I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
at det fortsatt er store regionale forskjeller i ventetid for rettighetspasienter,
spesielt innen somatikk og psykisk helsevern for barn og unge. Det
er også store forskjeller i andelen pasienter som blir tildelt rett
til nødvendig helsehjelp. Det har vært en negativ utvikling i andelen korridorpasienter
på somatiske avdelinger i tre av fire helseregioner. Riksrevisjonen
mener at Helse- og omsorgsdepartementet må arbeide for en likere
prioritering mellom regionene og følge opp kvalitetsindikatorene
for helseforetakene, som kan gi en støtte for styring, kvalitetsforbedring
og indikasjon på om pasientene får sine lovpålagte rettigheter oppfylt.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 24. april
2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for
å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det positivt
at gjennomsnittlig ventetid for nesten alle pasientgrupper er redusert
de siste årene. Det er iverksatt flere relevante tiltak i enkelte
av de regionale helseforetakene som bidrar til nedgang i ventetid og
fristbrudd. Samtidig er det fortsatt en skjevhet i ventetid mellom
regionene og for ventetid til helsehjelp for ulike pasientgrupper.
Riksrevisjonen vil fortsette å følge med på utviklingen i den årlige
kontrollen.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om at lønnsveksten i årene 2003–2010 var sterkere for lederne i
foretakene enn for ansatte generelt. Til tross for oppfordringene
om moderasjon var lønnsveksten likevel sterkest de siste årene av
perioden.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S (2011–2012). Kontroll-
og konstitusjonskomiteen fant det urovekkende at lønnsveksten i årene
2003–2010 var sterkere for lederne i helseforetakene enn for ansatte
generelt i staten.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 24. april
2013 til Riksrevisjonen redegjort for hvilke endringer og tiltak
som er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Riksrevisjonen merker seg at departementet har tatt
opp lederlønninger de siste årene i eierdialogen med de regionale
helseforetakene. Departementet omtaler ikke den faktiske lønnsutviklingen
til ledere sammenlignet med ansatte for årene 2011 og 2012 i sitt
brev til Riksrevisjonen. Det er imidlertid vedtektsfestet at styrene
i erklæringer angir om det er elementer som ikke er i overensstemmelse
med retningslinjene for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak.
Disse erklæringene er behandlet på foretaksmøtene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om at samtlige undersøkte helseforetak har kjøpt vikartjenester
fra leverandører uten rammeavtale, men i varierende grad. Årsaken
til at det har blitt gjort, er at avtaleleverandørene ikke i tilstrekkelig
grad har kunnet levere vikarer med riktig kompetanse til etterspurt
tidspunkt, spesielt når det gjelder spesialsykepleiere. Å inngå
rammeavtaler for leie av helsepersonell er et virkemiddel for å
sikre forsvarlig bemanning i spesialisthelsetjenesten. Bruk av rammeavtaler forutsetter
at de regionale helseforetakene allerede ved planlegging av anskaffelsesprosessen
tar tilstrekkelig hensyn til mekanismene i markedet og forholdene
ved tilgangen på helsepersonell, for å sikre at framtidige leverandører kan
levere etter behov. For å sikre etterlevelse av de inngåtte rammeavtalene
mener Riksrevisjonen at det er viktig at det er en tett kontraktsoppfølging
av leverandørene, og at helseforetakene etablerer et tilstrekkelig
system for risiko- og avvikshåndtering.
Innstilling fra kontrol-l og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 255 S (2011–2012).
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 24. april
2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for
å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det iverksatt tiltak
i forbindelse med inngåelse av nye rammeavtaler, som vil kunne ivareta
en bedre oppfølging av anskaffelser ved blant annet oppsplitting
av personalgrupper. Avvikene i Riksrevisjonens undersøkelse er i
all hovedsak fulgt opp gjennom oppfølging, nye prosesser og nye
rammeavtaler i foretakene.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.
I Dokument 3:2 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om at rapporteringen fra helseforetakene for området psykisk helsevern
ikke er god nok. En for dårlig rapportering på området kan ha konsekvenser
for kvaliteten på den offisielle statistikken. Riksrevisjonen merket
seg at departementet iverksatte tiltak for å bedre kvaliteten på
rapporteringen for psykisk helsevern, og understreket betydningen
av tiltakene for at styringsinformasjonen om psykisk helsevern skal
bli god og pålitelig. Etter Riksrevisjonens vurdering er det avgjørende
at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
fortsatt følger utviklingen på området tett, for å forsikre seg
om at psykisk helsevern ikke nedprioriteres i årene som kommer.
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
ble avgitt 24. april 2012, jf. Innst. 246 S (2010–2011). Kontroll-
og konstitusjonskomiteen mente at det er en klar forutsetning at innsatsen
innenfor psykisk helsevern skal opprettholdes også etter opptrappingsplanen. Komiteen
merket seg at departementet følger utviklingen for området psykisk
helsevern på flere områder, som personell, aktivitet og ventetid. Komiteen
forventet tilbakemelding til Stortinget om tilstanden på området
om psykisk helse før utgangen av 2012.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
av 24. april 2013 redegjort for hvilke endringer og tiltak som er
iverksatt for å følge opp kontrollens funn og komiteens merknader.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det iverksatt tiltak
over flere år for å bedre tilbudet innenfor psykisk helsevern i
helseforetakene. Det er positivt at departementet har begynt å følge
opp utviklingen innenfor psykisk helsevern på flere områder enn
tidligere.
Riksrevisjonen har avsluttet saken.