Justis- og beredskapsdepartementet legger med dette
frem forslag til endringer i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet
(politiloven), lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger
i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven), lov 16. juli
1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS-loven) og lov 22. mai
1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven).
Departementet foreslår endringer i politiloven §§ 18
og 24 b for å tydeliggjøre at det ved ansettelse i politiet og ved
opptak til Politihøgskolen skal kreves uttømmende og utvidet politiattest etter
politiregisterloven § 41. Disse endringene er en presisering av
gjeldende rett. Videre foreslås et nytt annet ledd i politiloven
§ 18 som innebærer at det også kan kreves fremleggelse av uttømmende
og utvidet politiattest fra personer som skal utføre arbeid for
politiet uten å være ansatt, eller som skal utføre arbeid for en
tjenesteleverandør for politiet.
Det foreslås endringer i SIS-loven § 7 nr. 2
slik at opplysninger om innreiseforbud etter utvisning etter utlendingsloven
§ 66 annet ledd kan registreres i Schengen informasjonssystem (SIS).
Endringen bidrar til en mer effektiv håndhevelse av innreiseforbud
etter utvisningsvedtak slik som i de øvrige utvisningssaker med
innreiseforbud.
Det foreslås endringer i straffeprosessloven
§ 55 som følge av at SI-loven er trådt i kraft. Siden Statens innkrevingssentral
ikke lenger skal være en del av påtalemyndigheten, er det ikke lenger behov
for å ha en hjemmel som gir adgang til å bestemme at tilsatte ved
Statens innkrevingssentral skal tilhøre påtalemyndigheten.
Endelig foreslås enkelte endringer i politiregisterloven
som innebærer retting av inkurier og trykkfeil.
Politiregisterloven trer i kraft 1. juli 2014.
Loven inneholder betydelig omarbeidede regler om vandelskontroll
og politiattester. Det fremgår av politiregisterloven § 36 første
ledd at vandelskontroll, herunder utstedelse av politiattest, bare
kan skje dersom det har hjemmel i lov eller forskrift gitt i medhold
av lov. Flere bestemmelser i spesiallovgivningen inneholder formuleringer
som etterlater tvil om hvilken type politiattest som kan kreves
fremlagt. Som eksempel kan nevnes bestemmelser der det kreves «plettfri vandel»,
«hederlig vandel» mv. Etter iverksettelsen av politiregisterloven
vil det være nødvendig å angi konkret hvilken type politiattest
som kreves, slik disse er beskrevet i politiregisterloven §§ 40
og 41. Ved lov 21. juni 2013 nr. 82 om endringer i politiregisterloven
mv. ble det foretatt endringer i en rekke hjemler for utstedelse
av politiattest i spesiallovgivningen for å harmonisere disse med
politiregisterlovens system. I Prop. 114 L (2012–2013) ble det ikke
fremmet forslag til endring i vandelskravene i politiloven §§ 18
og 24 b, da departementet ønsket å fremme forslag til endringer
i politiloven § 18 samlet.
I høringsnotatet ble det foreslått endringer
i politiloven § 18 for å tydeliggjøre at det ved ansettelse i politiet
skal kreves uttømmende og utvidet politiattest. I tillegg ble det
foreslått en hjemmel for å kreve fremleggelse av uttømmende og utvidet
politiattest fra personer som skal utføre arbeid for politiet uten
å være ansatt, eller som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør
for politiet.
Lovfesting av kravet om fremleggelse av uttømmende
og utvidet politiattest ved ansettelse i politiet oppfyller politiregisterlovens
krav om at hjemler for utstedelse av politiattest må fremgå av lov
eller forskrift. Forslaget innebærer ikke endringer i forhold til
gjeldende rett.
De hensyn som begrunner det strenge vandelskravet
for ansatte i politiet, gjør seg også gjeldende for innleide konsulenter
mv. som utfører tilsvarende oppgaver som ordinært ansatte eller som
gis tilgang til sensitiv informasjon i politiets registre. Det vises
her også til at databehandlere og tilsatte ved Datatilsynet må fremlegge
uttømmende og utvidet politiattest før de gis tilgang til politiets
opplysninger, jf. politiregisterloven § 18 tredje ledd og § 62 annet
ledd.
Det foreslås ikke at kravet om fremleggelse
av politiattest er obligatorisk for alle personer som skal utføre
tjeneste for politiet. Dette har sammenheng med at de oppgavene
som skal utføres, kan være av vidt forskjellig karakter. Det er
derfor lagt opp til at politiet foretar en konkret vurdering i hvert
enkelt tilfelle av i hvilken grad det er behov for å gjennomføre
vandelskontroll. Likeledes må det vurderes konkret hvilken betydning
eventuelle anmerkninger på politiattesten skal få. Slik forslaget
til politiloven § 18 annet ledd er utformet, vil bestemmelsen omfatte alle
som utfører tjeneste for politiet, herunder også personer som er
utplassert i praksisplass gjennom arbeidsmarkedstiltak og studenter
i praksisplass, jf. uttalelsen fra Politidirektoratet.
Det foreslås en unntaksadgang fra kravet om fremleggelse
av politiattest for de tilfeller der situasjonen som begrunner tildeling
av begrenset politimyndighet ikke tillater slik fremleggelse. I slike
situasjoner kan godkjent sikkerhetsklarering tre i stedet for fremleggelse
av uttømmende og utvidet politiattest. Begrunnelsen for unntaksadgangen
er at det i enkelte tilfeller er behov for å tildele begrenset politimyndighet
i situasjoner hvor tidsaspektet er en viktig faktor for suksess, for
eksempel der politiet anmoder Forsvaret om håndhevingsbistand og
bistand til objektsikring. I slike situasjoner bør ikke et krav
om fremleggelse av politiattest være til hinder for at tilgjengelig
personell kan utnyttes.
Politiloven § 24 b regulerer vilkårene for opptak til
Politihøgskolens bachelorutdanning. Opptak til Politihøgskolen forutsetter
at søkeren har plettfri vandel og fremstår som skikket for tjeneste
i politi- og lensmannsetaten.
Etter politiregisterloven § 41 nr. 2 kan verserende
saker bare anmerkes på politiattest dersom det følger av lov eller
forskrift. Departementet foreslår derfor at det inntas i politiloven
§ 24 b at søkeren må fremlegge uttømmende og utvidet politiattest
etter politiregisterloven § 41.
SIS-loven § 7 nr. 2 gir hjemmel for registrering av
opplysninger i Schengen informasjonssystem (SIS) om personer som
ikke skal gis tillatelse til innreise fordi det i forbindelse med
utvisning etter utlendingsloven § 66 bokstav a, b, c, e eller f (utvisning
av utlending uten oppholdstillatelse), § 67 (utvisning av utlending
som har midlertidig oppholdstillatelse) eller § 68 (utvisning av
utlending som har permanent oppholdstillatelse) er truffet vedtak
om innreiseforbud og innreiseforbudet fortsatt er gjeldende.
I forbindelse med gjennomføringen av europaparlaments-
og rådsdirektiv 2008/115/EF om felles standarder og prosedyrer i
medlemsstatene for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold
(returdirektivet) i norsk rett, ble det innført en ny hjemmel for
å utvise utlendinger i utlendingsloven § 66 annet ledd. Bestemmelsen
innebærer at det skal vurderes utvisning når en utreisefrist ikke
er overholdt. I tillegg skal det i visse tilfeller utvises når utlendingen
ikke er gitt en frist for frivillig retur. Bestemmelsen trådte i kraft
24. desember 2010.
Det ble også foretatt en endring i utlendingsloven
§ 71 annet ledd annet punktum, som innebærer at det nå er anledning
til å ilegge et innreiseforbud med ett års varighet. Tidligere var
den nedre grensen for innreiseforbud to år.
Ved en inkurie ble SIS-loven § 7 nr. 2 ikke
oppdatert og endret som følge av utvidet grunnlag for utvisning
i utlendingsloven. Det foreslås derfor endring i denne bestemmelsen
som innebærer grunnlag for registrering av opplysninger i SIS der
utlendingen skal nektes innreise på grunnlag av utvisning etter
den nye bestemmelsen i utlendingsloven § 66 annet ledd.
For å gi returdirektivet og regelen om utvisning en
felleseuropeisk effekt, er det viktig at medlemsstatene registrerer
innreiseforbudene i SIS. Hver medlemsstat har gjennom SIS tilgang til
felles oversikt over tredjelandsborgere som er registrert med innreiseforbud.
For at oversikten skal fungere optimalt er det viktig at hvert medlemsland
gjennom sitt regelverk sørger for kontinuerlig oppdatering av sine
registreringsmuligheter. Det er dermed viktig at SIS-loven også
gir hjemmel for å registrere opplysninger om personer som skal nektes
innreise som følge av at det er ilagt innreiseforbud etter det nye
grunnlaget for utvisning i utlendingsloven § 66 annet ledd.
Forslaget om at andre som utfører arbeid eller tjeneste
for politiet, eller for en tjenesteleverandør for politiet, kan
pålegges å fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, antas å omfatte
ca. 1 500 personer i året. Kostnadene dekkes innenfor gjeldende
budsjettramme. Forslaget om endringer i SIS-loven § 7 nr. 2 vil ikke
ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Eventuelle
kostnader dekkes innenfor gjeldende budsjettramme. De øvrige forslagene
har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.