Det vises til følgende representantforslag fra stortingsrepresentant
Rasmus Hansson:
”Stortinget ber regjeringen, gjennom sin innflytelse
i Statoils styrende organer, sørge for at selskapet trekker seg
ut av alle tjæresandaktiviteter i Canada på Statoils første generalforsamling
etter at denne saken er behandlet i Stortinget.”
Statoil kunngjorde 27. april 2007 at selskapet ville
kjøpe North American Oil Sands Corporation. Dette ga selskapet tilgang
på store arealer i Canada med over to milliarder fat utvinnbare oljesandressurser.
Produksjonen ved Statoils Leismer-anlegg i Alberta, Canada startet
ved årsskiftet 2010/2011. I dag har anlegget en produksjonskapasitet
på rundt 20.000 fat per dag (f/d).
På de siste års generalforsamlinger i Statoil
har det blitt fremmet forslag om at selskapet skal trekke seg ut
av oljesandutvinning i Canada. Forslaget fikk 0,46 pst av avgitte
stemmer ved generalforsamlingen 14. mai 2013 mot 2,14 pst. året
før.
Forslag om å trekke Statoil ut av oljesandvirksomhet
har tidligere blitt fremmet i Stortinget, jf Dokument 8:109 (2008-2009)
og Dokument 8:25 S (2009-2010). Forslagene har ikke fått flertall
i Stortinget.
Regjeringen er opptatt av at ansvarsfordelingen mellom
selskapets styrende organer og aksjeeierne, respekteres og gjennomføres
i praksis.
Jeg vil benytte denne anledningen til å utdype mitt
standpunkt i denne saken ytterligere.
Eierskapspolitikken utøves i henhold til rolledelingen
mellom aksjonærer, styre og ledelse slik det fremgår av selskapslovgivningen
og innenfor rammen av allment anerkjente prinsipper for eierstyring
og selskapsledelse. Det følger av dette at staten som eier i Statoil
ikke involverer seg i investeringsbeslutninger som selskapet gjør.
Det er styrets og ledelsens ansvar. Stortinget har gitt sin klare
tilslutning til dette synet gjennom behandlingen av flere stortingsmeldinger
om eierskap, og gjennom behandlingen av to konkrete representantforlag
om dette prosjektet.
Jeg vil i denne sammenheng også peke på det faktum
at styret har et betydelig ansvar overfor alle aksjeeiere i selskapet.
Statoil har i tillegg til staten over 100 000 øvrige registrerte
aksjeeiere i inn- og utland, som til sammen har investert i aksjer
som ved utgangen av mars er verdt over 179 milliarder kroner. Statens
aksjepost har ved utgangen av mars en verdi på rundt 363 milliarder
kroner.
Olje- og energidepartementet (OED) har, i likhet med
andre store aksjeeiere, møter med representanter for selskapets
ledelse der Statoils generelle utvikling, resultatoppnåelse på kortere
og lengre sikt og andre viktige saker blir diskutert. OED har som
majoritetseier de siste årene hatt egne årlige møter med Statoil
om selskapets arbeid med samfunnsansvar, der miljøspørsmål har vært
en viktig sak. Slike møter avholdes innenfor rammen av aksjelovgivningen
og statens prinsipper for godt eierskap.
Canada er et OECD-land med en selvstendig nasjonal
miljølovgivning. Dette medfører at det blir stilt regulatoriske
krav til industriens operasjoner der, på samme måte som det i Norge
stilles krav om at operasjonene her skal skje i henhold til norske
lover og regler. Jeg er kjent med at Statoil har en god dialog med
canadiske myndigheter om sin virksomhet i landet, og legger til grunn
at selskapet opererer innenfor de til enhver tid gjeldende miljøkrav.
Norsk petroleumsindustri er underlagt strenge krav
til miljø og samfunnsansvar i Norge, og jeg legger til grunn at
erfaringene fra Norge kan bidra positivt i arbeidet med miljøutfordringer
så vel i Canada som i andre land hvor selskapet driver sin virksomhet.
Statoils beslutning om å kjøpe et selskap med virksomhet
innen oljesand var en forretningsmessig beslutning fattet av selskapets
styre som det ansvarlige selskapsorganet for denne typen avgjørelser.
Jeg er opptatt av at eierskapspolitikken utøves
i henhold til rolledelingen mellom aksjonærer, styre og ledelse
slik det fremgår av selskapslovgivningen og innenfor rammen av allment anerkjente
prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Det følger av dette
at staten som eier i Statoil ikke involverer seg, slik representanten
Hansson foreslår, i investeringer som selskapet gjør.