Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Eigil Knutsen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og
Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar
J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra
Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at proposisjonen inneholder forslag
til endringer i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
og lov om jakt og fangst av vilt (viltloven).
Komiteen merker seg at det foreslås
endringer i viltloven §§ 20 og 21, der endringene gjelder tiltak
for utøvelse av jakt på en sikker og human måte, bruk av kunstig
lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt, ved avliving av fanget vilt
og ved åtejakt, samt bruk av motorbåt ved ettersøk av påskutt sjøfugl.
Forslagene er en oppfølging av en arbeidsgruppeinnstilling som ble
overlevert Direktoratet for naturforvaltning våren 2011.
Det foreslås i §§ 20 og 21 en regel om at jegeren har
bevisbyrden. Komiteen viser til at begrepet om bevisbyrde
skal forstås på samme måte i de nye §§ 20 og 21.
Komiteen viser her til at både
forslaget til endring i § 20 fjerde ledd og forslaget til endring
i § 21 annet ledd inneholder en bestemmelse om at jegeren har bevisbyrden
for at påskytingen er lovlig. Bestemmelsene innebærer at dersom jegeren
velger å benytte kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt
eller motordrevet fartøy ved ettersøk av påskutt sjøfugl, er det
jegeren som har bevisbyrden for at påskytingen i disse tilfellene
var lovlig, og som ved tvil for eksempel må bevise at kunstig lys
eller motorbåt ikke ble benyttet allerede da skuddet ble avfyrt.
Hovedregelen i norsk straffeprosess er at det
er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i en straffesak. Det er
imidlertid flere unntak. Grunnen til at det foreslås et unntak også
her, er ønsket om å unngå misbruk av de nye bestemmelsene. Viltloven
§ 34 første ledd inneholder allerede i dag en bestemmelse om omvendt
bevisbyrde, der jegeren har bevisbyrden for at forfølgning av såret
hjortevilt inn på fremmed grunn er lovlig. For denne bestemmelsen
foreligger det relevant rettspraksis knyttet til den tilsvarende
bestemmelsen i den tidligere jaktloven fra 1951. I en kjennelse
inntatt i Rt. 1957 s. 950 uttaler retten om jegerens bevisbyrde
at retten «må føle seg overbevist», og at «en sannsynlighet eller
mulighet» ikke er nok. Denne noe strenge bevisvurderingen skal legges til
grunn også når det gjelder forslaget til endring i § 20 fjerde ledd
og § 21 annet ledd.
Det foreslås videre at det i naturmangfoldloven § 15
inntas et forbud mot unødig jaging av viltlevende dyr. Et forbud
mot jaging fantes tidligere i viltloven, men bortfalt ved en inkurie da
naturmangfoldloven ble vedtatt.
Endelig foreslås det enkelte lovendringer som har
til formål å klargjøre rettstilstanden.
Komiteen viser til at opprettholdelse
av jakt- og fangsttradisjonene er avhengig av bred samfunnsaksept.
Så vel lov om jakt og fangst av vilt som dyrevelferdsloven gir dyr
en rettslig beskyttelse mot unødig lidelse – også når dyr skal avlives.
Jakt medfører en viss risiko for skadeskyting og derpå følgende
lidelser for viltet.
Komiteen er derfor enig i at
aktsomhetskravet til jegeren skal være strengt.
Komiteen viser til at det i lengre
tid har vært et tilbakevendende tema hvorfor det ikke kan benyttes
kunstig lys i forbindelse med ettersøk av påskutt vilt, og da spesielt
hjort. Komiteen er enig i at bruk av kunstig lys
vil bidra til hurtigere lokalisering av skadeskutt vilt, slik at
det kan avlives raskt og effektivt.
Komiteen slutter seg til den
brede enighet som er og merker seg at alle som har uttalt seg om spørsmålet,
støtter departementets forslag om å tillate bruk av lys ved avliving
av levendefanget vilt også ved åtefangst.
Komiteen viser til at dagens
forbud mot bruk av motorbåt under ettersøk av lovlig påskutt sjøfugl,
ikke ivaretar kravet til dyrevelferd på en tilstrekkelig måte. En
typisk skadesituasjon er at lovlig påskutt sjøfugl ikke dør straks,
men faller i vannet utenfor skuddhold og er fortsatt i stand til
å svømme og dykke. En slik situasjon medfører ettersøksplikt, og
det er viktig med raskest mulig ettersøk og avliving.
Komiteen slutter seg derfor til
departementets konklusjoner om å ivareta nødvendig dyrevelferd ved
ettersøk av påskutt sjøfugl.
Videre vil komiteen understreke
at forbudet mot jaging av vilt ikke må være til hinder for trening
av jakthund eller bruk av hund under jakt, men støtter den foreslåtte
lovendringen og reetablerer den rettslige beskyttelse av viltet
som tidligere fulgte av § 3 i viltloven.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Miljøpartiet De Grønne legger vekt på at det tradisjonelt
har vært bred enighet om at jakt i Norge skal drives uten unødige
tekniske hjelpemidler. Disse medlemmer mener denne
tradisjonen bør videreføres. Ytterligere åpning for bruk av kunstig
lys bør unngås, med mindre tungtveiende hensyn til dyrevelferd,
sikkerhet eller artsvern taler for en slik endring.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til at forslagene til endringer i viltloven
§ 20 åpner for at departementet ved forskrift kan tillate kunstig
lys brukt ved åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av
andre arter enn hjortevilt og ved avlivning av vilt i andre tilfeller
enn de som nevnes i forslaget til endringer i § 20 tredje ledd.
Forslaget åpner for ytterligere bruk av tekniske hjelpemidler, også
i jakt på rovdyr som ulv, bjørn og jerv.
Komiteen slutter seg
ellers til de andre beskrevne lovendringer og rettinger som har
til formål å klargjøre rettstilstanden.