I proposisjonen fremmes forslag til endringer
i lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven). Forslaget utvider
arbeidstakers rett til å utsette og å overføre ferie i forbindelse
med sykdom. Det foreslås samtidig å oppheve dagens mulighet til
å velge økonomisk kompensasjon fremfor senere ferieavvikling i forbindelse
med sykdom eller foreldrepermisjon. All ikke-avviklet ferie skal
i slike tilfeller overføres til påfølgende ferieår. I tillegg foreslås
en oppdatering i ferieloven som følge av at reglene om sivil plikttjeneste
er opphevet.
Det foreslås også endringer i lov 13. juni 1997 nr.
44 om aksjeselskaper (aksjeloven), lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)
og enkelte andre lover med sikte på å forenkle reglene om de ansattes
rett til representasjon i styrende organer. Endringene går ut på
at det kan inngås avtale mellom et konsern og et flertall av de
ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall
av de ansatte om å etablere en felles representasjonsordning. Videre
foreslås det å endre kravet til lokale fagforeningers representasjonsgrad
fra to tredjedeler til et flertall av de ansatte for å kunne fremme
søknad til Bedriftsdemokratinemnda om innføring av en slik ordning.
I tillegg foreslås en mindre endring i lov 17. juni 2005
nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
Dagens plikt for arbeidsgiver til å gi melding til det lokale arbeidstilsynet
når det er opprettet arbeidsmiljøutvalg foreslås opphevet.
Når det gjelder merknader til de enkelte bestemmelsene
er det nærmer redegjort for i proposisjonens kapittel 11.
Forslagene til endringer i ferieloven har sin
bakgrunn i artikkel 7 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 03/88/EF
om visse aspekter ved organiseringen av arbeidstiden (arbeidstidsdirektivet),
som er innlemmet i EØS-avtalen. EU-domstolen har de siste årene
avsagt flere dommer vedrørende artikkel 7 i direktivet som gjør
det nødvendig med enkelte endringer i ferieloven for å styrke arbeidstakernes
rett til ferie. Det vises til proposisjonens kapittel 3 der det
er nærmere redegjort for arbeidstidsdirektivet.
Forslaget til endringer i ferieloven har vært
på høring. Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det er nærmere
redegjort for høringsforslaget. Høringsinstansene har ikke hatt
innvendinger til forslagene som sådan, da det legges til grunn at de
er nødvendige for at ferieloven skal være i tråd med arbeidstidsdirektivet
artikkel 7. Det understrekes at forslagene til endringer kun gjelder lovbestemt ferie.
Det vises til proposisjonens kapittel 4 der
det er nærmere redegjort for gjeldende rett, høringsforslaget og
uttalelsene, samt departementets vurderinger.
Det foreslås at ferieloven § 9 nr. 1 andre ledd
endres. En arbeidstaker som blir helt arbeidsufør i løpet av ferien,
skal allerede fra første fraværsdag kunne kreve at et tilsvarende
antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret.
Det understrekes betydningen av at arbeidstaker, av
hensyn til arbeidsgiver, på et så tidlig tidspunkt som mulig varsler
om og dokumenterer at vedkommende har vært syk i ferien og derfor
ønsker den utsatt.
Når det gjelder ekstraferie for 60-åringer,
er den gitt for å sikre denne gruppen tilstrekkelig restitusjon
og hvile, noe som også gjør seg gjeldende ved sykdom. Det foreslås
ikke å innføre egne regler for lovbestemt ferie som går utover arbeidstidsdirektivets
minimumskrav.
Det anses heller ikke å være aktuelt å gi arbeidsgiver
rett til å fastsette tiden for ekstraferien for 60-åringer når den
utsettes som følge av sykdom.
Det vises til proposisjonens kapittel 5 hvor
det er nærmere redegjort for gjeldende rett, høringsforslaget og
uttalelsene, samt departementets vurderinger.
I høringsforslaget ble det også bedt om tilbakemelding
på om det fortsatt bør være adgang til utbetaling av feriepenger
for lovbestemt ferie utover direktivets
minimumskrav.
Det foreslås at ferieloven § 11 nr. 2 andre
ledd og § 7 nr. 3 andre ledd andre punktum oppheves, slik at ferie
som ikke er avviklet i løpet av ferieåret isteden overføres til
påfølgende år.
Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav
på en årlig ferie på 25 virkedager, det vil si én feriedag mer enn
direktivets minimumskrav. I tillegg har arbeidstakere over 60 år
krav på ytterligere en ferieuke, jf. ferieloven § 5 nr. 2.
Reglene i direktivet er ikke til hinder for
nasjonale regler som åpner for fortsatt rett til utbetaling av feriepenger
istedenfor overføring av ferie når det gjelder ferie utover direktivets
minimumskrav.
Arbeidstakerorganisasjonene er delt i synet
på dette spørsmålet, mens arbeidsgiverorganisasjonene ønsker slike
særregler.
Det fastholdes at det ikke vil være hensiktsmessig
å ha to ulike regelsett, og at en slik ordning dessuten ville være
regelteknisk komplisert å forholde seg til.
Ekstraferien for arbeidstakere over 60 år er
gitt for å lette belastningen for eldre arbeidstakere, og sikre
deres velferd gjennom tilstrekkelig restitusjon og hvile. Dersom
de kan velge å få utbetalt feriepenger fremfor å avvikle ferie,
vil dette både kunne føre til press på ikke å avvikle denne ferien
og også gi et incitament til å gi avkall på ferie. Dette vil være
i strid med intensjonen med den ekstra ferien for disse arbeidstakerne.
Det foreslås derfor ingen særregler for utbetaling av
feriepenger for lovfestet ferie utover direktivets krav.
Det vises til proposisjonens kapittel 6 hvor
det er nærmere redegjort for gjeldende rett, høringsforslaget og
høringsuttalelsene.
Overføring av ferie er ikke særskilt regulert
i artikkel 7 i arbeidstidsdirektivet. EU-domstolen har likevel lagt
til grunn at overføring av den årlige ferien i visse tilfeller vil
være uunngåelig.
I høringsforslaget ble det foreslått å endre
ferieloven slik at det klart fremgår at all lovbestemt ferie som
på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon ikke er avviklet i løpet
av ferieåret, skal overføres til det påfølgende året. Dette for
å tydeliggjøre at norsk rett er i samsvar med direktivets krav om
rett til fire ukers årlig betalt ferie.
Ferielovens system for opptjening og utbetaling av
feriepenger i forbindelse med langvarig sykdom vil i praksis innebære
at arbeidstaker ikke samler opp krav på flere års betalt ferie.
Det kan stille seg noe annerledes i virksomheter der det er avtalt
fulle feriepengerettigheter i forbindelse med sykdom, uavhengig
av lengde. Oppsamling av lange perioder med lovbestemt betalt ferie
vil allikevel ikke være et stort praktisk problem. Det er derfor
ikke hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å begrense overføringsperioden
for ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon.
Det foreslås derfor å oppheve ferieloven § 9
nr. 1 tredje ledd og endre § 7 nr. 3 andre ledd slik at ferie som
ikke er avviklet på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon skal
overføres til påfølgende år.
Reglene om sivil plikttjeneste i lov om fritak
for militærtjeneste av overbevisningsgrunner ble opphevet i 2012.
Henvisningene i ferieloven har dermed ikke lenger noen funksjon.
Ferieloven oppdateres derfor i tråd med dette, slik at henvisningen
til sivil plikttjeneste i ferieloven § 9 nr. 3 tredje ledd fjernes
og at ferieloven § 10 nr. 5 første ledd bokstav b oppheves.
I konsernforhold er det åpnet for at det kan
innføres ordninger som innebærer at arbeidstakerne i datterselskapene
kan være valgbare og ha stemmerett ved valg til styret i morselskapet.
Etter dagens regelverk må innføring av en slik felles representasjonsordning,
som ofte omtales som konsernordning, godkjennes av Bedriftsdemokratinemnda.
Etter departementets syn er det ikke behov for godkjenning av Bedriftsdemokratinemnda
dersom konsernet og et flertall av de ansatte er enige om at de
ønsker en konsernordning.
Det vises til proposisjonens kapittel 8 der
det er nærmere redegjort for høringsforslaget, høringsuttalelsene
og gjeldende rett.
Søknader om konsernordninger utgjør en stor andel
av sakene som behandles av Bedriftsdemokratinemnda, og prosessen
knyttet til disse søknadene medfører en del arbeid både for virksomhetene
og nemnda. En konsernordning vil innebære en utvidelse av de ansattes
representasjon, ettersom de får rett til representasjon i morselskapets
styre i tilleggtil eventuell representasjon
i eget selskaps styre. Dersom partene er enige om å innføre en konsernordning, er
det ingen grunn til å pålegge virksomhetene det merarbeidet det
innebærer å søke Bedriftsdemokratinemnda om godkjenning, og det
foreslås at det i disse tilfellene kan inngås avtale om en konsernordning.
En konsernordning kan omfatte hele eller deler av
konsernet, jf. aksjelovene §§ 6-5 tredje ledd og allmennaksjeloven
§ 6-35 siste ledd.
Det kan være gode grunner for at en konsernordning
kun skal omfatte deler av et konsern. Det foreslås likevel en begrensning
i avtaleadgangen slik at det ikke skal være anledning til å avtale ordninger
som utelater deler av konsernet. Det understrekes at det ikke er
grunn til å tro at en ubegrenset avtaleadgang ville ha blitt benyttet for
å ekskludere deler av de ansatte på en urimelig måte, men mener
likevel at det må søkes Bedriftsdemokratinemnda dersom man ønsker
å innføre en konsernordning som kun omfatter deler av konsernet.
Det presiseres at selv om det gis mulighet til
å inngå en avtale om konsernordning, innebærer ikke dette at partene
også kan avtale seg bort fra de øvrige reglene i representasjonsregelverket. Dersom
partene ønsker unntak fra reglene i representasjonsregelverket,
forutsetter dette fortsatt en godkjenning av Bedriftsdemokratinemnda.
Når det gjelder hvem som skal kunne inngå avtale
om innføring av en konsernordning, bør det i utgangspunktet være
de samme partene som i dag har kompetanse til å søke Bedriftsdemokratinemnda
om innføring av konsernordning etter aksjelovene.
Aksjelovenes bestemmelser stiller som vilkår
at fagforeningene representerer to tredjedeler av de ansatte i konsernet
eller gruppen for å kunne fremme søknad om konsernordning. I forskrift 18. desember
1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers
og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften)
§ 6, er det presisert at det i denne sammenhengen dreier seg om lokale
fagforeninger. I høringsnotat ble det foreslått å endre kravet til
representasjonsgrad slik at det er nok at de lokale fagforeningene
omfatter et flertall av de ansatte.
De lokale fagforeningene bør ha en viss posisjon i
virksomheten for å kunne fremme søknader til Bedriftsdemokratinemnda
eller inngå avtale om innføring av en konsernordning. Det må imidlertid
anses som tilstrekkelig at de lokale fagforeningene omfatter et
flertall av de ansatte.
Når det gjelder søknadskompetansen til Bedriftsdemokratinemnda,
vises det til at det å kunne fremme en søknad ikke er ensbetydende
med at nemnda etterkommer søknaden. Det vises til at det er en forutsetning
for avtalebaserte konsernordninger at de omfatter hele konsernet.
Lokale fagforeninger som representerer et marginalt flertall av
de ansatte kan dermed ikke ekskludere de øvrige ansatte fra ordningen.
Den nevnte presiseringen i representasjonsforskriften
§ 6, vedrørende lokale fagforeninger, foreslås også tatt inn i aksjelovenes
bestemmelser. Presiseringen innebærer ingen materiell endring.
Det foreslås at det kan inngås avtale om innføring
av en konsernordning mellom konsernet eller gruppen og et flertall
av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av
de ansatte.
Videre foreslås det å endre aksjeloven § 6-5
og allmennaksjeloven § 6-35 slik at søknad til Bedriftsdemokratinemnda
kan fremmes av et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger
som omfatter et flertall av de ansatte.
For å sikre notoritet, foreslås det at det stilles som
krav at avtalen om konsernordning skal være skriftlig. Det bør også
fremgå hvem som har inngått avtalen og hvem de signerende partene
representerer. Konsernordningens varighet bør angis, herunder eventuelle
omstendigheter som fører til at avtalen skal reforhandles eller
at den opphører.
Selv om det foreslås en adgang til å inngå avtale om
innføring av konsernordning, bør det fremdeles kunne søkes Bedriftsdemokratinemnda
om en slik ordning. Det forutsettes imidlertid at partene har forsøkt
å komme frem til en avtale før det eventuelt blir fremmet en søknad
for Bedriftsdemokratinemnda. Det må fremdeles søkes Bedriftsdemokratinemnda
dersom konsernordningen kun skal omfatte deler av konsernet.
Det foreslås derfor ingen endring i Bedriftsdemokratinemndas
kompetanse i henhold til aksjeloven § 6-5 og allmennaksjeloven § 6-35.
Etter arbeidsmiljøloven § 7-1 tredje ledd første punktum
har arbeidsgiver plikt til å sende melding til det lokale arbeidstilsyn
når arbeidsmiljøutvalg er opprettet.
Arbeidstilsynet har opplyst at de ikke har praktisk
bruk for melding om at arbeidsmiljøutvalg er opprettet, og at de
får opplysningene de trenger gjennom sin ordinære tilsynsvirksomhet. Rapporteringsplikter
som ikke tjener en klar hensikt bør unngås. Det foreslås derfor
å oppheve bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 7-1 tredje ledd første
punktum.
De foreslåtte endringer i ferieloven medfører økonomiske
konsekvenser for arbeidsgiver. Forslaget innebærer at arbeidsgiver
må betale sykepenger allerede fra første dag dersom arbeidstaker
blir syk i ferien. Etter dagens regler må arbeidsgiver først dekke
sykepenger når arbeidstaker er syk i mer enn seks dager i ferieperioden.
Det er imidlertid vanskelig å anslå hva dette vil koste.
Økte kostnader ved bruk av vikarer, samt økt
administrasjon for arbeidsgiverne fordi det må planlegges og legges
til rette for ny ferieavvikling, må påberegnes.
Det kan ikke utelukkes økt pågang hos legene
for å få utstedt en legeerklæring som er en forutsetning for å få
utsatt ferien.
Når ferien nå skal overføres og avvikles på
et senere tidspunkt, antas det at arbeidsgiver vil måtte sørge for
at slik avvikling er mulig i flere tilfeller enn tidligere, noe
som kan få administrative konsekvenser for arbeidsgiverne.
Forslaget om avtalebaserte konsernordninger
vil gi administrative og økonomiske besparelser for virksomheter
hvor partene ønsker en konsernordning, ettersom de ikke lenger behøver
å fremme søknad om det til Bedriftsdemokratinemnda. Forslaget vil
også innebære en reduksjon av antallet saker for Bedriftsdemokratinemnda.
Forslaget om å oppheve bestemmelsen i arbeidsmiljøloven
§ 7-1 tredje ledd første punktum vil frita virksomhetene fra både
økonomiske og administrative kostnader knyttet til rapporteringen.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen,
og Anette Trettebergstuen, frå Høgre, Stefan Heggelund, leiaren
Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, frå Framstegspartiet, Tor
André Johnsen og Erlend Wiborg, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå
Venstre, Sveinung Rotevatn, og frå Sosialistisk Venstreparti, Johnny
Ingebrigtsen, viser til at dei føreslegne endringane i ferieloven
er eit resultat av EU sitt arbeidstidsdirektiv, som er innlemma
i EØS-avtala. Her blir det fastsett krav om at arbeidstakar skal
sikrast ein årleg betalt ferie på minst fire veker. EU-domstolen
har dei siste åra avsagt fleire dommar om artikkel 7 i direktivet,
og dette gjer det naudsynt å endre ferieloven.
Komiteen viser til at vilkåret
i gjeldande norsk rett om minst seks dagar arbeidsuførheit for å
få utsett ferie, ikkje er i tråd med arbeidstidsdirektivet sin artikkel
7 nr. 1. EU-domstolen er klar på at retten til fire veker betalt
ferie kvart år er absolutt, og at arbeidstakar ikkje skal tape denne retten
ved sjukdom, uansett om dette oppstår i forkant av eller i løpet
av ferien. Komiteen er difor av den oppfatning at
å endre ferieloven § 9 nr. 1 andre ledd vil styrkje arbeidstakarane
sine rettar til ferie, og i endå større grad enn i dag underbyggje
ferieloven sitt føremål om restitusjon og kvile.
Komiteen viser til at nokre arbeidsgjevarorganisasjonar
meiner manglande særregulering for lovbestemt ferie utover direktivet
sitt krav inneber ei unødvendig «overoppfylling» av direktivet. Komiteen vil
understreke at det er viktig å ikkje lage meir kompliserte regelverk
enn naudsynt, og støttar difor regjeringa si haldning om å ikkje
innføre særreglar for ulike typar lovbestemt ferie.
Komiteenviser
til at ferieloven i dag gjev større moglegheiter til å få utbetalt
feriepengar enn det er høve til etter arbeidstidsdirektivet artikkel
7. ESA har konkludert med at dette er i strid med nemnde artikkel. Komiteen seier
seg difor samd med regjeringa i at moglegheita til å få utbetalt
feriepengar framfor å avvikle ferie må falle bort, også når det
skuldast sjukdom eller foreldrepermisjon. Også her er det viktig
med eit enkelt og føreseieleg regelverk, og komiteen ønskjer
difor ikkje å foreslå særreglar for utbetaling av feriepengar for
lovfesta ferie utover direktivet sitt krav.
Komiteen viser til behovet for
å forenkle og klargjere reglane i ferieloven om overføring av ferie
både ved sjukdom og foreldrepermisjon. Difor føreslår ein å endre
§ 7 for å få fram at også ferie som ikkje er avvikla grunna sjukdom
eller foreldrepermisjon, skal overførast til det påfølgjande året.
I samsvar med dette blir det føreslege å oppheve § 9 nr. 1 tredje
ledd.
Komiteenviser
til framlegget om å opne for avtalebaserte konsernordningar. Ei
konsernordning vil i utgangspunktet innebere ei utviding av dei
tilsette sin representasjon, ettersom dei får rett til representasjon
i morselskapet sitt styre i tillegg til eventuell representasjon
i eige selskap sitt styre. Etter komiteen si oppfatning
er det ikkje naudsynt at slik felles representasjonsordning skal
godkjennast i Bedriftsdemokratinemnda dersom konsernet og eit fleirtal
av dei tilsette er samde om at dei ønskjer ei slik ordning. Komiteenviser til at dei aller fleste søknader
om slike ordningar der partane er samde, i dag blir godkjende av
Bedriftsdemokratinemnda, som då legg avgjerande vekt på at det er
semje om ordninga. Komiteen meiner difor at framlegget
frå regjeringa vil bidra til reduserte administrative kostnader
for dei selskapa som ønskjer å etablere ei slik ordning.
Komiteen vil understreke at søknader
om ei slik ordning for berre delar av konsernet, også med dette
framlegget vil måtte godkjennast av Bedriftsdemokratinemnda. På
denne måten sikrar ein seg mot å avtale ordningar som utelet delar
av konsernet, noko som teoretisk kan bli misbrukt.
Komiteenlegg
vidare til grunn at sjølv om ein gjev moglegheit til å inngå ein
avtale om konsernordning, inneber ikkje dette at partane også kan avtale
seg bort frå dei andre reglane i representasjonsregelverket. Eventuelle
unntak frå desse reglane vil framleis føresetje godkjenning av Bedriftsdemokratinemnda.
Vidare støttar komiteen framlegget
om endra representasjonsgrad for fagforeiningar. Dagens krav om
at fagforeiningane må representere to tredjedelar av dei tilsette,
meiner komiteener noko
strengt, all den tid representasjonsregelverket stiller ulike krav
til kor stor del av dei tilsette dei lokale fagforeiningane må omfatte.
Spesielt i og med at alle krav og søknadar uansett kan fremjast
av eit fleirtal av dei tilsette. Med dette vil ein kunne inngå avtale
om innføring av ei konsernordning mellom konsernet eller gruppa og
eit fleirtal av dei tilsette eller lokale fagforeiningar som representerer
eit fleirtal av dei tilsette. Komiteen meiner dette
vil gje eit meir samsvarande og harmonerande regelverk.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at det i proposisjonen vert føreslått at lovendringane i ferieloven
mv. skal gjelda frå 1. juli 2014. Når det blir føreslått at denne
endringa skal gjelda frå midt i eit kalenderår, vil det for 2014
ikkje vera samsvar mellom den perioden arbeidstakar skal ta ut ferien
og tidspunktet for kor tid dei nye endringane skal gjelda for. Denne
medlemen meiner dette er uheldig då endringane for einskilde
arbeidstakarar berre vil gjelda for deler av ferien den enkelte
tek ut i 2014.
Denne medlemen føreslår difor
at endringar i ferieloven mv. fyrst vert gjeldande frå 1. januar 2015. Denne
medlemen fremjar difor følgjande forslag til vedtak:
«VIII
Loven trer i kraft 1. juli 2014. Punkt I trer
i kraft fra 1. januar 2015. Punkt VII trer i kraft straks.»
Denne medlemen vil vidare visa
til at forslaga til endringar i ferieloven kjem som følgje av at
artikkel 7 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 03/88/EF om visse
aspekter ved organiseringen av arbeidstiden (arbeidstidsdirektivet) er
innlemma i EØS-avtalen og at fleire orskurder frå EU-domstolen dei
siste åra har gjort at departementet ser det som naudsynt å fremja
forslag til enkelte endringar i ferieloven for å styrka retten arbeidstakarane
har til ferie. Denne medlemen meiner ferieloven ikkje
har vore til hinder for at arbeidstakarar i Noreg har og har hatt
ei god og sikker ordning når det gjeld uttak av ferie. Denne
medlemen kan ikkje sjå kvifor Noreg ikkje kunne halda fram
med dagens reglar. Denne medlemen meiner dei føreslåtte
endringane i ferieloven vil medføra auka kostnader både for arbeidsgjevar
og for det offentlege. Samstundes vil dei føreslåtte endringane
fjerna høvet den einskilde arbeidstakar har til å få utbetalt feriepengar
framfor å avvikla ferie, sjølv om direktivet opnar for nasjonale
reglar for framleis rett til utbetaling av feriepengar i staden
for overføring av ferie når det gjeld ferie utover direktivets minimumskrav
på 24 virkedagar. Denne medlemen merkar seg at departementet
med statsråden frå Framstegspartiet her har valt ei ordning som
inneber redusert valfridom for den einskilde.
Forslag frå Senterpartiet:
Forslag 1
VIII
Loven trer i kraft 1. juli 2014. Punkt I trer
i kraft fra 1. januar 2015. Punkt VII trer i kraft straks.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjere slike
vedtak til lov
om endringer i ferieloven mv.
I
I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende
endringer:
§ 7 nr. 3 andre ledd skal lyde:
Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på
grunn av forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2, ikke er avviklet ved
ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieår. Hvis
manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i
tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.
§ 9 nr. 1 andre ledd skal lyde:
Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet
av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager
ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må
dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold
etter at arbeidet er gjenopptatt.
§ 9 nr. 1 tredje ledd oppheves.
§ 9 nr. 3 tredje ledd skal lyde:
På de vilkår som følger av §§ 6 og 7, kan arbeidsgiver
legge feriefritid for ett år til tid hvor arbeidstaker utfører førstegangstjeneste
i Forsvaret i henhold til lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt.
§ 10 nr. 5 første ledd bokstav b oppheves.
§ 10 nr. 5 første ledd nåværende bokstav c blir ny bokstav
b.
§ 11 nr. 2 andre ledd oppheves.
II
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres
følgende endringer:
§ 6-5 første til tredje ledd skal
lyde:
(1) Når et selskap tilhører et konsern, kan det inngås
skriftlig avtale mellom konsernet og et flertall av dets ansatte,
eller mellom konsernet og én eller flere lokale fagforeninger som
representerer et flertall av de ansatte i konsernet, om at de ansatte
i konsernet ved anvendelse av § 6-4 skal regnes som ansatt i selskapet.
(2) Når et selskap tilhører et konsern, og det
ikke er inngått avtale etter første ledd, kan Kongen etter søknad
fra konsernet, et flertall av dets ansatte eller én eller
flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i
konsernet, bestemme at de ansatte i konsernet ved anvendelse av
§ 6-4 skal regnes som ansatt i selskapet.
(3) Første og andre ledd gjelder tilsvarende
når et selskap tilhører en gruppe av foretak som er knyttet sammen
gjennom eierinteresser eller felles ledelse.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
III
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
gjøres følgende endringer:
§ 6-5 første til tredje ledd skal
lyde:
(1) Når et selskap tilhører et konsern, kan det inngås
skriftlig avtale mellom konsernet og et flertall av dets ansatte,
eller mellom konsernet og én eller flere lokale fagforeninger som
representerer et flertall av de ansatte i konsernet, om at de ansatte
i konsernet ved anvendelse av § 6-4 skal regnes som ansatt i selskapet.
(2) Når et selskap tilhører et konsern, og det
ikke er inngått avtale etter første ledd, kan Kongen etter søknad
fra konsernet, et flertall av dets ansatte eller én eller
flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i
konsernet, bestemme at de ansatte i konsernet ved anvendelse av
§ 6-4 skal regnes som ansatt i selskapet.
(3) Første og andre ledd gjelder tilsvarende
når et selskap tilhører en gruppe av foretak som er knyttet sammen
gjennom eierinteresser eller felles ledelse.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 6-35 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Tilhører et selskap et konsern eller en annen gruppe
foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles
ledelse, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet eller
gruppen og et flertall av de ansatte, eller mellom konsernet eller
gruppen og én eller flere lokale fagforeninger som representerer
et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, om at de ansatte
i konsernet eller gruppen ved anvendelse av første ledd skal regnes
som ansatt i selskapet, og at valg etter fjerde ledd skal foretas
av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen.
Nåværende femte og sjette ledd blir sjette og syvende ledd
og skal lyde:
(6) Tilhører et selskap et konsern eller en annen gruppe
foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles
ledelse, og det ikke er inngått avtale etter femte ledd,
kan Kongen etter søknad fra konsernet eller gruppen, eller et
flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen eller én eller
flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte
i konsernet eller gruppen, bestemme at de ansatte i konsernet eller
gruppen ved anvendelse av første ledd skal regnes som
ansatt i selskapet, og at valg etter fjerde ledd skal foretas av
og blant de ansatte i konsernet eller gruppen.
(7) Kongen kan ved forskrift, eller ved vedtak i det enkelte
tilfelle, gjøre unntak fra bestemmelsene i første og fjerde ledd
eller bestemme at sjette ledd skal anvendes overfor deler
av konsernet eller gruppen. Kongen kan også gi utfyllende forskrifter
til første, fjerde, femte og sjette ledd, herunder
om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelse av
tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av bedriftsforsamlingen.
Kongen kan dessuten gi forskrifter om beregning av antallet ansatte
og om bruk av gjennomsnittstall.
IV
I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og
kommandittselskaper gjøres følgende endringer:
§ 2-10 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Tilhører selskapet et konsern eller en annen gruppe
foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles
ledelse, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet eller
gruppen og et flertall av de ansatte, eller mellom konsernet eller
gruppen og én eller flere lokale fagforeninger som representerer
et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, om at de ansatte
i konsernet eller gruppen ved anvendelse av § 2-9 annet og tredje
ledd skal regnes som ansatt i selskapet, og at valg etter § 2-9
annet og tredje ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet
eller gruppen.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd
og skal lyde:
(4) Tilhører selskapet et konsern eller annen gruppe foretak
som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, og
det ikke er inngått avtale etter tredje ledd, kan Kongen
etter søknad fra konsernet eller gruppen, et flertall av
de ansatte eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et
flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen,
bestemme at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse
av § 2-9 annet og tredje ledd skal regnes som ansatt i selskapet,
og at disse seg imellom foretar valg etter § 2-9 annet og tredje
ledd.
(5) Kongen kan ved forskrift, eller ved vedtak i det enkelte
tilfelle, bestemme at fjerde ledd skal anvendes overfor deler
av konsernet eller gruppen. Kongen kan dessuten gi utfyllende forskrift
til fjerde ledd, herunder om vilkår for stemmerett
og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelsen av tvister om valget og
om bortfall av verv som selskapsmøtemedlem.
V
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal §
20 lyde:
§ 20.Ansattes styrerepresentasjon
Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig
hatt flere enn 30 ansatte, kan 2/3 av de ansatte kreve at ett styremedlem
og en observatør og vararepresentanter velges av og blant de ansatte.
Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig
hatt flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at
inntil 1/3, likevel minst to, av styrets medlemmer med vararepresentanter
velges av og blant de ansatte.
Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig
hatt flere enn 200 ansatte, og det er avtalt at foretaket ikke skal
ha bedriftsforsamling, jfr. § 33 annet ledd, skal de ansatte velge
ett styremedlem med vararepresentant, eller to observatører med
vararepresentanter, i tillegg til den representasjon som følger
av annet ledd.
Tilhører foretaket et konsern eller en annen gruppe
foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles
ledelse, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet eller
gruppen og et flertall av de ansatte, eller mellom konsernet eller
gruppen og én eller flere lokale fagforeninger som representerer
et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, om at de ansatte
i konsernet eller gruppen ved anvendelse av annet og tredje ledd
skal regnes som ansatt i foretaket, og at valg etter annet og tredje
ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen.
Tilhører foretaket et konsern eller en annen gruppe foretak
som er knyttet sammen gjennom felles ledelse, og det ikke
er inngått avtale etter fjerde ledd, kan Kongen etter
søknad fra konsernet eller gruppen, et flertall av de ansatte
eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall
av de ansatte i konsernet eller gruppen, bestemme
at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse
av annet og tredje ledd skal regnes som ansatt i foretaket, og at valg
etter annet og tredje ledd skal foretas av og blant de ansatte i
konsernet eller gruppen.
Kongen kan ved forskrift eller ved vedtak i det enkelte
tilfelle gjøre unntak fra første, annet og tredje ledd eller bestemme
at femte ledd skal anvendes overfor deler
av konsernet eller gruppen. Kongen kan dessuten
gi utfyllende forskrifter til bestemmelsene i første til
femte ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet,
om valgmåten, om avgjørelsen av tvister om valget og om bortfall
av verv som styremedlem og observatør.
Bestemmelsene i § 21 første ledd om tjenestetidens lengde
og § 22 første ledd tredje punktum om fjerning av styremedlemmer,
gjelder ikke for styremedlemmer og observatører valgt etter reglene
i første til femte ledd.
VI
I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak skal
§ 68 lyde:
§ 68. Rett for
tilsette til å velje styremedlemmar i
konsern og føderative samvirke
(1) Når eit foretak høyrer til eit konsern, kan
konsernet og eit fleirtal av dei tilsette, eller konsernet og ein
eller fleire lokale fagforeiningar som omfattar eit fleirtal av
dei tilsette i konsernet, inngå skriftleg avtale om at dei tilsette
i konsernet ved bruk av § 67 skal reknast som tilsette i foretaket.
(2) Når eit foretak tilhøyrer eit konsern, og
det ikkje føreligg ei avtale etter første ledd, kan Kongen etter
søknad frå konsernet, eit fleirtal av dei tilsette eller
ein eller fleire lokale fagforeiningar som omfattar eit fleirtal
av dei tilsette i konsernet, fastsetje at dei tilsette
i konsernet ved bruk av § 67 skal reknast som tilsette i foretaket.
(3) Første og andre ledd gjeld tilsvarande
når eit foretak tilhøyrer ei gruppe av foretak som er knytt saman
gjennom eigarinteresser eller sams leiing, medrekna føderativt samvirke.
(4) Kongen kan fastsetje at paragrafen her berre skal gjelde
for delar av eit konsern, eit føderativt samvirke eller ei anna
gruppe som nemnd i tredje ledd.
VII
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. gjøres følgende endring:
§ 7-1 tredje ledd første punktum
oppheves. Nåværende annet punktum blir første punktum.
VIII
Loven trer i kraft 1. juli 2014. Punkt VII trer
i kraft straks.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 5. juni 2014
Arve Kambe
|
Fredric Holen Bjørdal
|
leiar
|
ordførar
|