Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ingvild Kjerkol, Tor Arne Bell Ljunggren, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og
fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at Samferdselsdepartementet
i proposisjonen foreslår endringer i bevilgningene under programkategoriene
21.30 Vegformål, 21.40 Særskilte transporttiltak, 21.50 Jernbaneformål og
22.10 Post- og telekommunikasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at nysalderingen og omgrupperingen
tradisjonelt har vært en oppdatering av budsjettet for inneværende
år, med tekniske justeringer og nye anslag. Vanlig praksis er at
en ikke bruker eventuelle reduserte utgifter eller økte inntekter
til å øke satsingen på andre områder på tampen av budsjettåret.
Motsatt bruker en heller ikke økte utgifter eller reduserte inntekter
til å kutte i inneværende års budsjett. Regjeringen går imot vanlig
praksis når de åpner for hundretalls millioner til nye satsinger
innenfor årets budsjett. Dette kommer bare noen uker etter at regjeringen
har lagt til enda flere oljemilliarder i budsjettet for neste år. Disse
medlemmer er generelt skeptisk til at regjeringen nå legger
opp til en ekstra budsjettbehandling utover statsbudsjettet og revidert
budsjett. Disse medlemmer tviler på at regjeringen
ville kuttet i budsjettet for i år om anslagene hadde gått i motsatt
retning. Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen
i finanskomiteen av Prop. 29 S (2013–2014) Ny saldering av statsbudsjettet
for 2013, jf. Innst. 100 S(2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til behandlingen i finanskomiteen av Prop.
29 S (2013–2014) Ny saldering av statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 100
S (2013–2014).
Fleire vassdrag på Austlandet blei ramma av flaum
i mai 2013. Dette førte til store øydeleggingar på riksvegnettet.
Skadane har i første rekkje vore i Hedmark og Oppland, men vegane
i Telemark og Buskerud blei òg ramma. På riksvegnettet var skadane
størst på E6 og rv. 3 i Hedmark og Oppland. Kostnadene for å reparere skadane
på desse vegane er rekna til totalt 100 mill. kroner. Departementet
foreslår å løyve 50 mill. kroner til dette formålet, fordelt med
30 mill. kroner til Hedmark og 20 mill. kroner til Oppland. Kostnadene
elles på riksvegnettet blir dekte innafor gjeldande budsjett.
5. august 2013 brann eit vogntog inne i den
11 km lange Gudvangatunnelen i Aurland i Sogn og Fjordane. Dei totale
kostnadene for Statens vegvesen til å utbetre skadane er rekna til
50 mill. kroner. Departementet foreslår å løyve 50 mill. kroner
til dette formålet.
Nytt påbod om vinterdekk for tunge køyretøy tok
til å gjelde 15. november 2013. I samband med innføringa blir det
gjennomført ei særleg satsing på kontroll av dekk, vinterutrusting
og bremser på tunge køyretøy.
Departementet foreslår å løyve 3 mill. kroner
til dette formålet.
Departementet foreslår å auke løyvinga på kap. 1320
Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant-
og køyretøytilsyn m.m., med i alt 103 mill. kroner.
Regjeringa foreslår å løyve 500 mill. kroner
til å nedbetale gjeld i nokre bompengeprosjekt der trafikken er
låg og innkrevjingskostnadene høge. Med dette vil innkrevjinga av
bompengar i desse prosjekta bli avvikla tidlegare enn opphavleg føresett.
Rv. 4 Reinsvoll–Hunndalen i Oppland, rv. 9 Setesdalen i Aust-Agder,
rv. 5 Fatlaberget i Sogn og Fjordane, E39 Astad–Knutset i Møre og Romsdal,
E6 Møllnes–Kvenvik–Hjemmeluft i Finnmark,
Basert på førebelse anslag er samla gjeld i
dei fem prosjekta 435 mill. kroner. Gjelda vil bli innfridd innan
utgangen av 2013, så langt som det er praktisk mogleg. I tillegg
til å innfri gjeld kjem også avviklingskostnader. Det blir lagt
opp til å halde fram innkrevjinga av bompengar (i dei fire første
prosjekta) til 1. februar 2014 for å dekkje avviklingskostnader.
Dersom det er igjen midlar av løyvinga på 500 mill.
kroner etter innfriing av gjelda i dei fem prosjekta og ev. bidrag
til å dekkje avviklingskostnader, vil dei bli nytta til delvis innfriing
av bompengegjeld i prosjektet rv. 19 Kirkebakken–Re grense i Vestfold.
Prosjektet har ei gjeld på 303 mill. kroner. Etter planen skal innkrevjinga av
bompengar i dette prosjektet avsluttast i 2022.
Departementet foreslår å omdisponere 3 mill. kroner
frå kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringar til kap. 1320 post 23
Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn
m.m., for å dekkje kostnader til den særlege satsinga på kontroll
av tunge køyretøy.
Departementet foreslår å auke løyvinga på kap. 1320
Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringar, med i alt 497 mill.
kroner.
I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan
2014–2023 er det sett av 550 mill. kroner i statlege midlar til
parsellen E18 Lysaker–Ramstadsletta i 2014–2017.
Kommunedelplan for prosjektet er venta godkjent
første halvår 2014, og reguleringsplan er venta vedteken i 2016.
Statens vegvesen si fullmakt til å erverve grunn til
vegformål legg til grunn at reguleringsplan er vedteken før grunnerverv
kan setjast i gang, og at det er midlar til disposisjon. Departementet har
for prosjektet E18 Lysaker–Ramstadsletta funne det riktig å lempe
på vilkåret i gjeldande fullmakt om at det må liggje føre vedteken
reguleringsplan før grunnerverv kan setjast i gang. Departementet
vil derfor gi Statens vegvesen fullmakt til å starte ordinært grunnerverv
(dvs. at det blir gitt attkjøpsverdi, ikkje marknadsverdi) på grunnlag
av godkjent kommunedelplan.
Komiteen slutter seg
til forslaget om å øke bevilgningene på kap. 1320 Statens vegvesen, post
23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og køyretøytilsyn
m.m., med i alt 103 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg forslaget om å innfri bompengegjeld i fem prosjekter
der trafikken er lav og innkrevingskostnadene er høye. Flertallet slutter
seg til forslaget om bevilgning på 500 mill. kroner til formålet
i nysalderingsproposisjonen.
Om det er igjen midler av bevilgningen på 500 mill.
kroner etter innfriing av gjeld og aktuelle avviklingskostnader
for de fem prosjektene, er flertallet positiv til
at slike milder kan nyttes til nedbetaling av bompengegjeld i andre prosjekt
som rv. 19 Kirkebakken–Re grense i Vestfold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at nysalderingen og omgrupperingen
tradisjonelt har vært en oppdatering av budsjettet for inneværende
år, med tekniske justeringer og nye anslag. Disse medlemmer er
generelt skeptisk til at regjeringen nå legger opp til en ekstra budsjettbehandling
utover statsbudsjettet og revidert budsjett. Disse medlemmer viser
for øvrig til behandlingen i finanskomiteen av Prop. 29 S (2013–2014)
Ny saldering av statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 100 S (2013–2014).
Disse medlemmer registrerer regjeringens forslag
til sletting av bompengegjeld, men viser til at i stedet for å slette
bompengegjeld på tilfeldige, små prosjekter mener disse medlemmer at
pengene kunne vært brukt til å fremskynde andre prosjekter. Bruk
av bompenger er et viktig tiltak for å realisere flere veiprosjekter
der det har kommet til lokal og nasjonal enighet rundt dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til behandlingen i finanskomiteen av Prop.
29 S (2013–2014) Ny saldering av statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 100
S (2013–2014).
Komiteen slutter seg
til forslaget om å omdisponere 3 mill. kroner fra kap. 1320 post
30 Riksveginvesteringer til kap. 1320 post 23 Drift og vedlikehold
av riksveger, trafikant- og kjøyretøytilsyn m.m., for å dekke kostnader
til den særlige satsingen på kontroll av tunge kjøyretøy.
Komiteen tar orienteringen
om utvida fullmakt til grunnerverv for E18 Lysaker–Ramstadsletta til
etterretning. Komiteen ser det som meget positivt
at det nå legges opp til en prosess slik at grunnerverv for prosjektet
kan starte tidligere.
Regjeringa vil etablere eit infrastrukturfond
på 100 mrd. kroner. Fondet blir bygd opp over inntil fem år. Det
overordna målet med fondet er føreseieleg og varig finansiering.
I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har regjeringa gjort framlegg
om å løyve 20 mrd. kroner til eit infrastrukturfond i 2014. For
å få ei rask opptrapping av infrastrukturfondet foreslår regjeringa
å løyve 10 mrd. kroner i kapitalinnskot til fondet i 2013. Fondskapitalen
vil gi grunnlag for avkastning frå og med 2015. Avkastninga frå
fondet blir øyremerkt på statsbudsjettet til veg-, jernbane- og kollektivnettet
og til breiband og IKT-infrastruktur. Regjeringa vil i statsbudsjettet
for 2015 kome tilbake med forslag til fordelinga av midlane mellom
dei ulike formåla.
Eit kapitalinnskot på 10 mrd. kroner i 2013
gir staten renteutgifter på om lag 11,1 mill. kroner i 2013. Regjeringa
vil i proposisjonen om nysaldering av budsjettet for 2013 fremme
forslag om løyving til å dekkje desse renteutgiftene. Samferdselsdepartementet
foreslår å løyve 10 mrd. kroner på nytt kap. 1331 Infrastrukturfond, post
95 Innskot av fondskapital.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til forslaget om å bevilge 10 mrd. kroner i kapitalinnskott
til fondet i 2013. Flertallet ser den raskere opptrappingen
av fondet som meget positiv og at dette dermed gir grunnlag for
avkastning allerede fra og med 2015.
I 2013 har det vore mange hendingar med flaum og
ras langs fleire jernbanestrekningar. Dette gjeld m.a. på Bergensbanen,
Dovrebanen, Rørosbanen, Hovudbanen, Kongsvingerbanen og Østfoldbanen.
Jernbaneverket reknar med at kostnaden til å byggje
opp att Dovrebanen vil bli om lag 300 mill. kroner, og at minimum
100 mill. kroner kjem til betaling i 2013.
På Bergensbanen har det også vore fleire ras
med skadar på infrastrukturen. Jernbaneverket reknar med at meirkostnaden
som følgje av rasa, blir om lag 30 mill. kroner. Om lag 20 mill.
kroner av dette kjem til betaling i 2013.
30 mill. kroner vil gå til å dekkje utgifter
etter flaum og ras på dei andre strekningane som er nemnde ovanfor.
På denne bakgrunn foreslår Samferdselsdepartementet
å auke løyvinga på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehald,
med 150 mill. kroner
Jernbaneverket si tidlegare forretningseining BaneService
blei gjort om til aksjeselskap i 2005, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 2 (2004–2005). Baneservice AS er størst i Noreg innan jernbanetekniske
tenester målt i omsetning og tal på tilsette. Baneservice har dei
siste åra hatt ei negativ økonomisk utvikling på grunn av redusert etterspurnad
og prispress i marknaden.
Som følgje av investeringar i anleggsmiddel,
redusert omsetning og lønnsemd er eigenkapitalen i morselskapet
redusert frå 161 mill. kroner i 2009 til 102 mill. kroner i 2012.
Planlagt aktivitetsnivå i Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Meld.
St. 26 (2012–2013), legg opp til ein stor vekst for dei aktivitetsområda
som Baneservice driv innafor.
Samferdselsdepartementet fekk hausten 2013 gjennomført
ei verdivurdering av Baneservice. Styret i Baneservice har på bakgrunn
av den vanskelege økonomiske situasjonen i selskapet og tilrådinga
i den eksterne verdivurderinga, bedt om at eigar tilfører 30 mill.
kroner i ny eigenkapital. Eigenkapitalen i selskapet er rekna til
å vere i overkant av 90 mill. kroner pr. 31. desember 2013. Banken
krev som minimum ein eigenkapital på 100 mill. kroner. Tilførsel
av eigenkapital til selskapet er etter Samferdselsdepartementets vurdering
å sikre staten sine verdiar i selskapet.
Departementet foreslår å løyve 30 mill. kroner på
nytt kap. 1355 Baneservice, post 96 Eigenkapital.
Ved omdanninga av Jernbaneverket si forretningseining
BaneService til aksjeselskap i 2005 blei det gitt 45,55 mill. kroner
i tilskot til restruktureringsforpliktingar i selskapet, jf. St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 2 og Budsjettinnst. S. nr. 13 (2004–2005). Tilskotet
blei gitt med atterhald om at Samferdselsdepartementet kan krevje
heile eller delar av tilskotet tilbakebetalt dersom det ikkje blei
disponert etter føresetnadene. Selskapet har ikkje nytta 16,221
mill. kroner av tilskotet. I forslaget om å tilføre 30 mill. kroner
i ny eigenkapital for å gi selskapet ein teneleg kapitalstruktur,
er det teke høgd for at selskapet tilbakebetaler gjenståande restruktureringsforpliktingar
til staten. Departementet foreslår å løyve 16,221 mill. kroner på
nytt kap. 4355 Baneservice AS, post 71 Tilbakebetaling av tilskot til
restruktureringsforpliktingar.
Komiteen slutter seg
til forslaget til bevilgning i Prop. 21 S (2013–2014) til bevilgning
under kap. 1350 post 23 Drift og vedlikehold.
Komiteen viser for øvrig til
behandlingen i finanskomiteen av Prop. 29 S (2013–2014) Ny saldering
av statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 100 S (2013–2014).
Komiteen slutter seg
til forslagene til bevilgninger under kap. 1350 post 23 Drift og
vedlikehold og under kap. 1355 (nytt) Baneservice (inntekter) og
kap. 4355 (nytt) Baneservice (inntekter).
I 2012 blei det løyvd i alt 179 mill. kroner
på kap. 1370 Posttenester, post 70 Kjøp av post- og banktenester.
Det er lagt til grunn ein etterrekningsmodell som over tid vil sikre
at det ikkje blir løyvd meir enn det faktiske behovet. Etterrekning
i tråd med dette viser eit faktisk behov i 2012 på 302 mill. kroner
til kjøp av post- og banktenester. Dette er 123 mill. kroner meir
enn det som blei løyvd i 2012. Departementet legg opp til at staten
betaler rente på det beløpet som Posten Norge skal ha etterbetalt.
Departementet foreslår å auke løyvinga på kap. 1370
Posttenester, post 70 Kjøp av post- og banktenester med 126,7 mill.
kroner.
Post- og teletilsynets driftsutgifter vil bli
lågare enn lagt til grunn i budsjettet for 2013. Departementet foreslår
derfor å redusere løyvinga på kap. 1380 Post- og teletilsynet, post 1
Driftsutgifter, med 4,8 mill. kroner.
Departementet foreslår å redusere løyvinga på kap.
4380 Post- og teletilsynet, post 1 Diverse gebyr med 7,51 mill.
kroner. Endringa kjem av, lønnsoppgjeret 2013, av lågare driftsutgifter
og lågare gebyrinntekter.
Reguleringsfondet består av gebyrinntekter frå tidlegare
år som ikkje har vore nødvendige for å finansiere dei årlege utgiftene.
Fondet er eit hjelpemiddel for å kompensere for tilfeldige inntekts-
og utgiftsvariasjonar, slik at kravet om at Post- og teletilsynet
skal vere sjølvfinansiert kan oppfyllast utan store gebyrendringar
frå år til år.
Under kap. 4380 post 1 Diverse gebyr, har Post- og
teletilsynet berekna at gebyrinntektene vil bli 4 mill. kroner lågare
enn budsjettert i 2013. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga
på kap. 4380 Post- og teletilsynet, post 51 Frå reguleringsfondet,
med 4 mill. kroner.
For 2013 har Samferdselsdepartementet fullmakt
til å trekkje inntil 10 mill. kroner til eller frå Post og teletilsynets
reguleringsfond. Ein auke i løyvinga på post 51 Frå reguleringsfondet
gjer at fullmaktsbeløpet må aukast, jf. forslag til romartalsvedtak.
Komiteen slutter seg
til forslagene til bevilgninger under programområde 22.10 Post-
og telekommunikasjoner.
Komiteenviser til proposisjonen og merknadene
og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2013 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | | |
Utgifter |
1320 | | Statens vegvesen: | |
| 23 | Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn
m.m.,
kan overførast, kan nyttast under post 29,
post 30, post 31 og post 72,blir auka med | 103 000 000 |
| | frå kr 8 854 500 000 til kr 8 957 500 000 | |
| 30 | Riksveginvesteringar, kan overførast,
kan nyttast under post 23, post 29, post 31 og post 72, blir auka med | 497 000 000 |
| | frå kr 9 200 800 000 til kr 9 697 800 000 | |
1331 | | Infrastrukturfond: | |
(NY) | 95 | Innskot av fondskapital, blir løyvd med
| 10 000 000 000 |
1350 | | Jernbaneverket: | |
| 23 | Drift og vedlikehald, kan overførast,
kan nyttast under post 30,
blir auka med | 150 000 000 |
| | frå kr 5 186 700 000 til kr 5 336 700 000 | |
1355 | | Baneservice AS: | |
(NY) | 95 | Eigenkapital, blir løyvd med
| 30 000 000 |
1370 | | Posttenester: | |
| 70 | Kjøp av post- og banktenester, blir
auka med | 126 700 000 |
| | frå kr 353 000 000 til kr 479 700 000 | |
1380 | | Post- og teletilsynet: | |
| 1 | Driftsutgifter, blir redusert med
| 4 800 000 |
| | frå kr 165 190 000 til kr 160 390 000 | |
| | | |
Inntekter |
4355 | | Baneservice AS: | |
(NY) | 71 | Tilbakebetaling av tilskot til restruktureringsforpliktingar, blir løyvd med | 16 221 000 |
4380 | | Post- og teletilsynet: | |
| 1 | Diverse gebyr, blir redusert med
| 7 510 000 |
| | frå kr 154 400 000 til kr 146 890 000 | |
| 51 | Frå reguleringsfondet, blir auka med
| 4 000 000 |
| | frå kr 10 000 000 til kr 14 000 000 | |
II
Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet
i 2013 kan overføre inntil 14 mill. kroner til eller frå Post- og
teletilsynets reguleringsfond.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 11. desember 2013
Linda C. Hofstad Helleland
|
leder og ordfører
|