3.1 Innledning

Nærings- og handelsdepartementet forvalter det statlige eierskapet i følgende seks selskaper som Riksrevisjonen har kontroll med (statlig eierandel er angitt i parentes):

• Cermaq ASA (43,5 prosent): fiskeoppdretts- og fiskefôrkonsern

• DNB ASA (34 prosent): finanskonsern

• Kongsberg Gruppen ASA (50 prosent): teknologikonsern

• Norsk Hydro ASA (34 prosent): leverandør av aluminium

• Telenor ASA (54 prosent): leverandør av mobil-, bredbånds- og TV-tjenester

• Yara International ASA (36,21 prosent): leverandør av plantenæring/gjødsel

Hovedformålet med det statlige eierskapet i selskapene er bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskapning og størst mulig avkastning over tid. Med unntak av Cermaq er statens eierskap i tillegg begrunnet ut fra nasjonal forankring av hovedkontorfunksjonen. Ut over formålet med eierskapet har regjeringen på flere områder, blant annet når det gjelder samfunnsansvar, uttrykt forventninger til statlig eide selskaper.

Verdien av statens eierandel i selskapene var på rundt 192 mrd. kroner ved utgangen av 2012. Selskapene har til sammen om lag 89 500 ansatte. Alle selskapene har internasjonal virksomhet, og flere er globalt ledende innen sitt felt. Selskapene ga et samlet utbytte til staten på 8,3 mrd. kroner i 2012. Telenor, DNB, Yara International og Norsk Hydro er etter Statoil de fire største norske selskapene på Oslo Børs.

Allmennaksjeselskapsformen bygger på en klar rollefordeling mellom aksjonærene og selskapsledelsen. Ifølge allmennaksjeloven hører forvaltningen av selskapet inn under styret og daglig ledelse. Departementets styrings- og kontrollmyndighet utøves formelt gjennom deltakelse og stemmegivning på generalforsamlingen.

I henhold til økonomireglementet § 10 skal statens eierinteresser forvaltes i samsvar med prinsipper for god eierstyring, og det skal legges særlig vekt på måloppnåelse.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse overfor børsnoterte selskaper er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Undersøkelsens mål er belyst gjennom følgende problemstillinger:

• 1. I hvilken grad er eierskapsutøvelsen i tråd med statens prinsipper for godt eierskap om likebehandling av aksjonærer og at eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen?

• 2. I hvilken grad følger departementet opp selskapenes forretningsmessige drift?

• 3. I hvilken grad følger departementet opp selskapenes arbeid med samfunnsansvar?

• 4. I hvilken grad følger departementet opp kravene til dokumentasjon og sporbarhet i eierskapsutøvelsen?

Statens viktigste oppgave som eier er å sørge for godt sammensatte og kompetente styrer som forvalter ansvaret på vegne av fellesskapet. Ifølge NUES bør selskapene ha en valgkomité som er sammensatt slik at hensynet til aksjonærfelleskapet blir ivaretatt. Valgkomiteen bør i sitt arbeid gjøre aktive søk mot aksjonærfellesskapet og forankre sin innstilling hos de største aksjeeierne. Selskapene bør informere om eventuelle frister for å fremme forslag om kandidater til komiteen.

Målet for eierskapet i de forretningsmessige selskapene er å sikre at statens investerte kapital oppnår høyest mulig avkastning over tid, og å legge til rette for at selskapene skal kunne ha en god industriell utvikling. Statseide selskaper skal drives på samme måte og under samme rammevilkår som veldrevne private selskaper. Regjeringen uttrykker videre i Meld. St. 13 (2010–2011) at staten som eier har klare forventninger til at selskapene går foran og arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine områder. Det legges til grunn at selskapet skal rapportere om sitt arbeid med samfunnsansvar, inklusiv vesentlige utfordringer, mål og indikatorer for måloppnåelse. Regjeringen legger opp til at selskapene kan benytte seg av det såkalte følg-eller-forklar-prinsippet knyttet til sitt arbeid med samfunnsansvar. Det innebærer at selskapene i sin kommunikasjon og rapportering om samfunnsansvar skal opplyse om i hvilken grad deres arbeid stemmer overens med de forventningene og retningslinjene som er satt. Det forventes at selskapene i undersøkelsen rapporterer i henhold til standarden Global Reporting Initiative (GRI). I meldingen påpekes det at staten vil være en aktiv pådriver i arbeidet med samfunnsansvar og bruke det statlige eierskapet til å øke selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.

Det framgår av statens prinsipper for godt eierskap at det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap. Åpenhet har betydning for tilliten til det statlige eierskapet, og imøtekommer et demokratisk hensyn ved at allmennheten får tilgang til informasjon. Mangel på notoritet i uformelle styringskanaler medfører uklare ansvarsforhold omkring de beslutningene som fattes. Dette vil også kunne være av betydning for dokumentasjon ved en eventuell behandling i Stortinget. Ryddighet er særlig viktig i selskaper staten eier sammen med private. Hovedregelen i offentlighetsloven er at forvaltningens saksdokumenter er offentlige, og at enhver har rett til å kreve dokumentinnsyn. Arkivloven bestemmer at offentlige organer plikter å ha arkiv som skal være innrettet slik at dokumentene er trygge som informasjonskilder for samtid og ettertid.

Undersøkelsen omfatter de seks børsnoterte selskapene som forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet hvor Riksrevisjonen har etablert selskapskontroll. Riksrevisjonens dokument gjør nærmere rede for undersøkelsen og oppsummerer funnene.

Riksrevisjonen har lagt saken fram for Nærings- og handelsdepartementet, og statsrådens svarbrev av 15. oktober 2013 er inntatt i Riksrevisjonens dokument.

3.2 Riksrevisjonen uttaler

Undersøkelsen viser at Nærings- og handelsdepartementet i all hovedsak utøver sin eierrolle overfor de børsnoterte selskapene i tråd med aksjelovgivningen, NUES' anbefalinger og statens eierskapsprinsipper.

Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet i at styrevalgarbeid kan være komplekst, og at ordningen med forankring mellom valgkomiteene og departementet ikke bryter med prinsippet om likebehandling mellom aksjonærene. Samtidig vil Riksrevisjonen understreke at denne forankringen må skje innenfor de rammer som valgkomiteen etter NUES-anbefalingene har myndighet til å fastsette. Dette innebærer at departementet ikke på eget initiativ kan fremme nye kandidater etter de frister som valgkomiteene har satt.

Undersøkelsen viser at de fleste selskapene har oppnådd lav avkastning på statens investerte kapital de siste årene. Riksrevisjonen merker seg at Nærings- og handelsdepartementet deler Riksrevisjonens oppfatning om at staten over tid må fortsette å styrke arbeidet med å følge opp selskapenes forretningsmessige drift for å bidra til at det oppnås en tilfredsstillende avkastning på investert kapital. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet har styrket bemanningen i Eierskapsavdelingen fra høsten 2012.

3.3 Komiteens merknader

Komiteenviser til Riksrevisjonens undersøkelse med det formål å vurdere om Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse overfor børsnoterte selskaper er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Undersøkelsens mål er belyst gjennom følgende problemstillinger:

• 1. I hvilken grad er eierskapsutøvelsen i tråd med statens prinsipper for godt eierskap om likebehandling av aksjonærer og at eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen?

• 2. I hvilken grad følger departementet opp selskapenes forretningsmessige drift?

• 3. I hvilken grad følger departementet opp selskapenes arbeid med samfunnsansvar?

• 4. I hvilken grad følger departementet opp kravene til dokumentasjon og sporbarhet i eierskapsutøvelsen?

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse viser at Nærings- og handelsdepartementet i all hovedsak utøver sin eierrolle overfor de børsnoterte selskapene i tråd med aksjelovgivningen, NUES' anbefalinger og statens eierskapsprinsipper.

Komiteen viser til Riksrevisjonens vurdering om at departementet ikke på eget initiativ kan fremme nye kandidater etter de frister som valgkomiteene har satt.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse viser at de fleste selskapene har oppnådd lav avkastning på statens investerte kapital de siste årene.

Komiteen merker seg at Nærings- og handelsdepartementet deler Riksrevisjonens oppfatning om at staten over tid må fortsette å styrke arbeidet med å følge opp selskapenes forretningsmessige drift for å bidra til at det oppnås en tilfredsstillende avkastning på investert kapital.

Komiteen finner det positivt at Nærings- og handelsdepartementet har styrket bemanningen i Eierskapsavdelingen fra høsten 2012.