Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Lasse Juliussen og Odd Omland, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre
Pål Farstad, viser til at det de siste månedene har blitt
aktualisert en debatt i det offentlige ordskiftet om mattrygghet
og forbrukerhensyn, særlig knyttet til antibiotikabruk og -resistens.
Komiteen viser til at det er
på denne bakgrunn at forslagsstillerne fremmer et forslag om opprinnelsesmerking
av mat og opprettelse av en dagligvareportal.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
ønsker at dagligvareportalen skal inneholde sammenlignbar informasjon
om næringsinnhold, ingredienser, pris, opprinnelse for produktet,
allergener, og hvor varen kan kjøpes
Komiteen viser til at Matkjedeutvalget
i NOU 2011:4 anbefalte at næringsdeklarasjon på dagligvarer blir
obligatorisk og at opprinnelsesmerking, produsent og produksjonssted
skal innføres som en obligatorisk merking, også for kjedenes egne
merkevarer.
Komiteen viser til at Landbruks-
og matdepartementet, i sitt svar av 27. oktober 2014 (vedlagt),
peker på at de generelle merkereglene som følger av EUs nye matinformasjonsforordning vil
tre i kraft 13. desember 2014, og at næringsdeklarasjonsreglene
trer i kraft 13. desember 2016. Departementet oppgir at de nye merkekravene
vil gjøre matmerkingen mer forbrukervennlig med bl.a. krav om skriftstørrelse, opplysning
om imitasjonsprodukter, vegetabilsk olje/fett og opprinnelse m.m.
De nye kravene til næringsdeklarasjonen stiller krav til innhold, presentasjon
og utforming av næringsdeklarasjonen på matvarene. Departementet
oppgir at det nye regelverket for matinformasjon vil gjøre det enklere
for forbrukerne å lese og forstå hva maten inneholder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser
det som positivt at EUs nye matinformasjonsforordning gjør det obligatorisk
å merke flere matvarer med opprinnelsessted. Flertallet ser
det imidlertid som bekymringsfullt at det ikke er et krav om å merke
bearbeidede kjøttvarer og meieriprodukter, og mener det må tas et
initiativ for å innføre også dette som et krav. Flertallet viser
til at norske forbrukere i økende grad er opptatt av hvor maten
de kjøper kommer fra, og at maten skal være trygg. En undersøkelse
utført av Norstat for Forbrukerrådet viser at syv av ti forbrukere
mener det er ganske eller veldig viktig med merking av opprinnelsesland
på kjøtt og kjøttprodukter. Flertallet ser det som
viktig å ta forbrukernes behov for mer informasjon på alvor, og
ønsker å legge til rette for dette.
Flertallet ser det som viktig
å sikre informasjon til forbrukerne gjennom etablering av en dagligvareportal,
som gir sammenlignbar informasjon om næringsinnhold, ingredienser, pris,
opprinnelse for produktet, allergener, og hvor varen kan kjøpes.
Målet med en slik informasjonsløsning skal være å legge til rette
for at den enkelte forbruker skal kunne gjøre bedre og informasjonsbaserte
valg, og bidra til skjerpet konkurranse i markedet. Flertallet mener
at dette tiltaket, sammen med en bedre merkeordning, vil legge til
rette for at det blir enklere for forbrukerne å gjøre opplyste valg
basert på kriterier som kvalitet, innhold og pris, men også ut ifra
dyrevern og miljøhensyn.
Flertallet mener det er svært
viktig med åpenhet, både for å sikre mattrygghet og for å styrke en
bærekraftig og etisk forsvarlig matproduksjon. Flertallet mener
derfor at en informasjonsportal for dagligvarer både vil fremme
økt konkurranse og virke helsefremmende, i tillegg til å gjøre det
enklere for forbrukerne å ta etiske og miljøbevisste valg. Flertallet viser
til at det er uheldig at innholdsdeklarasjoner fremstår som ufullstendige
og både vanskelig å lese og forstå for forbrukerne, og mener tiden
er overmoden for at slik informasjon gjøres tilgjengelig digitalt. Flertallet mener
en digitalisering av innholdet vil lette hverdagen for mange, og
særlig for allergikere og synshemmede.
Flertallet viser til at en dagligvareportal
kan øke markedsadgangen til småskalaaktører, som i dag ikke selger
sine produkter i de store dagligvarekjedene. Gjennom en informasjonsportal kan
disse produktene synliggjøres og dermed etterspørres av forbruker.
En slik dagligvareportal vil derfor både fremme konkurranse, øke
mangfoldet av produkter og bidra til en bedre maktbalanse mellom
forbrukere, dagligvarekjeder og produsenter. Ved at informasjonen
i portalen er gratis og offentlig tilgjengelig, kan både frivillige
organisasjoner og næringsaktører benytte dataene til å utvikle gode
forbrukertjenester i ulike digitale formater.
Flertalletpåpeker
at veiledningskriteriene som legges til grunn, må være i tråd med
Helsedirektoratets kostholdsråd, slik at de digitale løsningene
ikke skaper tvil om gjeldende anbefalinger. Flertalletmener myndighetene som besitter fagkunnskap
innenfor området, bør ha en betydelig rolle i utvikling av informasjonsportalen.
Flertalletfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen senest i løpet av
2016 etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer
med nødvendig elektronisk informasjon om varer ment for salg i detaljhandel innen
dagligvarer.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for å ta initiativ til
bedre merkeordninger for mat, som også stiller krav til opprinnelsesmerking
på bearbeidede kjøttprodukter og meieriprodukter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at departementet også peker
på at EU-kommisjonens rapport om opprinnelsesmerking av bearbeidete kjøttprodukter
viser at forbrukernes interesse for opprinnelsesmerking er tydelig
uttalt, men faller dersom det fører til prisstigning.
Disse medlemmer viser til at
det er Barne- og likestillingsdepartementet som har uttalt seg om opprettelsen
av en dagligvareportal, og at departementet peker på at faren for
koordinert adferd blandt selgerne, dvs. prissamarbeid, vil øke betydelig
som følge av en nettportal i dagligvaremarkedet som viser pris.
Departementet peker også på at det ikke i tilstrekkelig grad er
godtgjort at en slik portal vil være samfunnsøkonomisk lønnsom.
Disse medlemmer viser til at
Landbruks- og matdepartementet uttaler at utvikling av nye elektroniske
systemer i butikker, vekst i netthandel, og nye europeiske regler
om matinformasjon til forbrukerne, er forhold som raskt kan endre
forutsetningene for å etablere nye tjenester som for eksempel en
informasjonsportal for dagligvarer.
Disse medlemmer viser til at
landbruks- og matministeren uttaler at hun mener det vil være uklokt
på nåværende tidspunkt å sette i gang store IKT-prosjekter med usikre
effekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er opptatte, av å sikre forbrukerne
god og pålitelig informasjon om matvarer. Informasjon om produkter
og sammenligning av disse er viktig for at forbrukerne skal ha mulighet
til å ta informerte og rasjonelle valg. Disse medlemmer er
opptatt av å sikre forbrukerne et større mangfold av mat, og mener
dette også må ses i sammenheng med konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Disse
medlemmer viser til at denne komiteen også behandler konkurransesituasjonen
i dagligvaremarkedet gjennom Dokument 8:12 S (2014–2015) og at familie-
og kulturkomiteen også behandler forslag om dagligvareportal.
Disse medlemmer er positive til
bedre opprinnelsesmerking på mat, og viser til at EUs nye matinformasjonsforordning
vil gjøre matmerkingen mer forbrukervennlig. De nye reglene for
merking av mat ble nylig en del av norsk rett (13. desember 2014). Disse
medlemmer viser til at EU jobber videre med å vurdere nye
krav til opprinnelsesmerking på flere områder, og at norske myndigheter
må følge dette arbeidet tett.
Disse medlemmer er enige med
forslagsstiller i at det er viktig å sikre informasjon til forbrukerne. Disse
medlemmer ser behov for en nærmere utredning av de totale
kostnadene, også for dagligvarebransjen, ved etablering av en eventuell
dagligvareportal. Et helt sentralt spørsmål ved vurderingen av et
slikt tiltak er om en dagligvareportal vil kunne føre til koordinering
av priser ut til forbruker og svakere priskonkurranse i dagligvaremarkedet.
Det vil også være nyttig å vurdere andre virksomme tiltak ut fra
samfunnsøkonomisk kost/nytte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til hvordan man kan sikre god og pålitelig informasjon til forbrukerne
om dagligvarer. Stortinget ber regjeringen utrede hvilke konsekvenser og
kostnader opprettelsen av en eventuell dagligvareportal vil ha for
norske forbrukere.»