Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 4. april 2014

Vedrørende representantforslag 40 S (2013-2014)

Det vises til følgende representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson:

”Stortinget ber regjeringen, gjennom sin innflytelse i Statoils styrende organer, sørge for at selskapet trekker seg ut av alle tjæresandaktiviteter i Canada på Statoils første generalforsamling etter at denne saken er behandlet i Stortinget.”

Svar:

1. Bakgrunn

Statoil kunngjorde 27. april 2007 at selskapet ville kjøpe North American Oil Sands Corporation. Dette ga selskapet tilgang på store arealer i Canada med over to milliarder fat utvinnbare oljesandressurser. Produksjonen ved Statoils Leismer-anlegg i Alberta, Canada startet ved årsskiftet 2010/2011. I dag har anlegget en produksjonskapasitet på rundt 20.000 fat per dag (f/d).

På de siste års generalforsamlinger i Statoil har det blitt fremmet forslag om at selskapet skal trekke seg ut av oljesandutvinning i Canada. Forslaget fikk 0,46 pst av avgitte stemmer ved generalforsamlingen 14. mai 2013 mot 2,14 pst. året før.

Forslag om å trekke Statoil ut av oljesandvirksomhet har tidligere blitt fremmet i Stortinget, jf Dokument 8:109 (2008-2009) og Dokument 8:25 S (2009-2010). Forslagene har ikke fått flertall i Stortinget.

Regjeringen er opptatt av at ansvarsfordelingen mellom selskapets styrende organer og aksjeeierne, respekteres og gjennomføres i praksis.

Jeg vil benytte denne anledningen til å utdype mitt standpunkt i denne saken ytterligere.

2. Statens rolle som eier

Eierskapspolitikken utøves i henhold til rolledelingen mellom aksjonærer, styre og ledelse slik det fremgår av selskapslovgivningen og innenfor rammen av allment anerkjente prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Det følger av dette at staten som eier i Statoil ikke involverer seg i investeringsbeslutninger som selskapet gjør. Det er styrets og ledelsens ansvar. Stortinget har gitt sin klare tilslutning til dette synet gjennom behandlingen av flere stortingsmeldinger om eierskap, og gjennom behandlingen av to konkrete representantforlag om dette prosjektet.

Jeg vil i denne sammenheng også peke på det faktum at styret har et betydelig ansvar overfor alle aksjeeiere i selskapet. Statoil har i tillegg til staten over 100 000 øvrige registrerte aksjeeiere i inn- og utland, som til sammen har investert i aksjer som ved utgangen av mars er verdt over 179 milliarder kroner. Statens aksjepost har ved utgangen av mars en verdi på rundt 363 milliarder kroner.

Olje- og energidepartementet (OED) har, i likhet med andre store aksjeeiere, møter med representanter for selskapets ledelse der Statoils generelle utvikling, resultatoppnåelse på kortere og lengre sikt og andre viktige saker blir diskutert. OED har som majoritetseier de siste årene hatt egne årlige møter med Statoil om selskapets arbeid med samfunnsansvar, der miljøspørsmål har vært en viktig sak. Slike møter avholdes innenfor rammen av aksjelovgivningen og statens prinsipper for godt eierskap.

Canada er et OECD-land med en selvstendig nasjonal miljølovgivning. Dette medfører at det blir stilt regulatoriske krav til industriens operasjoner der, på samme måte som det i Norge stilles krav om at operasjonene her skal skje i henhold til norske lover og regler. Jeg er kjent med at Statoil har en god dialog med canadiske myndigheter om sin virksomhet i landet, og legger til grunn at selskapet opererer innenfor de til enhver tid gjeldende miljøkrav.

Norsk petroleumsindustri er underlagt strenge krav til miljø og samfunnsansvar i Norge, og jeg legger til grunn at erfaringene fra Norge kan bidra positivt i arbeidet med miljøutfordringer så vel i Canada som i andre land hvor selskapet driver sin virksomhet.

3. Konklusjon

Statoils beslutning om å kjøpe et selskap med virksomhet innen oljesand var en forretningsmessig beslutning fattet av selskapets styre som det ansvarlige selskapsorganet for denne typen avgjørelser.

Jeg er opptatt av at eierskapspolitikken utøves i henhold til rolledelingen mellom aksjonærer, styre og ledelse slik det fremgår av selskapslovgivningen og innenfor rammen av allment anerkjente prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Det følger av dette at staten som eier i Statoil ikke involverer seg, slik representanten Hansson foreslår, i investeringer som selskapet gjør.