1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, Tor Arne Bell Ljunggren, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at Samferdselsdepartementet i proposisjonen foreslår endringer i bevilgningene under programkategoriene 21.30 Vegformål, 21.40 Særskilte transporttiltak, 21.50 Jernbaneformål og 22.10 Post- og telekommunikasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at nysalderingen og omgrupperingen tradisjonelt har vært en oppdatering av budsjettet for inneværende år, med tekniske justeringer og nye anslag. Vanlig praksis er at en ikke bruker eventuelle reduserte utgifter eller økte inntekter til å øke satsingen på andre områder på tampen av budsjettåret. Motsatt bruker en heller ikke økte utgifter eller reduserte inntekter til å kutte i inneværende års budsjett. Regjeringen går imot vanlig praksis når de åpner for hundretalls millioner til nye satsinger innenfor årets budsjett. Dette kommer bare noen uker etter at regjeringen har lagt til enda flere oljemilliarder i budsjettet for neste år. Disse medlemmer er generelt skeptisk til at regjeringen nå legger opp til en ekstra budsjettbehandling utover statsbudsjettet og revidert budsjett. Disse medlemmer tviler på at regjeringen ville kuttet i budsjettet for i år om anslagene hadde gått i motsatt retning. Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen i finanskomiteen av Prop. 29 S (2013–2014) Ny saldering av statsbudsjettet for 2013, jf. Innst. 100 S(2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen i finanskomiteen av Prop. 29 S (2013–2014) Ny saldering av statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 100 S (2013–2014).

2. Programkategori 21.30 Vegformål

Sammendrag

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m.

Flaum på Austlandet

Fleire vassdrag på Austlandet blei ramma av flaum i mai 2013. Dette førte til store øydeleggingar på riksvegnettet. Skadane har i første rekkje vore i Hedmark og Oppland, men vegane i Telemark og Buskerud blei òg ramma. På riksvegnettet var skadane størst på E6 og rv. 3 i Hedmark og Oppland. Kostnadene for å reparere skadane på desse vegane er rekna til totalt 100 mill. kroner. Departementet foreslår å løyve 50 mill. kroner til dette formålet, fordelt med 30 mill. kroner til Hedmark og 20 mill. kroner til Oppland. Kostnadene elles på riksvegnettet blir dekte innafor gjeldande budsjett.

Brann i Gudvangatunnelen

5. august 2013 brann eit vogntog inne i den 11 km lange Gudvangatunnelen i Aurland i Sogn og Fjordane. Dei totale kostnadene for Statens vegvesen til å utbetre skadane er rekna til 50 mill. kroner. Departementet foreslår å løyve 50 mill. kroner til dette formålet.

Kontroll av tunge køyretøy

Nytt påbod om vinterdekk for tunge køyretøy tok til å gjelde 15. november 2013. I samband med innføringa blir det gjennomført ei særleg satsing på kontroll av dekk, vinterutrusting og bremser på tunge køyretøy.

Departementet foreslår å løyve 3 mill. kroner til dette formålet.

Oppsummering

Departementet foreslår å auke løyvinga på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m., med i alt 103 mill. kroner.

Post 30 Riksveginvesteringar

Innfriing av bompengegjeld i nokre prosjekt

Regjeringa foreslår å løyve 500 mill. kroner til å nedbetale gjeld i nokre bompengeprosjekt der trafikken er låg og innkrevjingskostnadene høge. Med dette vil innkrevjinga av bompengar i desse prosjekta bli avvikla tidlegare enn opphavleg føresett. Rv. 4 Reinsvoll–Hunndalen i Oppland, rv. 9 Setesdalen i Aust-Agder, rv. 5 Fatlaberget i Sogn og Fjordane, E39 Astad–Knutset i Møre og Romsdal, E6 Møllnes–Kvenvik–Hjemmeluft i Finnmark,

Basert på førebelse anslag er samla gjeld i dei fem prosjekta 435 mill. kroner. Gjelda vil bli innfridd innan utgangen av 2013, så langt som det er praktisk mogleg. I tillegg til å innfri gjeld kjem også avviklingskostnader. Det blir lagt opp til å halde fram innkrevjinga av bompengar (i dei fire første prosjekta) til 1. februar 2014 for å dekkje avviklingskostnader.

Dersom det er igjen midlar av løyvinga på 500 mill. kroner etter innfriing av gjelda i dei fem prosjekta og ev. bidrag til å dekkje avviklingskostnader, vil dei bli nytta til delvis innfriing av bompengegjeld i prosjektet rv. 19 Kirkebakken–Re grense i Vestfold. Prosjektet har ei gjeld på 303 mill. kroner. Etter planen skal innkrevjinga av bompengar i dette prosjektet avsluttast i 2022.

Omdisponering av løyving

Departementet foreslår å omdisponere 3 mill. kroner frå kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringar til kap. 1320 post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m., for å dekkje kostnader til den særlege satsinga på kontroll av tunge køyretøy.

Oppsummering

Departementet foreslår å auke løyvinga på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringar, med i alt 497 mill. kroner.

Utvida fullmakt til grunnerverv for E18 Lysaker–Ramstadsletta

I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 er det sett av 550 mill. kroner i statlege midlar til parsellen E18 Lysaker–Ramstadsletta i 2014–2017.

Kommunedelplan for prosjektet er venta godkjent første halvår 2014, og reguleringsplan er venta vedteken i 2016.

Statens vegvesen si fullmakt til å erverve grunn til vegformål legg til grunn at reguleringsplan er vedteken før grunnerverv kan setjast i gang, og at det er midlar til disposisjon. Departementet har for prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta funne det riktig å lempe på vilkåret i gjeldande fullmakt om at det må liggje føre vedteken reguleringsplan før grunnerverv kan setjast i gang. Departementet vil derfor gi Statens vegvesen fullmakt til å starte ordinært grunnerverv (dvs. at det blir gitt attkjøpsverdi, ikkje marknadsverdi) på grunnlag av godkjent kommunedelplan.

Komiteens merknader til vegformål

Post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m.

Komiteen slutter seg til forslaget om å øke bevilgningene på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og køyretøytilsyn m.m., med i alt 103 mill. kroner.

Post 30 Riksveginvesteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg forslaget om å innfri bompengegjeld i fem prosjekter der trafikken er lav og innkrevingskostnadene er høye. Flertallet slutter seg til forslaget om bevilgning på 500 mill. kroner til formålet i nysalderingsproposisjonen.

Om det er igjen midler av bevilgningen på 500 mill. kroner etter innfriing av gjeld og aktuelle avviklingskostnader for de fem prosjektene, er flertallet positiv til at slike milder kan nyttes til nedbetaling av bompengegjeld i andre prosjekt som rv. 19 Kirkebakken–Re grense i Vestfold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at nysalderingen og omgrupperingen tradisjonelt har vært en oppdatering av budsjettet for inneværende år, med tekniske justeringer og nye anslag. Disse medlemmer er generelt skeptisk til at regjeringen nå legger opp til en ekstra budsjettbehandling utover statsbudsjettet og revidert budsjett. Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen i finanskomiteen av Prop. 29 S (2013–2014) Ny saldering av statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 100 S (2013–2014).

Disse medlemmer registrerer regjeringens forslag til sletting av bompengegjeld, men viser til at i stedet for å slette bompengegjeld på tilfeldige, små prosjekter mener disse medlemmer at pengene kunne vært brukt til å fremskynde andre prosjekter. Bruk av bompenger er et viktig tiltak for å realisere flere veiprosjekter der det har kommet til lokal og nasjonal enighet rundt dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen i finanskomiteen av Prop. 29 S (2013–2014) Ny saldering av statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 100 S (2013–2014).

Omdisponering av løyving

Komiteen slutter seg til forslaget om å omdisponere 3 mill. kroner fra kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer til kap. 1320 post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøyretøytilsyn m.m., for å dekke kostnader til den særlige satsingen på kontroll av tunge kjøyretøy.

Utvida fullmakt til grunnerverv for E18 Lysaker–Ramstadsletta

Komiteen tar orienteringen om utvida fullmakt til grunnerverv for E18 Lysaker–Ramstadsletta til etterretning. Komiteen ser det som meget positivt at det nå legges opp til en prosess slik at grunnerverv for prosjektet kan starte tidligere.

3. Programkategori 21.40 Særskilde transporttiltak

Samandrag

Kap. 1331 Infrastrukturfond (nytt)

Post 95 Innskot av fondskapital

Regjeringa vil etablere eit infrastrukturfond på 100 mrd. kroner. Fondet blir bygd opp over inntil fem år. Det overordna målet med fondet er føreseieleg og varig finansiering. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har regjeringa gjort framlegg om å løyve 20 mrd. kroner til eit infrastrukturfond i 2014. For å få ei rask opptrapping av infrastrukturfondet foreslår regjeringa å løyve 10 mrd. kroner i kapitalinnskot til fondet i 2013. Fondskapitalen vil gi grunnlag for avkastning frå og med 2015. Avkastninga frå fondet blir øyremerkt på statsbudsjettet til veg-, jernbane- og kollektivnettet og til breiband og IKT-infrastruktur. Regjeringa vil i statsbudsjettet for 2015 kome tilbake med forslag til fordelinga av midlane mellom dei ulike formåla.

Eit kapitalinnskot på 10 mrd. kroner i 2013 gir staten renteutgifter på om lag 11,1 mill. kroner i 2013. Regjeringa vil i proposisjonen om nysaldering av budsjettet for 2013 fremme forslag om løyving til å dekkje desse renteutgiftene. Samferdselsdepartementet foreslår å løyve 10 mrd. kroner på nytt kap. 1331 Infrastrukturfond, post 95 Innskot av fondskapital.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til forslaget om å bevilge 10 mrd. kroner i kapitalinnskott til fondet i 2013. Flertallet ser den raskere opptrappingen av fondet som meget positiv og at dette dermed gir grunnlag for avkastning allerede fra og med 2015.

4. Programkategori 21.50 Jernbaneformål

Sammendrag

Kap. 1350 Jernbaneverket

Post 23 Drift og vedlikehald

I 2013 har det vore mange hendingar med flaum og ras langs fleire jernbanestrekningar. Dette gjeld m.a. på Bergensbanen, Dovrebanen, Rørosbanen, Hovudbanen, Kongsvingerbanen og Østfoldbanen.

Jernbaneverket reknar med at kostnaden til å byggje opp att Dovrebanen vil bli om lag 300 mill. kroner, og at minimum 100 mill. kroner kjem til betaling i 2013.

På Bergensbanen har det også vore fleire ras med skadar på infrastrukturen. Jernbaneverket reknar med at meirkostnaden som følgje av rasa, blir om lag 30 mill. kroner. Om lag 20 mill. kroner av dette kjem til betaling i 2013.

30 mill. kroner vil gå til å dekkje utgifter etter flaum og ras på dei andre strekningane som er nemnde ovanfor.

På denne bakgrunn foreslår Samferdselsdepartementet å auke løyvinga på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehald, med 150 mill. kroner

Kap. 1355 Baneservice AS (nytt)

Post 96 Eigenkapital

Jernbaneverket si tidlegare forretningseining BaneService blei gjort om til aksjeselskap i 2005, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004–2005). Baneservice AS er størst i Noreg innan jernbanetekniske tenester målt i omsetning og tal på tilsette. Baneservice har dei siste åra hatt ei negativ økonomisk utvikling på grunn av redusert etterspurnad og prispress i marknaden.

Som følgje av investeringar i anleggsmiddel, redusert omsetning og lønnsemd er eigenkapitalen i morselskapet redusert frå 161 mill. kroner i 2009 til 102 mill. kroner i 2012. Planlagt aktivitetsnivå i Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld. St. 26 (2012–2013), legg opp til ein stor vekst for dei aktivitetsområda som Baneservice driv innafor.

Samferdselsdepartementet fekk hausten 2013 gjennomført ei verdivurdering av Baneservice. Styret i Baneservice har på bakgrunn av den vanskelege økonomiske situasjonen i selskapet og tilrådinga i den eksterne verdivurderinga, bedt om at eigar tilfører 30 mill. kroner i ny eigenkapital. Eigenkapitalen i selskapet er rekna til å vere i overkant av 90 mill. kroner pr. 31. desember 2013. Banken krev som minimum ein eigenkapital på 100 mill. kroner. Tilførsel av eigenkapital til selskapet er etter Samferdselsdepartementets vurdering å sikre staten sine verdiar i selskapet.

Departementet foreslår å løyve 30 mill. kroner på nytt kap. 1355 Baneservice, post 96 Eigenkapital.

Kap. 4355 Baneservice AS (nytt)

Post 71 Tilbakebetaling av tilskot til restruktureringsforpliktingar

Ved omdanninga av Jernbaneverket si forretningseining BaneService til aksjeselskap i 2005 blei det gitt 45,55 mill. kroner i tilskot til restruktureringsforpliktingar i selskapet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og Budsjettinnst. S. nr. 13 (2004–2005). Tilskotet blei gitt med atterhald om at Samferdselsdepartementet kan krevje heile eller delar av tilskotet tilbakebetalt dersom det ikkje blei disponert etter føresetnadene. Selskapet har ikkje nytta 16,221 mill. kroner av tilskotet. I forslaget om å tilføre 30 mill. kroner i ny eigenkapital for å gi selskapet ein teneleg kapitalstruktur, er det teke høgd for at selskapet tilbakebetaler gjenståande restruktureringsforpliktingar til staten. Departementet foreslår å løyve 16,221 mill. kroner på nytt kap. 4355 Baneservice AS, post 71 Tilbakebetaling av tilskot til restruktureringsforpliktingar.

Komiteens merknader til jernbaneformål

Kap. 1350 post 23 Drift og vedlikehold

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning i Prop. 21 S (2013–2014) til bevilgning under kap. 1350 post 23 Drift og vedlikehold.

Komiteen viser for øvrig til behandlingen i finanskomiteen av Prop. 29 S (2013–2014) Ny saldering av statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 100 S (2013–2014).

Kap. 1355 og 4355 Baneservice

Komiteen slutter seg til forslagene til bevilgninger under kap. 1350 post 23 Drift og vedlikehold og under kap. 1355 (nytt) Baneservice (inntekter) og kap. 4355 (nytt) Baneservice (inntekter).

5. Programkategori 22.10 Post og telekommunikasjonar

Samandrag

Kap. 1370 Posttenester

Post 70 Kjøp av post- og banktenester

I 2012 blei det løyvd i alt 179 mill. kroner på kap. 1370 Posttenester, post 70 Kjøp av post- og banktenester. Det er lagt til grunn ein etterrekningsmodell som over tid vil sikre at det ikkje blir løyvd meir enn det faktiske behovet. Etterrekning i tråd med dette viser eit faktisk behov i 2012 på 302 mill. kroner til kjøp av post- og banktenester. Dette er 123 mill. kroner meir enn det som blei løyvd i 2012. Departementet legg opp til at staten betaler rente på det beløpet som Posten Norge skal ha etterbetalt.

Departementet foreslår å auke løyvinga på kap. 1370 Posttenester, post 70 Kjøp av post- og banktenester med 126,7 mill. kroner.

Kap. 1380 Post- og teletilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Post- og teletilsynets driftsutgifter vil bli lågare enn lagt til grunn i budsjettet for 2013. Departementet foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 1380 Post- og teletilsynet, post 1 Driftsutgifter, med 4,8 mill. kroner.

Kap. 4380 Post- og teletilsynet

Post 1 Diverse gebyr

Departementet foreslår å redusere løyvinga på kap. 4380 Post- og teletilsynet, post 1 Diverse gebyr med 7,51 mill. kroner. Endringa kjem av, lønnsoppgjeret 2013, av lågare driftsutgifter og lågare gebyrinntekter.

Post 51 Frå reguleringsfondet

Reguleringsfondet består av gebyrinntekter frå tidlegare år som ikkje har vore nødvendige for å finansiere dei årlege utgiftene. Fondet er eit hjelpemiddel for å kompensere for tilfeldige inntekts- og utgiftsvariasjonar, slik at kravet om at Post- og teletilsynet skal vere sjølvfinansiert kan oppfyllast utan store gebyrendringar frå år til år.

Under kap. 4380 post 1 Diverse gebyr, har Post- og teletilsynet berekna at gebyrinntektene vil bli 4 mill. kroner lågare enn budsjettert i 2013. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga på kap. 4380 Post- og teletilsynet, post 51 Frå reguleringsfondet, med 4 mill. kroner.

For 2013 har Samferdselsdepartementet fullmakt til å trekkje inntil 10 mill. kroner til eller frå Post og teletilsynets reguleringsfond. Ein auke i løyvinga på post 51 Frå reguleringsfondet gjer at fullmaktsbeløpet må aukast, jf. forslag til romartalsvedtak.

Komiteens merknader til Post- og telekommunikasjoner

Komiteen slutter seg til forslagene til bevilgninger under programområde 22.10 Post- og telekommunikasjoner.

6. Komiteens tilråding

Komiteenviser til proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2013 blir det gjort følgjande endringar:

II

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2013 kan overføre inntil 14 mill. kroner til eller frå Post- og teletilsynets reguleringsfond.