7.1 Innledning

Regjeringen la i 2008 fram Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008–2012), jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). I strategiperioden skal etablerte overvåkingssystemer for infeksjoner ervervet i helsetjenesten og antibiotikaresistens utvikles videre og utnyttes bedre i kvalitetssikring og forskning. Videre skal blant annet smittevernet i helsetjenesten styrkes, og helseinstitusjonene skal sette mål for smittevernarbeidet og klarlegge personellbehovet. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal koordinere utarbeidelsen og oppfølgingen av strategien.

Endagsundersøkelsen i landets sykehus i mai 2007 viste at 5,7 pst. av pasientene som lå på sykehus, hadde pådratt seg en infeksjon under sykehusoppholdet. Infeksjoner påfører pasienter lidelser og har stor økonomisk og ressursmessig betydning for sykehusdriften.

Forskrift om Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner og forskrift om smittevern i helsetjenesten gir hjemmel for overvåking av flere typer helsetjenesteassosierte infeksjoner. Forskrift om smittevern i helsetjenesten har videre som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Alle institusjoner som omfattes av forskriften, skal blant annet ha et infeksjonskontrollprogram som skal inneholde flere angitte skriftlige retningslinjer for infeksjonsforebygging og smitteverntiltak. Det følger også av forskriften at ledelsen i spesialisthelsetjenesten skal sørge for at det er tilsatt tilstrekkelig smittevernpersonell.

Gode styrings- og rapporteringssystemer på alle nivåer i sykehusene er en forutsetning for god styring. Registrering, måling og evaluering er en grunnleggende forutsetning for forbedring. Det er nødvendig at de regionale helseforetakene og underliggende virksomheter har forsvarlige rutiner for innhenting, gjennomarbeiding og rapportering av data, slik at styringsinformasjonen er pålitelig.

Sykehusene skal to ganger hvert år rapportere på prevalens av sykehusinfeksjoner blant alle inneliggende pasienter til Folkehelseinstituttet.

Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke hvordan Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene har implementert strategien, og om forekomsten av infeksjoner ervervet i helsetjenesten er redusert. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:

• 1. I hvilken grad stiller Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene krav til gjennomføring av strategien?

• 2. Hvordan har helseforetakene implementert infeksjonsforebyggende tiltak for å realisere strategiens målsettinger, og hvilke resultater er oppnådd?

• 3. I hvilken grad utarbeides og brukes resultatrapportering fra HF til RHF og fra RHF til Helse- og omsorgsdepartementet i oppfølgingen av strategien?

Riksrevisjonens dokument redegjør nærmere for gjennomføringen av undersøkelsen og oppsummerer funnene.

Riksrevisjonen har lagt saken fram for Helse- og omsorgsdepartementet, og statsrådens svarbrev av 9. oktober 2013 er inntatt i Riksrevisjonens dokument.

7.2 Riksrevisjonen uttaler

Formålet med den nasjonale strategien var blant annet at forekomsten av infeksjoner ervervet i helsetjenesten skulle reduseres. Riksrevisjonens undersøkelse viser at andelen sykehusinfeksjoner ikke er redusert i strategiperioden, og verken Helse- og omsorgsdepartementet eller RHF-ene kan på en systematisk måte gjøre rede for hvordan arbeidet med strategien har påvirket nivået på sykehusinfeksjoner og smittevernarbeidet i helseforetakene. Etter Riksrevisjonens vurdering er strategiens effekter i helseforetakene svært begrensede. De fire undersøkte helseforetakene viser store forskjeller i forekomsten av sykehusinfeksjoner, og dette betyr etter Riksrevisjonens vurdering at det fortsatt er et potensiale for å forbedre arbeidet med smittevern i helseforetakene.

7.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at formålet med undersøkelsen har vært å undersøke hvordan Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene har implementert strategien, og om forekomsten av infeksjoner ervervet i helsetjenesten er redusert. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:

• 1. I hvilken grad stiller Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene krav til gjennomføring av strategien?

• 2. Hvordan har helseforetakene implementert infeksjonsforebyggende tiltak for å realisere strategiens målsettinger, og hvilke resultater er oppnådd?

• 3. I hvilken grad utarbeides og brukes resultatrapportering fra HF til RHF og fra RHF til Helse- og omsorgsdepartementet i oppfølgingen av strategien?

Komiteen viser til Riksrevisjonens vurdering om at strategiens effekter i helseforetakene svært begrensede.

Komiteen merker seg også at de fire undersøkte helseforetakene viser store forskjeller i forekomsten av sykehusinfeksjoner, og Riksrevisjonen vurderer at det fortsatt er et potensiale for å forbedre arbeidet med smittevern i helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet påpeker at det er svært alvorlig at den nasjonale strategien for forebygging av sykehusinfeksjoner ikke har lykkes, og at andelen sykehusinfeksjoner nasjonalt har ligget på rundt 6 pst. i hele strategiperioden. Det er avgjørende at arbeidet med forebygging av sykehusinfeksjoner forbedres vesentlig slik at man minimerer antall feilbehandlinger og tilhørende dødsfall på norske sykehus.