Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 5. desember 2013

Dokument 3:14 (2012-2013) Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering

Det vises til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 19. november 2013 vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering. Nedenfor besvares de ulike spørsmålene fra komiteen. En del av spørsmålene gjelder forrige regjerings beslutninger. Svar på disse spørsmålene må derfor basere seg på forrige regjerings uttalelser.

Fangst og lagring av CO2 blir av flere, blant annet Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel, trukket fram som en helt nødvendig teknologi for å kunne nå togradersmålet. For at CO2-håndtering skal lykkes som teknologi forutsettes det at en rekke land satser aktivt på teknologi- og kompetanseutvikling og utvikler prosjekter for CO2-håndtering.

Arbeidet med CO2-håndtering i Norge er drevet fram av en klimaambisjon med spesiell vekt på utvikling av teknologi som kan nyttiggjøres internasjonalt, jf. Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk og Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering. I Norge har vi få store utslippspunkt av CO2, men betydelig kunnskap om teknologiutvikling og transport og lagring av gass. I tillegg er de to for øyeblikket eneste operasjonelle CO2-håndteringsprosjektene i Europa lokalisert i Norge, hhv. Sleipner og Snøhvit.

Et enstemmig Storting har gjennom flere år støttet arbeidet med å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2. Dette fremkommer blant annet i Innst. 295 S (2010-2011) fra energi- og miljøkomiteen om fullskala CO2-håndtering, Innst. S. nr. 206 (2008–2009) fra energi- og miljøkomiteen om investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad og Innst. S. nr. 205 (2006–2007) fra energi og miljøkomiteen om samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad.

Det er gjort betydelige fremskritt i arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-håndtering siden 2006. Teknologisenteret på Mongstad (TCM) er ferdigstilt og satt i drift og det er lagt ned et stort arbeid i å utrede fullskala CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad. I tillegg har CLIMIT-programmet støttet et stort antall FoU- og demonstrasjonsprosjekter siden 2005. Mye av den kunnskap og kompetanse som har blitt opparbeidet gjennom disse prosjektene, har bidratt betydelig til modning av teknologier for CO2-håndtering og vil bidra til å redusere kostnadene for CO2-håndtering globalt.

TCM har til og med 2012 kostet staten 4,88 mrd. kroner og fullskalaplanleggingen 1,96 mrd. kroner. Ved inngåelse av Gjennomføringsavtalen i 2006 var Mongstad definert som et prosjekt, hvor TCM var steg 1 og fullskala steg 2. I praksis er dette to forskjellige prosjekter. TCM er et unikt anlegg i verdenssammenheng som det eneste stedet man kan teste flere CO2-fangstteknologier i så stor skala samtidig. Regjeringen Stoltenberg II valgte å avslutte fullskalaprosjektet på Mongstad. TCM er imidlertid i full drift og p.t. det viktigste norske CO2-håndteringsprosjektet.

Statens deltakelse i TCM representerer ett av de tyngste løft staten har vært med på innenfor utvikling og demonstrasjon av teknologi. Staten har funnet det nødvendig å engasjere seg direkte i teknologiutvikling med store kostnader og høy risiko ikke minst fordi internasjonal leverandørindustri ikke har sterke nok insentiver til å bringe CO2-fangstteknologier fram til kommersialisering. Engasjement i teknologiutvikling innebærer høy risiko og en må alltid være forberedt på at noen veivalg ikke fører fram eller blir mer krevende enn forventet. Dersom det skulle vise seg at teknologier som prøves ut til slutt ikke vurderes som hensiktsmessige eller vurderes som for kostnadskrevende, er dette ikke et uvanlig utfall, men det er likefullt et viktig resultat i et bredere teknologiutviklingsperspektiv.

Spørsmål 1

Hva er etter statsrådens vurdering hovedårsaken til at fullskalaprosjektet på Mongstad ikke har vært mulig å gjennomføre?

Svar:

Jeg viser til at beslutningen ble kunngjort 20. september 2013. Begrunnelsen fra regjeringen Stoltenberg II er kommunisert i Prop. 1 S (2013-2014):

"Planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad har fram til nå i stor grad vært av generell karakter og har bidratt til å utrede og kvalifisere mulige teknologier. Prosjektet står foran en ny fase der videre arbeid blir mer spesifikt rettet mot detaljprosjektering av fullskalaanlegget. I 2014 ville det blant annet også vært nødvendig å påbegynne arbeidet med boring av verifikasjonsbrønn. Dette innebærer at arbeidet fremover vil ha mindre overføringsverdi til andre prosjekter. Vi står derfor ved et veiskille der det er riktig å vurdere om prosjektet bør videreføres.

Etter en samlet vurdering har regjeringen besluttet å avslutte arbeidet med planlegging av fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Utslippstillatelsens vilkår om etablering av CO2-håndtering faller dermed bort. Regjeringen vil fortsatt prioritere CO2-håndtering som et nødvendig klimatiltak for å nå togradersmålet og vil intensivere satsingen på andre tiltak for å utvikle teknologier for CO2-fangst og ‑lagring, inkludert en økt satsing på Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad og CLIMIT-programmet.

Planleggingsarbeidet har vist at det vil bli mer krevende å bygge et CO2-håndteringsanlegg på Mongstad enn hva som ble lagt til grunn i 2006. Stadig mer kunnskap og erfaring har ikke endret dette bildet. Fangstanlegget skal integreres med et kraftvarmeverk som er integrert med et raffineri i drift. Dette innebærer betydelig teknisk risiko. Kostnader til blant annet hjelpesystemer vil også utgjøre en stor andel av samlede kostnader. Kraftvarmeverket går nå for halv kapasitet sammenliknet med hva som opprinnelig ble lagt til grunn da Statoil søkte konsesjon og investerte i kraftvarmeverket. Med dagens prognoser for varmebehov på Mongstad og tilstøtende nærområder vil det være lite sannsynlig at det fremover vil være behov for parallell drift av de to turbinene på varmekraftverket. Statoil ser i dag ikke at dette bildet vil endre seg i overskuelig fremtid, men kan ikke utelukke et annet driftsmønster for turbinene i fremtiden. Sammen med høye kostnader for anlegget gir dette svært høye enhetskostnader per tonn renset CO2. Raffineribransjen i Europa, herunder også Mongstad, er under press med svake marginer og flere raffinerier i Europa er lagt ned de senere år. Hvor lang brukstid et fangstanlegg vil kunne få er derfor usikkert. Disse forholdene gjør at fullskalaprosjektet på Mongstad ikke lenger framstår som et egnet referanseprosjekt. Det er viktig at vår innsats innenfor CO2-håndtering er innrettet mot aktiviteter som gir størst mulig utbytte. Hvis ikke kan vi risikere å undergrave fangst og lagring av CO2 som et effektivt klimatiltak."

Spørsmål 2

Når ble beslutningen om å skrinlegge fullskalaanlegget på Mongstad tatt – og hva har vært avgjørende i den forbindelse?

Svar:

Se svar på spørsmål 1. Det vises for øvrig til svar fra daværende statsråd Ola Borten Moe på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) av 27. september 2013:

Nikolai Astrup:

"Jeg viser til omtalen av fremdrift og forslag om økte bevilgninger til fullskalaprosjektet på Mongstad i Prop. 149 S (2012-2013). Hvilken ny informasjon har departementet fått siden Stortinget sist ble orientert om fremdriften i fullskalaprosjektet i Prop. 149 S (2012-2013) 7. mai i år som har gjort at departementet nå har besluttet å ikke videreføre fremdriften for prosjektet frem til det planlagte konseptvalget våren 2014 som regjeringen der presenterte?"

Ola Borten Moe:

"I arbeidet med forslag til statsbudsjett for 2014 besluttet regjeringen at planleggingen av et fullskala anlegg for CO2-håndtering på Mongstad skal avsluttes.

Fangst og lagring av CO2 er en sentral del av regjeringens klimasatsing. Delrapporten fra FNs klimapanel som ble lagt fram denne uken, bekrefter med forsterket tyngde at vi må strekke oss langt i innsatsen for å finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser. Samtidig innebærer utvikling av nye teknologier høy risiko, og vi må alltid være forberedt på at noen veivalg ikke fører fram eller blir mer krevende enn forventet. Av statens samlede bevilgninger til CO2-håndtering til og med 2012 har under 20 prosent gått til fullskalaprosjektet på Mongstad.

Beslutningen om å avslutte fullskalaprosjektet på Mongstad er tatt etter en helhetlig vurdering. Som beskrevet i Prop. 149 S (2012-2013), har planleggingsarbeidet siden våren 2011 i hovedsak vært lagt opp til å sikre kunnskap og oversikt over aktuelle teknologier gjennom et teknologikvalifiseringsprogram. Dette arbeidet har vært av mer generell karakter, og har bidratt til å utrede og kvalifisere mulige teknologier. Arbeidet med teknologikvalifisering avsluttes i løpet av 2013. Vi har aldri visst så mye om CO2-håndtering som nå. Planleggings- og forberedelsesarbeidet går derfor gradvis over i en ny fase og blir i større grad mer spesifikt rettet mot anlegget på Mongstad. I 2014 vil kostnadene være langt mer spesifikke for prosjektet på Mongstad enn til nå. Det er derfor riktig og ryddig å avklare om prosjektet skal videreføres i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.

Ved dette veiskillet har regjeringen lagt vekt på å fortsette arbeidet med å utvikle og realisere løsninger for fangst og lagring av CO2. I forbindelse med statsbudsjettet for 2014 foreslår vi derfor en ny helhetlig strategi for CO2-håndtering, som omfatter avvikling av arbeidet med fullskala CO2-håndtering på Mongstad og alternative tiltak, blant annet styrket innsats ved teknologisenteret på Mongstad og økt satsing på forskning og utvikling.

Stortinget har for øvrig blitt fortløpende orientert om utviklingen i fullskalaprosjektet på Mongstad gjennom de budsjettproposisjoner som er framlagt, og senest gjennom Prop. 149 S (2012-2013)."

Spørsmål 3

Det ble i begrenset grad definert entydige mål og frister for leveranser i fangstprosjektene. I hvilken grad mener statsråden at framdrift og resultater kunne vært bedre med klarere leveransekrav overfor Statoil?

Svar:

Følgende dokumenter utgjør hovedgrunnlaget for statens arbeid med CO2-håndtering og mål for dette: St.prp. nr 49 (2006-2007) Samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad, St. prp. nr. 38 (2008-2009) Investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad og Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering.

Det vises til Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering:

"Miljøverndepartementets utslippstillatelse av 2006 med tilhørende endringer og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om håndtering av CO2 på Mongstad (gjennomføringsavtalen) danner utgangspunktet for etableringen av anlegg for fangst og lagring av CO2 fra Mongstad. I gjennomføringsavtalen heter det blant annet at «Partene er enige om at det er behov for en stegvis utvikling frem mot et samlet CO2-fangstanlegg på Mongstad, samt også en stegvis utvikling av teknologien for fangst av CO2 for å redusere kostnader og risiko.» Byggingen og driften av teknologisenteret for CO2-fangst (steg 1) og arbeidet med planlegging og forberedelse av fullskala CO2- fangst på Mongstad (steg 2) er sentrale elementer i regjeringens innsats for å utvikle og realisere CO2-håndtering i årene som kommer. Ved første steg, teknologisenteret for CO2-fangst, er byggingen godt i gang. Staten, representert ved Gassnova, er sammen med Statoil, Shell og Sasol eiere av teknologiselskapet, som står for samarbeidet om realiseringen av teknologisenteret. I neste steg planlegges det et fullskala fangstanlegg for CO2 fra kraftvarmeverket på Mongstad, med tilhørende løsning for sikker lagring av CO2."

Konkrete mål og leveranser fra år til år er omtalt i budsjettproposisjonene, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), St.prp. nr. 66 (2005-2006), St.prp. nr. 22 (2006-2007), St.prp. nr. 1 (2006-2007), St.prp. nr. 69 (2006-2007), St.prp. nr. 21 (2007-2008), St.prp. nr. 1 (2007-2008), St.prp. nr. 59 (2007-2008), St.prp. nr. 26 (2008-2009), St.prp. nr. 1 (2008-2009), St.prp. nr. 67 (2008-2009), Prop. 44 S (2009-2010), Prop. 1 S (2009-2010), Prop. 125 S (2009-2010), Prop. 35 S (2010-2011), Prop. 1 S (2010-2011), Prop. 120 S (2010-2011), Prop. 27 S (2011-2012), Prop. 1 S (2011-2012), Prop. 111 S (2011-2012), Prop. 33 S (2012-2013), Prop. 1 S (2012-2013), Prop. 149 S (2012-2013), Prop. 20 S (2013-2014), Prop. 1 S (2013-2014), Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014).

Spørsmål 4

Riksrevisjonen bemerker at det var få virkemidler for å sikre kostnadsstyring og framdrift i prosjektene. Statsrådens svar til Riksrevisjonen av 7. juni 2013 berører i liten grad dette. Hvilke forpliktelser og incentiver overfor Statoil ble fra departementets side prioritert for å sikre rask framdrift i karbonfangstprosjektet på Mongstad?

Svar:

Det vises til svarbrev fra daværende statsråd Ola Borten Moe til Riksrevisjonen av 7. juni 2013:

"Steg 2 Utviklingsavtalen er et resultat av forhandlinger mellom staten og Statoil. Avtalen er etter mitt syn balansert med hensyn til de roller Gassnova og Statoil har i planleggingsarbeidet. Gassnova har et stort ansvar når det gjelder å medvirke til effektiv fremdrift i planleggingen av fullskalaprosjektet. Foretaket har etter avtalen bl.a. vide fullmakter når det gjelder innsyn i og revisjon av Statoils arbeid. Jeg vil legge til at det skal gjennomføres en KS2-prosess på investeringsestimatet."

Se for øvrig svar på spørsmål 3.

Spørsmål 5

Det har i lengre tid versert ulike definisjoner av formålet med TCM Mongstad, fullskala fangstanlegg på Mongstad og tilsvarende planer for Kårstø. Riksrevisjonens rapport bekrefter dette. Slik statsråden ser det, har formålet med disse satsingene primært vært å utvikle ny teknologi, redusere norske CO2-utslipp, redusere CO2-utslipp fra Mongstad – eller har det vært andre formål?

Svar:

Det vises til St.prp. nr 49 (2006-2007) Samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad:

"Ambisjonen om å realisere CO2-håndtering på Mongstad er både viktig og utfordrende. Regjeringens visjon er å bidra til teknologiutvikling som kan gi kostnadsreduksjoner og bred anvendelse av CO2-håndteringsteknologi. I tillegg vil gjennomføringen av CO2-håndtering på Mongstad sikre en betydelig reduksjon av CO2-utslipp fra Norges største utslippskilde."

Det vises også til Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering:

"Sammen med CO2-håndteringsprosjekter i andre land, vil CLIMIT-programmet, teknologisenteret og fullskalaanlegget på Mongstad gi ny kunnskap og bidra til å utvikle mer effektive og billigere løsninger for CO2-håndtering. Fullskalaanlegget på Mongstad vil gi unik erfaring med å etablere CO2-fangst ved eksisterende gasskraftverk. Slik kompetanseoppbygging er viktig tatt i betraktning rollen kraftproduksjon fra naturgass vil ha i den globale energiforsyningen. Land med kullkraftproduksjon kan oppnå betydelige utslippsreduksjoner de nærmeste årene ved å erstatte kullkraft med gasskraft. CO2-håndtering på gasskraft gjør det mulig å redusere CO2-utslippene ytterligere på sikt.

Fullskala CO2-håndtering på Mongstad vil begrense de norske klimagassutslippene. Et like viktig mål for den norske teknologi- og kompetanseutviklingen er at den kommer til anvendelse også utenfor Norge. Først da vil man oppnå store reduksjoner av klimagassutslipp som følge av den norske satsingen."

Videre vises det til St. prp. nr. 38 (2008-2009) Investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad:

"Det er en målsetting for regjeringen at teknologisenteret for CO2-fangst kan skape en arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi, samt bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene slik at kostnader og risiko for fullskala CO2-fangst kan reduseres."

Se også Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk.

Spørsmål 6

I hvilken grad mener statsråden at andre hensyn enn målene om teknologiutvikling/utslippsreduksjon har påvirket valg i prosjektet (for eksempel lokalisering, ønsket om å bygge kraftverk på Mongstad)?

Svar:

Se svar på spørsmål 5. Jf. St.prp. nr 49 (2006-2007) Samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad, Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering, St. prp. nr. 38 (2008-2009) Investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad og Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk.

Spørsmål 7

Dersom formålet var å utvikle teknologi, hva var grunnen til at prosjektet ble organisert på denne måten, og ikke ble nærmere tilknyttet forskningsprogrammer og -institusjoner?

Svar:

Det vises til Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk:

"Ved siden av å redusere nasjonale utslipp vil fullskalaanlegget, sammen med teknologisenteret, kunne gi ny kunnskap og teknologiutvikling som vil være svært verdifull i fremtidige prosjekter. I tillegg pågår det også et målrettet forskningsarbeid i regi av CLIMIT, et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO2 fra fossile kraftproduksjon og industri. Programmet administreres av Gassnova og Norges forskningsråd og har siden oppstarten i 2005 bevilget støtte til en lang rekke større og mindre prosjekter innen alle faser av CO2-fangst og -lagring. Programmet gjenspeiler den strategiske betydningen som kunnskap og kompetanse har for at Norge skal ha en internasjonal posisjon innen CO2-håndtering."

Spørsmål 8

Statsråden hevder at kunnskap CCS-satsingen har opparbeidet, vil bidra til å redusere CCS-kostnader globalt. Hvilken kunnskap dreier det seg om, hvordan er dette dokumentert, og i hvilken grad er norske erfaringer fra fullskala-anlegget på Mongstad overførbare til CO2-fangst fra kull?

Svar:

I Prop. 1 Tillegg 1 (2013-2014) har regjeringen uttalt:

"Arbeidet med å utvikle og ta i bruk teknologi for CO2-fangst og ‑lagring er krevende, men det er gjort betydelige fremskritt i utviklingen av teknologi det siste tiåret som det kan bygges videre på."

Leverandørene av CO2-fangstanlegg benytter i stor grad samme teknologi for å fange CO2 både fra kull- og gasskraftverk. De ulike fangstteknologiene vil ha noe fortrinn på røykgass fra gass kontra kull og omvendt. Teknologileverandørene fra kvalifiseringsprogrammet (TQP) til fullskalaanlegget på Mongstad er alle aktører som tilbyr sin teknologi til CO2-fangst både fra gass- og kullkraftverk, og modningen av teknologiene gjennom teknologikvalifiseringsprogrammet vil i stor grad være nyttig for deres utviklingsløp også mot CO2-fangst fra kull. I tillegg kan det pekes på området aminutslipp til luft og mulige helse- og miljøeffekter av dette. Her har kvalifiseringsprogrammet frembrakt basisdata og kommet med metoder og prosedyrer. Dette er samlet i en verktøykasse som også vil være anvendbar for CO2-fangst fra kullkraft.

For øvrig må det presiseres at det kan være store forskjeller innen utslipp fra ulike kraftverkskilder. Spesielt går dette på innhold av NOx, SOx og støvpartikler. Disse ulikhetene setter vel så store krav til teknologienes egnethet til å behandle røykgassen fra kraftverk, som den forskjellen ulik CO2-konsentrasjon mellom kull- og gasskraftverk utgjør.

Videre vises det til Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering:

"Teknologisenteret på Mongstad er designet for å kunne fange 100 000 tonn CO2 per år, og vil bli det største demonstrasjonsanlegget av sitt slag i verden. Størrelsen på anlegget, fleksibilitet og utformingen gjør det mulig å gjennomføre flere forskjellige testtyper. Teknologisenteret har tilgang til røykgasser fra kraftvarmeverket og krakkeranlegget på oljeraffineriet. CO2-innholdet er på hhv. 3,5 prosent og 13 prosent. Begge røykgasskildene kan ledes til både det amin- og det ammoniakkbaserte CO2-fangstanlegget. I tillegg vil anlegget kunne justere konsentrasjonen av CO2 i røykgassen ved å berike eksosgass fra kraftvarmeverket med fanget CO2. Dette gjør det mulig å teste CO2-fangst fra røykgasser med ulike konsentrasjoner av CO2. Teknologisenteret kan derfor teste CO2-fangstteknologier som er relevante for både kull- og gassfyrte kraftverk, samt raffineri og annen industriell virksomhet."

Det vises også til Prop. 1 S (2013-2014):

"Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) ble ferdigstilt i 2012 og er satt i drift. Senteret er bygget for å skape en arena for målrettet testing, kvalifisering og utvikling av CO2- fangstteknologi. I verdenssammenheng er dette anlegget unikt. Det er bygget for å håndtere røykgass fra to ulike kilder og har kapasitet til å teste flere teknologier samtidig. Arbeidet ved teknologisenteret har allerede gitt verdifull læring for både bygging og drift av store fangstanlegg. Det er lagt ned et stort arbeid i å utrede fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad. Dette har gitt vesentlige bidrag til modning av teknologier for CO2-håndtering til nytte for framtidige prosjekter. I tillegg har CLIMIT programmet siden opprettelsen i 2005 støttet et stort antall FoU- og demonstrasjonsprosjekter. Kunnskapen og kompetansen som har blitt opparbeidet gjennom disse prosjektene har bidratt til teknologimodning og vil bidra til å redusere kostnadene for CO2-håndtering globalt."

Videre vises det til svar fra daværende statsråd Ola Borten Moe på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ida Marie Holen (FrP) 5. mars 2013:

Ida Marie Holen:

Regjeringen omtaler TCM på Mongstad som verdens ledende for utvikling av CO2-renseteknologi. Anleggets kostnad nærmer seg tosifret milliardbeløp, og store kostnader står fortsatt foran oss. Det er derfor viktig å ha oversikt over hvilke resultater det kan vise til. Hvilken nytteverdi har anlegget gitt så langt, har man kommet lenger i å utvikle noen av teknologiene som skal testes ut, og hvilke forventninger til fremdrift for Alstom og Aker Clean Carbons teknologiarbeid har statsråden?

Ola Borten Moe:

"Teknologisenteret mottar fortløpende testresultater i henhold til testavtalene med Aker Clean Carbon og Alstom. Testavtalene gir selskapene rettigheter til å benytte anleggene for den perioden avtalene løper, i inntil henholdsvis 15 og 19 måneder. Alstoms anlegg er basert på kjølt ammoniakk mens Aker Clean Carbon bruker en aminbasert prosess, jf. Prop. 1 S (2012-2013) Olje- og energidepartementet.

Arbeidet med utslippstillatelsen for teknologisenteret og nå drift av anlegget på Mongstad har bidratt til å fremskaffe økt kunnskap om helse- og miljøspørsmål ved bruk av aminer til CO2-fangst. Resultater fra dette arbeidet er presentert på ulike konferanser og fagseminarer og er tilgjengeliggjort i form av rapporter på TCM DAs hjemmesider.

Arbeidet med planlegging, design, prosjektering og bygging av teknologisenteret har gitt verdifull læring for eierne og en rekke leverandører inklusiv Aker Clean Carbon og Alstom.

Siden anleggene ble satt i drift er det blitt fanget over 12 000 tonn med CO2. Med 4 000 målepunkter hvor det gjennomføres kontinuerlig målinger og et laboratorium som analyserer 100 prøver hver dag er det fremskaffet verdifulle og viktige resultater. Disse resultatene har gitt nyttig læring og erfaringer blant annet når det gjelder energioptimalisering, stabilisering av anleggene og hvordan prosessen oppfører seg sammenliknet med teoretiske beregninger. Resultater er allerede presentert på internasjonale konferanser, og TCM er på god vei til å bli et internasjonalt test- og referanseanlegg for CO2-fangst."

Spørsmål 9

Riksrevisjonens rapport viser til at etablering av både TCM og fullskala anlegg inne på et raffineri i drift, bød på særlige komplikasjoner og kostnader. Hvor tidlig ble man klar over dette, og ble det vurdert å flytte anleggene? Hvordan vil dette forholdet påvirke eventuelt senere CCS-satsinger? Ble det på noe tidspunkt innhentet erfaringer fra utlandet når det gjaldt spørsmålet om lokalisering?

Svar:

I Sundvolden-erklæringen har Regjeringen fastslått at vi vil satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020.

Jeg vil også vise til regjeringens forslag til romertallsvedtak XIX i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014):

"Stortinget samtykker i ambisjonen om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst av CO2 innen 2020, og til at det utarbeides en strategi for å nå denne ambisjonen."

Jeg mener dette strategiarbeidet bør være bredt anlagt og trekke på alle erfaringene man har fra Mongstad, både fra fullskalaprosjektet og TCM.

For vurderinger under regjeringen Stoltenberg II vises det til Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering:

"Miljøverndepartementets utslippstillatelse av 2006 med tilhørende endringer og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om håndtering av CO2 på Mongstad (gjennomføringsavtalen) danner utgangspunktet for etableringen av anlegg for fangst og lagring av CO2 fra Mongstad. I gjennomføringsavtalen heter det blant annet at «Partene er enige om at det er behov for en stegvis utvikling frem mot et samlet CO2-fangstanlegg på Mongstad, samt også en stegvis utvikling av teknologien for fangst av CO2 for å redusere kostnader og risiko.» Byggingen og driften av teknologisenteret for CO2-fangst (steg 1) og arbeidet med planlegging og forberedelse av fullskala CO2- fangst på Mongstad (steg 2) er sentrale elementer i regjeringens innsats for å utvikle og realisere CO2-håndtering i årene som kommer. Ved første steg, teknologisenteret for CO2-fangst, er byggingen godt i gang. Staten, representert ved Gassnova, er sammen med Statoil, Shell og Sasol eiere av teknologiselskapet, som står for samarbeidet om realiseringen av teknologisenteret. I neste steg planlegges det et fullskala fangstanlegg for CO2 fra kraftvarmeverket på Mongstad, med tilhørende løsning for sikker lagring av CO2."

Videre i Meld. St. 9 (2010-2011) heter det:

"Erfaringsgrunnlaget for planlegging, bygging og drift av anlegg for fullskala CO2-fangst er svært begrenset. Planleggingsarbeidet som er gjennomført til nå har imidlertid bidratt til en gradvis oppbygging av kunnskap og erfaring. Prosjektet har Fullskala CO2-håndtering vist seg mer krevende og komplekst enn opprinnelig lagt til grunn. Dette gjelder både utfordringer ved de teknologiske og kommersielle løsningene og tilknytningen av et fullskala CO2-fangstanlegg til kraftvarmeverket ved et stort oljeraffineri i drift."

Det vises også til Prop. 125 S (2009-2010) i omtalen av Statoils CO2 Masterplan Mongstad:

"Det påpekes at usikkerheten er vurdert som stor på grunn av utstrakt bruk av uprøvd teknologi, og fordi industrien ikke har relevant erfaring med denne type prosjekt. I utredningen vises det til at det er særskilte utfordringer ved at CO2-fangstanlegget skal integreres med et anlegg i full drift, og at dette stiller høyere krav til sikkerheten."

Spørsmål 10

Hvordan vurderer statsråden fremtiden for testsenteret TCM, og hva vil han foreta seg for å redusere driftsutgiftene og motivere til bredere industriell deltakelse?

Svar:

Teknologisenteret på Mongstad skal være en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst, jf. Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014). Regjeringens strategi for videre satsing på CO2-håndtering vil også ta for seg hvordan Teknologisenteret kan bidra til å nå Regjeringens ambisjoner på området.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) heter det:

"Teknologisenteret på Mongstad har vært i drift i over ett år og har gitt nyttige erfaringer både med bygging og drift av store CO2-fangstanlegg. De første testene på røykgass fra raffineriet til aminanlegget ga uønskete utslipp av aminer og videre testing ble stanset. Utbedringer av anlegget er nødvendig dersom det skal være mulig å rense røykgass fra raffineriet i aminanlegget. Forslaget om en bevilgning på 50 mill. kroner er blant annet ment å dekke utgiftene ved å utbedre dette forholdet."

Teknologisenteret er et teknologiutviklingsanlegg og utfordringene man har støtt på er en viktig del av læringen av å teste ny og lite utprøvd teknologi i så stor skala. Testing med røykgass fra kraftvarmeverket i aminanlegget går som planlagt. Utfordringene med røykgass fra raffineriet til aminanlegget kan løses på ulike måter. TCM vurderer nå alle alternativene ut fra kostnad, tidsperspektivet for gjennomføring av eventuelle ombygginger, samt nytten av eventuelle modifikasjoner av anlegget sammen med andre tiltak.

Gassnova jobber med å engasjere flere teknologileverandører som vil bruke TCM. Det jobbes også med å få inn flere private aktører på eiersiden, men dette har ikke ført til konkrete avtaler foreløpig. I tillegg har partnerskapet i TCM har etablert en arbeidsgruppe som ser på driftskostnadene på TCM.

Spørsmål 11

Hva vil statsråden foreta seg for å forbedre den samlede risikohåndteringen i statens arbeid med CO2-håndtering?

Svar:

OED har vurdert hvordan en mer systematisk tilnærming til risiko- og vesentlighetsvurderinger kan føre til merverdi i departements arbeid. Det legges vekt på en god balanse mellom kostnad og nytte slik at tidsbruken til rapportering og dokumentasjon minst oppveies av reelle forbedringer og forståelsen av risiko og tilhørende tiltak.

For å styrke arbeidet med disse spørsmålene og dokumentering av risiko- og vesentlighetsvurderinger, igangsatte OED et styringsprosjekt høsten 2012. Prosjektet har blant annet vurdert forbedringstiltak i departementets risikostyring, inkludert arbeidet med CO2-håndtering. Arbeidet med systematiske risiko- og vesentlighetsvurderinger i departementet er gjennom styringsprosjektet styrket, blant annet ved at det er innført en helhetlig, dokumentert og systematisk rapportering av risikovurderingene hver avdeling utfører i tilknytning til utarbeidelsen av virksomhetsplanen. Hensikten med dette er at de områdene hvor det identifiseres høy/ kritisk risiko blir fulgt opp og vurdert i lys av risikotoleranse/behov for å sette inn risikoreduserende tiltak. OED har videre styrket arbeidet med å vurdere underliggende virksomheters/foretaks risikorapprotering til departementet. Denne rapporteringen er også en del av grunnlaget for departementets totale risikobilde.

Denne tilnærmingen sikrer etter min oppfanting at risiko- og vesentlighetsvurderinger for CO2-håndtering blir vurdert på en tilfredstillende måte. Systemet ble kjørt som et som et prøveprosjekt våren 2013 og skal kjøres for fullt i 2014.

I Sundvolden-erklæringen har Regjeringen fastslått at vi vil satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020. I arbeidet med å utarbeide en strategi for å nå denne ambisjonen vil departementet være opptatt av å ha en formålstjenelig fordeling av risiko mellom staten og eventuelle private aktører.

Spørsmål 12

Av Riksrevisjonens rapport kommer det frem at planlegging av fullskala CO2-fangst på Mongstad og Kårstø med løsninger for transport og lagring, til sammen har kostet 1,9 mrd. kroner. Det bes om en detaljert oppstilling av bruken av disse midlene.

Svar:

Se tabell under. Det vises for øvrig til Riksrevisjonens Dok. 3:14 (2012-2013), s. 54 for Riksrevisjonens oppstilling av kostnadene.

tall i mill. kroner

Spørsmål 13

Det bes også om en oppdatert oversikt over pengebruken for fullskala-prosjektet i 2013, inkludert administrative kostnader for Gassnova og TCM.

Svar:

I statsbudsjettet for 2013 er det foreslått bevilget 525 mill. kroner til fullskalaprosjektet på Mongstad, inkludert arbeid med transport og lagring og engasjementsoppfølging fra Gassnova, jf, Prop. 20 S (2013-2014). Det vises også til omtale i Prop. 149 S (2012-2013) og Prop. 1 S (2012-2013). I tillegg er det overført om lag 86 mill. kroner i ubrukte midler fra 2012. Disponibelt budsjett for fullskalaprosjektet i 2013 er dermed om lag 611 mill. kroner. Det forventes et betydelig underforbruk, men de endelige tallene er ikke klar enda.

Spørsmål 14

Hva er de estimerte kostnadene ved å sluttføre fullskalaprosjektet – fra dags dato og frem til prosjektet er endelig avsluttet.

Svar:

Det er foreslått et budsjett på 58 mill. kroner for perioden oktober – desember 2013, jf. Prop 20 S (2013-2014). I tillegg vil kostnader til engasjementsoppfølging for oktober – desember 2013 benyttes til arbeid med avvikling av prosjektet. Totalrammen for engasjementsoppfølging i 2013 er på 20 mill. kroner, jf. Prop. 20 S (2013-2014). I budsjettet for 2014 foreslås det 41 mill. kroner til å sluttføre fullskalaprosjektet, jf. Prop. 1 S (2013-2014).

Spørsmål 15

Det bes om en detaljert oppstilling av kostnader knyttet til TCM frem til dags dato.

Svar:

Se tabell under. Investeringer i TCM er finansiert med lån fra deltagerne; Gassnova, Statoil, Shell og Sasol. Lånet betales tilbake i driftsfasen. Renter og avdrag er inkludert i posten "forskningstjenester".

tall i mill. kroner

* revidert budsjett for 2013, jf. Prop. 149 S (2012-2013)

Spørsmål 16

Daværende administrerende direktør Bjørn-Erik Haugan i Gassnova uttalte til Bergens Tidende 27. mai 2009 at han antok at kraftverket på Mongstad hadde vært bygget på en annen måte om rensing hadde vært en forutsetning fra begynnelsen. Det bes om en redegjørelse for hvorvidt dette medfører riktighet. Videre i denne forbindelse, har gasskraftverket vært tilrettelagt for CCS? Og hvordan vurderer departementet dette i lys av at driftsmønsteret på raffineriet ble endret?

Svar:

Det vises til svar fra daværende statsråd Terje Riis-Johansen på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (FrP) 28. mai 2009:

Ketil Solvik-Olsen (FrP):

"Ifølge oppslag i Bergens Tidende 27. mai bygges gasskraftverket på Mongstad uten å ta hensyn til det planlagte renseanlegget. Dette vil i følge avisen påføre CO2-prosjektet betydelige ekstrakostnader. Kan statsråden anslå hvilke beløpsstørrelse det er snakk om, og hvorfor ble ikke Stortinget informert om dette da Stortinget nylig behandlet saken om etablering av testsenteret på Mongstad, og hvor debatten om tidspunkt for realisering av et fullskala renseanlegg var et viktig tema i debatten?"

Terje Riis-Johansen:

"Olje- og energidepartementet inngikk en avtale med Statoil i oktober 2006 om håndtering av CO2 på Mongstad. Samtidig ga Miljøverndepartementet utslippstillatelse for CO2 fra det planlagte kraftvarmeverket med krav om CO2-håndtering. Avtalen og utslippstillatelsen er viktig for å sikre økt og mer effektiv energitilførsel i Bergens-regionen samtidig som utslipp av CO2 skal bli håndtert.

Da avtalen om CO2-håndtering på Mongstad ble inngått og utslippstillatelse gitt, var kraftvarmeverket ferdig planlagt og prosjektert. I planleggingen av kraftvarmeverket ble det tatt hensyn til løsninger for fullskala CO2-håndtering, blant annet ved at ettermontering av et CO2-fangstanlegg var en del av konsekvensutredningen. Dette inngikk bl.a. i grunnlaget for NVEs behandling av søknad om anleggskonsesjon for kraftvarmeverket.

I tillegg til CO2-håndtering, er det imidlertid flere viktige forhold som må tas hensyn til i en vurdering av hensiktsmessig plassering for kraftvarmeverket: Sikkerhet, tilknytningen til raffineriet, tilknytningen til elektrisitetsnettet og tilgjengelig areal. Avveininger knyttet til disse hensynene vil kunne påvirke kostnadsbildet for kraftvarmeverket og tilknyttede anlegg. StatoilHydro vurderer at samlede kostnader for røykkanaler og skorsteinstilknytninger vil utgjøre omlag én prosent av CO2-fangstprosjektets totalkostnad, og at evt. konsekvenser av forskjellige plasseringer av kraftvarmeverket igjen vil utgjøre en begrenset andel av dette. Et kvalitetssikret kostnadsestimat, som inkluderer kostnader til infrastruktur og hjelpesystemer for å knytte fangstanlegget til CO2-kraftvarmeverket, vil bli beregnet på grunnlag av detaljert forprosjektering og vil utgjøre en del av det endelige beslutningsgrunnlaget for prosjektet.

Fordi CO2-håndtering både ble tatt hensyn til i planleggingsarbeidet med kraftvarmeverket på Mongstad, og var en del av myndighetens vurderinger knyttet til tildeling av utslippstillatelse og anleggskonsesjon, deler ikke departementet vurderingene det refereres til i spørsmålet til skriftlig besvarelse. På den bakgrunn ble spørsmålsstillingen heller ikke berørt da Stortinget debatterte teknologisenteret på Mongstad. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget knyttet til arbeidet med planlegging og gjennomføring av fullskala CO2-håndtering på Mongstad."

Spørsmål 17

Gjennomføringsavtalen mellom Statoil og departementet ble inngått i 2006. I 2009 oversendte Statoil Masterplanen til departementet, og Gassnova ble gitt i oppgave å gjennomgå og vurdere planen. Hvorfor ble ikke dette arbeidet startet tidligere? Departementet bes gi en oppstilling av hva som skjedde i tidsperioden 2006-2009?

Svar:

Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008):

"Resultatrapport 2006

I 2006 var arbeidet med å klargjøre ulike forhold knyttet til statens engasjement i CO2-håndtering høyt prioritet. Våren 2006 gjennomførte Gassco AS, Gassnova og Petoro AS en studie som kartla foreløpig kostnads- og inntektsgrunnlag for potensielle CO2-kjeder. Rapporten identifiserte seks oljefelt som potensielt egnet for CO2-injeksjon for økt oljeutvinning: Brage, Draugen, Gullfaks, Gyda, Oseberg Øst og Volve. Disse feltene, sammen med eksisterende og planlagte CO2-kilder i Norge og i utlandet, danner utgangspunkt for tolv alternative kjeder. Ingen av de identifiserte kjedene er økonomisk lønnsomme. Det negative gapet målt i nåverdi før skatt varierte mellom 4,4 og 11,8 mrd. kroner. Rapporten viser at det er svært lav eller ingen betalingsvillighet hos de kommersielle aktørene. En viktig årsak til dette er at CO2-injeksjon krever svært kostbare modifikasjoner på feltene. Petoro har anslått påkrevde modifikasjonskostnader til mellom 1,5 og 5 mrd. kroner per plattform. I tillegg konkurrerer CO2-injeksjon med andre og bedre utprøvde metoder for økt oljeutvinning. Gassco konkluderer med at det ikke er kommersielt interessant for relevante aktører å investere i CO2-kjeder. Disse vurderingene er senere bekreftet ved at Statoil ikke har funnet det lønnsomt med CO2-injeksjon til økt oljeutvinning på Volve. Shell og Statoil har ikke funnet CO2-injeksjon til økt oljeutvinning økonomisk forsvarlig på Draugen og Heidrun. Hydro har også gjort studier på Brage og Oseberg Øst, og heller ikke dette var kommersielt forsvarlig.

I desember 2006 la NVE frem en omfattende og grundig rapport fra forprosjekteringen av et fangstanlegg tilknyttet Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø. Et slikt CO2-fangstanlegg vil være ti ganger større enn det største tilsvarende anlegg som finnes i verden i dag. Ifølge NVEs rapport, vil en forsvarlig og ambisiøs tidsplan tidligst gi oppstart ved årsskiftet 2011/2012. NVE anslår kostnadene i planleggingsfasen til om lag 330 mill. kroner. Investeringskostnadene for CO2-fangstanlegget er anslått til om lag 3,5 mrd. kroner, mens transportløsning med rør og lagring er anslått til 1,5 mrd. kroner. Dette gir en samlet investeringskostnad på om lag 5 mrd. kroner. Årlige driftskostnader er beregnet til om lag 370 mill. kroner. Samlede kostnader (negativ nåverdi) ved prosjektet vil dermed bli om lag 10-11 mrd. kroner. Tiltakskostnader for fanget CO2 avhenger av og varierer sterkt med driftstiden på kraftverket og fangstanlegget. Rapporten fra NVE peker på at prosjektet er beheftet med betydelig risiko, både innenfor teknisk ytelse, kostnader og tidsbruk. Anlegget blir sannsynligvis det første anlegget i sin størrelse i verden, noe som i seg selv representerer en betydelig utfordring og risiko. Usikkerheten i forhold til framdriften som skissert i NVEs rapport er blant annet knyttet til etablering av prosjektorganisasjon, tilstrekkelig raske konseptvalg og avklaring av kommersielle, tekniske og organisatoriske forhold.

OED og Statoil inngikk en gjennomføringsavtale 12. oktober 2006 om å etablere CO2-håndtering på Mongstad. Avtalen sier blant annet at testanlegg med kapasitet til å fange minst 100 000 tonn CO2 per år skal være på plass mest mulig samtidig med idriftsettelsen av kraftvarmeverket i 2010 og at fullskala CO2-håndtering skal etableres innen utløpet av 2014. Arbeidet med å realisere dette ble startet umiddelbart. Saken ble lagt frem for Stortinget i St.prp. nr. 49 (2006-2007).

OED startet forarbeidet til etableringen av et statlig selskap som skulle være ansvarlig for statens interesser knyttet til CO2-håndtering, jf. St.prp. nr. 49 (2006-2007). Statsforetaket Gassnova SF ble stiftet 3. juli 2007."

Videre vises det til St.prp. nr. 1 (2008-2009):

"Resultatrapport 2007

CO2-fangst på Kårstø

En egen prosjektorganisasjon ble etablert for å planlegge og forberede investeringsgrunnlaget for fullskala CO2-fangst på Kårstø. Etter at Gassnova SF ble etablert i juli 2007, ble prosjektorganisasjonen overført til statsforetaket. Regjeringen fastsatte høsten 2007 kvalifikasjonskriterier for konkurransen om EPCI-kontrakt (Engineering, Procurement, Construction and Installation) for bygging av et fangstanlegg for CO2 ved gasskraftverket på Kårstø. Disse kriteriene ligger til grunn for Gassnovas pågående arbeid, og ble i desember 2007 kunngjort nasjonalt og internasjonalt. Det ble åpnet for at leverandører med teknologi av ulik modenhetsgrad skulle få mulighet til å prekvalifisere seg for konkurransen om EPCI-kontrakten for bygging av CO2-fangstanlegget. Dette innebar at både norske og utenlandske aktører kunne melde sin interesse for å levere teknologi til CO2-fangstanlegget på Kårstø.

Testanlegg for CO2-fangst på Mongstad

Staten og Statoil inngikk høsten 2006 en gjennomføringsavtale om håndtering av CO2 på Mongstad, jf. St.prp. nr. 49 og Innst. S. nr. 205 (2006-2007). Avtalen er et viktig skritt videre i regjeringens innsats for å få fram teknologier som kan redusere utslipp av CO2. Olje- og energidepartementet inngikk i juni 2007 en avtale med DONG Energy, Hydro, Shell, Statoil og Vattenfall om å samarbeide om planlegging og forberedelser av testsenteret for CO2-fangst på Mongstad. Fra november 2007 forvalter Gassnova SF statens interesser i testsenteret på Mongstad. Samarbeidsavtalen vil løpe fram til investeringsbeslutningen for testsenteret som etter planen skal tas i fjerde kvartal 2008.

Transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad

Gassnova, Gassco, NVE og OD hadde første avrapportering om mulige transport- og lagringsløsninger for CO2 fra fullskala fangstanlegg på Mongstad og Kårstø sommeren 2007. Transport av CO2 i rør, med skip eller en kombinasjon av disse ble vurdert. Rørtransport ble vurdert som den mest kostnadseffektive løsningen. Valg av lagringssted ble vurdert ut fra nærhet til fangstanlegg, nærhet til felt som vil kunne nyttiggjøre seg av CO2 til økt oljeutvinning og områder der det er tilstrekkelig data for å kunne gjennomføre en forsvarlig kartlegging og vurdering av reservoar."

Videre vises det til Prop. 1 S (2009-2010):

"Resultatrapport 2008

CO2-fangst på Kårstø

Gassnova forvalter statens interesser i Kårstø-prosjektet. Kvalifiseringsprosessen og kriterier for prekvalifisering for bygging av CO2-fangstanlegget på Kårstø ble kunngjort i 2007. På denne bakgrunn og mottatte søknader fra teknologileverandører, har Gassnova i 2008 i samarbeid med de kvalifiserte leverandørene foretatt omfattende og grundige forberedende studier av blant annet tekniske og økonomiske forhold. Arbeidet har bidratt til å fremskaffe betydelig kunnskap om det å bygge et fullskala fangstanlegg. Gasskraftverket på Kårstø ble satt i drift høsten 2007. Etter en testperiode var kraftverket i full drift bare i en kort periode rundt årsskiftet 2007-2008.

Teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad

Staten og StatoilHydro inngikk høsten 2006 en gjennomføringsavtale om håndtering av CO2 på Mongstad i to steg; et teknologisenter for CO2-fangst og etablering av fullskala CO2-fangst på Mongstad-anleggene. Samarbeidet om teknologisenteret er fulgt opp ved at partnerskapet som samarbeider om planlegging og forberedelser av teknologisenteret på Mongstad (TCM-partnerskapet) etablerte en prosjektorganisasjon som utarbeidet investeringsgrunnlaget for teknologisenteret. Statens deltakelse i teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad ble godkjent som lovlig statsstøtte av EFTAs overvåkningsorgan ESA i juli 2008.

Transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad

Gassnova har, i samarbeid med Gassco, NVE og OD utredet tre ulike alternativer for undersjøisk geologisk lagring av CO2 fra fangstanleggene på Kårstø og Mongstad, henholdsvis Utsira-formasjonen via Sleipner A-plattformen, Utsira Sør, og Johansen-formasjonen. Disse konseptene vurderes av Gassnova til å ha varierende modenhetsgrad. Johansen-formasjonen anses å kunne ha potensial med tanke på etablering av et stort lager for CO2 på litt lengre sikt, i kraft av sin størrelse og beliggenhet. Utredning av Johansen-formasjonen videreføres derfor for å modne alternativet som lagringssted for CO2 fra Mongstad, samt mulig tilleggsvolumer."

Videre vises det til Prop. 1 S (2010-2011):

"Resultatrapport 2009

Fullskala CO2-håndtering på Mongstad – Mongstad Steg 2:

Miljøverndepartementets utslippstillatelse av oktober 2006 og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil om håndtering av CO2 på Mongstad («Gjennomføringsavtalen») danner utgangspunktet for planlegging, bygging og drift av et fullskala anlegg for CO2-håndtering på Mongstad. I tråd med gjennomføringsavtalen og utslippstillatelsen fra 2006, oversendte Statoil i februar 2009 en overordnet utredning for fremtidig fangst av CO2 fra de største utslippene på Mongstad («masterplanen ») til Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, jf. St.prp. nr. 67 (2008-2009). Utredningen identifiserer kilder for CO2 på Mongstad som er aktuelle for CO2-fangst, og viser at det er teknologisk mulig å etablere fullskala CO2-fangst ved kraftvarmeverket og krakkeranlegget ved raffineriet. Det fremkommer av utredningen at vurderingene som gjøres er i en tidlig fase i prosjektgjennomføringen, og at konsept og kilder for CO2-fangst ikke er endelig valgt. Utredningen beskriver én hovedløsning for CO2- fangst på Mongstad, dvs. en integrert løsning mellom kraftvarmeverk, raffineri og CO2-fangstan fangstanlegg. Innenfor denne ene hovedløsningen, skisseres to alternative gjennomføringsplaner for fullskala CO2-fangst. For raskest mulig realisering, vurderes at det må legges til grunn et CO2-fangstanlegg basert på amin-teknologi.

Etter at utredningen var mottatt av Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet, ble det i februar 2009 igangsatt arbeid med å gjennomgå og vurdere utredningen. I et samarbeid mellom Gassnova og Statoil ble mulige alternativer til hovedløsningen som beskrives i Statoils utredning kartlagt og vurdert. En viktig målsetting med dette arbeidet var blant annet å sikre staten innsyn og kontroll over prosjektplanleggingen, og å kartlegge og vurdere mulige alternativer til hovedløsningen som beskrives i Statoils utredning. I dette arbeidet ble regjeringens målsetting om raskest mulig realisering av CO2-håndtering på Mongstad lagt til grunn, og en mindre kompleks løsning enn den som beskrives i Statoils utredning ble vurdert.

Basert på det pågående arbeidet med fullskala CO2-håndtering på Mongstad og erfaringene fra ovennevnte prosjektsamarbeid med Statoil, vurderte Gassnova sommeren 2009 at en stegvis utbygging av CO2-fangstanlegget ville være aktuell ut fra vurderinger av mulig driftssituasjon for kraftvarmeverket, samt mulighetene knyttet til eventuelt reduserte tiltakskostnader for fanget CO2 ved røykgassresirkulering (EGR). I det påfølgende arbeidet, gjorde Gassnova videre vurderinger av hvordan prosjektet kan gjennomføres på best mulig måte. På bakgrunn av erfaringer og kunnskap fra det til da gjennomførte arbeidet, ble Olje- og energidepartementet i november 2009 orientert om Gassnovas vurderinger knyttet til muligheten av en raskest mulig realisering av CO2 fangst på Mongstad med utgangspunkt i et aminbasert CO2-fangstanlegg.

Fra høsten 2009 samarbeidet Gassnova og Statoil om å utarbeide en omforent strategi for det videre planleggings- og forberedelsesarbeidet og påfølgende prosjektering av CO2-fangstanlegget frem til tidspunkt for investeringsbeslutning.

Det følger av gjennomføringsavtalen at avtaleverket som regulerer staten og Statoils videre arbeid med gjennomføringen av prosjektet skal utdypes og konkretiseres. Parallelt med planleggingsarbeidet i 2009, pågikk arbeidet med å utvikle et slikt avtaleverk, som både gir staten og Statoil rettigheter og forpliktelser i forbindelse med etableringen og driften av fullskalaanlegget for CO2-fangst ved kraftvarmeverket.

CO2-håndtering på Kårstø

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet leverte Gassco i mars 2009 en foreløpig kartleggingsstudie av mulige tekniske løsninger for integrasjon mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget på Kårstø til departementet. Den foreløpige kartleggingsstudien viste at integrasjon er teknisk mulig, men svært krevende og kostbart. Studien la til grunn som en forutsetning at gasskraftverket er i helkontinuerlig drift.

Gasskraftverket på Kårstø har siden oppstarten i 2007 hatt et ujevnt driftsmønster. Våren 2009 besluttet derfor regjeringen å stanse anskaffelsesprosessen for bygging av et fangstanlegg for CO2- fangst i tilknytning til gasskraftverket inntil man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket. Samtidig ønsket regjeringen å se nærmere på en mulig integrasjon mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget på Kårstø. På denne bakgrunn fikk Gassco og Gassnova i oppdrag å utføre en kartleggingsstudie av en integrasjon mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget med tilliggende fangstanlegg som omfatter tekniske, sikkerhetsmessige, avtalemessige og kommersielle forhold. Kartleggingsstudien Kårstø Integration Pre-Feasibility Study ble avgitt til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartement 22. mars d.å.

Det ble i 2009 påbegynt arbeid med en ekstern kvalitetssikring (KS1) av beslutningsgrunnlaget for Kårstø-prosjektet (CO2-fangst, -transport og -lagring). Vurderingene er samlet i Terramar og Asplan Viaks KS1-rapport, CO2-håndtering på Kårstø, som ble oversendt 23. april 2010 til Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet. Formålet med kvalitetssikringen er å få en uavhengig analyse og vurdering som grunnlag for videre beslutning.

Transport og lagring av CO2

I 2009 har Gassnova, i samarbeid med Gassco, uredet Utsira-formasjonen som et mulig lagringsalternativ for CO2 knyttet til et fangstanlegg på Kårstø. Gassnova har fortsatt arbeidet med å utrede Johansen-formasjonen med tanke på å modne alternativet som lagringssted for CO2 fra Mongstad, samt mulige tilleggsvolumer. Prøveboring i Johansen-formasjonen, som en del av forberedelsesarbeidet med Mongstad, ble utsatt.

Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM)

I februar 2009 fremmet regjeringen St.prp. nr. 38 (2008-2009) om investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad. Partene i teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) inngikk deltakeravtale og fattet investeringsbeslutning for teknologisenteret våren 2009, hvorpå byggingen startet umiddelbart. Statoil er operatør for utbyggingen. Hovedaktivitetene i 2009 har vært å gjennomføre planlagte prosjekterings- og byggearbeider. Etter planen skal senteret står klart til drift omkring årsskiftet 2011/2012. I henhold til St.prp. nr. 38 og Innst. S. nr. 206 (2008-2009), kan staten, eller den staten utpeker, invitere andre selskaper som medeiere i TCM, noe som vil redusere statens andel tilsvarende. På denne bakgrunn har Gassnova henvendt seg til andre industrielle parter med forespørsel om deltakelse i utbyggings- og driftsfasen av TCM. I november 2009 inngikk Olje- og energidepartementet og det sørafrikanske selskapet Sasol en intensjonsavtale (Memorandum of Understanding) med det formål å diskutere nærmere mulighetene for Sasols deltakelse."

Det vises for øvrig til St.prp. nr 49 (2006-2007) Samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad, St.prp. nr. 38 (2008-2009) Investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad og Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering. Det vises også til St.prp. nr. 1 (2005-2006), St.prp. nr. 66 (2005-2006), St.prp. nr. 22 (2006-2007), St.prp. nr. 1 (2006-2007), St.prp. nr. 69 (2006-2007), St.prp. nr. 21 (2007-2008), St.prp. nr. 59 (2007-2008), St.prp. nr. 26 (2008-2009), St.prp. nr. 67 (2008-2009), Prop. 44 S (2009-2010).

Spørsmål 18

Det fremgår av rapporten at det ble avsatt en prosjektreserve på 1,3 mrd. kroner, slik at det totale investeringsbudsjettet var 5,9 mrd. kroner. Hvorfor ble ikke prosjektreserven presentert for Stortinget i Prop. 1 S (2009-2010)?

Svar:

Det vises til svarbrev fra daværende statsråd Ola Borten Moe til Riksrevisjonen av 7. juni 2013:

"Regjeringen har lagt stor vekt på rask framdrift i arbeidet med utviklingen av TCM. Stortingets behandling av investeringen gjennom St. prp. 38 (2008-2009) skjedde derfor før det var framlagt et endelig investeringsestimat for ikke å forsinke byggeprosessen. Proposisjonen ble lagt fram i januar 2009 og behandlet i mai samme år.

I store industrielle prosjekter er det vanlig å styre etter P50-estimatet, mens det er vanlig å avsette en reserve som styringskomitéen i prosjektet kan trekke fra dersom kostnadene skulle bli høyere. Størrelsen på prosjektreserven avhenger av risikoen i prosjektet og også av selskapets interne føringer når det gjelder kapitalavsetninger.

I TCM DA vedtok partnerne ved investeringsbeslutningstidspunktet et investeringsbudsjett på 4,64 mrd. kroner, eks. mva, jf. Prop. 125 S (2009-2010). St. prp. nr. 38 (2008-2009) anslo det forventede behovet for budsjett til 4,2 mrd kr. Forskjellen er i hovedsak justering av kroneverdi og noen mindre endringer i arbeidsomfanget. Partnerne i TCM DA ble også enige om at risikoen knyttet til prosjektet gjorde at det ville være fornuftig å gjøre avsetninger for usikkerhet på 1,3 mrd kroner gjennom investeringsfasen. Denne er omtalt som "prosjektreserve". Staten har ikke foretatt avsetninger for dette i budsjettet, men har løpende redegjort for utviklingen når det gjelder estimater og revidert bevilgningsbehov i det enkelte budsjettår."

Spørsmål 19

Mener departementet at staten gjennom inngåtte avtaler har gitt fra seg vesentlig styringsrett og mulighet til å utøve kostnadsstyring?

Svar:

Det vises til svarbrev fra daværende statsråd Ola Borten Moe til Riksrevisjonen av 7. juni 2013:

"Riksrevisjonen anfører at de inngåtte avtaler i CO2 -håndteringsprosjektene begrenser statens styringsmuligheter. Avtalene som er inngått er en detaljering av statens og Statoils rettigheter og plikter. Disse avtalene er et resultat av forhandlinger mellom staten og Statoil med Gjennomføringsavtalen som utgangspunkt. Gjennomføringsavtalen legger ingen føringer for hvordan arbeidet skal organiseres. Staten har således ikke hatt styringsmuligheter å gi fra seg. Det er etter mitt syn derfor ikke grunnlag for å hevde at staten har gitt fra seg vesentlig styringsrett i prosjektene. Avtalene reflekterer for øvrig hva som var mulig å oppnå i forhandlingene.

Det kan virke som Riksrevisjonen mener det finnes andre mulige alternativer for styringsretten og at andre forutsetninger skulle eller burde ligget til grunn for den faktiske gjennomføringen av prosjektene. Ettersom teknologi for CO2-håndtering fortsatt krever betydelig modningsarbeid, vil jeg minne om at det er få insentiver til å investere i storskala CO2-håndteringsprosjekter. Slike aktiviteter innebærer høy risiko og begrensede inntektsmuligheter til dags dato. Dette utgangspunktet må ligge til grunn, sammen med Gjennomføringsavtalen og Miljøverndepartementets utslippstillatelse fra 2006 med tilhørende endringer. I arbeidet med å utvikle et avtaleverk for disse prosjektene har staten derfor søkt å finne en god balanse i fordelingen av risiko og kostnader."

Spørsmål 20

Riksrevisjonen kritiserer Statoils dobbeltrolle i prosjektet, men dette avvises av statsråden. Vil det etter statsrådens syn være aktuelt å gi Statoil tilsvarende rolle i et eventuelt nytt CCS-prosjekt der staten skal stå for kostnadene?

Svar:

Arbeidet med CO2-håndtering i Norge er drevet fram av en klimaambisjon med spesiell vekt på teknologiutvikling, jf. Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk og Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO2-håndtering. Staten er helt avhengig av å samarbeide med private aktører for å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2. I Sundvolden-erklæringen har Regjeringen fastslått at vi vil satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020.

Jeg vil også vise til regjeringens forslag til romertallsvedtak XIX i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014):

"Stortinget samtykker i ambisjonen om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst av CO2 innen 2020, og til at det utarbeides en strategi for å nå denne ambisjonen."

Jeg mener dette strategiarbeidet bør være bredt anlagt. Hvordan et eventuelt prosjektsamarbeid med private aktører – Statoil eller andre – vil se ut, er det etter min vurdering for tidlig å mene noe om nå.

Spørsmål 21

Riksrevisjonen bemerker at de mener det var lite gunstig at Statoil ledet styringskomiteen i planleggingen av fullskalafangstanlegget på Mongstad og samtidig var prosjektleder, når staten skulle dekke alle kostnadene? Hvorfor ble denne modellen valgt av departementet?

Svar:

Det vises til svarbrev fra daværende statsråd Ola Borten Moe til Riksrevisjonen av 7. juni 2013:

"Jeg har vanskelig for å se at Statoils ledelse av styringskomitéen, der alle beslutninger skal tas basert på konsensus, er problematisk. Staten og Statoil har felles ansvar, men ulike roller i arbeidet for å realisere fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Statoil er prosjektleder for planleggingen, og Statoils styrende dokumentasjon skal følges. Da er det naturlig at Statoil også leder styringskomitéen. Samtidig har staten gjennom Steg 2 Utviklingsavtalen vide fullmakter til verifikasjon og gjennomgang av Statoils arbeid. Statoil har ikke mulighet til å bruke sin lederposisjon til å vedta budsjetter eller arbeidsprogram som Gassnova ikke er enige i."

Spørsmål 22

Hvorfor ble det ikke gjennomført en uavhengig kvalitetssikring av Teknologisenteret på Mongstad?

Svar:

Det vises til svarbrev fra daværende statsråd Ola Borten Moe til Riksrevisjonen av 7. juni 2013:

"Før investeringsbeslutningen i juni 2009 gjennomførte Shell en kvalitetsgjennomgang av beslutningsgrunnlaget. Shell hadde ingen spesielle kommentarer eller merknader til de foreslåtte byggebudsjett eller tidsplan. Gassnova la denne vurderingen til grunn. Jeg har vanskelig for å se at Shells eierandel i raffineriet på Mongstad er relevant. Etter Gjennomføringsavtalen skal Statoil være prosjektgjennomfører både for TCM og fullskalaprosjektet. Det har derfor vært en forutsetning for samarbeidet at Statoils modell for prosjektgjennomføring skal benyttes. Denne legger ikke opp til ekstern kvalitetssikring fra andre aktører enn partnerne i prosjektet. Jeg mener derfor at kvalitetssikringen av prosjektet var tilstrekkelig."

Spørsmål 23

Det bes om en oversikt og vurdering av hvilke incentiver Statoil hadde for å begrense kostnadene i planleggingsfasen?

Svar:

Det vises til svarbrev fra daværende statsråd Ola Borten Moe til Riksrevisjonen av 7. juni 2013:

"Når det gjelder insentivene for kostnadsstyring i TCM vil jeg understreke at hver partner er ansvarlig for sin andel av investerings- og driftskostnadene. Staten og Statoil avtalte at Statoil skulle ta ansvar for eventuelle overskridelser av statens andel av budsjettet samt en del av prosjektreserven for hjelpesystemer og infrastruktur. Denne overskridelsesgarantien har ikke kommet til anvendelse fordi de faktiske kostnadene ikke oversteg garantibeløpet."

Spørsmål 24

Hva mener statsråden om Gassnovas rolle i fullskalaprosjektet, og hva skal Gassnovas rolle være fremover?

Svar:

Det vises til svarbrev fra daværende statsråd Ola Borten Moe til Riksrevisjonen av 7. juni 2013:

"Gassnovas roller i de ulike prosjektene bygger på forutsetningene som ble lagt til grunn for etableringen av foretaket, jf St. prp. 49 (2006-2007)

(...)

Jeg er enig i at Gassnova har et betydelig ansvar i statens engasjement i CO2-håndtering. Gassnova ble etablert som statlig foretak i 2007. Det er en utfordring å bygge opp et nytt statlig foretak på relativt kort tid. Samtidig vil jeg bemerke at det er min erfaring at Gassnova så langt har vært i god stand til å ivareta sine oppgaver innenfor de rammer som er satt for virksomheten. Gassnovas oppgaver vil kunne variere over tid. Derfor er det viktig med fleksibilitet i driften av selskapet. De overordnede rammer for Gassnova ble etablert ved opprettelsen av foretaket, jf. St. prp. nr. 49 (2006-2007) Samarbeid om CO2-håndtering på Mongstad."

Regjeringen har fastslått at vi vil satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, jf. Sundvoldenerklæringen og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014).

Gassnova vil få en sentral rolle i dette arbeidet i tråd med formålene nedfelt i foretakets vedtekter:

"Gassnova SF har som formål å forvalte statens interesser knyttet til CO2-håndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon, lagring av CO2), og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer. Det er en målsetting at foretakets arbeid skal resultere i kostnadsreduksjoner knyttet til CO2-håndtering.

• Gassnova SF skal gi råd til Olje- og energidepartementet i forhold til spørsmål vedrørende CO2-håndtering.

• Gassnova SF skal legge til rette for at statens deltakelse i CO2-håndteringsprosjekter kan nyttiggjøres best mulig av staten eller statlig eide enheter.

• Gassnova SF skal bidra til gjennomføring av "CLIMIT-programmet".

• Gassnova SF har ikke erverv til formål."

Spørsmål 25

Riksrevisjonen bemerker at det har vært svakheter i Gassnovas internkontroll. Hvordan fulgte departementet opp at Gassnova hadde etablert en forsvarlig internkontroll?

Svar:

Det vises til svarbrev fra daværende statsråd Ola Borten Moe til Riksrevisjonen av 7. juni 2013:

"Jeg kan ikke slutte meg til Riksrevisjonens kritikk av at departementet ikke har hatt tilstrekkelig risikostyring. Å drive frem teknologi for CO2-håndtering er utfordrende, men nødvendig. Regjeringen har derfor ment at det er viktig at staten tar på seg et betydelig ansvar i dette arbeidet. I erkjennelsen av risikoen ved fangst og lagring av CO2 har departementet medvirket til flere viktige beslutninger og tiltak. Fullskalarensing på Mongstad ble delt i to faser der en valgte å gjennomføre en testfase i form av TCM for å få bedre kontroll på risikoen ved teknologien og kostnadene. Videre besluttet Olje- og energidepartementet å opprette et eget foretak, Gassnova, for i ivareta statens interesser. I departementet ble det opprettet en egen seksjon for at vi skal kunne ha dedikerte ressurser som skal følge opp og fokusere enda sterkere på arbeidet med fangst og lagring. Videre har departementet og Gassnovas styre engasjert seg aktivt i Gassnovas risikovurderinger foruten at det foregår en tett og løpende dialog mellom departementet og Gassnova for å avklare viktige spørsmål underveis. Mange av disse spørsmålene knytter seg nettopp til tematikk omkring risikostyring.

Risikoen knyttet til Mongstad er for det meste av teknisk-økonomisk karakter og departementet vil i stor grad støtte seg til faglige vurderinger fra Gassnova og andre involverte parter. Departementets risikoreduserende tiltak omfatter tiltak som departementet eller Stortinget har kompetanse til å gjennomføre, eksempelvis organisering, juridisk rammeverk og bevilgningsvedtak. Det framgår ikke av Riksrevisjonens dokumentasjon hvilke risikofaktorer departementet har ignorert eller hvilke typer tiltak departementet kunne ha iverksatt som følge av en bedre forståelse av risikoen."

Spørsmål 26

Statoil og staten ble i Gjennomføringsavtalen enige om at eventuelle kostnadsoverskridelser skulle dekkes proporsjonalt mellom de industrielle deltakerne i prosjektet (ikke staten), jf. St.prp. nr. 38 (2008-2009). Hvorfor ble det likevel inngått avtale med Statoil der staten skal dekke mer av kostnadsoverskridelsene, når utgangspunktet var proporsjonal dekning?

Svar:

Det vises til St. prp. nr. 38 (2008-2009) Investering i teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad:

"Det legges til grunn at industrielle deltakere forholdsmessig dekker kostnader ved eventuelle overskridelser utover budsjett på investeringsbeslutningstidspunktet tilsvarende den andel som er investert i teknologiselskapet."

Det vises også til svarbrev fra daværende statsråd Ola Borten Moe til Riksrevisjonen av 7. juni 2013:

"Når det gjelder insentivene for kostnadsstyring i TCM vil jeg understreke at hver partner er ansvarlig for sin andel av investerings- og driftskostnadene. Staten og Statoil avtalte at Statoil skulle ta ansvar for eventuelle overskridelser av statens andel av budsjettet samt en del av prosjektreserven for hjelpesystemer og infrastruktur. Denne overskridelsesgarantien har ikke kommet til anvendelse fordi de faktiske kostnadene ikke oversteg garantibeløpet."

Spørsmål 27

Hvor stor andel av de totale kostnadene er blitt fakturert av Statoil i prosjektet?

Svar:

Det er regnskapsført om lag 1 570 mill. kroner til fullskalaprosjektet på Mongstad i perioden 2007-2012, inkludert arbeid med transport og lagring og engasjementsoppfølging fra Gassnova. Det ble regnskapsført om lag 268 mill. kroner til prosjektgjennomføringen som ledes av Statoil i 2012.

I 2013 er det budsjettert med 611 mill. kroner til fullskalaprosjektet, jf. svar på spørsmål 13, hvorav om lag 536 mill. kroner knytter seg til prosjektgjennomføringen.

Spørsmål 28

Det fremgår av Riksrevisjonens rapport at budsjettbehovet for CO2-håndteringsprosjektene i stor grad bygger på tekniske vurderinger gjennomført av Statoil. Hvorfor ble en slik modell valgt, og hva mener departementet er positive og negative sider ved at Statoil ble gitt en slik rolle?

Svar:

Det vises til brev fra Olje- og energidepartementet til Riksrevisjonen av 30. april 2013 om merknader fra Olje- og energidepartementet til Riksrevisjonens utkast til hovedanalyserapport:

"Olje- og energidepartementet vil bemerke at prosjektledelse av forstudier og planarbeid skiller seg fra de utfordringer som følger med operatøransvar for gjennomføring av store utbygginger. Statoil hadde et team på 80 personer dedikert til å styre utbyggingen av TCM. All erfaring fra utbyggingsprosjekter i Nordsjøen og kompliserte teknologiprosjekter tilsier at prosjektledelse er en krevende oppgave som fordrer høyt kvalifiserte medarbeidere, godt innkjørte team, fleksibilitet til å tilpasse organisasjonen til skiftende utfordringer samt gode verktøy og systemer. Gassnova har bygget opp sin organisasjon gradvis for å ivareta de utfordrende oppgavene foretaket er tildelt. Det ville vært en meget krevende oppgave å utvikle en organisasjon som i tillegg skulle ivareta operatøroppgaver for utbyggingsprosjekter. Olje- og energidepartementet vurderer at en slik rolle ville økt risikoen for TCM-prosjektets kostnader og timeplan."

Spørsmål 29

Hvilken betydning er det blitt tillagt at Statoil frarådet prosjektet allerede i 2006/2007?

Svar:

Det vises til St.prp. nr 49 (2006-2007) Samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad.

Spørsmål 30

Det kommer frem at det er Statoil som er konsesjonshaver for raffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad og at det er DONG Generation Norge AS som eier og driver kraftvarmeverket. Riksrevisjonen bemerker at en slik struktur har bidratt til at planleggingen og realiseringen av CO2-håndtering på Mongstad er blitt vanskeligere. Hva er departementers kommentar til dette?

Svar:

Det vises til svarbrev fra daværende statsråd Ola Borten Moe til Riksrevisjonen av 7. juni 2013:

"I teksten under kap. 2.1 i Dok. 3 omtales også forhold knyttet til DONG og deres avtaler med Statoil. Jeg er ikke enig i Riksrevisjonens vurderinger om at ovennevnte bidrar til at planleggingen og realiseringen av CO2-håndtering på Mongstad har blitt vesentlig vanskeligere som følge av dette. Jeg vil presisere at det er Statoil som har konsesjon for å drive kraftverket og som er utslippstillatelsens subjekt. Riksrevisjonens merknader om dette er derfor etter mitt syn lite relevante for funnet eller undersøkelsen."