Avtalen om våpenhandel ble vedtatt av FNs generalforsamling
2. april 2013. Avtalen er den første juridisk bindende avtalen som
regulerer internasjonal våpenhandel.
Målsettingen med avtalen er å etablere så høye felles
internasjonale standarder for internasjonal handel med konvensjonelle
våpen som mulig og å forhindre ulovlig handel med slike våpen, bl.a. med
sikte på å bidra til fred, sikkerhet og stabilitet og å redusere
menneskelige lidelser. Avtalen skal også bidra til samarbeid, åpenhet
og ansvarlighet hos statspartene.
Avtalen ble vedtatt med 154 stemmer for, tre imot
(Iran, Nord-Korea og Syria) og 23 avstående. Norge undertegnet avtalen
sammen med 66 andre stater under en seremoni i FN i New York 3. juni
2013. Beslutningen om undertegning ble truffet ved kgl. res. av
24. mai 2013.
Siden avtalen antas å være av særlig viktighet, legges
det til grunn at Stortingets samtykke til ratifikasjon vil være
nødvendig i henhold til Grunnloven § 26. Avtalen trer i kraft etter
at 50 stater har ratifisert den.
Avtalen inneholder mange elementer og bestemmelser
som allerede finnes i Norges og andre lands eksportkontrollsystemer,
herunder i EU-landenes. Gjennomføring av avtalen krever derfor ikke
lovendringer. Avtalens bestemmelser knyttet til eksportkontroll
kan gjennomføres med hjemmel i lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll
med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. Avtalen
nødvendiggjør heller ikke forskriftsendringer. I tråd med avtalens artikkel
23 vil Norge ved ratifikasjon avgi erklæring om midlertidig anvendelse
av artikkel 6 og 7 som omfatter overførsler som er forbudt under
avtalen og kriterier for eksport av våpen og varer under avtalen.
Utenriksdepartementet vil gjennomgå det samlede regelverk på området
og vurdere mulig harmonisering mellom ulike deler av regelverket
og avtalen.
Norge har lenge arbeidet for å få på plass en
internasjonal avtale om handel med konvensjonelle våpen som kan
bidra til å hindre uansvarlig og ulovlig omsetning og overførsler
av slike våpen. Den foreliggende avtalen vil være et viktig virkemiddel
i arbeidet for en mer ansvarlig internasjonal handel med våpen og
utgjøre en god plattform for videreutvikling av internasjonale regler
og normer på våpenhandelsområdet. Avtalen inneholder viktige bestemmelser som
knytter autorisasjon av eksportlisenser til internasjonale menneskerettigheter
og internasjonal humanitærrett, og den utgjør et godt grunnlag for
å styrke arbeidet mot væpnet vold, overgrep mot sivile og menneskerettighetsbrudd.
Avtalen i engelsk originaltekst med oversettelse til
norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen. For nærmere omtale
av forhandlingsprosessen og de enkelte artikler i avtalen vises
det til proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jens Stoltenberg, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Sylvi Graham,
Øyvind Halleraker, Trond Helleland og Kristian Støback Wilhelmsen,
fra Fremskrittspartiet, Gry-Anette Rekanes Amundsen, Per Sandberg
og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes,
fra Senterpartiet, Jenny Følling, fra Venstre, Trine Skei Grande, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser
til at internasjonale avtaler om våpenkontroll er i tråd med norske
interesser. Arbeidet med våpenkontroll og nedrustning har lange
tradisjoner i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Komiteen mener
at avtalen om våpenhandel av 2. april 2013 utgjør et viktig virkemiddel
i arbeidet for en mer ansvarlig handel med våpen og et bidrag i
arbeidet for å få redusert ulovlig omsetning av slike våpen. Komiteen vil
understreke at avtalen er en viktig del av grunnlaget for det globale
arbeidet med å få redusert væpnet vold og menneskelige lidelser. Komiteen vil
vise til at avtalens anvendelsesområde som minimum omfatter de syv
våpenkategoriene i FNs register over konvensjonelle våpen.
Komiteen viser videre til at
avtalens intensjon er å etablere så høye felles internasjonale standarder
for internasjonal handel med konvensjonelle våpen som mulig og forhindre
ulovlig handel. Dette bl.a. for å bidra til færre konflikter og
dermed større sikkerhet og stabilitet, noe som også styrker utvikling.
Avtalen vil også etter komiteens syn bidra til samarbeid,
åpenhet og ansvarlighet hos partene når det gjelder handel med våpen
og andre forsvarsrelaterte varer. Komiteen har merket
seg at Norge undertegnet avtalen sammen med 66 andre stater under
en seremoni i FN etter vedtak i generalforsamlingen. Komiteen registrerer
for øvrig at Norge under forhandlingene arbeidet for en sterk avtale med
humanitær innretning.
Komiteen har merket seg at avtalen
om våpenhandel ikke medfører lovendringer. Komiteen har
videre merket seg at avtalens bestemmelse knyttet til eksportkontroll
kan gjennomføres med hjemmel i lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll
med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. Komiteen er
fornøyd med at Utenriksdepartementet vil gjennomgå det samlede regelverket
på området for å se på en mulig harmonisering av våpenavtalen og
ulike deler av regelverket.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til Innst. 103 S (2013–2014), jf. Meld. St. 49 (2012–2013) Eksport
av forsvarsmateriell fra Norge i 2012, eksportkontroll og internasjonalt
ikke-spredningssamarbeid. Komiteen viser til at det
i meldingen understrekes at «norsk eksportkontrollpraksis ivaretar
avtalens forbuds- og vurderingskriterier som nedfelt i særlig artikkel
seks og syv».
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av
avtale om våpenhandel av 2. april 2013.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 8. januar 2014
Anniken Huitfeldt
|
Marit Nybakk
|
leder
|
ordfører
|