling, utdanning og rekruttering
er de viktigste faktorene for å nå målet i Samhandlingsreformen
om en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet. Komiteen mener
det er behov for et betydelig kompetanseløft i omsorgssektoren. Komiteen viser
til at andelen ufaglærte er omtrent 30 prosent i omsorgstjenesten.
Komiteenviser
til Innst. 477 S (2012–2013) hvor en enstemmig helse- og omsorgskomité
uttalte:
«Komiteen viser til Kompetanseløftet 2015 og målsettingene
om å heve det faglige nivået i omsorgstjenesten, blant annet gjennom
å øke andelen personell med høgskoleutdanning, skape større faglig
bredde med flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglig arbeid og
å styrke omsorgstjenestenes eget kunnskapsgrunnlag gjennom forskning
og kunnskapsspredning.
Komiteen viser til regjeringens
uttalte målsetting om at det skal være under 10 prosent ufaglærte
i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Samtidig er realiteten
at det fortsatt er mange ufaglærte i tjenestene, samtidig som kompetansebehovet
er økende. Komiteen mener dette viser behovet for en målrettet satsing
på kompetansebygging, og viser som eksempel til det helhetlige opplegget
for realkompetansevurdering og kompetanseutvikling for ufaglærte
som gjennomføres i Bærum kommune. Kommunen har laget rutiner for
hele løpet fra ufaglært til faglært gjennom god informasjon i alle
ledd av organisasjonen og gjennomføring av realkompetansevurdering. Det
har i prosjektet vært høstet god erfaring med at den teoretiske
opplæringen er gjennomført på arbeidsplassen, og det understrekes
at opplæringen da oppleves som en del av jobben. Bærum kommune har
samarbeidet tett med Akershus fylkeskommune for å lykkes i prosjektet.
Komiteen
mener at flere kommuner bør gjennomføre tilsvarende prosjekt for
kompetanseoppbygging i sine pleie- og omsorgstjenester.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor svært fornøyd med at regjeringen under kap. 761 post 60
øker bevilgningen med 50 mill. kroner for å styrke kvalifiseringen
av personell i omsorgstjenestene ved å øke tilskuddet til kompetansehevende
tiltak i omsorgstjenestene som en del av kompetanse- og rekrutteringsplanen
Kompetanseløftet 2015.
Komiteen mener at
det må være høyt prioritert å få flere helsefagarbeidere og sykepleiere
til å ta spesialisering og videreutdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
prognoser tilsier et stort underskudd på helsefagarbeidere i nær fremtid. Disse
medlemmer vil derfor understreke at det trengs tiltak for
å øke rekrutteringen til dette yrket. Disse medlemmer er
på budsjetthøringen gjort kjent med at det de siste årene er forsvunnet
flere tusen helsefagarbeiderstillinger i helseforetakene. Disse
medlemmer ber regjeringen pålegge foretakene å stoppe en
slik utvikling og fremlegge tiltaksplaner for å sikre flere og hele
helsefagarbeiderstillinger både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til kap.
761 post 60 og er opptatt av at helse- og omsorgtjenesten har nok personell
med god kompetanse for å gi gode tjenester til befolkningen. Kompetanseløftet
er avgjørende for å gi god behandling og omsorg og for å nå intensjonene
i Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener myndighetene
sammen med partene i arbeidslivet bør satse mer offensivt for å
få på plass en heltidskultur i helsesektoren for å få en bedre utnyttelse
av arbeidskraften. Det må arbeides mer målrettet med rekruttering
og mer fleksible opplæringsmodeller. Disse medlemmer mener
det haster med å ta stilling til videreføring av fagskoletilbudet
i helsefag.
Disse medlemmer mener at helsesektoren må
prioritere arbeidet med faste heltidsstillinger for å sikre god
rekruttering av kompetente medarbeidere. Det gjelder spesielt kommunale
helse- og omsorgstjenester, men også spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer viser til at mange leger i spesialisering går
i midlertidige stillinger. Disse medlemmer mener
at det må stilles tydelige krav om tilrettelegging for faste stillinger
for leger i spesialisering, samtidig som en sørger for å ivareta
samfunnets behov for effektive utdanningsløp, god fordeling mellom
spesialister og god legedekning i hele landet. Disse medlemmer mener
at fast tilsetting vil bedre kvaliteten i spesialisthelsetjeneste
og øke pasientsikkerheten.
Komiteen mener at
det er viktig å redusere midlertidige stillinger i helsetjenesten.
Over en lang periode har det vært en utfordring at helsepersonell ansettes
i midlertidige stillinger i et stort omfang. Komiteen er
glad for at regjeringen har satt seg som mål å redusere antallet
midlertidig ansatte i offentlig sektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er gledelig at regjeringen tar i bruk alle gode krefter
for å redusere helsekøene og gi flere pasienter rask behandling. I
dag er det slik at en del pasienter må vente for lenge på undersøkelse
eller behandling ved offentlige sykehus. Mange betaler av egen lomme
for behandling hos private, eller de tar i bruk private helseforsikringer.
Dette skaper et økonomisk klasseskille der de som ikke har råd eller
ikke har forsikring, må vente i kø.
For mange venter på psykiatrisk behandling, plass
på avrusningsklinikk, undersøkelser eller behandling av kreft. Flertallet ser
positivt på at regjeringen vil fremme forslag om å innføre fritt
behandlingsvalg, og at dette skal innføres først innen psykisk helsevern
og rusbehandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er svært bekymret
for hvilke konsekvenser regjeringens privatiseringsforslag – det
såkalte «fritt behandlingsvalg» i helsevesenet – vil få for fremtidig
rekruttering og kompetanseutvikling i en så kunnskapsintensiv sektor
som helse. Det er den offentlige helsetjenesten som har hovedansvaret
for all utdanning av helsepersonell. Disse medlemmer frykter
at regjeringens forslag om å gi private helseaktører fri etableringsrett
med garantert inntekt fra felleskassa vil redusere mulighetene til
å tilrettelegge for god opplæring ved at tjenestetilbudet i det
offentlige vil bli tappet for ressurser og mangle deler av behandlingstilbudet. Disse
medlemmer mener det er utfordrende at fellesskapet skal
utdanne helsepersonell som private aktører i neste omgang skal kunne
kapitalisere uten å ta del i utdanningskostnadene. Disse
medlemmer mener at dersom det er flertall for å innføre
en slik privatisering, bør en først se nærmere på sykehusenes praksis
med bistillinger og eventuell bindingstid for ansatte som får spesialistopplæring
som ansatt i offentlige sykehus.
Komiteen viser til
Innst. 477 S (2012–2013) hvor en enstemmig helse- og omsorgskomité
uttalte:
«Komiteen viser til at det i fremtiden vil bli en økende
konkurranse om personell i helse- og omsorgstjenesten. I denne sammenheng
er det viktig at det offentlige, kommuner så vel som statlige myndigheter,
klarer å opptre som gode arbeidsgivere. Komiteen mener en utvikling
og forbedring av arbeidsgiverpolitikken i det offentlige vil kunne
bidra til å tiltrekke seg ansatte, beholde dem og redusere sykefravær.
Bl.a. kan det være hensiktsmessig å etablere individuelle kompetanseplaner
og karriereveier i organisasjonen, samt etablere partnerskap mellom det
offentlige, næringsliv og forskningsmiljøer.
Komiteen
vil understreke at det i mange kommuner er lagt til rette for fleksible
turnusordninger, der arbeidsgiver og arbeidstakere i fellesskap
har kommet fram til gode forsøk med alternative ordninger. Dette
er etter komiteen mening svært positivt, når slik organisering skjer
i tråd med arbeidsmiljøloven og i samarbeid med arbeidstakerne og
aktuelle arbeidstakerorganisasjoner.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
går derfor inn for økt fleksibilitet i turnusordninger for å kunne
finne gode lokale løsninger som er tilpasset både arbeidsgivers og
arbeidstakers behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt
at man lokalt utnytter de fleksibilitetsmulighetene som er i turnusordningen
for å få på plass gode løsninger for arbeidstaker og arbeidsgiver.
Komiteen mener det
er viktig å planlegge for det fremtidige behovet for spesialisert
kompetanse i helsetjenestene og at arbeidet med å utvikle gode tverrfaglige
fagmiljøer kan bidra til å sikre god fagutvikling og rekruttering
til viktige helsefag.
Komiteen merker seg at det er
gjort endringer i turnusordningen for leger i 2013, og at ordningen
nå er søknadsbasert og harmoniserer med arbeidslivets regler. Komiteen er
tilfreds med at ordningen gir turnuskandidatene et reelt valg om
hvor turnustjenesten skal kunne gjennomføres, mot loddtrekningsprinsippet
som gjaldt tidligere. En søknadsordning sikrer også at arbeidsgiverne
får mer innflytelse på tilsettingene. Komiteen merker
seg at erfaringene med den nye ordningen så langt er gode, og håper ordningen
fortsatt også sikrer legedekningen i ulike deler av landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
erfaringene med den nye ordningen så langt er gode, og forutsetter
at ordningen sikrer god legedekning i hele landet. Disse
medlemmer ber regjeringen følge med på utviklingen. Disse
medlemmer viser til at det våren 2013 kom inn 15 000 søknader
til 360 turnusplasser over hele landet, og at det i mediene er blitt satt
søkelys på ansettelsespraksisen i helseforetakene. Disse
medlemmer ber regjeringen sørge for god ansettelsespraksis
i alle foretak og sikre at ansettelser ikke skjer på bakgrunn av
kjennskap og nære relasjoner. Disse medlemmer er
kritiske til at Haukeland universitetssykehus benyttet seg av IQ-test
på Internett for å sile ut kandidater.
Komiteen merker seg
at prognoser viser at det er økende behov for turnusplasser for
fysioterapeuter. Behovet for fysioterapitjenester er økende, spesielt
i primærhelsetjenesten knyttet til Samhandlingsreformen. Fysioterapeuter
inngår som en viktig del av fagteamene i den kommunale omsorgstjenesten. Komiteen er
opptatt av at fysioterapeuter under utdanning bør sikres turnusplasser
slik at de kan gjennomføre sin utdanning uten for langt opphold. Kandidater
som ikke får turnusplass, blir etter en ny bestemmelse i turnusforskriften
fra 2012 overført til venteliste, og ventetiden oppgis å kunne være
på inntil ett år. En turnusplass for fysioterapeuter består av et
halvt år i kommunehelsetjenesten og et halvt år i spesialisthelsetjenesten. Komiteen merker
seg at ved valg av turnusplass for 2013 ble 20 kandidater satt på
venteliste, men samtlige fikk tilbud om hel- eller halvårsplass
i løpet av våren 2013.
Komiteen merker seg at det var
om lag 45 kiropraktorkandidater i turnustjeneste i 2012, og at det
er forventet en viss økning av dette antallet de nærmeste årene.
Turnustjenesten for kiropraktorer foregår hos privatpraktiserende
kiropraktorer som gis tilskudd til å ta imot turnuskandidater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for
rekruttering av jordmødre og viser blant annet til at den vanligste årsak
til skade på mor og barn etter fødsel er manglende kvalifikasjoner
hos fødselshjelper. Helsedirektoratet har fremmet forslag om hjemmebesøk
av jordmor til alle førstegangsfødende. Disse medlemmer mener
at de foreslåtte barselsretningslinjene vil føre til vesentlig bedre
barselomsorg for nybakte familier, og at en plan for rekruttering
av flere jordmødre er en forutsetning for et faglig godt tilbud.
Komiteen er enig i
at det er viktig å forebygge fødselsskader og viser til veilederen
«Et trygt fødetilbud – kvalitetskrav til fødselsomsorgen» fra 2010. Komiteen er
enig i at barselomsorgen, spesielt i kommunene, må styrkes, og vil
arbeide for å styrke kommunejordmortjenesten. Komiteen viser
til pågående arbeid med revisjon av helsestasjons- og skolehelsetjenesteforskriften
og til at Helsedirektoratets forslag til nye retningslinjer for
barselomsorgen vil bli vurdert i denne sammenheng.
Komiteen mener at personell-
og kompetansestatistikken, Helsemod, som ble ferdigstilt i 2012,
er viktig for å kartlegge tilbud på og etterspørsel etter en rekke
helse- og sosialfaglige personellgrupper i årene fremover. Komiteen noterer
seg at fremskrivningene forsiktig antyder at det vil være balanse
mellom tilbud og etterspørsel frem til 2020, men at det sannsynligvis
vil oppstå økende mangel på helsefagarbeidere og på lengre sikt
en økende mangel på sykepleiere. Komiteen merker
seg at beregninger viser at Norge etter 2020 står overfor store
utfordringer når det gjelder å sikre nok helsepersonell, og at den demografisk
sett relativt stabile perioden frem mot 2020 må brukes til å planlegge
og å forberede fremtidig vekst i behovet for helse- og omsorgstjenester.
Helsepersonellregisteret (HPR) er helsemyndighetenes
register over alt helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter
helsepersonelloven, og veterinærer med autorisasjon eller lisens
etter dyrehelsepersonelloven. Komiteen viser til
at helsemyndighetene har utført et betydelig utviklingsarbeid knyttet til
helsepersonellregisteret. Gode data om helsepersonells offentlige
godkjenninger er en forutsetning for å ta i bruk elektroniske resepter
og sykmeldinger og for å utløse refusjoner og ytelser fra Nav og
Helfo. Komiteen merker seg at HPR fra 2013 blir tatt
i bruk som grunnlag for tilgangskontroll for ny elektronisk kjernejournal.
Komiteen merker seg at nytt legestillingsregister
ble satt i drift fra 1. januar 2013, og er tilfreds med at det er
påbegynt et nytt utviklingsprosjekt for å utvide registeret til
også å inkludere legestillinger i primærhelsetjenesten, i første
rekke fastlegehjemler.
Komiteen merker seg at Helsedirektoratet
i 2013 har utarbeidet forslag til forskrift og godkjenningsmodell
for helsepersonell utdannet i land utenfor EØS-området, og at Helse-
og omsorgsdepartementet har saken til vurdering. Det er foreslått
at forskriften skal regulere språkkrav, faglig testing og kurs i
nasjonale fag for søkere om autorisasjon, i tillegg til jevngodhetsvurdering
av søkernes utdanning. Forslag om en ny autorisasjonsordning for
helsepersonell fra land utenfor EØS-området var ett av seks tiltak
for å bedre kvalitet gjennom kunnskap og innovasjon, som en enstemmig
helse- og omsorgskomité sluttet seg til under behandling av stortingsmeldingen
om kvalitet og pasientsikkerhet som ble behandlet i Stortinget i
2013.
Komiteen merker seg at det i
2013 ble gjennomført en evaluering av virksomheten ved Nafkam og
Nifab. Komiteen er tilfreds med at dette er gjennomført,
fordi det er viktig å sørge for kvalitetssikret kunnskap og informasjon
når det gjelder alternativ behandling. Ny avtale om drift og finansiering av
Nafkam skal inngås etter avsluttet evaluering mellom Helsedirektoratet
og Nafkam som avtalepartner, og komiteen noterer
at en foreløpig avtale er inngått inntil evalueringen foreligger,
og at tilskuddet foreslås videreført i 2014.
Det foreslås bevilget 4 686 mill. kroner for
2014 mot 4 328,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Det foreslås
flyttet 30 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen viser til
at folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt, basert
på regnskapstall t.o.m. 30. september 2013. Komiteen registrerer
at på bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) redusert med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
at folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt basert
på regnskapstall t.o.m. september 2013. Komiteen registrerer
at på bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014 Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) redusert med 2 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at personer med omfattende munntørrhet i dag kan få stønad fra
folketrygden dersom munntørrhet skyldes enten sykdom, aldring eller
bivirkninger ved bruk av legemidler. Komiteen registrerer
at for mange medfører munntørrhet ekstra utvikling av karies og
økt behov for tannbehandling, samt plager med å spise og snakke.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor fornøyd med at bevilgning for 2014 i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) økes med 20 mill. kroner for denne gruppen.
Flertallet registrerer at gratis
tannhelsekontroll for eldre over 75 år, som ble innført 1. juli
2013, foreslås avviklet, og at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
foreslås å redusere bevilgningen med 80 mill. Flertallet er
kjent med at formålet med ordningen var å sikre regelmessig tannhelsekontroll hos
eldre for å forhindre uheldig og uverdig forfall av tannhelsen. Flertallet er
også kjent med at ordningen kun var beregnet på å dekke kontroll
av tennene og ikke nødvendige kostnader for behandling.
Flertallet er også kjent med
at folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt, basert
på regnskapstall t.o.m. september 2013, og at det er registrert
en større økning i behandlinger med refusjoner enn tidligere anslått.
Flertallet viser videre til at
det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å styrke tannhelsefeltet med
40 mill. kroner i forbindelse med utfasing av særfradragsordningen
for store sykdomsutgifter. Flertallet konstaterer
at styrkingen fordeler seg med: 30 mill. kroner i ny stønadsordning
til behandling med implantatfestede proteser for personer uten egne
tenner i underkjeven og 10 mill. kroner til tannhelsehjelp til personer
med medisinske sykdommer eller lidelser som har store tannhelseproblemer.
Flertallet viser til at det foreslås
å videreføre særfradrag for store sykdomsutgifter på 2013-nivå, jf.
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), samtidig som ovennevnte styrking
av tannhelsefeltet opprettholdes. Flertallet er fornøyd
med at folketrygdens stønad til personer som opplever store tannhelseproblemer,
styrkes, og at styrkingen går til dem som er helt eller delvis tannløse,
og som ikke har mulighet for å bruke løstsittende proteser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å fjerne
gratis tannhelsekontroll til eldre over 75 år. Disse medlemmer mener
en slik gratis kontroll vil være viktig for mange eldre som sjelden
går til tannlege, og som har en høyere terskel for tannlegebesøk. Disse
medlemmer støtter derfor ikke regjeringens forslag til kutt
på denne posten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til budsjettforslag fra den rød-grønne regjeringen på denne posten
i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen viser til
at det foreslås en samlet økning i bevilgningene for 2014 med 20
mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732 postene 72–75
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteenviser
til at folketrygdens utgifter og inntekterer
gjennomgått på nytt basert på regnskapstall t.o.m. september 2013,
og at på bakgrunn av dette er forslaget til bevilgning for 2014
økt med 5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser også til at det foreslås økt kjøp av MR-undersøkelser fra
private radiologiske virksomheter, og at forslaget til bevilgning
for 2014 foreslås økt med 45 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at den
foreslåtte økningen til laboratorietjenester og radiologi i første omgang
må gå til å styrke de offentlige tjenestene på dette feltet, og
at de private aktørene kan utgjøre et supplement ut fra et definert
behov.
Det foreslås bevilget 10 527 mill. kroner for 2014
mot 10 210 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Det foreslås
flyttet 300 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen har merket
seg at statens utgifter til legemidler øker. Årsakene til dette
er sammensatte og må også ses i sammenheng med den positive utviklingen
en ser der stadig flere syke kan få behandling og oppfølging for
sin sykdom, og at det kommer stadig flere og bedre medisiner til
glede for den enkelte pasient. Når nye medisiner kommer på markedet,
er det imidlertid slik at disse er patentbeskyttet og dermed ofte
dyrere enn de medisiner de er ment å erstatte. Komiteen viser
til at med de anslagsendringer som er gjort basert på regnskapstall
t.o.m. september, foreligger det et forslag om å bevilge 8,666 mrd.
kroner under post 70 Legemidler. Anslagsendringene innebærer at
det i tilleggsproposisjonen foreslås en reduksjon på 175 mill. kroner
i forhold til opprinnelig forslag til budsjett.
Komiteenhar
videre merket seg at det i budsjettproposisjonen foreslås å overføre
finansieringsansvaret for kreftlegemidlene vemurafenib, abirateron
og denosumab fra folketrygden til helseforetakene. Kostnadene knyttet
til disse legemidlene anslås ifølge proposisjonen til å utgjøre
om lag 300 mill. kroner. Det foreslås videre at finansieringsansvaret for
nye kreftlegemidler som er alternativ til legemidler som allerede
er finansiert av sykehusene, også flyttes fra folketrygden til sykehusene.
Det legges til grunn at igangsatt behandling fullføres. Komiteen vil
påpeke at man samler finansieringsansvaret for legemidler som kan
erstatte hverandre i bruk, slik at det ikke er refusjonsordningene
for de enkelte legemidlene som avgjør om pasientene får tilgang
til den beste behandling. Komiteen har også merket
seg at det i budsjettet er tatt høyde for at de pasientene som kan
ha nytte av legemidler, skal kunne få dette.
Komiteen viser til at det i forslag
til statsbudsjett er foreslått å overføre finansieringsansvaret
for tre kreftlegemidler fra individuell refusjon til de regionale
helseforetakene. For disse tre legemidlene foreslås det at 300 mill.
kroner flyttes fra folketrygden og til de regionale helseforetakenes
basisfinansiering. Samtidig er det foreslått at finansieringsansvaret
for alle tilsvarende legemidler som måtte komme, også blir direkte
overført til helseforetakene. Komiteen vil understreke
at prinsippet om at foretakene automatisk får finansieringsansvar
for slike legemidler må drøftes nærmere i den forventede stortingsmeldingen
om legemiddelpolitikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
utgiftene til fuktighetskremer til pasienter med atopisk eksem i dag
ikke dekkes automatisk, men at pasientene må søke HELFO om økonomisk
støtte via § 5-22 i folketrygdloven. Dette kan føre til at pasienter
bruker mindre fuktighetskrem enn anbefalt, noe som kan påvirke behandlingsresultat
og livskvaliteten. Disse medlemmer ber derfor regjeringen
vurdere om innkjøp av fuktighetskrem ved atopisk eksem bør dekkes
av refusjonssystemet på lik linje som for legemidler til samme diagnose.
Komiteen har merket
seg at utgiftene knyttet til medisinsk forbruksmateriell fortsetter
å øke ut over den generelle prisveksten i samfunnet for øvrig grunnet
at flere personer har behov for å nyttiggjøre seg denne typen utstyr.
Det redegjøres i proposisjonen for grunnen til at denne økningen
fortsetter. Her fremkommer det at en kan knytte dette til det at
flere eldre bor i sitt eget hjem, kroniske sykdommer øker i befolkningen,
og at det kommer stadig nye og bedre produkter på markedet innen
medisinsk forbruksmateriell. Regjeringen har imidlertid foretatt
nye anslagsberegninger basert på regnskapstall t.o.m. september
2013. Dette medfører at forslaget til bevilgning for 2014 i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres med 35 mill. kroner i forhold
til opprinnelig forslag i Prop. 1 S (2013–2014) og bevilges med 1,855 mrd.
kroner.
Det foreslås bevilget 4 013,2 mill. kroner for 2014
mot 4 316 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2013 4 217 mill.
kroner.
Komiteen mener egenandelene
må være på et nivå som ikke hindrer at folk benytter seg av nødvendige
helsetjenester. Komiteen understreker at intensjonen
med egenandelene er å bidra til sosial utjevning, og at alle innbyggere
i praksis har lik rett og mulighet til å benytte seg av helsetjenester
uavhengig av økonomisk situasjon. Det legges til grunn at egenandelene
følger prisutviklingen og videreføres samlet på samme reelle nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bagatellgrensen økes fra 100 til 200 kroner. Tilgodehavende beløp
kan slås sammen og utbetales dersom de til sammen overstiger bagatellgrensen
på 200 kroner. Dette har ingen konsekvens for personer med store helserelaterte
utgifter. Forslaget innebærer reduserte utgifter for folketrygden
med 37 mill. kroner.
Flertallet viser til at den forrige
regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013) doblet beløpet for bagatellgrensen:
«Det foreslås å endre folketrygdlovens § 22-19 slik
at det innføres en bagatellgrense på 100 kroner for refusjon av
innbetalte egenandeler utover egenandelstak 1. Nåværende bagatellgrense
ved de andre helserefusjonsordningene på 50 kroner foreslås hevet til
100 kroner.»
Flertallet viser til at regjeringens
forslag til satsøkning til 500 kroner ved opphold på sykehotell er
et godt steg i riktig retning. Dette er en økning på over 40 prosent
fra dagens nivå.Flertallet støtter regjeringens
valg om å prioritere pasientbehandling for å redusere ventetidene
fremfor overnattingsgodtgjørelsen, jf. forslaget om ytterligere
å styrke aktiviteten hos private med 300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den rød-grønne regjeringen foreslo at egenandelene kun skulle prisjusteres
og videreføres på samme nivå som før. Disse medlemmer er
enig i at lave og generelle egenandeler er svært viktig for å oppnå
målet om likeverdige helsetjestester, som skal være tilgjengelig
for alle. Disse medlemmer er urolige for at regjeringen i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) utfordrer dette prinsippet. Et eksempel
er kutt i refusjon til overnatting på 200 kroner per døgn sammenlignet
med den rød-grønne regjeringens forslag. Dette vil etter disse
medlemmers mening særlig ramme pasienter som bor i distriktet,
langt fra sykehus. Disse medlemmer er
derfor uenig i dette kuttet.
Disse medlemmer mener at en økning
av egenandelstak 1 ved å øke bagatellgrensen fra 100 til 200 kroner
bryter med prinsippet om et likeverdig offentlig helsetilbud og
hever terskelen for å oppsøke hjelp for dem som har svakest økonomi.
Helse er en av de faktorene som forsterker de sosiale forskjeller i
samfunnet.
Disse medlemmer mener regjeringens
kuttforslag på 37 mill. kroner er uheldig, og mener bagatellgrensen
for utbetalinger på helserefusjonsområdene på 100 kroner bør opprettholdes.
Disse medlemmer mener at den
rød-grønne regjeringens forslag om å doble overnattingsgodtgjørelsen
ved opphold på sykehotell fra dagens 350 kroner til 700 kroner per
døgn er et viktig tiltak for å sikre et likeverdig behandlingstilbud
uavhengig av bosted og økonomi, og mener overnattingsgodtgjørelsen
i 2014 bør være på 700 kroner. Disse medlemmer viser
til at utgifter til overnatting ikke kommer inn under noen takordning. Disse
medlemmer mener at regjeringens kutt i økning i overnattingsrefusjon
er beklagelig og tydeliggjør at regjeringspartiene ikke vektlegger
prinsippet om å sikre innbyggerne lik tilgang til helsetilbud uavhengig
av økonomi og geografisk bosted.
Komiteen er opptatt
av at egenandelene holdes lave for å sikre gode helsetjenester til
alle innbyggere uavhengig av den enkeltes økonomi.
Komiteenregistrerer
at utgiftene til refusjon av egenandeler gikk ned fra 4 090 mill.
kroner i 2011 til 4 010 mill. kroner i 2012, en reduksjon på 2 prosent.
Reduksjonen antas å ha sammenheng med innføring av e-resept som
gir mulighet til å håndheve regelen om maks tre måneders forbruk.
Det ble utstedt 1 166 000 frikort i 2012, en nedgang på 48 000 fra året
før. Det er en reduksjon på 3,8 prosent. Komiteen ser
positivt på at de fleste refusjonskrav under egenandelstak 1 sendes
inn elektronisk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at det i statsbudsjettet foreslås flere endringer
innen refusjon av egenbetaling som faller inn under tak 1-ordningen.
Det legges til grunn at veksten i egenbetalingen følger prisutviklingen
og videreføres dermed samlet på samme reelle nivå. Det foreslås
i Prop. 1 S (2013–2014) videre en økning av overnattingsgodtgjørelsen ved
opphold på sykehotell fra dagens 350 kroner til 700 kroner per døgn. Flertallet vil
vise til at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å øke egenandelstak 1
med 65 kroner til 2105 kroner. Flertallet vil videre
vise til at det i tilleggsproposisjonen fremmes følgende forslag
til endringer:
Bagatellgrensen for
utbetalinger på helserefusjonsområdet foreslås økt fra 100 til 200
kroner, svarende til 37 mill. kroner i redusert bevilgning.
Satsen for overnattingsgodtgjørelse foreslås
redusert fra 700 til 500 kroner per døgn.
Basert på nye anslagsberegninger der en
legger til grunn regnskapstall til og med september, foreslås bevilgningen
redusert med 110 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås økt med 5 mill.
kroner som følge av økt kjøp av MR-undersøkelser utført av private
radiologiske virksomheter.
Komiteen understreker
viktigheten av å holde egenandelstak 2 på et lavt nivå. Det sikrer
at alle har mulighet til å benytte seg av helsetjenester som har stor
betydning for å kunne leve et så godt liv som mulig til tross for
sykdom. For mange er det helt avgjørende for å kunne stå i arbeid.
Komiteen registrerer at utgiftene
til refusjon av egenandeler ble redusert fra 166 mill. kroner i 2011
til 162 mill. kroner i 2012, en nedgang på 2,4 prosent. I 2012 ble
det utstedt 45 600 frikort, en nedgang på 142 eller 0,3 prosent
fra 2011. 34 prosent av frikortmottakerne er alders- og uførepensjonister,
og ca. 25 000 personer oppnådde frikort i begge ordningene i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å øke egenandelstak 2
med 50 kroner fra 2 620 kroner til 2 670 kroner. Det redegjøres
i tilleggsproposisjonen for endret anslag på 1 mill. kroner basert
på regnskapstall t.o.m. september 2013, og posten foreslås bevilget
med 165 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget 499 mill. kroner for 2014 mot
10 mill. kroner i saldert budsjett for 2013. Det er opprettet to
nye poster som følge av overføring av budsjettansvar fra Arbeidsdepartementet.
Komiteen merker seg
at Helfo utland har inngått avtale med et utenlandsk selskap om
administrasjon av refusjon for helsetjenester for en del medlemmer
som omfattes av folketrygden og oppholder seg i USA, så som studenter,
arbeidstakere i utenrikstjenesten og krigspensjonister. Departementet
har gitt forskrift som avskjærer retten til medisinsk stønad fra
trygden for personer som er sikret rett til dette etter gjensidighetsavtale
med annet land. Dette har gitt betydelig reduksjon i folketrygdens
utgifter til helsetjenester i utlandet.